Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
'''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:''' | '''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:''' | ||
*[[Tromsø kannikegjeld]] | *[[Tromsø kannikegjeld]] | ||
:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref> | :Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref> | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref> | :[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref> | ||
:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), | :Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190. </ref> | ||
*[[Vesterålen kannikegjeld]] | *[[Vesterålen kannikegjeld]] | ||
:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), | :Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232. </ref> <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref> | ||
*[[Lofoten kannikegjeld]] | *[[Lofoten kannikegjeld]] | ||
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), | :Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref> | ||
*[[Inderøy kannikegjeld]] | *[[Inderøy kannikegjeld]] | ||
:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), | :Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref> | ||
*[[Herøy kannikegjeld]] | *[[Herøy kannikegjeld]] | ||
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), | :Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref> | ||
*[[Lødingen kannikegjeld]] | *[[Lødingen kannikegjeld]] | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
*[[Nærøy kannikegjeld]] | *[[Nærøy kannikegjeld]] | ||
:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), | :Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.</ref> | ||
*[[Overhalla kannikegjeld]] | *[[Overhalla kannikegjeld]] | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
*[[Vedøy kannikegjeld]] | *[[Vedøy kannikegjeld]] | ||
*[[Borgund kannikegjeld] | *[[Borgund kannikegjeld]] | ||
*[[Melhus kannikegjeld]] | *[[Melhus kannikegjeld]] | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]] | *[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]] | ||
''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10. | ''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)'' | ||
---- | ---- | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Referanser|2}} | |||
---- | ---- | ||
Siste sideversjon per 14. mar. 2018 kl. 20:37
Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme
De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikegjeld , og som i realiteten var et prestegjeld. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen prest, en visepastor, som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.[1]. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som en kannik hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. Før reformasjonen, har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.[2] [3] Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i antallet kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.[4] Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om domkapitlet i Nidaros. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var oeconomus i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .[5]
Underkategorier
Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:
- Dette kannikegjeldet har enten ligget til præpositus, eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,[6] mens Dybdahl antyder i 1989 at dette kan ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, Olav Sjurssønn (Teiste) hadde Tromsø.[7]
- Trondenes kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.[8] Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,Knut Pederssønn dekan, ber om å få beholde Trondenes.[9] I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og Nordøyene til den nyvalgte (første luterske) biskop, Torbjørn Olavssønn (Bratt) .[10] Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette kan ha vært Nærøy .[11]
- Ble sekularisert etter reformasjonen, og lå i 1633 til statholder Kaas.[14] Både Schøning og Hamre hevder at Vesterålen var knyttet til erkedekanen.[15] [16]
- Lå etter reformasjonen til kapellanen ved domkirken.[17]
- Lå etter reformasjonen til sognepresten til Vår frue kirke i Trondheim.[18]
- Lå etter reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. [19]
- Kan ha ligget til dekanen før reformasjonen, men antagelsen er høyst usikker .[20] Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,[21] og at de omtalte Nordøyene (i 1538), kan ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.[22]
- Ørlandet kannikegjeld (med Åfjord)
- Ble i 1601 lagt til kantor og lektor i Trondheim.[23] I følge L. Hamre lå Verdal til kantoren. Men dette må vedrøre tiden etter reformasjonen, og ikke for tiden før.[24]
(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ikke ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)
Referanser
- ↑ S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233
- ↑ L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232
- ↑ D.N. 23, nr.447
- ↑ D.N. 12, nr. 584 [1]
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190.
- ↑ D.N.12, nr. 597 [2]
- ↑ At Nærøy mangler i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.
- ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.
Litteratur
- Hamre, Lars. KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III, 1956-.
- Dahl, Svein Tore. Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000).
- Dybdahl, Anders. Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen, 1989.
- Daae, L. Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814, 1863.
- Daae, L. Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen, (1869).
- Schøning, Gerhard. Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken, 1762.
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)