Adelus Andersdatter Benkestokk

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Adelus Andersdatter Benkestokk er angitt som ektefellen til lagmann i Trondheim Henrik Jørgenssønn (Staur). Hun er ikke kildebelagt annet sted enn i en likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) i 1685.[1] Verdien av likprekner som kilde varierer svært mye. Når det gjelder vurderingen av eksistensen for Adelus Andersdatter Benkestokk til Meløy, skrev Tore Hermundsson Vigerust i 1999: «[...] skjønt noen opplysninger i denne likpreken må anses for «fullstendig umulig», så er opplysningen om Maren Jørgensdatter (Staur)s farmor, Adelus Andersdatter Benkestokk, såpass nære i tid at det neppe kan være uriktig».[2]

Å plassere Adelus Andersdatter Benkestokk riktig genealogisk er vanskelig, ikke minst fordi det ikke kan påvises hvilken Anders Benkestokk hun var datter av. Problemstillingen er behandlet av Tore Hermundsson Vigerust i Benkestokk-rapporten, særlig s. 17f og 34f.[3]

En Anders Benkestokk som nevnes i kildene, er den kannik med dette navnet som i 1499 er sogneprest til Bjørnør og som paven gir dispensasjon fordi han hadde «mangler ved sin fødsel» (Eg. uekte født).[4] Han hadde studert i Rostock i 1480. I Bjørnør har denne Anders Benkestokk neppe vært særlig lenge, for i 1523 søker Adrian Heyda (erkebiskop Erik Valkendorfs sekretær fra Holland) om å få Bjørnør kirke etter en Rasmus Nilssønn. Etter Anders Benkestokk hadde altså en sogneprest Rasmus Nilssønn hatt Bjørnør i tiden frem til 1523.[5] Denne Anders Benkestokk er nok den samme som den Anders Benkestokk som hadde vært kirkeverge for domkirken i Trondheim i tiden før erkebiskop Erik Valkendorf tiltrådte i 1510.[6] Av opplysninger som fremkommer i boken Synder og pavemakt fra 2004, kan det tyde på at denne Anders Benkestokk hadde patronymet Trondsson.[7]

Av kronologiske årsaker kan ikke denne Anders Benkestokk være far til Adelus Andersdatter. Hennes far bør finnes i generasjonen etter kanniken Anders Benkestokk fra 1480–1510.

Nå fantes det vitterlig ytterligere en geistlig Anders Benkestokk, og som skal ha levd i 1572. Problemet er ev. å kunne gjenfinne originalkilden. Opplysningen finnes nevnt hos Dahl,[8] der Dahl henviser til Ludvig Daae (1863).[9] Daae har som referanse for denne listen: Schønning opptegnelser. Listen er kalt: «Kannikegårdene og deres besittere i 1572». Her heter det altså: «Provistgaarden, næst Kannikebryggen, som Hr. Anders Benkestok, som var oeconomus (har)».

Det er vel her store muligheter for at vi har Adelus Andersdatter Benkestokks ukjente far. Kronologisk passer ihvertfall dette svært bra.

Når det gjelder etterkommere etter Adelus Andersdatter Benkestokk henvises det her til siden om hennes ektemann Henrik Jørgenssønn (Staur).

Referanser

  1. ↑ Likpreken etter Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685
  2. ↑ Vigerust, Tore H. Benkestokkrapporten, 1999), s. 9.
  3. ↑ Vigerust, Tore H. Benkestokkrapporten, 1999, s. 34f.
  4. ↑ DN 17 nr. 771 og DN 17 nr. 772
  5. ↑ DN 17 nr. 830
  6. ↑ DN 12 nr. 629]
  7. ↑ Torstein Jørgensen og Gastone Saletnich: Synder og pavemakt (2004) inneholder opplysninger om brev og avkrifter av brev fra Nidaros erkebispedømme som finnes i det pavelige pønitensiariat i Roma. Et av de bevene som Jørgensen har funnet, og oversatt, vedrører den geistlige Anders Trondsson fra Nidaros erkebispedømme. Arkivreferansen for dette brevet i Poenitentiariae, er: P.A.vol 29, fol. 233v. Roma 22. januar 1480: Regest: (Jørgensens norske tekstutdrag): Andreas Trondsson, student fra Nidaros, født av en ugift mann og en ugift kvinne .... Innvilget særskilt for alle, Antonius, biskop av Luni-Sarzana, regent. Roma ved St. Peter, 22. januar 1480. Den latinske teksten:
    «Rubrica: De defectu natalium
    Infrascripti omnes et singuli petunt cum ipsis dispensari super defectibus natalium, quos respective patiuntur <ut> ad omnes sacros ordines et beneficium ecclesiasticum <promoveri :possint> etiam si cura habeat animarum, pro quolibet in prima de gratia speciali.
    ......
    Andreas Dronderii scolaris NIdrosiensis de soluto et soluta genitus.
    ......
    Fiat de speciali pro omnibus, A<ntonius>, episcopus Lunensis, regens.
    Rome apud Sanctum Petrum xi kal. anno nono domini Sixti pape quari.»
    Dette passer svært godt med kanniken Anders Benkestokk. Dog omtales det et par andre geistlige Anders i Nidaros, dog noe senere enn 1500, og felles for begge disse, er at vi kjenner deres patronym: Anders Nilssønn, kannik, kjent -1520–1524,(D.N.7, nr. 551) og (D.I.9, nr. 202). Han rangeres først blant kannikene i 1524 (... og er utvilsomt født et godt stykke før 1500 ...). Den neste er: Anders Aslakssønn, kannik(død 1546), kjent -1519–1546.Inmatrikulert ved Rostock i 1519 (Daae matrikler s. 77) og i Køln i 1527 (HT III s. 490),(D.N.11, nr. 581), (D.N.11, nr. 628), (D.N.12, nr. 597), (D.N.22, nr. 463)). Det bør derfor holdes for trolig at kanniken Anders Benkestokk fra -1480–1510- var en Trondsson.
  8. ↑ Dahl, Svein Tore. Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700, 2000, s. 12.
  9. ↑ L. Daae: Throndhjems stifts geistlige historie, 1863, s. 220.

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Adelus_Andersdatter_Benkestokk&oldid=7748»