Lorentzen (fra Drammen) (slekt)

Portrett av Aage Blom Lorentzen (1891–1920), 1911.

Foto: Ernest Rude/Oslo Bymuseum.

Slekten Lorentzen har delvis røtter i Danmark og delvis i Burravoe på Shetland. Jørgen Lorentzen (1788–1861) vokste opp på Amager utenfor København i Danmark og var sønn av Thomas Lorentzen (ca. 1750–1836?), degn (klokker) i Magleby, Amager, og Sara Smith (1756–1790).^,,, Han dro til sjøs, kom til Norge i 1814 og fikk skipperborgerbrev i Drammen i 1826, samme år han anskaffet seg sitt første fartøy, skonnerten Norge. I forbindelse med sitt ekteskap med Jane Stove i 1828 tok han til seg Janes sønn fra første ekteskap, James Stove, som tok navnet James Stove Lorentzen. For å skille mellom herværende Lorentzen-slekt og slekten Lorentzen fra Holmestrand, er artikkelen kalt Lorentzen (fra Drammen) (slekt) etter byen hvor Jørgen Lorentzen med familie slo seg ned. Etter Jørgen Lorentzens død ble familierederiet omdøpt til «Jørgen Lorentzens Enke» og flyttet til Kristiania i 1866. Deler av slekten ble værende i Drammensområdet. James Stove Lorentzens' datter Sally var «den siste representant i byen» av Lorentzen-slekten da hun døde i 1960, nær 100 år gammel.

Lorentzengården i Drammen

Skipsreder Jørgen Lorentzen eide en gård i Drammen som i dag har adressen Tollbugata 86. Hovedinngangen var fredet per 1954. Fløyen opp mot Tordenskjoldsgata hadde svalgang mot gårdsplassen med uthus, stall og vognskur, og gårdsplasen var brolagt med rundkantsten. Nede ved elven drev Lorentzen et stort skipsbyggeri på tomten som hørte til eiendommen. Tomten ble senere overtatt av AS Kulkompaniet. Til Lorentzengården hørte en løkke der Jane Lorentzen hadde et vakkert hagestykke. På løkka var det låve med redskapshus og sommerfjøs. Om vinteren delte hesten stallen sin med kua. Løkka hadde også åker og eng, og når gårdsgutten ikke pløyde rette plogfurer, grep Jane selv fatt og styrte plogen. «Overalt på ferde. Som en sommerfugl i sollyset flagrer fra blomst til blomst, skinte fru Janes hvite kyse og blafret i vinden under arbeidet på løkka», kan man lese i Drammens Tidende. På løkka lå senere Sjømannshjemmet, Guldlistefabrikken m.m. Lorentzengården ble en periode etter Jørgen Lorentzens død leid ut til skole (Emilie Hollers skole).

Slektsoversikt

• 1. Jørgen Lorentzen, skipsreder, døpt Store Magleby, Amager, Danmark 28. desember 1788,^, d. Drammen 24. mai 1861 av nervefeber.^, Jørgen vokste opp på Amager utenfor København, og kom til Norge i 1814. Skipperborgerbrev i Drammen 1826. G. North Leith, Midlothian, Skottland 16. september 1828^,, Jean «Jane» Campbell, f. North Leith, Midlothian, Skottland 12. mai 1798, d. Storgaden, Drammen 26. november 1878 av lungebetennelse,^,, datter av Henry Campbell, --- og Sally ---, ---. Jane var g1. North Leith, Midlothian, Skottland 30. oktober 1820 sjømann Arthur Stove, d. 1828, sønn av James Stove.
  • 2a. James Stove Lorentzen, skipsreder, sønn av ovennevnte Arthur Stove og Jane Stove, f. Campbell, tok etternavnet Lorentzen etter stefaren, f. Leith 7. desember 1821,^,,,,, d. Nøste, Lier 14. april 1901.^,,, Skippersertifikat 1847. G1. South Leith 15. mai 1854^, Sarah «Sally» Bailey, f. Leith (?), Skottland ca. 1834,^,, d. Tangen, Drammen 26. februar 1868;^,, datter av John Bailey, --- og Jessie Campbell, ---; g2. Halden 14. august 1871^, Anna Hulda Catharina Ahlenius, f. Skee sogn, Sverige 4. juli 1841,^,,,, d. St. Josefs Hospital, Drammen 8. april 1931,^, datter av herredskriver Sven Otto Ahlenius, Rellen, Skee sogn, Sverige og Catharina Beata Sophia Dassau, Marums sogn, Skånings herad [Skara kommune], Sverige.^, Alle barna med Sally ble født i Drammen. James kjøpte gården Nøste (Nøsted) vestre i Lier nær grensen til Drammen og ble i folketellingen 1875 beskrevet som «Skibsreder, gaardbruker, selveier», i 1891 drev han fortsatt «Skibsederi og Jordbrug». Barn (7 + 1):
    • 3a. Jørgen Lorentzen, skipsfører, f. Tangen, Drammen 19. mars 1855,^,, d. under et forlis utenfor Îles de la Madeleine (Magdalen Islands) i St. Lawrence-bukta, Canada 1. mai 1884, 29 år gammel, og ble begravet på Magdalen Islands.^,,
    • 3b. Arthur Stove Lorentzen, styrmann, f. Tangen, Drammen 31. mars 1856,^, d. Atlanterhavet 11. november 1877.^,
    • 3c. Jane Lorentzen. f. Tangen, Drammen 29. mai 1857,^,,, d. Zaandam, Nederland 24. februar 1944; g. Bragernes kirke, Drammen 23. februar 1882 (borgerlig vielse Den Helder, Nederland 26. april 1882) Leendert Amons, skipsmegler (cargadoor), f. Den Helder, Nederland 23. august 1855, d. Zaandam, Nederland 27. februar 1924, sønn av skipsmegler og dansk visekonsul i Den Helder, Cornelis Albertus Amons, Amsterdam, Nederland og Antje de Jong, Den Helder, Nederland. Jane og Leendert hadde 4 barn.
    • 3d. Jessie Lorentzen, musikklærerinne, f. Drammen 29. september 1858,^,,,, d. Tangen, Drammen 20. november 1912 av kreft.^, Ugift.
    • 3e. Sally Lorentzen, telegrafistinne ved jernbanen i Drammen, f. Drammen 9. april 1860,^,,,,,,, d. Drammen 15. januar 1960.^,, Ugift. Sally var «den siste representant i byen» av Lorentzen-slekten. Etter at Sally sluttet ved Jernbanetelegrafen, bodde hun sammen med sin stemor Hulda frem til denne døde i 1931. Da flyttet Sally til Alders Hvile i Cappelens gate 41 i Drammen. Hun ble beskrevet «Et ualminnelig fint og godt menneske, med et elskverdig og tålmodig vesen» og «et kjært midtpunk»t i familien. Hun var helt til det siste åndsfrisk og fulgte godt med «i dagens begivenheter», men «den legemlige kraft naturlig nok avtok fra dag til dag». De to–tre siste årene var hun sengeliggende.
    • 3f. James Stove Lorentzen, jurist, f. Tangen, Drammen 9. juli 1861,^,,,,, d. Nøsted, Lier 27. september 1890 av «Hjernesygdom».^, Ble konsul i Cardiff, grunnla Den Norske Klubb i London sammen med Johan Ludwig Mowinckel. James gikk på Drammens skole og tok eksamen artium på latinlinjen. Han gikk deretter på krigsskolen og ble 19. august 1880 utnevnt til «Sekondløytnant u.f.l.» (dvs. uten fast lønn) i 1ste Akershusiske infanteribrigade og 10. juni 1887 til vernepliktig premierløytnant i landvernet. Etter andreeksamen 1881 og juridisk embetseksamen 1884 ble han 1. mai 1885 ansatt som ekstrakontorist ved generalkonsulatet i London, hvor han 15. august 1889 ble utnevnt til andre kontorist. «James Lorentzen var et særdeles godt hoved, klar og grei, med lyst og anlæg for det praktiske liv. Hans chef, generalkonsul i London Juhlin-Dannfelt, skrev ved hans død, at de mest lovende forhaabninger blev tilintetgjort ved hans bortgang og at han efterlod et tomrum indenfor det embedsverk, han tilhørte, som det vilde blive meget vanskelig at udfylde.» James ble beskrevet som «Overanstrengt og nervøs» da han døde under et besøk hjemme i Lier.
    • 3g. Johannes Lorentzen, skipsfører, skipsreder f. Tangen, Drammen 15. juni 1864,^,,,,,,, d. Åsgårdstrand (?) 7. april 1931;^,,, g. Stokke kirke 11. juni 1891^, Valborg Haakonsen, f. Vagtberg, Stokke 13. februar 1866,^,,,,,,,, d. Åsgårdstrand 2. november 1947, datter av lærer, kirkesanger og skipsreder Aksel Haakonsen, Bærum^,,,, og Elen Kirstine Johnsdatter, Stokke.^,,, Kildene forteller at Valborg ofte besøkte Johannes når han var i utenriks fart og også fødte den tredje sønnen Frithjof under et opphold i Australia i 1896. Søk i Nettbiblioteket viser at Johannes og Valborg de siste årene bodde i Åsgårdstrand etter mange år i Oslo. Åsgårdstrand fikk for øvrig ved gavebrev på kr 10 000 fra Valborg i 1947 to kirkeklokker som fikk plass i en støpul bak bedehuset, noe som «styrket bedehusets kirkelige preg i betydelig grad. [...] Klokkene klinger fortsatt, nå fra tårnet i Åsgårdstrand kirke.» Kirkeklokkene ble innviet julaften 1947, hvilket hadde vært Valborgs eget ønske. Johannes og Valborg hadde 4 sønner:
      • 4a. James Stove Lorentzen, skipsmegler, skipsreder, f. Drammen 6. januar 1893,^, d. i en bilulykke ved Sande, Vestfold 2. mai 1920. Ugift.
      • 4b. Axel Borgvald Lorentzen, skipsmegler, skipsreder, f. Drammen 7. november 1894,^,, d. Oslo 11. februar 1952;^,, g. Frogner kirke, Kristiania 22. november 1919^, (skilt 1927) Else Gulbranson,^, f. Kristiania 29. mai 1899,^, d. Oslo 1. desember 1971,^,,, datter av byråsjef Johan Georg Gulbranson, Kristiania^, og Laura Johanne Stillesen, Kristiania.^,, Axel tok middelskoleeksamen og artium på Drammens Latinskole, gikk deretter «inn i forretninger», først 2 år i Drammen og fra 1915 i Oslo, hvor han var ansatt i Den Norske Sydamerikalinje, deretter skipsreder- og skipsmeglerfirmaene E. Engelbrethsen og Jac. M. H. Lindvig. Etter et halvt år i New York som representant for sistnevnte, startet han i desember 1919 sammen med den eldre broren James Stove Lorentzen firmaet Lorentzen & Co., som drev skipsmegleri og tankskiprederi. Senere medinnehaver i samme firma med de to yngre brødrene Frithjof H. og Jørgen J. Lorentzen. Axel og Else hadde 2 barn:
        • 5a. James Stove Lorentzen, skipsmegler, f. Kristiania 2. januar 1921,^, d. Oslo 3. mars 1998;^,, g. Frogner kirke 20. desember 1948^,, Vera Ditlev-Simonsen, f. Oslo 22. januar 1929, d. --- 3. april 2019,^, datter av Aage Wilhelm Ditlev-Simonsen, Dypvåg^,,,, og Randi Kjershow, Kristiania.^,, James var student 1941 og hadde 4 års opphold i England og 2 år i USA. Innehaver av Lorentzen Chartering og Belstove-Rederiene i Oslo. James var også engasjert utenfor Lorentzengruppen, bl.a. som medlem av reprensentantskapet i AS Kosmos i Sandefjord og bedriftsforsamlingen i AS Union. Han var også styremedlem i Statens Idrettsråd og Norges olympiske komité. Under 2. verdenskrig var James aktiv motstandsmann, , blant annet «kontaktmann i hjemmefrontstyrkene, og frontsoldat for deres leder Jens Chr. Hauge.» Han nevnes flere ganger i Max Manus' Det blir alvor fra 1946. James var en av giverne da Norges olympiske komité i 1963 fikk en større representasjons-, trenings- og rekreasjonseiendom i Innbygda i Trysil. James, kalt «Bobben» blant slekt og venner, var i sin tid en habil fotballspiller i sin ungdom, men en tidlig kneskade satte en stopper for hans karriere. Han var sterkt engasjert i Lyn, der han var kledte ulike roller som hhv. formann, viseformann, styremedlem og representantskapsmedlem i en årrekke, og var med på å bygge opp og lede Lyns fotballag i klubbens storhetstid på 1960-tallet. Han var æresmedlem i Lyn da han døde 3. mars 1998 på klubbens 102-års stiftelsesdag.James og Vera hadde 3 barn.
        • 5b. Emilie Elisabeth «Betty» Lorentzen, f. Kristiania 21. oktober 1924,^, d. Tønsberg 3. september 1999;^,, g. Frogner kirke, Oslo 17. juni 1949 Carsten Henrik Carstensen Bruun, skipsreder, f. Aker, Sem 6. juni 1919,^,, d. Tønsberg 24. juli 2014,^, sønn av marinekaptein og skipsreder Svend Foyn Bruun, Tønsberg og Ellen Brusgaard, Drammen. Betty tok eksamen artium 1944 og jobbet for farens skipsmeglerfirma inntil hun giftet seg i 1949. Under krigen måtte Betty flykte til Sverige fordi hun og moren hadde dekkleilighet hvor virksomheten ble oppdaget av tyskerne. Carsten tok eksamen ved Landbruksskolen i 1937. Han var aktiv motstandsmann under 2. verdenskrig, både som våpeninstruktør og grenselos. Ble kompanjong i farens rederi etter et år på hvalfangst 1947–1948, drev gården Aker ved Sem fra 1949 til eldstesønnen overtok i 1993. Betty og Carsten hadde 5 barn.
      • 4c. Frithjof Hunter Lorentzen, skipsmegler, skipsreder, f. Newcastle, New South Wales, Australia 7. september 1896^,, d. Sandefjord sykehus 13. juli 1965;^,, g1. Garnisonskirken i Oslo 16. mai 1925^,, (skilt 11. november 1942) Else Bache, f. Kristiania 4. mai 1905, d. Oslo 27. september 1988,^,,^, datter av vin- og brennevinsgrossist Richard Bache, Hurum^,,, og Jenny Helene Jørgensen, Kristiania;^,,, g2. Byfogden i Oslo 30. januar 1943 Elisabeth Bjørneby (f. Langaard), f. Kristiania 27. mars 1914,^,, d. Hospice Lovisenberg, Oslo 29. desember 2000,^,, datter av godseier Knut Christian Langaard, Kristiania og Elisif Fearnley, Kristiania.^, Frithjof fikk navnet Hunter etter elven ved Newcastle, New South Wales, Australia, der han ble født. Idrettsmann, deltok for Norge som fekter i OL 1924 og 1928. Frithjof H. Lorentzen var ved sin død seniorpartner i Lorentzens Rederi Co. og i skipsmeglerfirmaet F. H. Lorentzen & Sons, som han var med på å starte i 1933, og var med i ledelsen av dem begge fra begynnelsen av. Han var eller hadde vært med i en rekke styrer og representantskap, deriblant Skipsassuranseforeningen Unitas, Hvalfangerselskapet Globus og i Belships Co., og han var representantskapsmedlem i Kaldnes mek. Verksted og i Bulls Tankrederi og hadde tidligere vært medlem av representantskapet i Den norske krigsforsikring for skip. Under en minnetale ble Lorentzen omtalt som «en dyktig shippingmann, kyndig, levende opptatt av sitt yrke, med en usvikelig teft, parret med en kjølig vurderende virkelighetssans.» Lorentzen ble videre beskrevet som «et meget varmtfølende, vennlig innstillet menneske, som nødig tråkket noe medmenneske på tærne, hvis han kunne unngå det. han vant seg mange og gode venner.» 3 barn (2 + 1), hvorav den yngste fortsatt lever:
        • 5a. James Eirik Lorentzen, skipsreder, skipsmegler, f. Mogens Thorsens gate 13, Oslo 19. mars 1928,^, d. Oslo 12. januar 1987;^,, Eirik var gift og hadde 3 barn. Eirik var disponent i Lorentzens Skips A/S fra 1962, skipsmegler i firmaet F. H. Lorentzen & Sons siden 1953. Adm. direktør i A/S Rosshavet og Ross Drilling Co. A/S, Sandefjord fra 1978, og hadde flere andre styreverv innen shippingindustrien. Han var dessuten styreformann i bilimportfirmaet A/S Inor. Eirik var «høyt ansett og respektert for sin rettlinjethet og sin faglige dyktighet» og ble derfor ofte benyttet til krevende tillitsverv som for eksempel å lede tarifforhandlingene for boreriggene fra arbeidsgivernes side. Viseformann i Norsk Offshoreforening fra 1983, formann Rederiforbundets Bore- og Entreprisefartøygruppe fra 1984 til 1986, og siden 1986 styremedlem i Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer og varaformann i Norges Rederiforbunds sentralstyre. Han var også engasjert som råds- og styremedlem i Den norske krigsforsikring for Skib, og tok dermed over stafettpinnen etter sin far.
        • 5b. Fridtjof Lorentzen, jr., skipsreder, f. Mogens Thorsens gate 13, Oslo 10. desember 1929,^, d. Oslo 25. mai 2010;^,, g. Ris kirke 20. oktober 1962 Karin Holmboe Stenersen, f. --- 21. mai 1939, d. Oslo 20. august 2012,^, datter av forlagsbokhandler Gunnar Henrik Eckersberg Stenersen, Kristiania^,, og Gerd Holmboe, Kristiania.^, Fridtjof gikk på Cranleigh School i Storbritannia i 1947, Handelsgymnaset 1948–1949, B.A. Harvard University 1952, M.B.A. der 1954. Ble disponent i Lorentzens Skibs A/S 1962, partner skipsmeglerfirmaet F. H. Lorentzen / Sons 1959. Flere verv, deriblant styremedlem, senere president i Norges Rederiforbund (1980&ndash1981). Han var også en periode president i den internasjonale rederorganisasjonen BIMCO, og hadde gjennom årene verv i blant annet Det Norske Veritas, Norges Eksportråd, Intertanco samt verv innen sjøassuranse og skipsfinansiering. I tillegg til den tradisjonelle skipsfarten var Fridtjof Lorentzens selskaper engasjert i olje- og offshorebransjen, der det startet med to borerigger i Rosshavet A/S og endte opp i etableringen av verdens største riggselskap Transoccean Inc. Lorentzen var ifølge en av nekrologene «i all sin virksomhet en gentleman». Han var videre «rikt utrustet med de beste menneskelige genskaper» og «Hans brede innsikt i så vel nærings- som samfunnsmessige spørsmål skapte et naturlig grunnlag for de mange og omfattende tillitsverv innen norsk og internasjonal skipsfart.» Karin var forfatter av en rekke bøker og fikk sitt gjennombrudd med barneboken Stine Stankelben i 1976, som hun fikk Kulturdepartementets barnebokpris for. Boken var en av de første barnebøkene som omhandlet døden. Fridtjof og Karin hadde 5 barn, hvorav to døde tidlig:
          • 6a. Carl Richard Lorentzen, f. Oslo 13. september 1963, d. Oslo 15. september 1963.
          • 6b. Victoria Lorentzen, f. Oslo 18. oktober 1964, d. Oslo 20. juni 1965.
      • 4d. Jørgen Johannes Lorentzen, skipsmegler, skipsreder,, f. Nøste, Lier 9. september 1897,^,,,, d. Oslo 11. januar 1975;^, g. Vår Frelsers domkirke, Kristiania 1. desember 1923 Olga Lully Smith Housken, f. Kristiania 25. september 1896,^,, d. Oslo 6. desember 1992,^, datter av tannlege Ole Smith Housken, Stavanger og Bertha Jacobsen, Kristiania. Jørgen Lorentzen tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium i 1917 og fikk deretter kontorpraksis ved en papirfabrikk i Drammen i 2 år og 1 års bankpraksis i Exportbanken. Deretter ble han knyttet til megler- og rederivirksomhet resten av yrkeslivet, blant annet gjennom flere familieselskaper. Fra 1937 satset han fullt og helt sammen med brødrene Axel og Frithjof på Belships Company Limited Skibs- A/S da de britiske interessene i selskapet ble kjøpt ut, og satt i ledelsen av selskapet i nesten en menneskealder. Lorentzen hadde også interesser i andre skipsfartsbeslektede næringer i inn- og utland. Han var i en årrekke styremedlem og styreformann i Fredriksstad Mek. Verksted og han hadde også en stor aksjepost og var styremedlem i Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord. Han hadde også kulturelle interesser og var blant annet styremedlem i A/S Scenekunst. Lorentzens store lidenskap på fritiden var hesteveddeløp. Han var ofte å se på Øvrevoll og han var eier av flere av hestene som deltok der. Han var også aktiv seiler og medlem av KNS og deltok i mange regattaer. For sin innsats for norsk skipsfart og skipsbyggingsindustri ble Lorentzen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han ble også dekorert med Dannebrogsordenen og den svenske Vasaorden for sin virksomhet i internasjonal skipsfart. Jørgen J. og Lully hadde 3 barn:
        • 5a. Evelyn Lorentzen, f. Oslo 25. februar 1925, d. --- 5. oktober 2017;^, g1. Frogner kirke 22. juni 1948^, Gregard Gregardsen Heje, direktør, f. Stockholm 30. november 1923,^, d. Oslo 13. september 1978,^,, sønn av direktør Gregard Heje, Kristiania^,,,,,, og Ingeborg Andersen, Kristiania; g2. --- 25. februar 1985 Jens-Halvard Bratz, f. Aker 21. april 1920, d. Oslo 19. januar 2005,^, sønn av direktør Ragnvald Henry Bratz, Skien^,, og Oline Aurora Henriksen, Tønsberg.^,,, Evelyn tok artium i 1944, Skarhult Husmorskole, Sverige 1945–46, Institut des Sciences d 'Education og Institut Rousseau, Gèneve 1946–1948. Hun ble i september 1983 utnevnt «til hoffdame, tjenstgjørende ved Hans Majestets Hoff». Hun hadde tjeneste som prinsesse Astrid fru Ferners hoffdame til hun fikk avskjed i nåde i februar 1993. Oppgavene som hoffdame bestod i å tilrettelegge reiser, ledsage ved representasjonsoppdrag, bistå ved intervjuer samt korrespondanse. Evelyn var ikke ukjent for kongehuset da hun ble oppringt av prinsesse Astrid og spurt om hun kunne tenke seg å bli hoffdame. Hennes far, Jørgen J. Lorentzen, var seilervenn av kong Olav, og det samme var hennes første ektemann, Gregard G. Heje. Hun traff også kong Haakon VII som ung pike på Hankø, hvor hun hadde bodd sommerstid siden 1928. Ifølge avskjedsintervjuet i Aftenposten ble det også knyttet bånd med kongefamilien under sommerne på Hankø. Hennes foreldre ga blant annet en årlig seilermiddag for de kongelige og tilreisende regattaseilere. Bratz ble i intervjuet beskrevet som svært musikalsk. Hun sang og spilte piano, og tok i mange år timer hos musikkpedagog, «mest for hyggen, sammen med navn som Liv Dommersnes og Jens Bolling som lærte stemmebruk». Foruten musikk var Evelyn svært interessert i friluftsliv og historie. Evelyn var også involvert i Lorentzen-slektens virksomhet. Blant annet satt hun i styret for Lorentzen Kysttank Rederi AS fra 1956. Hun var også medlem i styret for «Eldreomsorgen», Røde Kors 1968–1984. Evelyns første ektemann Gregard «Jeje» Heje tok Oslo handelsgymnas og hadde ett år ved Landbrukshøyskolen da han i 1946 dro til USA, der han tre år senere gikk ut med diplom fra kjemilinjen ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge, MA. Etter ett år hos Unilever i Paris kom han til A/S Agra Margarinfabrik, der han ved sin død var administrerende direktør. Heje var i mange år styreformann i Forenede Margarinfabrikker, et stort omsetningsledd for de ikke-kooperative bedrifter i bransjen. Heje bidro i stor grad til å samle Margarincentralen, Borgar, Musstad og det som ble omtalt som «de direkte selgende fabrikker» og ble betegnet som en foregangsmann i rasjonaliseringen av margarinomsetningen. Han hadde også en periode bak seg som president i Federation of Margarine Associations (ISMA). I tillegg til å inneha en rekke styreverv innen næringslivet og i Morgenbladet, var han også en aktiv seiler og var mangeårig styremedlem og formann 1975–1977 i KNS. Evelyns andre ektemann Jens-Halvard Bratz hadde etter endt utdannelse ved Østre Aker middelskole 1933–1937 og Oslo Handelsgymnasium 1938–1940 studieopphold i Storbritannia og USA 1945 og 1946. Allerede i 1941 hadde han begynt i produksjonen på A/S Grorud Jernvarefabrik, som faren Ragnvald hadde grunnlagt. Han jobbet seg opp i bedriften til han ble disponent i 1950 og administrerende direktør etter faren i 1962, en stilling han beholdt til 1981, da han ble industriminister i Kåre Willochs første (rene) Høyre-regjering. Han gikk ut av regjeringen da den nye regjeringskoalisjonen (Høyre, Krf og SP) ble dannet i september 1983. Under 2. verdenskrig var han aktiv motstandsmann i Distrikt 13 i Milorg. Bratz bodde hele sin oppvekst og voksne alder på Furuset i Aker/Oslo, og med sine store friluftsinteresser var han sterkt knyttet til Østmarka. Han var dessuten en ivrig jeger. Evelyn og Gregard hadde 3 barn.
        • 5b. Karin Lorentzen, f. Oslo 28. februar 1928, d. Oslo 18. desember 2004;^, g. Frogner kirke, Oslo 1. juni 1948^,, Otto Grieg Tidemand, skipsreder, f. Kristiania 18. juni 1921, d. Oslo 10. juni 2006,^, sønn av Sverre Tidemand, Kristiania^,, og Else Geelmuyden Grieg, Bergen.^,,, Otto Grieg Tidemand var på morssiden «beslektet med det velrenommerte skipsmeglerfirmaet, Joachim Grieg», fortelles det i Arne Hartmarks Tungløftere i norsk skipsfart. Pionervirksomhet i internasjonal sjøtransport, 1993. Nevnte Joachim Grieg var nærmere bestemt Ottos grandonkel, ettersom Ottos morfar Halfdan (1864–1940) var en yngre bror av Joachim (1849–1932). Joachim og Halfdan tilhørte Grieg-slektens tredje gren, andre linje, mens komponisten Edward Grieg (1843–1907) tilhørte første gren, første linje. Etter artium 1940 og Oslo Handelsgymnasium 1941 kom Otto seg over Nordsjøen i en fiskebåt til England, før ferden gikk videre til Canada, der han ble utdannet som krigsflyger i Toronto og ved «Little Norway» i Muskoka. I 1942 sluttet han seg til det norske flyvåpenet som jagerflyger i Skvadron 332. Han ble dimittert fra flyvåpenet i 1946 og ble deretter ansatt i skipsmeglerfirmaet Joachom Grieg i Bergen, der han ble opptatt som kompanjong i 1951 og var med i selskapets ledelse frem til 1960 da han ble kompanjong og medeier i Belships Company Limited Skibs- A/S og Belstov-rederiene. Hans shippingerfaring samt ekteskapet med Jørgen J. Lorentzens datter Karin i 1948 forklarer sceneskiftet. Tidemand var også politisk engasjert og ble medlem av Høyres sentralstyre fra 1963 og formann i Høyres Landsfinansstyre. Tidemand var forsvarsminister i regjeringen Borthen 1965–1970 og handelsminister 1970–1971. Etter statsrådsperioden var Tidemand en periode formann i Oslo Høyre. Tidemand var også engasjert i norsk næringsliv foruten Lorentzen-gruppen. Han var en årrekke styremedlem i A/S Kosmos, Sandefjord og en periode også styreleder. Tidemand var også styreformann i Saga Petroleum, Vestagruppen, Atlas Copco Norge, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, formann i Fredriksstad mek. Verksteds styre og medlem av representantskapet i Norges Bank m.m. Tidemand var ellers jakt- og golfinteressert. Karin og Otto hadde 3 barn.
        • 5c. NN Lorentzen, f. Oslo 27. januar 1934. Gift 1958 (enke 2014), 3 sønner. Bosatt utenlands.
    • 3h. Arthur Stove Lorentzen, f. Lier 2. desember 1881,^, d. Stange 10. april 1898 av lungeblødning.^,,
  • 2b. Thomas Lorentzen, grosserer, «korresponderende reder», f. Tangen, Drammen 6. desember 1829,^,, d. Drammen 14. november 1890;^,,, g. Borgund kirke (Møre og Romsdal) 31. januar 1859 Johanne Magdalene Gude Knudsen, f. Moss 8. januar 1841,^,, d. Oslo 16. mai 1931, datter av sogneprest Hans Julius Knudsen, København^,,, og Petra Marie Blom, Strømsø. Drammen.^,, Da Johanne fylte 90 år i januar 1931 stod blant annet følgende om henne i Aftenposten: «Fru Lorentzen [...] er en datter av den kjente sogneprest Knudsen, Jæren og Sande, Eilert Sundts energiske medarbeider i arbeidet for «fantene». Hennes morfar var skibsreder i Drammen Chr. Blom, komponisten til «Sønner av Norge». Selv utpreget musikalsk har hun alltid dyrket musikk i sitt gjestfrie hjem, hvor ikke minst ungdom har samlet sig om henne. [...] Den gamle dame, som er i udmerket vigør og er meget interessert for alt og alle, har sitt hjem her i byen sammen med sin datter frøken Johanne Lorentzen, og omfattes med varm hengivenhet av en tallrik slekt og en stor venneskare.» Thomas og Johanne hadde 11 barn:
    • 3a. George Lorentsen, f. Strømsø, Drammen 2. mai 1860, d. Strømsø, Drammen 10. mai 1865.
    • 3b. Peter Julius Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 2. april 1861, d. Strømsø, Drammen 25. januar 1863 av skarlagensfeber.
    • 3c. Jane Campbell Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 18. juni 1862, d. Strømsø, Drammen 6. februar 1863 av «Hjernebetendelsen».

      

      Gravminnet til Christian Blom Lorentzen (1863–1936) med familie, Vestre gravlund, Oslo.

      Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.

    • 3d. Christian Blom Lorentzen, grosserer, generalkonsul, f. Strømsø. Drammen 21. september 1863,^,,,,,,, d. Oslo 11. september 1936;^, g1. Bragernes kirke, Drammen 7. desember 1889 Sophie Gullichsen, f. Drammen 7. desember 1866,^,, d. Alfheim, Bragernes, Drammen 4. november 1899 av lungebetennelse,^, datter av skipsreder Carl Johan Gullichsen, Skien og Maren Helene Holter, Drammen; g2. Uranienborg kirke, Kristiania 28. november 1900 Ragna Storm, f. Christiania 15. desember 1875,^,,, d. Oslo 1. mars 1957,^, datter av professor Johan Frederik Breda Storm, Lom^,, og Louise Juliane Christiane Bruun, Porsgrunn.^, Christian Blom Lorentzen sr. tok middelskoleeksamen ved Drammen latinskole i 1879. Deretter dro han til sjøs med et av familiens skip fra 1879 til 1881, men bestod ikke synsprøven da han forsøkte å komme seg inn i marinen. Han tok artium i Drammen i 1883. Etter å ha studert jus et par år gikk han over i forretningsvirksomhet. Agenturforetning i Drammen fra 1895 (Hofsfos Træsliperi), i 1895 medgrunnlegger av maskinfirmaet Lorentzen & Wettre i Drammen, som i 1900 overførtes til Kristiania. Han har også vært med på å starte en rekke andre større firmaer, som tremasseforretningen Lorentzen & Gutzeit i Paris 1901, tremasseforretningen J.E. Salvesen & Co. Ltd. i London og Manchester 1906, og ble i 1902 administrerende direktør i Det oversøiske Compagnie. I 1916 var han også en av grunnleggerne av handels- og eksportbanken Northern & Oversea Banking Corporation i Kristiania. Lorentzen var sekretær i Den skandinaviske Træmasseforening fra 1890, senere også i Celluloseforeningen og Papirforeningen, medlem av styret for De norske eksportnæringers landsforbund og en rekke andre næringslivsorganisasjoner. Han var også stortingssuppleant for Oslo perioden 1909–1912. Han var generalkonsul for Siam (dagens Thailand) fra 1906 til 1926 og var medlem av det første styret («direksjonen» i AS Svelvik Papirfabrik fra 1911 til 1936 og formann fra 1929–1936, kanskje fordi Det oversøiske Compagnie var en av aksjonærene. Lorentzen var også kunstsamler – i generalkonsulens eie var blant annet et eksemplar av «Mor og barn» støpt i bronse av Gustav Vigeland. Christian hadde 12 barn (6 + 6) i 2 ekteskap:
      • 4a. Thomas Lorentzen, f. Drammen 25. oktober 1890, d. Drammen 19. desember 1890.

        

        Portrett av Aage Blom Lorentzen (1891–1920), 1911.

        Foto: Ernest Rude/Oslo Bymuseum.

      • 4b. Aage Blom Lorentzen, f. Drammen 13. november 1891,^,, d. Diakonisseanstaltens Sykehus, Lovisenberg, Kristiania 1. januar 1920 av en nyresykdom.^, Aage Blom Lorentzen gikk på skole i Drammen til 1900, deretter på Aars og Voss' skole i Kristiania, der han tok artium. Han var senere bosatt i Kristiania etter handelsutdannelse ved høyskole i Tyskland og stillinger i Belgia, Frankrike, England og Italia, og deretter ansatt i Det oversøiske Compagnie til han døde. Han satt da i stillingen som generalsekretær. I perioden 1918–1919 foretok han en 15 måneders kombinert forretnings- og studiereise i USA (inkludert Hawaii), Japan, Korea, Kina, Filippinene, Java (Indonesia) og India og tilbake gjennom Suez. Han etterlot seg en dagbok fra reisen ledsaget av en stor samling illustrerende fotografier. Han nedla ellers et stort arbeid som stifter og leder av idrettsklubben Ready. Han var ansvarlig for boken om Det oversøiske Compagnie utgitt 1919. Etter Aages død skjenket faren Christian Blom Lorentzen en gave til Ready på kr 50 000 som skulle gå til «et urørlig fond inden klubben, hvis renter skal anvendes til klubbens drift. Fondet skal hede: Aage Blom Lorentzens «Ready»-fond.» Ready har også stiftet utmerkelsen Aage Blom Lorentzens Ready-statuette, som er den høyeste utmerkelse et Ready-medlem kan få. Aage var ugift.
      • 4c. Ester Lorentzen, f. Nedre Storgade, Drammen 18. november 1893,^, d. Ullevål Sykehus, Kristiania 15. november 1903 av difteri.
      • 4d. Otto Blom Lorentzen, f. Erik Børresens Gade, Bragernes, Drammen 11. september 1895, d. Bragernes, Drammen 2. desember 1895 av «lungeslag» («ødema pulinarius»).
      • 4e. Sofie Lorentzen, f. Storgaden, Drammen 18. mars 1897, d. Alfheim, Bragernes, Drammen 25. desember 1897.
      • 4f. Sara Lorentzen, f. Alfheim, Bragernes, Drammen 18. august 1898,^,,, d. Oslo 27. desember 1991;^,, g. Trondheim domkirke 6. mai 1926 Edgar Voss Wetlesen, diplomingeniør, f. Kristiania 24. oktober 1893,^,, d. Oslo 5. november 1983,^, sønn av grosserer og bryggeridirektør Hugo Wetlesen, Aker^,, og Anna Voss, Kristiania. I 1923 var Sara ansatt som vikar i Justisdepartementet. Ved lysningen i 1926 var Sara oppgitt som kontordame ved legasjonen i Helsingfors. Etter det er det vanskelig å finne biografisk informasjon om henne utover de rent genealogiske, en problemstilling hun for øvrig har felles med mange av de andre «innfødte» Lorentzen-kvinnene, for ikke å nevne andre samtidige kvinner. Saras ektemann Edgar Voss Wetlesen tok artium på Vestheim skole 1912, reallinjen. Eksamen Krigsskolen ned. avd. infanterilinje 1913, sersjant samme år, sekundløytnant 1914, premierløytnant 1920. Tjeneste ved IR3 på Heistadmoen som bataljonadjutant. Diplomingeniør på kjemilinjen ved den tekniske høyskolen i Dresden 1917. Praksis i USA som kjemiingeniør 1919–1921, driftsingeniør ved Hartogs tobaksfabrikk 1921–25. Disponent for A/S Norbit fra 1928 til 1961 (endret navn til Wetlesen & Roll A/S (opprinnelig asfaltfirma, senere vann- og kloakkrensing) fra 1933. Medlem av styret i Schous bryggeri fra 1936, og var også en periode ordfører i representantskapet i Christiania Spigerværk og Forenede Nagle og Skruefabrikker (Fonas) samt preses i Norsk Arkeologisk Selskap. Edgar var ellers frilufts- og jaktinteressert. Sara og Edgar hadde 2 felles barn.
      • 4g. Christian Blom Lorentzen, jr. f. Kristiania 31. august 1901, d. Kristiania 6. mars 1902 av «Eclampsia infantilis» (spedbarnskrampe).
      • 4h. Johan Storm Lorentzen, f. Kristiania 10. september 1902,^, d. Oslo 16. mars 1986.^,, I 1920 var Johan elev ved Skienfjordens tekn. Fagskole i Porsgrunn, der han utdannet seg til ingeniør. Senere violinist, i 1929 på studiereise til USA. Bosatt i Bendickesvei 6 på Ullern, Oslo.

        

        Ragna Gundersen, født Lorentzen.

        Foto: John Christian Elden.

        

        Ragna Gundersen, født Lorentzen, og Oscar Christian Gundersen.

        Foto: John Christian Elden.

      • 4i. Ragna Lorentzen, f. Kristiania 26. mars 1904,^, d. Oslo 19. mai 1995;^,, g1. Byfogden i Oslo 11. februar 1928^, (skilt 1936) Carl Viggo Manthey Lange,^, f. Kristiania 9. april 1904, d. Kristiansand 31. mai 1999,^, sønn av generalsekretær, organisasjonsmann og fredspolitiker dr.philos. Christian Lous Lange, Stavanger^, og lærerinne Bertha Manthey, Trondheim;^, g2. Byfogden i Trondheim 26. august 1937^, Oscar Christian Gundersen, jurist, f. Kristiania 17. mars 1908,^, d. Oslo 21. februar 1991,^,, sønn av faktor Hans Christian Gundersen, Arendal og Gunhild Marie «Hilda» Gjeruldsen, Barbu. I 1923 var Ragna «student (u.a.)». Hun utdannet seg til sykepleier og jordmor og var fra senhøstes 1934 bestyrerinne ved Trøndelag mødrehygienekontor i Trondheim. I Oslo etter krigen hadde Ragna sosial omgang blant annet med ektefellene til ektemannens regjeringskolleger. Det fortelles om Werna Gerhardsen, gift med Einar Gerhardsen, at hun hadde få nære venninner, men at hun drakk «venninne-te» med Erna Carlsen, kona til fiskeriminister Reidar Carlsen, Ragna Gundersen og senere også Olene Cappelen, kona til Andreas Cappelen. Alle disse bodde i samme oppgangen og de møttes gjerne over tekoppen i forbindelse med storvasken i kjelleren. Ragnas første ektemann Carl Viggo Lange blestudent 1922, cand.med. 1929 og var kandidat ved Trondheim sykehus kirurgiske og medisinske avdelinger 1937–1938, deretter praktiserende lege i Oslo 1939–1934 som lege ved Oslo Arbeideridrettskrets og praktiserende lege i Trondheim 1934–1946, hvor han var idrettslege og dessuten lege ved Trøndelag Mødrehygienekontor. Fra 1942 til 1945 fange på Falstad leir, det meste av tiden virket han som fangeleirens lege. Fra juni til oktober 1945 fungerte han som lege for«displaced persons» i Sør-Trøndelag og fortsatte som kontrollege ved Innherad fangeleir fra mai 1945 tilm januar 1946. Fra juli 1946 til 1955 var han helseinspektør i Trondheim, før han flyttet sørover til Sørlandet der han først var distriktslege i Oddernes fra 1955 til 1965 og avslutningsvis fylkeslege i Vest-Agder 1965–1974. Sekretær i Folkehelseforeningen 1929–1933. Lange var politisk aktiv i Arbeiderbevegelsen og ble medlem av Trondheim bystyre og formannskap for Arbeiderpartiet 1946–1955. Han var dessuten stortingsrepresentant 1950–1953, vararepresentant 1954–1957. Ragnas andre ektemann Oscar Christian Gundersen ble cand.jur. 1931, overrettssakfører 1932 og høyesterettsadvokat fra 1939. Han ble rådmann i Trondheim i 1939 frem til han ble avsatt i 1941. Direktør for Statens trygdekontor i London og formann i trygdestyret 1942–1945. Justisminister i Einar Gerhardsens 2. regjering 5. november 1945–19. november 1951, deretter i Oscar Torps regjering til 20. desember 1952, handelsminister i Gerhardsens 3. regjering 13. januar 1962–28. august 1963 og igjen justisminister i Gerhardsens 4. regjering 25. september 1963–12. oktober 1965. Høyesterettsdommer 1953–1958 og 1967–1977, ambassadør i Moskva 1958–1961. Politisk aktivi i Arbeiderbevegelsen fra 1928, var bl.a. medlem av Trondheim bystyre og formannskap 1936–1938. Medlem av og formann for Norges delegasjon til FNs generalforsamling New York 1949, Paris 1951–1952 og New York 1952–1953. Gundersen hadde også noen år som lagdommer før hans andre periode i Høyesterett. Arbeiderbladet skrev ved Gundersens bortgang: «Det er sagt om O.C. Gundersen at han aldri var folkevalgt, men til gjengjeld omhyggelig håndplukket. Gjennom sine mange ansvarsfulle posisjoner ble Gundersen en av etterkrigstidens sentrale aktører både på den juridiske og politiske arena.» Ragna hadde 2 barn med Carl Viggo Lange og 1 barn med Oscar Christian Gundersen.
      • 4j. Jørgen Lorentzen, f. Kristiania 12. juni 1908,^,, d. Bærum 14. mai 1993;^,, g1. Rjukan 1. september 1934 (skilt 21. september 1945) Elisabeth Christine Broch f. Rjukan 16. august 1914,^, d. Stavanger universitetssykehus 22. november 2005,^, datter av ingeniør Lars Broch, Kristiania og Arnolda Magdalena Hanning Rønnow, Borgund; g2. Byfogden i Oslo 12. oktober 1945 Ragnhild Ingeborg Narud, f. Veldre 29. desember 1912, d. Solvik bo- og behandlingssenter, Høvik, Bærum 16. august 2000,^,, datter av landhandler Anders Ivar (Gusland) Narud, Ringsaker^,,, og Helga Haagensen, Elverum.^, Jørgen Lorentzen var ved den kommunale folketellingen 1923 gymnasiast., tok eksamen artium ved Frogner skole, Oslo 1926, immatrikulert NTH i Trondheim samme år, eksamen kjemi i 1930. Jørgen ble privatassistent hos lederen for jordoljelaboratoriet ved den tekniske høyskole i Karlsruhe 1930–1931. Tallrike studiereiser med besøk ved fabrikker i utlandet. Kjemiker ved Rjukan Salpeterfabrikker 1933–1934, ved A/s Norsk Kabelfabrik, Drammen 1934–1936. Starter og disponent for A/s Norsk Tekstilgummiering, Høvik (regntøysstoffer) 1936–1939. Ansatt som avdelingssjef ved A/s Vestlandske Gummivarefabrikk, Stavanger 1939–41, tilsvarende stilling ved ved A/S Askim Gummivarefabrikk 1941–1945. Leder av A/S Viking Plastics, Oslo 1945–1947. Starter og medeier av Interskandinavisk Fabrikkservice i Oslo fra 1947 til 1950, deretter jobbet han for Sande fabrikker. Fra 1954 til 1973 var han overingeniør ved Nora Fabrikker. Senere drev han eget translatørfirma (Teknisk Sprogservice). For øvrig en periode styremedlem i farens bedrift A/S Lorentzen/Wettre. Lorentzen hadde 15 måneders opphold i USA 1930–1931, hvor han solgte fisk, satte opp plakater for Frelsesarmeen etc. Gikk til fots gjennom Frankrike fra Karlsruhe til Bilbao sommeren 1931. For øvrig medstifter av Akademisk Motorklubb, der han var formann 1 år. Stiftet Den Norske Emballasjeforening, som han senere ble æresmedlem av, og stiftet på 1980-tallet Pensjonerte Konsulenters Forbund. Fra 1963 til 1975 hadde han sertifikat som privatflyger og han avla examen philosophicum ved Universitetet i Oslo i 1981. Jørgen Lorentzen interesserte seg ellers for slektsforskning og ga i ut 1977 en slektsbok. Jørgens første kone Elisabeth Christine Broch, senere gift med Richard Holmesland, ble yrkesaktiv først da yngstedatteren (i andre ekteskap) hadde begynt på skolen. Hun jobbet med såkalt «canvassing» (markedsføring, oppsøkende virksomhet) for Lilleborg fabrikker og senere Margarincentralen, senere rengjøringsarbeid til hun var fylt 79 år. Etter mange år som enke flyttet hun fra «Oslo-gryta» til Jæren i 2002 der eldstedatteren var bosatt. Jørgen hadde 2 barn (1 sønn og 1 datter) med Elisabeth Christine Borch og 1 datter med Ragnhild Ingeborg Narud.^,
      • 4k. Christian Blom Lorentzen, jr., f. Christiania 3. august 1909, d. Røde Kors' klinikk, Frogner, Oslo 15. august 1922 etter operasjon som følge av vådeskudd.^,,,
      • 4l. Stein Blom Lorentzen, f. Kristiania 21. august 1918,^,, d. Oslo 25. april 2002.^,, Stein Blom Lorentzen gikk Oslo tekniske skole 1944, deretter Otto Treiders Handelsskole. Han drev senere handel og agentur med forretningskontor i Oslo sammen med Jan Henrik Magnus under firmaet Lorentzen & Magnus. Lorentzen var i ungdommen opptatt med idrett, blant annet langrenn, hopp og tennis, med deltagelser blant annet i junior-NM i tennis. Ellers var musikk, spesielt jazz, dens store lidenskapen, og Lorentzen var med i flere band opp gjennom årene som trommeslager, inkludert Oslo Swingklubbs Band, Arne Klettes orkester, Fred Lange-Nielsens Rytmesekstett og Rowlands Swingband og drev også undervisning. I en artikkel i Kavringen om jazzmusikken på Frogner står det: «Stein Lorentzen fulgte med i [Fred] Lange-Nielsens forskjellige band, deltok i Syv muntres innspilling av «Sigarett Stomp» (1942) og var med i et par storbandprosjekter i okkupasjonstidens siste år.» I Bjørn Stendahls bok om jazzen i Norge på 40-tallet kan man lese: «Sentralt i hovedstaden var Oslo Swing Club – helt i begynnelsen av 40-tallet. Og sentralt i swingklubbens faste musikerkrets sto fire personer; de hadde tidligere gjort seg kjent under navnet «Hot Dogs». Det var tre skolekamerater, 21-22 år gamle, trommeslageren Stein Lorentzen, bassisten Fred lange-Nielsen («Lange-Nils») og pianisten jan Fredrik Dahl (kalt både «Fren Jadrik», «Fren» og «Buster»!) – og så var det en enda yngre en, netopp hjemkommet fra England med friske impulser, trompeteren Rowland Greenberg, så vidt fylt 20 år. Denne kvartetten dannet en basisgruppe i swingklubbens husorkester.» Lorentzen var med på flere plateinnspillinger. Han hadde eget orkester på Oterstig på Tjøme om sommeren, med Rowland Greenberg på Gin-Mill-Club høsten 1945. Senere vesentlig dansemusikk. Videre kan man lese i Cappelens musikkleksikon: «L. er kjent fra en rekke norske swingband, bl.a. Hot Dogs (1935–1940) som betraktes som en av de beste jazzgruppene i Oslo på slutten av 1930-tallet. I 1941 var L. med på plateinnspilling med String Swing.»^, Stein var ugift.
    • 3e. Sara Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 20. november 1865,^,,,,,, d. Glemmen 14. april 1952;^, g. Bragernes kirke, Drammen 17. november 1887 Markvard Otto Orning Nilsen, bestyrer av trelastforretning og høvleri, f. Bragernes, Drammen 19. desember 1862,^,,,, d. --- 8. januar 1940,^, sønn av kjøpmann Hans Jacob Nilsen, Mjøndalen, Nedre Eiker^, og Andrea Elise Eriksen, Tønsberg.^,, Det fortelles om Sara, som ble kalt for «Ma» av barna, at hun «vokste opp i et meget velstående og selskapelig hjem i Drammen». Ektemannen Ottos familie hadde i generasjoner arbeidet i trelastbransjen, noe han fortsatte med da han fikk stilling som disponent i det velrenommerte trelastfirmaet J.N. Jacobsen & Co. i Fredrikstad. Senere var han direktør for benmelfabrikken på Gressvik ved Fredrikstad samtidig som han drev agenturvirksomhet i trelast og treforedlingsprodukter. Ifølge dødsnotisen spilte Nilsen en fremtredende rolle i byens og distriktets næringsliv. «Ma» var svært musikalsk og var selv en habil pianist. Et barnebarn tror at «Ma» som ung drømte om å bli profesjonell pianist, men at ekteskap og 8 barn i rask rekkefølge satte en effektiv stopper for slike drømmer. Hun var en inspirator for musikklivet i Fredrikstad. Blant annet dannet hun Fredrikstad Musikkforening, og hjemme samlet hun alle som hadde interesse for musikk og selv spilte et instrument. Det ble stadig holdt huskonserter og de fleste barna spilte et instrument. Sara fikk pen omtale i lokalavisen da hun døde i 1952: «[…] i alle sine år her, var hun aktivt interessert i byens sosiale og kulturelle liv. Spesielt vil hennes nevn^[sic] kanskje være knyttet til Fredrikstad Feriekoloni – som hun var med å starte, og som hun kjempet for gjennom vanskelige år, dels som formann gjennom hele 16 år. Uendelig mange har gjennom feriekolonien fått styrke og helse takket være hennes aldri sviktende energi. Også Fredrikstad Gutttehjem^[sic] sto hennes hjerte nær, og på et felt som Kvinnerådet gjorde hun en meget stor innsats. Hun hadde en dyp og ekte interesse for alt som kan sammenfattes i begrepet kulturliv, kanskje spesielt for teatret, og med henne går bort ennå en representant for den kultur som ble bygget opp i hjemmet, og som er livsnødvendig for kulturlivet utad.» Sara og Otto hadde 8 barn.
    • 3f. Jørgen Julius Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 16. desember 1866,^,, d. Munkedamsveien 96, Kristiania 10. november 1923;^, g. Hønefoss kirke 5. desember 1897 Hanna Marie Birch, f. Hønefoss 15. februar 1870,^,,,,,,, d. Oslo 20. september 1955,^, datter av distriktslege Hans Peter Gottfried Birch, Rakkestad^, og Sara Arbo, Larvik.^,,,,, Lorentzen gikk først på Drammens latinskole, tok anneneksamen 1887, teologisk embetseksamen 1892 og seminareksamens tilleggsprøve 1893. 1887–1888 var han huslærer på Sunnmøre hos prost Nils Anker. Etter å ha vikariert noen måneder ved Drammens folkeskoler ble han sommeren 1893 ansatt ved Hønefoss kommunale høyere allmennskole («middelskolen»). I 1895 ble han tredjelærer ved skolen, i 1902 adjunkt og var overlærer og skolebestyrer fra 1913 til 1919, da han av helbredshensyn tok avskjed fra sin stilling. Hans hovedfag var tysk. I studieårene var han i flere semestre medlem av Studentersamfunnet og Studentersangforenngen. Han var i en årrekke formann i Hønefoss ungdomsforening og ble i 1900 beskikket til medlem av bestyrelsen for Hønefoss folkeboksamling og fungerte senere som formann. Han var også en periode kasserer ved Hønefoss kommunale tegneskole og gformann i bestyrelsen for Hønefoss tekniske aftenskole (opprettet 1909) og for Hønefoss menighets geistlige lønningsutvalg. Som student foretok han et par reiser, en til København og en til Liverpool, og i 1895, 1899, 1902 og 1906 var han på språkopphold i Tyskland, i 1906 endog 3 måneder i Berlin med offentlig stipend. Ekteparet flyttet til Kristiania i 1919. Da Lorentzen gikk av i 1919 fikk han på middelskolens eksamensfest med seg mange godord om gjerningen han hadde nedlagt. Han hadde ifølge skolebestyrer Dengerud ved sitt eksempel øvet stor innflytelse både på lærerne og elever. «Jeg føler mig forvisset om at hans elever aldrig har kjeet sig i hans timer. Han har en sjelden evne til at gjøre timerne interessante og morsomme, Hans enestaaende og alsidige kundskapsfyld bidrar ikke mindst hertil. Og han fordret ogsaa meget av sig selv», uttalte Dengerud. På kollegenes vegne betonte overlærer Lagesen at «Dine rike evner, din sterke vilje og din utrættelige arbeidskraft har gjort at du har faat utrettet et rikt arbeide.» Skolestyrets formann overrettssakfører Munthe uttalte at «skolebestyrer Lorentzen hadde en særegen evne til at lære og kjende hver enkelt av skolens elever og vise hver især av dem speciel omhu og interesse.» Lorentzen mottok av kollegene et blomsterglass ingravert med ordene «Visdom pryder livet», av elevene et sølvblomsterglass og av ordfører Bye på vegne av byen en sølvbolle med blomster. I 1891 var Marie ansatt som huslærerinne hos ingeniør Grøndahl i Hønefoss, i 1910 lærerinne ved Hønefoss kommunale høyere allmennskole, samme arbeidsplass som sin ektemann. I minneordet om Marie står det at hun «var ansatt som lærerinne ved Hønefoss middelskole fra 1899 til 1919; hun underviste vesentlig i religion og håndgjerning». Videre stod det at hun «var et eiegodt menneske, som alle måtte bli glad i og som alle ble glad i, mild og blid som hun alltid var, vennlig og elskverdig i all sin ferd. Sine tallrike elever omfattet hun med kjærlig omsorg». På middelskolens eksamensfest i 1919 som markerte slutten for lærerparets virke på skolen, ble også Marie takket av, hvor den nye skolebestyreren, Dengerud, uttalte at hun særlig som lærerinne i religion hadde satt dype merker etter seg. I 1956 ble det kjent at ekteparet Jørgen og Marie Lorentzen i et testament datert Kristiania 16. juli 1921 hadde bestemt at kr 20 000 av deres etterlatte midler skulle gå til et fond som skulle hete «Marie og Jørgen Lorentzens legat til Hønefoss kommunale høyere almenskole». Det stod for øvrig at skolebestyrerens søster skulle nyte av rentene av kapitalen for sin levetid, dvs. Johanne. Bortsett fra det skulle rentene gå vekselvis det ene året elevene og det andre til lærerne.
    • 3g. Birger Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 24. mai 1868, d. Strømsø, Drammen 6. august 1868 av diaré.^,
    • 3h. Ellinor Johanna Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 14. oktober 1869, d. Strømsø, Drammen 14. april 1870 av «Krampeslag».
    • 3i. Emma Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 20. januar 1871, d. Strømsø, Drammen 23. mars 1871 av «Hjernebetendelse».
    • 3j. Thomas Lorentzen, f. Drammen 27. mai 1872,^, d. Strømsø, Drammen 30. oktober 1874 av hjernebetennelse.
    • 3k. Johanne Magdalene Lorentzen, f. Nedre Storgade, Bragernes, Drammen 14. juni 1880,^,,,, d. Oslo 16. august 1966.^, I 1891 bodde Johanne hjemme hos moren i Sundgaden i Drammen, men ved folketellingen 1900 hadde hun forflyttet seg til Kristiania, der hun jobbet som kontorist i forsikringsbransjen, en stilling hun også innehadde 10 år senere. Ved folketellingen 1923 var stillingsbetegnelsen sekretær for forsikringsselskapet Storebrand.
  • 2c. Georg Monefeldt Lorentzen, skipsfører, f. Tangen, Drammen 24. juni 1831,^,, d. «[...] ved Skibet "Danas" totale Forlis i Nordsøen» 17. desember 1873.^,, Ungkar.
  • 2d. Henry Campbell Lorentzen, skipsfører, f. Tangen, Drammen 24. mai 1833,^,,,, d. Drammen 11. juni 1891;^, g. Free Church of Scotland, 34 Jamaica Street, Edinburgh, Skottland 20. mai 1862 Jessie Bailey, f. Edinburgh, Skottland --- 1836,^, d. Drammen 30. mars 1906, datter av John Bailey, --- og Jessie Campbell, ---. 10 barn:
    • 3a. Jenny Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 1. mars 1863,^,,,,,, d. Son 21. november 1919 av hjertelammelse;^, g. Vor Frues kirke, Trondheim 28. mai 1888 Anton Emil Hurum, skipskaptein og skipsreder, f. Bragernes, Drammen 13. april 1861,^,,,,,,, d. Zaandam, Nederland 18. mai 1927, sønn av kjøpmann og trelasthandler Hans Hurum, Hole og Emilie Eriksen, Tønsberg. Anton Emil var i folketellingene oppført som hhv. skipskaptein, hvalfanger og skipsreder, men ved folketellingen 1920 jobbet han som disponent for Oversea Canning & Co. i Son. Jenny og Anton Emil hadde 3 barn.
    • 3b. Henry Collin Campbell Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 15. oktober 1864, d. Strømsø, Drammen 13. juli 1867 av skarlagensfeber.
    • 3c. Thomas Jørgen Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 4. oktober 1865,^,,,,, d. «paa Søen» 6. desember 1888. I 1885 «Sømand i udenrigs Fart». Det kommer frem av hovedrullen at Thomas Jørgen rømte fra skipet i Québec 22. juli 1887.
    • 3d. Cora Lorentsen. f. Strømsø, Drammen 12. desember 1866,^,,,,,, d. Fana 14. august 1955.^, Ugift. Ved folketellingen 1891 var Cora oppført som «Skolebestyrerske, Privatskole. Huseierske sammen med Søskene». 9 år senere var hun fortsatt «priv. Lærerinde» og bosatt på farens eiendom Solitude i Drammen. Så flyttet hun på seg da hun i 1910 var bosatt som guvernante hos legefamilien Borthen på Hop i Fana, den gangen egen kommune utenfor Bergen. Hun oppholdt seg samme sted 10 år senere, men da var tittelen «husfrøken». Det var familien Borthen som undertegnet dødsannonsen i Bergens Tidende da hun døde i Fana i 1955, 88 1/2 år gammel.
    • 3e. Mary Lorentzen, f. Tangen, Drammen 2. juli 1868,^,,,,,, d. Drammen 21. august 1955.^, Ved folketellingen 1891 var Mary Lorentzen bosatt i Drammen som «Skolebestyrerske» på privatskole og dessuten «Huseierske» sammen med søsknene. Hun var oppført som privatlærer i 1900 og bosatt på eiendommen «Solitude» sammen med moren og 6 søsken. I folketellingen 1910 var hun registrert to steder – i Drammen var hun bosatt i Svelvikveien 15 sammen med søsteren Jessie og drev med «husgjerning, husflid», men hadde antatt oppholdssted i Kristiania. Der var hun registrert som bosatt i Niels Juehls gate sammen med sin eldste søster Jenny og dennes Hurum-familie. Men dette Oslo-oppholdet var kun midlertidig. Dessverre er det foreløbig lite å finne om Mary i Digitalarkivet og Nettbiblioteket ellers. Hun døde som ugift i 1955, da oppgitt som «fvh. lærerinne» og bopel Strømsø pleiehjem.
    • 3f. Henry Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 22. juli 1870,^,,,,, d. Bulawayo Memorial Hospital, Sør-Rhodesia [Zimbabwe] 19. mai 1939^, av «Myocardinal degeneration – senility». Ugift. Henry var først gullsmedlærling, dro deretter til sjøs, men var oppgitt som «railway pensioner»^, da han døde i Zimbabwe i 1939. Det bemerkes at det ikke er funnet kilder som med 100 % sikkerhet bekrefter at den Henry Lorentzen som døde i Zimbabwe i 1939 er identisk med Henry Lorentzen, f. 1870 i Drammen, men koblingen er overveiende sannsynlig med tanke på alder, nasjonalitet og manglende alternativer.
    • 3g. Edward John Darney Lorentzen, f. Strømsø, Drammen 30. juli 1872,^,,,,,,,, d. Aberdeen, Grays Harbor, Washington, USA 25. mars 1918.^, I 1891-tellingen var Edward oppført som sjømann og «Huuseier, sammen med Søskene». I 1900 var han fortsatt sjømann og hadde antatt oppholdssted i California, USA. 10 år senere var han fortsatt bosatt i California, nærmere bestemt San Francisco, der han fortsatt tjente til livets opphold som sjømann. Så flyttet han lenger nord til Washington, eventuelt så hadde han midlertidig opphold der, da han døde i Aberdeen sørvest for Seattle i mars 1918. Han ligger gravlagt på Fern Hill Cemtery i Aberdeen. På Findagrave.com står det til bildet: »E.J.O^[sic] is buried in one of five unmarked graves to the right of the upright headstone in the photo. This area is part of the Sailor's Lot.» Navnet Darney fortjener litt omtale. I The Oxford Dictionary of Familiy Names in Britain and Ireland, Volume I, står det om Darney at det er «[...] (i) locative name from Darney (Vosges) from Darney-aux-Chênes in Châtenois (Alsace). (ii) in some cases perhaps an altgered spelling of the French surname Darné, a locative name from Arné in Hautes Pyrénées, with fused preoposition d(e) 'from'.» En lignende omtale står på trykk i Dictionary of American Family Names, 2005. Førstnevnte tittel gir også eksempler på navnebærere i Skottland. Og når man søker i ScotlandsPeople finner man flere skotske eksempler, også fra Edwards mors fødeby Leigh. Det er dermed nærliggende å tro at det er en slektskobling, men det krever en god del forskning for å kunne dokumentere det nærmere.
    • 3h. Georgie Lorentzen, f. Erik Børresens Gade, Bragernes, Drammen 10. desember 1974,^, d. --- 27. januar 1952.^, Ugift. I 1891 «Huseierske sammen med Søskende». i 1900 husholderske og bosatt i Drammen. og i 1920 «Priv. sykepleierske» og bosatt ved Fortun i Skoger herred.
    • 3i. Jessie Lorentzen, telefonistinne, f. Erik Børresens Gade, Bragernes, Drammen 31. oktober 1879,^,,,, d. Drammen 5. mai 1958.^,, Jessie var de siste årene bosatt i Alders Hvile, Cappelens gate 41 i Drammen.
    • 3j. Ragnhild Viola Lorentzen, f. E. Børresens Gade (?), Drammen 23. oktober 1881,^,,,, d. Sandar 10. desember 1958.^,, Ved folketellingen 1891 er Ragnhild bosatt i Drammen og er registrert som «Huseierske, sammen med Søskende». 9 år senere bor hun på farens eiendom Solitude i Drammen, mest sannsynlig samme adresse som tidligere, og er «Sysselsat med husgjerningen». 10 år senere har hun flyttet på seg og er bosatt på Flåten i Sande i Vestfold der hun driver «Forsj. husarbeide» for bestyreren for ullvarefabrikken, Frantz Zessack. Selv om det fullstendige fornavnet ikke er oppgitt må vi gå uifra at vi snakker om samme Ragnhild Lorentzen som i skatteligningen 1914–1915 for Sande har tittel som «Husbestyrinde». Folketellingen 1920 får tas senere. Deretter forsvinner hun ut av kildene en stund, men i 1937 dukker det opp en Ragnhild Lorentzen som grunnet eiendomssalg holdt frivillig auksjon på Anvik pensjonat i Brunlanes i dagens Larvik kommune «over 1 spisestue møbl. i ek, 1 salongmøbl. (plysj), 1 bjerk salongbord (antikk), 1 rundstrikkemaskin, grammofon, bord, stoler og speil, gardiner, kjøkken-, glass- og steintøi m. m. m.» Verken grunnboken eller bygdeboken for Brunlanes oppgir opplysninger som kan nærmere identifisere selgeren. Men da Ragnhild Lorentzen kjøpte Anvik østre, br. 1, i 1933, ervervet hun også bnr. 11, der det i grunnboken er en henvisning til en obligasjon fra Jessie Lorentzen til Ragnhild Lorentzen på kr 10 000. Dermed er ikke identiteten lenger tvilsom. Da Ragnhild i november 1939 blir ansatt som bestyrer for Sandefjord og Oplands Turistforenings hytte Geirastadir i Kodal i daværende Andebu kommune, uttalte hun i Sandefjords Blad: «Jeg gleder mig forferdelig meget! Jeg er så interessert i ungdom og friluftsliv og slikt, ser De, og nu kommer jeg jo rett opp i det. Jeg har forresten hatt en sportskafé selv engang, ved Hamar, men det er vel nærmere 10 år siden nu. og dette her blir jo meget større. Ja, og så hadde jeg Andvig^[sic] Pensjonat ved Farris noen år.» Avisen skrev så at hun skulle reise tilbake til Drammen hvor hun ville oppholde seg frem til hun begynte i stillingen i desember 1939. Avisen beskrev ellers «frk. Lorentzen» som en meget beskjeden, men munter og hyggelig dame som sikkert vil vinne sig mange venner på sitt nye arbeidssted». Ragnhild sluttet som bestyrer for Geirastadir i juli 1941 «etter et fortjenstfullt arbeide». Sportskafeen som nevnes i intervjuet het for øvrig Breidablikk og lå i daværende Furnes herred utenfor Hamar. Det må også ha vært samme Ragnhild Lorentzen som bestyrte Strand sommerpensjonat i Sandar i nåværende Sandefjord kommune på begynnelsen av 1930-tallet. Etter 1941 er tilgjengelige kilder foreløbig sparsommelige. Ragnhild nevnes i dødsannonsene til søstrene Mary og Jessie i henholdsvis august 1955 og mai 1958 før hun selv døde i Sandar i desember 1958. Hun var bosatt i Sandar da hun døde, men ble bisatt i Larvik, der også urnen ble nedsatt.

Gravminner

Gravminnene i Drammen ser ikke ut til å eksistere lenger. Medlemmer av de senere generasjonene er i hovedsak gravlagt i på Ris urnelund og Vestre gravlund i Oslo.

En av familiegravene i Drammen lå på Bragernes kirkegård (Øvre kirkegård) og ble festet av grosserer Christian Blom Lorentzen (1863–1963) i 1890 for 30 år. I graven, som hadde nr. 192, i dag 01.EA.11.009/010, lå gravlagt grossererens barn Thomas Lorentzen (f. og d. 1890), Otto Blom Lorentzen (f. og d. 1895), Sofie Lorentzen (f. og d. 1897) og grossererens første kone Sofie Lorentzen, f. Gullichsen (1866–1899). Festet ble ikke forlenget og andre overtok gravstedet. Det er ikke sten på graven i dag. Grossereren selv og andre familiemedlemmer ble gravlagt på Vestre gravlund, se nedenfor.

• 
  Gravminnet til Jens-Halvard Bratz (1920–2005) med familie, Oslo.

  Foto: (@ 2017) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til Oscar Christian Gundersen (1908–1991) og Ragna Gundersen, f. Lorentzen (1904–1995), Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til familien Heje, Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til Christian Blom Lorentzen (1863–1936) med familie, Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til Fridtjof Lorentzen (1929–2010) med familie, Ris urnelund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til Frithjof Lorentzen (1896–1965) og Elisabeth Lorentzen, f. Langaard (1914–2000), Ris urnelund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til James Eirik Lorentzen (1928–1987), Ris urnelund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til James Stove Lorentzen (1921–1998) og Vera Stove Lorentzen, f. Ditlev-Simonsen (1929–2019), Ris urnelund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til Johanne Magdalene Lorentzen, f. Knudsen (1863–1936) med familie, Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til Johannes Lorentzen (1864–1931) med familie, Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til familien Tidemand, Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.
• 
  Gravminnet til familien Wetlesen, Vestre gravlund, Oslo.

  Foto: (@ 2021) Dag Trygsland Hoelseth.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

• James Stove Lorentzen, Drammen, Norge (tema opprettet 21. januar 2001 i Rötters Anbytarforum: Forum → Geografiskt relaterat → Länder → Norge → Efterlysningar).
• #172228 Skipsreder Jørgen Lorentzen (1897-1975) (tema opprettet 5. juli 2011 i Digitalarkivets brukerforum).
• #247237 Eva Henning (tema opprettet 28. april 2020 i Digitalarkivets brukerforum).
• #279706 Cora Lorentzen (1866-1955) (tema opprettet 9. september 2021 i Digitalarkivets brukerforum).
• #279994 Anvik Pensjonat, Brunlanes [Larvik] (tema opprettet 14. september 2021 i Digitalarkivets brukerforum).
• #280453 SAO, Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, F/Fd/L0004: Ministerialbok nr. IV 4, 1897-1912, s. 85 (tema opprettet 20. september 2021 i Digitalarkivets forum for tyding av skannede kilder).
• #282787 Lorentzen (fra Drammen) (slekt) (tema opprettet 26. oktober 2021 i Digitalarkivets brukerforum).
• #283186 Kirkebok Vor Frelser, København - dåp 1717 (tema opprettet 2. november 2021 i Digitalarkivets forum for tyding av skannede kilder).

Litteratur

• Hartmark, Arne. Tungløftere i norsk skipsfart. Pionervirksomhet i internasjonal sjøtransport, Belships Company Ltd. Skibs-A/S, 1993, s. 131–139. ISBN 8299272203.
• Kolltveit, Bård. Skippere, meglere, redere. Utgitt i anledning av Lorentzens skibsaktieselskabs 50 års jubileum 1926–1976, [Lorentzens rederi co.], 1977.
• Throndsen, Ludvig. «Flaskeposten fra Nordsjøen», Drammens Tidende Buskeruds Blad 19. august 1989 nr. 190, s. 25.
• Throndsen, Ludvig. «Flaskeposten fra Nordsjøen», kapittel i Drammensere anno dengang, Brakar, 1995, s. 93–98. ISBN 8291263043. Kapitlet synes å være nokså identisk med avisartikkelen fra 1989.
• Wikøren, David. «Fridtjof Lorentzen», nekrolog i Aftenposten 10. juni 2010 nr. 217 del 2 Kultur, s. 15.

Eksterne lenker

• Lorentzen (slekt fra Danmark og Skottland) (Store Norske Leksikon/snl.no).