Bosteds- og slektshistorie Enebakkneset (bok)

Tittel		Bosteds- og slektshistorie Enebakkneset
Forfatter(e)		Bråthen, Torkel Rønold
Utgiver		Holtedahl
Årstall		2005
Sideantall		935 s.
Språk		Norsk
Noter		Bind 6 av Bygdehistorie for Fet (Holtedahl, Oslo, 1980–2005).
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek

Historiker Torkel Rønold Bråthen (1969–) ga ut Bosteds- og slektshistorie Enebakkneset i Oslo 2005.

Enebakkneset tilhørte inntil 1962 Enebakk kommune, fra 1962–2019 Fet kommune, og ble fra 2020 en del av Lillestrøm kommune. Boken er bind 6 av Bygdehistorie for Fet. Ifølge anmelderen er boken viktig, og forfatteren har gjort et grundig arbeid og funnet ny kunnskap. Anmeldelsen handler først og fremst om Teig Søndre, og Asak viser til at slektslinjen på denne gården kan dokumenteres i perioden 1376–1744.

Omtaler og anmeldelser

Lektor Per Otto Asak (1942–) anmeldte Bosteds- og slektshistorie Enebakkneset i Genealogen 2006.

«I år 2005 kom det siste bindet av bygdeboka for Fet, bosted- og slektshistorie for Enebakkneset. Det er Torkel Rønold Bråthen som har skrevet den. Torkel, heretter bare kalt for TRB har gjort et grundig arbeid og har fått med seg detaljer som mange bygdebokforfattere har oversett. Men det er med en spesiell interesse for den eldste gardshistorien jeg vil skrive noe i Genealogen om noe fra denne boka.

Jeg har lenge lurt på slektshistoria til den gamle slekta som bodde der, eller som det er mer riktig å si, hadde interesse av Søndre Teig. Denne slekta er blitt sporet opp i så mange middelalderbrev at slekta kan føres helt tilbake til 1376. TRB har nøstet om det meste som var mulig å nøste opp, og likevel vil jeg tillate meg å komme med en kommentar. Ikke fordi jeg har funnet feil i hans arbeid, men at det er helt spesielt at en slekt kan føres så langt tilbake på en «antatt» vanlig bondegård. På Romerike har jeg ikke funnet noen gård som har en slektshistorie som går så langt tilbake. Hvis det finnes, håper jeg på et svarinnlegg. Dessverre finnes det ingen etterkommere av denne slekten på Teig i dag. TRB har fulgt slekta på Søndre Teig fram til 1683. Da har den samme slekta vært der i 300 år. Hvis en tar med litt velvilje, så kan en strekke slektslinjene litt lenger, hvis en ikke bare tar med direkte etterkommere. Da kan vi følge den samme slekta på Søndre Teig til 1744.

Det jeg mener som er det merkelige med slektshistorien for Søndre Teig, er det som skjedde i 1680-årene. TRB skriver at Gunner Åsmundsen, f. ca. 1614 d. ca. 1685, satt godt og trygt på en gammel ættegård. Han var lagrettemann, noe som innebar at han hadde en solid posisjon i bygda. Han hadde mange barn, men ingen kom til å overta den gamle ættegården. To av sønnene ble gift i tur og orden til Hunes og Melnes, som nesten er nabogårder til Teig, men heller ikke der ble den gamle Teigslekta sittende lenge (les mer om det i bygdeboka). Den gamle slekta fra 1376 ser ut til å ha blitt spredt for alle vinder, men det kan fremdeles være mulig å finne etterkommere på Romerike.

Det finnes romerikinger i dag som kan føre slekta si lenger tilbake enn ætta på Teig, som f.eks. Sudreimætta fra Sørum, men deres etterkommere var i utlandet i flere generasjoner før den igjen kom tilbake til Romerike (se Romerike Historielags Årbok bd. XIV side 183 ff.) Det nærmeste som kan sammenlignes med ætta på Teig kan vel være Botnerætta fra Høland. (Ottesen: 1982 Slekten Botner i Høland), men heller ikke den slekta kan dokumentere en sammenhengende linje slik som ætta på Søndre Teig. Som den gamle adelsætta på Holter i Nes, kan vel heller ikke Botnerslekta regnes som en vanlig bondeslekt. Toreidætta i Blaker bør vel også nevnes, men før 1550 har denne slekta ingen tilknytning til Toreid, men andre gårder på Romerike, der en kan føre slekta tilbake til det første usikre leddet, Peter på Foss i Blaker, som er nevnt 1360 da det er skifte etter denne Peter. (Se Halbo: Toreidætten 1943). Slektsforskeren Johan Garder bestrider flere av Halbos påstander om stamfaren Jeppe Toreids forfedre (se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI side 176 ff.) Tar vi med Follo, kan jeg også nevne gården Nøstvedt i Ås, som også kan føre ei slektslinje langt tilbake i tida. Iflg. Mamen i bygdebok for Ås bd 2 kan en spore en sammenhengende slektslinje på Nøstvet i 1870 tilbake til 1450 (Se side 71 ff.)

TRB har ikke grunnet så mye på hvorfor en gammel slekt som har sittet på Søndre Teig i minst 300 år plutselig forsvinner fra garden i 1683. Her er det heller ikke snakk om mangel på arvtakere. Det ligger langt utenfor en bygdebokforfatters oppgave å spekulere på hva som var de mulige årsakene til at denne slekten forlot Søndre Teig. Jeg kan heller ikke finne svaret, men det må ha vært et slags «slektsdrama» omkring 1680 som førte til at Gunner Åsmundsens etterkommere ikke ville bosette seg på Søndre Teig. Fra det første leddet Hallvard Gunnarson (nevnt 1376 og 1391) blir Gunner Åsmundson f. ca. 1614 d. ca. 1685 det 10. og siste leddet. For ordens skyld kan jeg nevne de andre leddene, men henviser ellers til nærmere studium i bygdeboka for Enebakkneset.

Ledd nr. 2. Arne Hallvardson er ikke direkte nevnt, men nevnt gjennom sønnens vitneprov i 1471. Ledd nr. 3 Hallvard Arneson vitner i 1471 og kan huske 80 år tilbake. Alle disse brevene dreier seg om Lille Teig, som var et underbruk av Søndre Teig. Ledd nr. 4 Arne (Hallvardson) blir ikke nevnt før 1574 i en sak for Oslo lagting. Denne arvestriden dreier seg om en tvist som går så langt tilbake som 1511, og denne Arne, som kalles den «gamle» i 1574, må være død før 1511 fordi ledd nr. 5. Håvard Arneson som også kan være død i 1511 da Håvards sønn, ledd nr. 6 Gunnar Håvardson kjøpte en part i Søndre Teig. Det er første gang Søndre Teig er nevnt direkte i forbindelsen med denne slekta. I 1554 er det skifte etter Gunner Håvardson på Søndre Teig. Ledd nr. 7. Åsmund Gunnarson er nevnt 1560/61. Ledd nr. 8. Åse Åsmundsdtr. er nevnt 1610 og hennes sønn, ledd nr. 9: Åsmund Villumsen er den første vi har livslengden for. Han er født ca. 1592 og døde 1642. Vi har altså fulgt slekten i 10 ledd i 300 år.

Vi kan forsøke å regne ut den gjennomsnittlige livslengden på hver generasjon. Regner vi med at ledd nr. 1: Hallvard Gunnarson er født ca. 1350, og ledd nr. 10 er som nevnt født ca. 1614; da blir generasjonsvekslingen på gjennomsnittlig 26,4 år. Det er kanskje litt i overkant. TBR går heller ikke helt god denne slektslinja. Mellom ledd 3 og 6 er det rom for andre teorier. TRB antyder at «gamle» Arne kan være sønn av ledd nr. 2 og da vil denne slektslinjen bestå av 9 ledd. Da blir generasjonsvekslingen på gjennomsnittlig 29,4 år.

Det kommer en ny slekt på Søndre Teig idet gården blir delt i to bruk i 1683. Til det ene bruket kommer Torgjer Gulliksen. Han blir etterfulgt av sønnen Ola Torgjersen, som i 1708 blir g.m. enka etter Villum Gulliksen Hunes, en sønnesønn av den foran nevnte Gunner Åsmundsen. Med enka fulgte hennes sønn fra første ekteskap med til Søndre Teig, nemlig Kristoffer Villumsen f. 1706, som er det 13 ledd i denne slekta. Kristoffer ble aldri bruker på Søndre Teig, og det ser ut som at det er den samme Kristoffer som dukker opp som skomaker i sak på Nordre Mysen i Enebakk 1735. Den som fulgte etter Ola Torgjersen som bruker på Søndre Teig var Kristoffers halvbror Torgjer Olsen. Torgjer slutter på Søndre Teig 1744, og en ny halvbror Harald Olsen overtar gården. Det blir en ny omorganisering av gården, og Haralds part får navnet Mellom Teig.

Jeg vil til slutt takke TRB for det store arbeidet han har nedlagt i det siste bindet om bygdeboka for Fet, bosted- og slektshistorie. Dette bindet er også like viktig for dem som er interessert i gardhistoria for Enebakk. Denne bygda har sterke bånd til hovedbygda på andre siden av Øyeren. Det kommer tydelig fram når leser om gårdhistoria for de enkelte gårdene. Bygdebokforfatteren for Enebakk, Birger Kirkeby, fikk ikke fullført (les publisert) gardshistorien for Enebakkneset fordi Enebakkneset ved kommunereguleringen i 1962 ble overført til Fet. Fet hadde ennå i 1962 ikke påbegynt arbeidet med gårdshistoria, og det første bindet om gårdshistoria for Fet kom i 1985 med Horgen som redaktør. Nå er gårdhistoria for Fet fullført med bind 6 om Enebakkneset. Per Otto Asak. […]»

Litteratur

• Bråthen, Torkel Rønold (2005). Bosteds- og slektshistorie Enebakkneset. Holtedahl, Oslo –  935 s.