Portal:Hovedside/Utvalgt sted/mai

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Erkebispegården i Bergen var en bispeborg, og erkebiskopens lokale residens i Bergen. Gården fungerte som et oppsamlingssted for landsskyld, tiende og naturalia. Gårdsanlegget er kjent senest 1309, da vi hører om sofn hærbyrgi virdulægs herra Eilifs með gudðs miskunn erkibiskups æfnis i Nidarose. Trolig er anlegget fra siste halvdel av 1200-tallet. Til gården hørte også en kirke, St. Clements kirken.

Erkebispegården i Bergen ruvet ved innløpet til Bergen. Dens lengde var hele 60 meter, og bygget hadde minst to, kanskje tre etasjer (til sammenligning er lengden på Haakonshallen 37 meter). Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, og er omtalt flere steder, men ble lagt øde etter reformasjonen. I 1562 får vi høre at gården står og forfaller. I APB får vi høre at lagtinget i Bergen ble avholdt i erkebispegården i årene 1565-1571. Anlegget ligger i dag skjult under bakken, delvis under Nykirken. Kirken ble oppført på erkebispegården i 1622, og delvis bygd over deler av erkebispegården. En stor del av den øvrige bygningsmassen ble revet ved samme anledning.

Nordre del av gården ble utgravd i 1944 under ledelse av Gerhard Fischer, den Søndre del i 1953 under ledelse av Håkon Christie, og sydfløyen i 1957 under Cato Enger. En mindre utgravning er også foretatt av Siv Kristoffersen i 1980/81. Lite er kjent egentlig om erkebispegården i Bergen, og svært lite litteratur er publisert om dette bygget.

Erkebispegården i Bergen var et av de viktigste tjenestestedene for erkebiskopens tjenestemenn. Av den sk. Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (OER), får vi inngående kjennskap til mannskapstyrken ved gården i perioden 1532-1536. For året 1536 foreligger det også et tilnærmet komplett regnskap. Av regnskapene fremkommer det at mannskapstyrken ved gården, sommerstid, normalt var omlag 30 sveiner. Av disse var det flere skrivere permanent stasjonert ved gården (4-7 stk.). I tillegg var det også et antall båtsmenn fast knyttet til gården. Vi hører også at erkebiskopen hadde en egen ombudsmann eller befalingsmann (rådsmann) ved erkebispegården i Bergen.

Les mer...