Portal:Hovedside
Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.
Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 739 artikler.
Herjedalen (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, som gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ulikt Jemtland, så var Herjedalen en del av det «egentlige Norge», helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en «tendens» til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok tapte Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært noe forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte geistlig under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.
Herjedalen sorterte, ulikt Jemtland, geitslig under erkebiskopen i Nidaros gjennom hele middelalderen. Et av de 24 kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme, var Sveg kannikegjeld i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen entydige opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde felles lagmann, men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt syssel. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det kan se ut som om dette har endret seg etter 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.
Fra 1464 utgjorde Herjedalen en forlening sammen Stjørdal og Selbu, og som med et par avbrudd, lå under slekten på Austråt frem til 1541. Herjedalen betegnes som eget len i 1531. I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet. Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564–1570 og delvis i 1611 (Balzar-feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.
Refsnes er en av de første gårdene på Jeløya som skilles ut fra opphavsgården Alby. Den ble antagelig skilt ut en gang mellom 400 og 700 e. Kr. Refsnes er første gang nevnt 1593. Gården ble i andre halvdel av 1800-årene begynt å bli oppstykket i tomter siden den lå inntil bygrensen. Dette ble deretter gjort i stor stil på begynnelsen av 1900-tallet slik at det i dag bare er en liten del igjen av gården. Den gamle hovedbygningen er i dag kjent som Refsnes Gods. Ved sammenslåingen av Moss bysogn og Moss landsogn i 1943 (1946) ble gården helt og holdent liggende i Moss.
Digital litteratur:
Artikler om kilder
- Domstoler
- Eiendom
- Forskjellige regnskap før 1814
- Fogderegnskap/futerekneskap
- Fødsler, død og navn
- Kart og tegninger
- Kjøretøy og båter
- Lens- og fogderegnskap (1500-tallet–ca. 1810)
- Stiftamtstueregnskap/
stiftamtstuerekneskap
Aviser
Bøker
- Folketellinger
- Metode, kilder og arkiv
- Kildeskrifter
- Diplomatarium Norvegicum
- Norske Herredags-Dombøker
- Matrikler og jordebøker
- Bøker med biografisk informasjon
- By- og bygdehistorie – Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vestfold • Vest-Agder • Østfold
- Slektsbøker
- Folkeslag og etniske grupper
- Historie
- Norsk militærhistorie
- Norsk sjøfartshistorie
- Lov og rett, tukt og straff
- Leksika
- Ordbøker
- Norske dialekter
- Våpenbøker
- Dagbøker og reiseskildringer
Se også Portal:Kilder
Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!