Kaltenborn (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 8. aug. 2017 kl. 08:18 av Hans Cappelen (diskusjon | bidrag) (bok våpen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Slekten Kaltenborn er en urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.

Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.[1]

Våpen

Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en oppstigende kvinne, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.[2]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 159–160.
  2. Norske Slægter 1912, s. 160, og Norske slektsvåpen, side 136.

Litteratur

  • Norske Slægter 1912, s. 159–161.
  • Landsverk, Olav V. Kaltenborn. Røtter og grener, Oslo: Kolofon, 2004.
  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 136.