Blixencrone (Blix) (slekt)
Slekten Blixencrone (av slekten Blix) stammer fra etatsråd og overhoffrettsjustitiarius Hans Hanssøn Blix (1661–1730), som ble adlet i 1712 under navnet Blixencrone.
Hans var sønn av Hans Hanssøn Blix, f. Bodø 1631, d. Manger 1677, sogneprest der fra 1667, og Kirsten Stephensdatter Soop, d. Manger 1677.[1],[2]
Familieoversikt
Hans Hanssøn Blixencrone, f. Bodø 1661, d. Sogn 1. april 1730; g1. 1683 Elizabeth Christophersdatter Munthe, f. Sogn 1666, d. Sogn 1684, datter av Christoffer Giertssøn Morgenstierne, fogd i Sogn, og Birgitte Ludvigsdatter; g2. 1685 (bevilling 1. mai) Maria Hansdatter, f. Bergen 1666, d. Sogn 1705 (begravet i Tjugum kirke 7. juli), datter av Hans Claussøn, toller i Bergen, og Ingeborg Pedersdatter Lem; g3. Christiania 8. oktober 1709 Maren Hansdatter Must,[3] f. Strømsø 15. mars 1684, d. Christiania 1711 (begravet 20. mars), datter av Hans Hanssøn Must, magistratspresident i Christiania, og Anna Andersdatter; g4. Christiania 20. november 1711 Alette Margrete Vind, datter av generalmajor Ove Vind og Alette Margrete Dorn.[4] Blix ble fogd i Ytre Sogn 23. oktober 1683, viselagmann i Bergen 1700, justitiarius i Overhoffretten i Christiania 1705, medlem av Slottsloven, avsatt som justitiarius 1728. Han ble etatsråd og 15. april 1712 adlet med navnet Blixencrone.[5] I sitt andre ekteskap med Maria Hansdatter hadde Blixencrone barna[6]
- 1. Anne Christine Blixencrone, f. Leikanger 1687, d. Leikanger 1753, begravet 22. august; g. Leikanger 19. august 1705 Peder Iversen Leganger, f. Vik 1673, d. Leikanger 1726, fogd i Ytre Sogn.
- 2. Hans Blixencrone. f. Leikanger 1690, forulykket 1723 på en reise mellom Danzig og Bergen. Ugift.
- 3. Ingeborg Maria Blixencrone, f. Leikanger 1692, døpt 4. august, d. e. 1731; g1. Christiania 19. juli 1709 kammerassessor og eier av Falkensten i Borre, Jacob Wordeman, d. 1713 (skifte 1. mars); g2. Borre 16. mars 1717 mønstreskriver Jørgen Kolling. Paret bodde i København i 1731. 3 barn (1 sønn i første ekteskap og 1 sønn og 1 datter i andre).
- 4. Sara Dorothea Blixencrone, f. Leikanger 1698, d. Christiania 26. september 1778; g1. major Jørgen Stockleth, f. Bragernes 1683, d. Eidsberg 1733; g2. overhoffrettsjustitiarius Ulrich Frederik From, f. Christiania 1. november 1689, d. Christiania 8. november 1758.
Våpen
Om våpenet skriver Henning Sollied i 1931[7] at «Hans Hanssøn Blixencrone fik ved sin ophøielse i adelsstanden i 1712 et vaaben med et hestehode voksende op av en krone; formentlig skyldes dette vaaben det ægteskab, Blixencrone aaret iforveien[sic] hadde indgaat med Alette Margrethe Vind, hvis slegtsvaaben netop var hestehodet.» Denne påstanden imøtegås av Ruth Midttun, som i 1940 skriver:[8] «Angående det av sønnesønnen Hans Hanssøn Blixencrone førte våpen, et tøilet hestehode i skjold og på hjelm og hr. Sollieds formodning om at dette våpen skriver sig fra hans hustrus slekt Vind efter hans ekteskap (N. S. T. III, 2, s. 102ff.), da kan meddeles at Blixencrone har brukt det samme våpen flere år i forveien og før sin ophøielse i adelsstanden, hvilket kan sees bl.a. av Rentekam. Journalsaker for 1693 (muligens mangler kronen, som finnes under hestehodet i 1712). Samme våpen er også brukt av hans faster Alhed Hansdatters sønn, løitnant Lars Mortenssøn Blix i Bergen – likeledes av Blixencrones fetter hr. Mentz Mogenssøn Blix til Jelse i 1730 (Norske Indl. 1731[)] og av Thomas Blix, Fr.hald, i 1735.»
I Hans Cappelens Norske slektsvåpen, 1976,[9] beskrives våpenet som «I blått et sølv hestehode med svart (?) bissel. På hjelmen et sølv hestehode med svart (?) blissel. Også ført en tordenkile i skjoldet, og andre våpen.» Våpenet er kjent fra siste del av 1600-årene.
Referanser
- ↑ Sollied, Henning. «Blix’erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt», NST, bind 3, 1931, s. 88.
- ↑ For Kirstens slekt, se Sollied, Henning. «Gamle ætter i Sogn», underkapitlet «Soop–Holk», NST, bind 1, 1927, s. 209f.
- ↑ Maren Hansdatter Must (1684–1711) var g1. 21. februar 1701 Hans Joachim Heins, f. København 1668, d. som magistratspresident i Christiania 1709, begravet 29. april, jf. Sollied, Henning. «Blix’erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 3, 1931, s. 89.
- ↑ Sollied, Henning. «Gamle ætter i Sogn», underkapitlet «Soop–Holk», NST, bind 1, 1927, s. 210.
- ↑ Sollied, Henning. «Blix’erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt», NST, bind 3, 1931, s. 89.
- ↑ Sollied, Henning. «Blix’erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt», NST, bind 3, 1931, s. 89.
- ↑ Sollied, Henning. «Blix’erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt», NST, bind 3, 1931, s. 102–103.
- ↑ Midttun, Ruth. «Nogen oplysninger om slektene Herdal og Blix», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 7, 1940, s. 355–356.
- ↑ Cappelen, Hans A.K.T. Norske slektsvåpen, 2. opplag, 1976, s. 65.
Litteratur
- Cappelen, Hans A.K.T. Norske slektsvåpen, 2. opplag, 1976, s. 65.
- Midttun, Ruth. «Nogen oplysninger om slektene Herdal og Blix», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 7, 1940, s. 355–356.
- Munthe, Hartvig. Efterretninger om Familien Munthe i ældre Tid. Udgivne til Erindring om Familiens 300 Aars Jubilæum i Norden og trykte som manuskript for Familiens Medlemmer, bind 1, 1883, s. 156–160.
- Sollied, Henning. «Gamle ætter i Sogn», underkapitlet «Soop–Holk», NST, bind 1, 1927, s. 210.
- Sollied, Henning. «Blix’erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt», NST, bind 3, 1931, s. 88–89.
- Sæter, Ivar. Adelen i Norge. Historiske notiser, Oslo: Grøndahl, 1928, s. 16