Portal:Kirkeåret

  rediger Kirkeåret

Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager. Her settes dateringer som vi ofte støter på i kirkebøker fra 1700-tallet inn i sammenheng. Se også artikler om de enkelte høytidene og dagene for mer detaljerte opplysninger. Vanlige latinske betegnelser står i kursiv.

  rediger Hovedinndeling

• Advent (den lille fasten): De fire ukene før jul. Ordet betyr «ankomst» og markerer starten på kirkeåret.
• Jul (Kristmesse): Feiringen av Jesu fødsel.
• Åpenbaringstiden: Tiden mellom jul og faste.
• Faste (den store fasten) : de 6 ukene før påske. Forbokstavene i de seks latinske navnene for søndagene før påske (Invocavit, Reminiscere, Oculi, Lætare, Judica, Palmarum) utgjør en grei huskeregel: «I Rett Orden Lær Jesu Pasjon».
• Påske: Til minne om Jesu død og oppstandelse.
• Pinse (pentekost): «Kirkens dåpsdag», markerer Den hellige Ånds komme til kirken.
• Treenighetstiden: Tiden fra pinse til advent.

  rediger Faste høytider

• 1.-4. søndag i advent: De fire søndagene før 1. juledag. 1. søndag i advent markerer starten på kirkeåret, og tidligere ble årstallet i kirkebøkene skrevet ved denne datoen. Merk at 4. søndag i advent sammenfaller med juleaften dersom 1. juledag er på en mandag.
• 1. juledag, Festum Nativitas Christi: 25. desember.
• 2. juledag, Stefanusdagen: 26. desember.
• Nyttårsdag, Festum Circumcisio, Festo Novum Annum, «Herrens omskjærelse»: 1. januar. I henhold til gammel jødisk skikk ble guttebarn omskåret på sin 8. levedag.
• Hellig tre konger, Epiphania Christi, Epiphania Domini, «Kristi Åpenbarelse», Åpenbaringen: 6. januar. Det var denne dagen da Jesus ble «åpenbart» for de hellige tre konger eller de tre vise menn. Søndagene fram til Septuagesima ble oftest regnet fra denne datoen, slik at når det står for eksempel Dom. 3tia p. Epiph. betyr dette tredje søndag etter 6. januar. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Maria renselsesdag, Kyndelsmesse, Festum Purificatio Mariæ: 2. februar. Denne dagen er førti dager etter Jesu fødsel. I henhold til tradisjonen var kvinner «urene» i førti dager etter fødsel. Deretter skulle de introduseres for menigheten på nytt, ved at presten selv førte dem inn i kirken. Ordningen var lovfestet i Danmark-Norge fram til 1754, men holdt seg på enkelte steder langt inn på 1900-tallet. Den ble endelig avskaffet i Den Norske Kirke ved liturgirevisjonen av 1975. Det var vanlig fram til rundt 1800 at introduksjonen ble nedtegnet i kirkebøkene (også benevnt som «inngangskoner»), noe som ofte kan være til hjelp for å identifisere mødre. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Maria Budskapsdag, «Marimesse om våren», Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis: 25. mars. Ni måneder før Jesu fødsel. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770, da den ble lagt til 5. søndag i fasten.
• St. Hans, Festum Bapt. Johanni: 24. juni. Døperen Johannes fødsel. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Maria Besøkelsesdag, «Fruedagen», Festum Visitatio Mariæ: 2. juli. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Mikkelsmesse, Festum Archangeli Michaelis: 29. september. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Allehelgensdag, Festum Omnium Sanctorum: 1. november. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770 og lagt til første søndag i november.

  rediger Bevegelige høytider

Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er løselig definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Se nærmere definisjon i artikkelen om «påskeformelen», som beskriver standardmetoden for utregning av påsketidspunktet. Et viktig unntak er at Danmark-Norge i perioden 1700–1776 (etter anbefaling fra astronomen Ole Rømer) valgte å fastsette påsketidspunktet etter de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne. Det eneste året hvor det gjorde praktisk utslag var dog i 1744. I Danmark-Norge feiret man det året påskedag den 29. mars, mens andre land som hadde gått over til den gregorianske kalenderen feiret påskedag den 5. april. De andre bevegelige helligdagene ble naturligvis forskjøvet tilsvarende.

• Septuagesima: 2. søndag før fastelavn.
• Sexagesima: Søndag før fastelavn.
• Quinquagesima, Dominica Esto mihi: Fastelavnssøndag.
• Dominica Invocavit: 1. søndag i fasten.
• Dominica Reminiscere: 2. søndag i fasten.
• Dominica Oculi: 3. søndag i fasten.
• Dominica Lætare: 4. søndag i fasten.
• Dominica Judica: 5. søndag i fasten.
• Dominica Palmarum: Palmesøndag.
• Dies Viridium, Coena: Skjærtorsdag.
• Dies Parasceves, Dies Soter: Langfredag.
• 1ma Pascat: Første påskedag.
• 2nda Pascat: Annen påskedag.
• 3tia Pascat: Tredje Påskedag. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Dominica Quasimodogenesis: 1. søndag etter påske.
• Dominica Misericordia: 2. søndag etter påske.
• Dominica Jubilate (Omnis Terra): 3. søndag etter påske.
• Bods- og bededag: 4. fredag etter påske eller 26 dager etter påske. Innført ved forordning av 27. mars 1686. Helligdagen var spesiell for Norge og Danmark. I Den norske kirke ble bots- og bønnedagen, som den nå heter, i 1916 flyttet til siste søndag i oktober.
• Dominica Cantate: 4. søndag etter påske.
• Dominica Rogate: 5. søndag etter påske.
• Festum Ascensio Christi: Kristi Himmelfart, 2. torsdag før pinse.
• Dominica Exaudi: 6. søndag etter påske.
• Pentecost: Pinsedagen.
• 2nda Pentecost: 2. pinsedag.
• 3tia Pentecost: Tredje Pinsedag. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
• Festum Trinitatis, Trefoldighetsdagen: Søndag etter pinse.

Fra Trefoldighet og fram til 1. søndag i advent ble tidligere alle søndager regnet fra denne dagen. I dag teller man søndager etter pinse.

  rediger Eksterne lenker

• Kirkeåret i Den norske kirke
• Gammeldags (dansk-norsk) tidsregning
• The Liturgical Year of the Catholic Church
• Kirkeårets festdager (fra katolsk.no)
• Den Ortodokse kirkes kalender
• Den Koptiske Kirkes kalender
• Kalender over helligdager i det norske kirkeåret fra år 900 til i dag

Liturgiske farger i kirkeåret
		DKK første kolonne, DNK andre kolonne
		1. søndag i advent
		2. s. i advent
		3. s. i advent
		4. s. i advent
		Julaften, julenatt
		Juledag
		Andre juledag (Stefanusdagen)
		Søndag etter jul
		Nyttårsaften
		Nyårsdag (Jesu navnedag)
		Kristi åpenbaringsdag
		1. s. etter Kristi åpenbaringsdag
		2. s. etter Kristi åpenbaringsdag
		3. s. etter Kristi åpenbaringsdag
		4. s. etter Kristi åpenbaringsdag
		5. s. etter Kristi åpenbaringsdag
		Vingårdssøndagen
		Såmannssøndagen
		Kristi forklarelsesdag
		Fastelavnssøndag
		Askeonsdag
		1. s. i faste (Invocavit)
		2. s. i faste (Reminiscere)
		3. s. i faste (Oculi)
		Midtfaste (Lætare)
		5. s. i faste (Judica)
		Maria budskapsdag
		Palmesøndag
		Skjærtorsdag
		Langfredag
		Påskeaften, Påskenatt
		Påskedag
		2. påskedag
		1. s. etter påske (Quasimodo genisis)
		2. s. etter påske (Misericordia)
		3. s. etter påske (Jubilate)
		4. s. etter påske (Cantate)
		5. s. etter påske (Rogate)
		Kristi himmelfartsdag
		6. s. etter påske (Exaudi)
		Pinseaften
		Pinsedag
		2. pinsedag
		Treenighetssøndag
		2. s. etter pinse
		3. s. etter pinse
		4. s. etter pinse
		5. s. etter pinse
		Aposteldagen
		7. s. etter pinse
		8. s. etter pinse
		9. s. etter pinse
		10. s. etter pinse
		11. s. etter pinse
		12. s. etter pinse
		13. s. etter pinse
		14. s. etter pinse
		15. s. etter pinse
		16. s. etter pinse
		17. s. etter pinse
		18. s. etter pinse
		19. s. etter pinse
		20. s. etter pinse
		21. s. etter pinse
		22. s. etter pinse
		Bots- og bededag
		Allehelgenssøndag
		23. s. etter pinse
		24. s. etter pinse
		25. s. etter pinse
		26. s. etter pinse
		27. s. etter pinse
		Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen)