Kaltenborn (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 15. aug. 2018 kl. 18:27 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (Tilbakestilte endringer av Dag T. Hoelseth (brukerdiskusjon) til siste versjon av Hans Cappelen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Slekten Kaltenborn er en urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.

Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.[1]

Våpen

Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en oppstigende kvinne, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.[2]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 159–160.
  2. Norske Slægter 1912, s. 160, og Norske slektsvåpen, side 136.

Litteratur

  • Norske Slægter 1912, s. 159–161.
  • Landsverk, Olav V. Kaltenborn. Røtter og grener, Oslo: Kolofon, 2004.
  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 136.