Otto Sverdrup Engelschiøn
| Otto Sverdrup Engelschiøn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. oktober 1902 | ||
| Fødselssted | Kristiania | ||
| Død | 8. mai 1982 | ||
| Dødssted | Bærum | ||
| Ektefelle | Gudrun Garmann Engelschiøn | ||
| Far | Søren B.D. Sverdrup Engelschiøn | ||
| Mor | Janka Alvilde Hansen | ||
| Barn | 4 | ||
| Utdannelse | Cand.jur. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Yrke | Advokat, agent | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Otto Sverdrup Engelschiøn, født Kristiania 30. oktober 1902,[1] død Bærum 8. mai 1982,[2] var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i Norsk Slektshistorisk Forening 1957–1968.
Familie
Otto Sverdrup Engelschiøn var sønn av grossist og generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (1867–1909) og Janka Alvilde Hansen (1869–1936).[3] Otto giftet seg i Oslo 5. mai 1928 med Gudrun Irgens Garmann, f. Kristiania 29. september 1904,[4],[5] d. 18. september 1984,[6] datter av fabrikkeier Conrad Herman Bjerke og Lilly Carstine Garmann.[7] Ekteparet hadde 4 barn og var bosatt på Jar i Bærum.[8]
Yrkesliv og utdanning
Han ble cand.jur. i 1926 og overrettssakfører i 1927, da han overtok ledelsen av importfirmaet I. Sverdrup Engelschiøn som bl.a. hadde agenturet for svenske Tomtens produkter i Norge. Firmaet var til da drevet av hans mor etter at faren døde i 1909. Tomten ble i 1929 fusjonert med firmaet Barnengen og han fikk stilling som reklamesjef og senere som salgssjef i det selskapets norske avdeling. Innenfor markedsføring i Norge ble han en pioner og var i flere år formann i Reklameforeningen i Oslo. Han skrev samtidig flere artikler av betydelig merkantil interesse og hadde ellers mange tillitsverv i bransjen. Han var disponent, medeier og leder av den norske delen av Barnengen fra 1948 til han gikk av med pensjon i 1968.
Han var også politisk aktiv med stor interesse for forsvarspolitikk, og var i den forbindelse motstander av reduksjonene som ble gjennomført i Forsvaret fra begynnelsen av tredveårene. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933, men brøt ut sammen med flere andre, etter et kraftig oppgjør med Quisling i 1936–1937, noe som markerte et brudd i hans politiske virke og han ble engasjert i motstandsbevegelsen under krigen. Bl.a. deltok han som frivillig lagfører under kampene i Valdres i 1940 og ble satt i krigsfangenskap. Sommeren 1940 ble han valgt til redaktør av tidsskriftet Ragnarok, som var et talerør for venstreopposisjonen. Men gikk av etter bare et nummer, da bladet ble forbudt og han arrestert, men slapp ut etter kort tid.
Etter at han slapp ut ble han tilknyttet alliert etterretning og fortsatte motstandskampen mot Quisling og Nasjonal Samling. Han ble sjef for Milorgs etterretnings- og sikringstjeneste (EV), avsnitt Asker og Bærum (D13300). I 1945 ledet han blant annet Hjemmestyrkenes overtagelse av Grini fangeleir.
Bibliografi
- Hegland i Holt. Gårds- og ættehistorie, Porsgrunn, 1937.
- Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga [om Espeland-slekten, Vegårshei], Oslo, 1948. Særtrykk av NST, bind 11, s. 209–234, med tillegg.
- Redaktør for Ragnarok. Årbok 1940, Oslo, 1940.
- Nye veier i reklamen? Foredrag ..., Oslo, 1946.
- «Bispeveien», Den Den Norske turistforenings årbok 1954, s. 152–157.
- H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon, Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.
- Redaktør for Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965, Oslo 1965.
- «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», NST, bind 21, 1968, s. 17–26.
- «Å samle – og å lese genealogi», NST, bind 21, 1968, s. 245–253.
- Anmeldelse av Norske slektsvåpen, i Farmand nr. 43, 1969, s. 31–32.
- «Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar»», NST, bind 22, 1970, s. 140–145.
- «Norsk slektsforskning i dag», Släkt och Hävd, nr. 2, 1973.
Utmerkelser
Otto Sverdrup Engelschiøn mottok deltagermedaljen med rosett for sin krigsinnsats.[9]
| Utmerkelser
|
Gravminne
Otto Sverdrup Engelschiøn, kona Gudrun og eldstedatteren Unn Resch (1929–2012) er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum, gravnr. 02.053.10.018.[10]
Referanser
- ↑ Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad.
- ↑ Dødsannonse i Aftenposten 12. mai 1982 nr. 213, s. 11; jf. Digitalarkivet. Døde 1951–2014.
- ↑ Norsk Slektskalender, bind 1, 1949, s. 51.
- ↑ Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad (Gudrun Irgens Bjerke).
- ↑ Kommunal folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad (ufullstendig) (Gudrun Irgens Garman).
- ↑ Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune), id. 10744.
- ↑ Norsk Slektskalender, bind 1, 1949, s. 52.
- ↑ Norsk Slektskalender, bind 1, 1949, s. 52.
- ↑ Hvem er hvem? 1968, s. 137.
- ↑ Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune), id. 10744.
Litteratur
- Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.
- Norsk Slektskalender, bind 1, 1949, s. 51–52.
- «Otto S. Engelschiøn», minneord i Aftenposten 11. mai 1982 nr. 211, s. 15.
Eksterne lenker
- Otto Sverdrup Engelschiøn (Wikipedia, bokmål).