Skipreide

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Skipreide-ordningen (norrønt skipreiða)[1][2] ble oppretta av Håkon den gode i 955 eller litt senere. Andre skrivemåter er skibrede og skipreite. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen. Danmark hadde en tilsvarende ordning.

Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.[3] Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279.

Sjefen for et skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av kongen. Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrensa oppad til hvert sjuende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer.

Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet. Det ble da sendt ut allmenning, og vardene ble tent.

Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.

Spor etter skipreidene

Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54 x 36 m². Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av Beitstadfjorden er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10 km, tre av dem blant de største som er kjent i Norge. Disse er 30-38 m lange og har en bredde på 13-19 m.[4]

Oversikt over skipreider

I Heimskringla skriver Snorre om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som laksen går – han delte det i skipreider». Magnus Lagabøtes testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.[5][6] Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som Aslak Bolts jordebok, men mange opplysninger har også gått tapt.

Referanser

  1. ↑ Artikkelen er hentet fra Norsk Wikipedia.
  2. ↑ En svært omfattende Leksikonartikkel av Steinar Imsen kan finnes på Lokalhistoriewiki.no.
  3. ↑ Salomonsens konversationsleksikon om Ledang
  4. ↑ 4,0 4,1 Mads Almaas (1988): «Nausttufter etter leidangskip» – Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge, nr. 5.
  5. ↑ Diplomatarium Norvegicum "Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler." av 1. februar 1277
  6. ↑ Edvard Bull: "Fylke" i "Scandia: tidskrift för historisk forskning" Band III, 1930
  7. ↑ Helgeland museum
  8. ↑ Steinkjer kommune
  9. ↑ Øynafylket. Besøkt Mal:ISOtilNorskdato.
  10. ↑ Asbjørn Øverås (1941). Romsdalssoga 21-27. Romsdals Ungdomssamlag.
  11. ↑ Ivar S. Ertesvåg om gamle grenser på Sunnmøre
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 www. guletinget.no om skipreidene under Gulatinget
  13. ↑ Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø Stord kommune - Kårevik, gnr. 45 78. Stord kommune.
  14. ↑ www.vestafjells.no om Fjonner
  15. ↑ Strand historie-og ættesogelag "Naustuft i Strandastøa"
  16. ↑ Søgneguiden om Klepland skipreide. Besøkt Mal:ISOtilNorskdato.
  17. ↑ Aage Olsen. Pollen. Besøkt Mal:ISOtilNorskdato.
  18. ↑ Bjørn Cato Wiig, Østlandets Blad (Mal:ISOtilNorskdato). Tinget på Husvik.
  19. ↑ www.vestfold-slekt.net om skipreidene i Vestfold
  20. ↑ Den norske adelens forleninger 1525

Litteratur

  • Imsen, Steinar og Harald Winge (1999). Norsk historisk leksikon. (Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800). Cappelen Akademisk Forlag, 2. utgave, Oslo.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Skipreide&oldid=4648»