Prost: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', "overordnet") er den øverste administative og geistlige myndighet i et prosti. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop…)
 
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', "overordnet") er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld ]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost]</ref>
En '''prost''' (fra lat. ''praepositus'', «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et [[prosti]]. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en [[biskop]]. Et prosti består av ett eller flere [[prestegjeld]].<ref name="prost">[http://no.wikipedia.org/wiki/Prost Wikipedia: Prost].</ref>


Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />
Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" />


==Fra «Han far» av Kjell T. Lund==
'''Prost''' (latin ''praepositus'', gamalnorsk ''profast'', dansk ''provst''): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973
embete fast til ei [[sogneprest|soknepreststilling]]. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar &ndash; hovmanns- eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar',
som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 8: Linje 12:
<references/>
<references/>
</div>
</div>
[[Kategori:Geistlige embeter]]
[[Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund]]

Siste sideversjon per 13. okt. 2015 kl. 15:18

En prost (fra lat. praepositus, «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et prosti. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en biskop. Et prosti består av ett eller flere prestegjeld.[1]

Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter reformasjonen, da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene hovmanns-prost og regnskaps-prost brukt om lensherren sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.[1]

Fra «Han far» av Kjell T. Lund

Prost (latin praepositus, gamalnorsk profast, dansk provst): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973 embete fast til ei soknepreststilling. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar – hovmanns- eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar', som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.[2]

Referanser

  1. 1,0 1,1 Wikipedia: Prost.
  2. Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.