«… af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien (bok)

Tittel		«… af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien
Forfatter(e)		Nygaard, Jon
Utgiver		Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		2013
Sideantall		194 s.
Språk		Norsk (bokmål)
Noter		Acta Ibseniana, nr.: 8-2013
Bibliotekkatalog		Oria

Professor Jon Nygaard (1946–) ga ut «… af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien i Oslo 2013.

Forfatterens mål var å forklare Henrik Ibsens forfatterskap ut fra hans aner og miljø. Han beskrev slektslinjen som førte tilbake til Jon Nielsen Skak (1480–1542), og utredet de aktuelle patrisierslektene frem til Ibsen selv. Anmelderen mente at kildegrunnlaget baserte seg for mye på nettkilder, og anførte at forfatteren burde ha kontrollert informasjonen mot primærkildene.

Omtaler og anmeldelser

Historiker Dag T. Hoelseth anmeldte «… af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien i Genealogen 2013.

«Da Jon Nygaards arbeid om Henrik Ibsen og Skien ble publisert i mars 2013, lød overskriften til forlagets pressemelding at «Ibsens biografi bør skrives om». Den påstanden har vært gjenstand for debatt i ettertid. Jon Nygaard er professor ved Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo, der han først og fremst beskjeftiger seg med Ibsen og teater, teaterhistorie og teaterpolitikk. Han har en omfattende bibliografi, men ser ikke ut til å ha fokusert på slektshistorie tidligere.

Nygaard bruker innledningsvis mye plass på å imøtegå myten om at Henrik Ibsen ble født i små og fattige forhold i en liten norsk by, men tvert imot var født inn i en overklasse, noe Henrik Ibsen selv bekreftet i et brev til Georg Brandes i 1882: «En faktisk unøyaktighed i Deres fremstilling skal jeg få lov til at berigtige. […] Mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien» og at de var nær beslektet med omtrent «alle de patricierfamiljer, som den gang dominerede stedet og omegnen».

Forfatteren legger til at «Følger vi Ibsens slektslinjer bakover, og lengre enn Bergwitz, er han faktisk direkte og indirekte i slekt med alle de viktige enkeltpersonene og embets- og patrisierfamiliene som etablerte seg i Skien og omegn og i Øvre Telemark etter reformasjonen.»

Det har vært utgitt mange biografier om Henrik Ibsen opp gjennom årene, men ifølge forfatteren har det vært lite fokus på Ibsens slekt. Joh. K. Bergwitz var den første til å publisere et større arbeid om Henrik Ibsens slekt i 1916, Henrik Ibsen i sin Afstamning. Norsk eller fremmed? Han gikk i rette med Henrik Jæger, som i 1888 hadde hevdet at «direkte har ikke en eneste draabe norsk blod spillet en rolle ved dannelsen av Henrik Ibsens temperament.» Bergwitz mente at Ibsens forfedre hadde bodd i så mange generasjoner i Norge at de måtte regnes som norske. Nøyaktig 80 år etter Bergwitz fulgte Arvid Høgvoll og Ruth Bærland opp med Henrik Ibsen. Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer. Brokker av en slektshistorie. Mellom og etter disse utgivelsene har også tidligere NSF-formann Halvdan Koht, Oskar Mosfjeld, Michael Meyer og Ivo de Figueiredo skrevet om slekten, men har stort sett bygget på Bergwitz.

Et nytt slektsarbeid om Henrik Ibsen ønskes derfor velkomment. Men boken er ikke ment som en ren slektsoversikt i klassisk forstand, men har som mål å forklare Ibsens forfatterskap ved å dokumentere hans aner og miljø. Som det oppgis i bokbeskrivelsen på baksiden: «Ved å kartlegge Skiens forutsetninger og et bredere spekter av Ibsens slektshistorie enn noen før har gjort, avdekker boken at Norges største dikter gjennom tidene hadde helt enestående sosiale og kulturelle forutsetninger.» Forfatteren imøtegår de som hevder at «den indre trangen» måtte gjøre Ibsen til dikter. Han havnet derimot på yrkesvalget sitt fordi «det ga ham inntekter og en status som gjorde ham i stand til å fortsatt kunne spille den tapte rollen som patrisiersønn.»

Påstanden om at tidligere biografer som Meyer og Figueiredo «har sementert mytene om Ibsen» er blant annet avvist av sistnevnte. I et intervju med Morgenbladet 21. mars 2013 sier historikeren Ivo de Figueiredo, kjent blant annet for sitt tobindsverk om Ibsen utgitt i henholdsvis 2006 og 2007, at «Jeg forsøkte å tegne et historisk relevant bilde av en mann som på et vis hadde oppdrift i fødselsgave. Jeg tok et oppgjør med elendighetsskildringen av Ibsens barndom …». Ibsen-myten var plutselig ikke så sementert allikevel. Kapitlet «Aktørene» fra side 67 til 128 utgjør den mest sentrale delen av boken. Forfatteren starter med den eneste slektslinjen som kan føres tilbake til norske bønder – Maren Jonsdatter Bringsvær (1530–1600), datter av Jon Nielsen Skak (1480–1542) – og alle patrisierslektene frem til Henrik Ibsens tid.

Kapitlet er tettpakket med slektsrelasjoner og tung å lese. Det hadde gjort seg med flere skjematiske oversikter enn de 5 tavlene som forfatteren har forsynt leseren med. I det etterfølgende kapitlet kan vi ellers blant annet lese om faren Knud Ibsens konkurs og hvordan det gikk med Ibsens søsken. Det seiglivede ryktet, i senere år avlivet ved hjelp av DNA-testing, om at Knud Ibsen ikke var Henrik Ibsens far, men i stedet stortingsmannen Thormod Knudsen Borgejorde, nevner ikke forfatteren med et ord. Det taler kanskje til hans fordel. Det er ikke den biologiske arven Nygaard ønsker å påvise, men «arv og slekt som tradisjon eller etablerte handlemåter».

Forlaget hevder at boken vil være et «referanseverk for alle kommende biografier om Henrik Ibsen». Boken vil nok bli brukt av mange, men jeg vil innstendig oppfordre til varsomhet, all den tid en så stor del av kildegrunnlaget baserer seg på nettverk som Geni.com og Myheritage.com. Disse nettstedene domineres av udokumentert informasjon og kan aldri anses for å være troverdige kilder selv om en og annen oppføring viser til en primærkilde. Nygaard bruker også nettsider til etablerte genealoger samt Arkivverket i noe grad, noe som er positivt, men det svekker ikke inntrykket av at han har tatt for mange snarveier i arbeidet sitt. I stedet burde han ha brukt mer tid på å kontrollere informasjonen mot primærkildene og oppgitt disse i noteapparatet. Det er dessuten pussig at notene i en papirutgave kun henviser til URL-adresser. Her burde forfattere ha spandert på seg en forklaring om hva kildene omhandler.

Det kan godt være at boken korrigerer tidligere slektsoversikter og rydder opp i enkelte eiendomsforhold og således gir ny viten, men vi må fortsatt vente på en mer troverdig fremstilling av Henrik Ibsens slekt og aner. Dag T. Hoelseth»

Litteratur

• Nygaard, Jon (2013). «… af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien. Senter for Ibsen-studier, Oslo –  194 s.

Se også

• Henrik Ibsen