Släkten Skunck, Skånke/Skanke (bok): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Släkten Skunck, Skånke/Skanke''' | forfatter(e) = Skuncke, Herje | bidragsyter = | redaktør(er) = | redaksjonsmedlem(m…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Gjennom tidene har det vært forskjellige oppfatninger av hvor og når Skunck-ætten hadde sitt opphav. Den mest utbredte oppfatning har vært at de eldste kjente Skuncker var de på gården Hov i Hackås i Jämtland som opprinnelig kom fra Norge på Magnus den godes<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_den_gode Magnus den gode] (Lokalhistoriewiki).</ref> tid og visstnok var norsk, av kongeætt. | Gjennom tidene har det vært forskjellige oppfatninger av hvor og når Skunck-ætten hadde sitt opphav. Den mest utbredte oppfatning har vært at de eldste kjente Skuncker var de på gården Hov i Hackås i Jämtland som opprinnelig kom fra Norge på Magnus den godes<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_den_gode Magnus den gode] (Lokalhistoriewiki).</ref> tid og visstnok var norsk, av kongeætt. | ||
Nyere forskning har vist at denne oppfatning ikke er holdbar. Men det man har funnet ut, er ikke mindre fascinerende: Skunck-ætten er en gren av det gamle norrøne kongehuset på Isle of Man<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isle_of_Man Isle of Man] (Lokalhistoriewiki)</ref> gjennom ridderen Halsten Torleifsson og hans hustru, prinsesse Magnhild (Maud/Matilda). De emigrerte på slutten av 1200-tallet fra Isle of Man til Norge og ble opphavet til Skunck-ætten både i Norge og Sverige. Og via ridder Halsten går linjene bakover både til Danmark og Norge, til henholdsvis kong Gorm den gamle og Harald Hårfagre med sistnevnte som det første kjente navn i en rekke på toogtredve generasjoner Skuncker frem til vår tid. | Nyere forskning har vist at denne oppfatning ikke er holdbar. Men det man har funnet ut, er ikke mindre fascinerende: Skunck-ætten er en gren av det gamle norrøne kongehuset på Isle of Man<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Isle_of_Man Isle of Man] (Lokalhistoriewiki).</ref> gjennom ridderen Halsten Torleifsson og hans hustru, prinsesse Magnhild (Maud/Matilda). De emigrerte på slutten av 1200-tallet fra Isle of Man til Norge og ble opphavet til Skunck-ætten både i Norge og Sverige. Og via ridder Halsten går linjene bakover både til Danmark og Norge, til henholdsvis kong Gorm den gamle og Harald Hårfagre med sistnevnte som det første kjente navn i en rekke på toogtredve generasjoner Skuncker frem til vår tid. | ||
De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten. | De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten. | ||
Skunck-slektens tyngdepunkt lå i middelalderen åpenbart i Jämtland som den gang var norsk område. Også efter at området ble svensk, var det derfor naturlig at mye av samkvemmet stadig kom til å foregå vestover til norsk side, særlig til Trøndelag. Selv lenge efter Brømsebrofreden i 1645<ref> ''Freden i Brömsebro 1645. Trohedsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna. Utg. av Jämtlands läns Fornskriftsällskap. Östersund, 2000. | Skunck-slektens tyngdepunkt lå i middelalderen åpenbart i Jämtland som den gang var norsk område. Også efter at området ble svensk, var det derfor naturlig at mye av samkvemmet stadig kom til å foregå vestover til norsk side, særlig til Trøndelag. Selv lenge efter Brømsebrofreden i 1645<ref> ''Freden i Brömsebro 1645. Trohedsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna.'' Utg. av Jämtlands läns Fornskriftsällskap. Östersund, 2000. [Med gjengivelse av segl og bumerker].</ref>, da Jämtland og [[Herjedalen|Härjedalen]] ble avstått til Sverige, var det ikke uvanlig at ekteskapsinngåelse foregikk over grensen. Og blant de såkalte «Norskfararna» var også mange Skuncker. | ||
Herje Skunckes bok på ca. 130 sider er langtfra noen utfyllende og fullstendig slektshistorie hverken for de svenske eller norske grener av slekten. Men den gir et visst overblikk ikke minst over slektens middelalderhistorie og de senere hovedlinjer. Sammen med noteapparatet og henvisningene skulle derfor Skuncker og Skanker av alle stavemåter ha en rimelig mulighet til selv å supplere opplysninger man måtte ønske. G. C. W.» | Herje Skunckes bok på ca. 130 sider er langtfra noen utfyllende og fullstendig slektshistorie hverken for de svenske eller norske grener av slekten. Men den gir et visst overblikk ikke minst over slektens middelalderhistorie og de senere hovedlinjer. Sammen med noteapparatet og henvisningene skulle derfor Skuncker og Skanker av alle stavemåter ha en rimelig mulighet til selv å supplere opplysninger man måtte ønske. G. C. W.» | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
[[Skanke (slekt)]] | * [[Skanke (slekt)]] | ||
[[Kategori:Svenske slektsbøker | Skanke ]] | ==Eksterne lenker== | ||
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skankeforeningen Skankeforeningen] (Lokalhistoriewiki) | |||
[[Kategori:Svenske slektsbøker|Skanke]] | |||
[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Skanke]] | |||
Siste sideversjon per 6. sep. 2021 kl. 18:19
| Tittel | Släkten Skunck, Skånke/Skanke | ||
| Forfatter(e) | Skuncke, Herje | ||
| Utgivelsessted | Norrkøping | ||
| Årstall | 1978 | ||
| Sideantall | 134 s. | ||
| Språk | Svensk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Herje Skuncke (1898–1985) ga ut Släkten Skunck, Skånke/Skanke[1] i Norrkøping 1978.
Den norske slekten Skanke er ført tilbake til Jemtland, der Karl Pedersson Schancke (ca. 1360–1430) levde på gården Hov i Hackås. I boken omtales teorien om at ridder Halsten Torleifsson og hustruen Magnhild kom til Norge fra Isle of Man på slutten av 1200-tallet, og at Skanke-slekten er blant deres etterkommere. Slekten spredte seg i Norge og Sverige.
Boken gir ifølge anmelderen ikke en utfyllende utredning om Skanke-ætten, men et visst overblikk. Den har noteapparat og henvisninger. Slekten har stor interesse blant slektsforskere. Se også litteraturlisten i artikkelen om Skanke-ætten på Slektshistoriewiki.
Omtaler og anmeldelser
Lokalhistoriker og førstebibliotekar Gunnar Christie Wasberg (1923–2015)[2] anmeldte Släkten Skunck, Skånke/Skanke i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80[3] under signaturen G. C. W.
«På begge sider av Kjølen har man siden middelalderen kunnet finne skriftlige opplysninger om slekten Skunck og personer i denne slekten. Det er adel og det er folk som har vært høyt plassert på rangstigen og hatt stor innflydelse i begge land. Mye ætteforskning er gjort om denne slekten, både på norsk og svensk side, og spennende har resultatene alltid vært.
Det er således et meget rikt materiale Herje Skuncke fra Norrkøping har hatt til disposisjon når han de siste årene har arbeidet med sin egen slektshistore. Han første bok, «Skunck-ætten», utkom i 1973. Men siden har han arbeidet videre, og den omarbeidede utgaven «Släkten Skunck/Skånke/Skanke» som nå foreligger, tør ha interesse langt utenfor kretsen av norske og svenske Skuncker, Skånker, Skanker, Schancher, Schancker, Schanker og Skancker.
Gjennom tidene har det vært forskjellige oppfatninger av hvor og når Skunck-ætten hadde sitt opphav. Den mest utbredte oppfatning har vært at de eldste kjente Skuncker var de på gården Hov i Hackås i Jämtland som opprinnelig kom fra Norge på Magnus den godes[4] tid og visstnok var norsk, av kongeætt.
Nyere forskning har vist at denne oppfatning ikke er holdbar. Men det man har funnet ut, er ikke mindre fascinerende: Skunck-ætten er en gren av det gamle norrøne kongehuset på Isle of Man[5] gjennom ridderen Halsten Torleifsson og hans hustru, prinsesse Magnhild (Maud/Matilda). De emigrerte på slutten av 1200-tallet fra Isle of Man til Norge og ble opphavet til Skunck-ætten både i Norge og Sverige. Og via ridder Halsten går linjene bakover både til Danmark og Norge, til henholdsvis kong Gorm den gamle og Harald Hårfagre med sistnevnte som det første kjente navn i en rekke på toogtredve generasjoner Skuncker frem til vår tid.
De toogtredve generasjoner av Skunck-ætten har siden middelalderen spredt seg godt utover i Sverige og Norge, og Herje Skuncke gir i sin bok oversikt over både den svenske og den norske del av slekten.
Skunck-slektens tyngdepunkt lå i middelalderen åpenbart i Jämtland som den gang var norsk område. Også efter at området ble svensk, var det derfor naturlig at mye av samkvemmet stadig kom til å foregå vestover til norsk side, særlig til Trøndelag. Selv lenge efter Brømsebrofreden i 1645[6], da Jämtland og Härjedalen ble avstått til Sverige, var det ikke uvanlig at ekteskapsinngåelse foregikk over grensen. Og blant de såkalte «Norskfararna» var også mange Skuncker.
Herje Skunckes bok på ca. 130 sider er langtfra noen utfyllende og fullstendig slektshistorie hverken for de svenske eller norske grener av slekten. Men den gir et visst overblikk ikke minst over slektens middelalderhistorie og de senere hovedlinjer. Sammen med noteapparatet og henvisningene skulle derfor Skuncker og Skanker av alle stavemåter ha en rimelig mulighet til selv å supplere opplysninger man måtte ønske. G. C. W.»
Referanser
- ↑ Skuncke, Herje. Släkten Skunck, Skånke/Skanke. Norrkøping, 1978.
- ↑ Gunnar Christie Wasberg (Wikipedia).
- ↑ G. C. W.: «Skuncker og Skanker i Sverige og Norge», NST, bind 27, 1979–80, s. 240.
- ↑ Magnus den gode (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Isle of Man (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Freden i Brömsebro 1645. Trohedsederna med alla undertecknare från Jämtland, Härjedalen och Dalarna. Utg. av Jämtlands läns Fornskriftsällskap. Östersund, 2000. [Med gjengivelse av segl og bumerker].
Litteratur
- (1978). Släkten Skunck, Skånke/Skanke. Norrkøping – 134 s.
Se også
Eksterne lenker
- Skankeforeningen (Lokalhistoriewiki)