Sogneprester i Hede prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 62: Linje 62:
:Sogneprest i Hede  1642-1652.
:Sogneprest i Hede  1642-1652.


:Om opphavet til Olav Jonssønn [[Blix]], foreligger det flere, og til dels motstridende opplysninger. Tunæus oppgir at han var født i Skogn i Trondhjems len, og Burmann oppgir, dog uten referanse, at han var født i Offerdal i Jemtland.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref>  Olav Jonssønn Blix var kapellan i Offerdal i Jemtland i 1622, deretter nevnes han som kapellan i Skogn i Nord-Trøndelag i årene 1632-1641. <ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> <ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 97.</ref> Grønli viser også til Tunæus sin referanse om at han skal ha studert i Danmark, og peker på to mulige kandidater ved universitetet i København som kan ha vært lik Olav Jonssønn Blix, navnlig: Olaus Jonæ Iemptlandus, som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1616, eller Olaus Ion. Iemtus som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1618.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> Han var gift med  Ingrid Andersdatter, en datter av den forrige sp. i Hede.<ref>Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) side 81. [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]  Saken i domboken bekrefter at hun het Ingrid Andersdatter, men gir ingen opplysning om at hun vitterlig var datter av den forrige sognepresten i Hede.</ref> Noen opplysninger om han og hans etterslekt, fremkommer hos Bygden.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202  [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>. Olav Jonssønn og kona Ingrid Andersdatter hadde følgende barn:  1) [[Hans Olssønn Blix]]. og 2) Maria Olsdatter Blix , g.m. Petrus Joh. Fræstadius, sp. i Hede 1652-1666, II.g.m. Henrik Olssønn Drake, sp i Hede 1667-1704.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202/203 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>
:Om opphavet til Olav Jonssønn [[Blix]], foreligger det flere, og til dels motstridende opplysninger. Tunæus oppgir at han var født i Skogn i Trondhjems len, og Burmann oppgir, dog uten referanse, at han var født i Offerdal i Jemtland.<ref>[[Oddvar Grønli]]: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref>  Olav Jonssønn Blix var kapellan i Offerdal i Jemtland i 1622, deretter nevnes han som kapellan i Skogn i Nord-Trøndelag i årene 1632-1641. <ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203 </ref> <ref> Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 97.</ref> [[Oddvar Grønli|Grønli]] viser også til Tunæus sin referanse om at han skal ha studert i Danmark, og peker på to mulige kandidater ved universitetet i København som kan ha vært lik Olav Jonssønn Blix, navnlig: Olaus Jonæ Iemptlandus, som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1616, eller Olaus Ion. Iemtus som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1618.<ref> Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), s. 202/203.</ref> Han var gift med  Ingrid Andersdatter, en datter av den forrige sp. i Hede.<ref>Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) side 81. [http://www.fornskrift.se/pdf/jlfs3.pdf]  Saken i domboken bekrefter at hun het Ingrid Andersdatter, men gir ingen opplysning om at hun vitterlig var datter av den forrige sognepresten i Hede.</ref> Noen opplysninger om han og hans etterslekt, fremkommer hos Bygden.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202  [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>. Olav Jonssønn og kona Ingrid Andersdatter hadde følgende barn:  1) [[Hans Olssønn Blix]]. og 2) Maria Olsdatter Blix , g.m. Petrus Joh. Fræstadius, sp. i Hede 1652-1666, II.g.m. Henrik Olssønn Drake, sp i Hede 1667-1704.<ref> L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202/203 [http://www.solace.se/~blasta/herdamin/hede.pdf] </ref>
 
 
 
 


----
----


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>

Sideversjonen fra 20. jan. 2014 kl. 22:35

Sogneprester i Hede prestegjeld.

Oversikten omfatter sogneprester i Hede prestegjeld i Herjedalen frem til 1645.

  • Johan Jonssønn
Kjent –1480-1511-
Sogneprest i Hede – (?)1505-1511-
Var kappelan i Sveg før han kom til Hede. Nevnes som kapellan i Sveg i 1480.[1] Han er vel identisk med den Hr. Jan som i 1507 bevitner en gårdshandel i Tennes i Herjedalen.[2] Han nevnes som Jogan Jonson i et diplom som heller ikke er sikkert tidfestet, men som må være fra perioden 1505-1511.[3]
Et forbehold må derfor taes i forhold til når han nevnes første gang som sogneprest i Hede.
  • (?)Martinus
Nevnes uten årtall og kildehenvisninger av Tunæus.[4]
  • (?)Jonas
Nevnes uten årstall og kildehenvisninger av Tunæus.[5]
  • Mogens Jonssønn
-1548-
Nevnes dette året av Tunæus, og med henvisning til ”..ett permebref, som på Tunæi tid fanns hos bonden Sven Knutson på Hede….” [6]
  • (?)Olav(Olaus)
Nevnes av Tunæus her som sp, men uten årstall og kildehenvisning. [7]
  • Peder Anderssønn
Kjent –1587-1611-
Sogneprest i Hede -1587-1611-
Kilden som refererer Peder Anderssønn som sogneprest i Hede, er nevnt av Bygden, der det henvises til tre diplomer, fra 1587, 1590 og 1604.[8] Han nevnes i diplom fra Hede i 1602.[9] Peder Anderssønn undertegner fullmakten til hyllingen av prins Kristian i Oslo i 1610.[10] Han tok i 1613 over som sogneprest i Ragund etter den ”foræderske” Hr. Severin Petrejus i Ragund. Det fremkommer også at Hr. Peder hadde måtte flykte fra svenskene i 1611, og hadde rømt til Trondheim med sin kone og barn.[11] E.Modin kaller han Peter Tunæi Krøn.[12]
  • Anders Olssønn
Kjent –1617-1642-
Sogneprest i Hede -1617-1642-
Han nevnes første gangen som sogneprest i Hede i 1617.[13] Anders nevnes ellers som sogneprest i Hede i 1623,[14] i 1633, [15] og i 1635.[16] I 1627 nevnes han i domboken, da noen bønder i Lit i Jemtland hadde nektet han skyss.[17] Han eide en part i Fyraas i Hammerdal i 1624.[18] Kan hende er det hans enke, som omtales i et svensk brev i 1644, som presteenken på Hede, Hustru Else.[19] Bygden opplyser ellers noe om de vanskelige forhold som Anders Olssønn kom til i Hede, etter at bygda og kirken var avbrent av svenskene i 1611, samt oppgir at Anders Olssønn brukte en gård i Vemdal, Vestre Bakke, og at han hadde en datter, Ingrid, som ble gift med den neste sp i Hede, Olav Jonssønn Blix.[20]
  • Olav Jonssønn Blix
Kjent –1622-1652-
Kapellan i Offerdal –1622-
Kapellan i Skogn 1632-1641.
Sogneprest i Hede 1642-1652.
Om opphavet til Olav Jonssønn Blix, foreligger det flere, og til dels motstridende opplysninger. Tunæus oppgir at han var født i Skogn i Trondhjems len, og Burmann oppgir, dog uten referanse, at han var født i Offerdal i Jemtland.[21] Olav Jonssønn Blix var kapellan i Offerdal i Jemtland i 1622, deretter nevnes han som kapellan i Skogn i Nord-Trøndelag i årene 1632-1641. [22] [23] Grønli viser også til Tunæus sin referanse om at han skal ha studert i Danmark, og peker på to mulige kandidater ved universitetet i København som kan ha vært lik Olav Jonssønn Blix, navnlig: Olaus Jonæ Iemptlandus, som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1616, eller Olaus Ion. Iemtus som ble innskrevet ved Københavns universitet i 1618.[24] Han var gift med Ingrid Andersdatter, en datter av den forrige sp. i Hede.[25] Noen opplysninger om han og hans etterslekt, fremkommer hos Bygden.[26]. Olav Jonssønn og kona Ingrid Andersdatter hadde følgende barn: 1) Hans Olssønn Blix. og 2) Maria Olsdatter Blix , g.m. Petrus Joh. Fræstadius, sp. i Hede 1652-1666, II.g.m. Henrik Olssønn Drake, sp i Hede 1667-1704.[27]

Referanser

  1. ↑ D.N.18, nr. 106 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15444&s=n&str=
  2. ↑ Dateringen for dette diplomet er imidlertid ikke uproblematisk: D.N.14, nr 221 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12103&s=n&str=
  3. ↑ D.N.14, nr. 239 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12121&s=n&str=
  4. ↑ L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [1]
  5. ↑ L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926),Side 319 [2]
  6. ↑ > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 [3]
  7. ↑ > L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320 Enligt traditionen lär han ha haft »profetisk anda». Med hänsyftning på den påbörjade grufdriften vid Åreskutan skall han yttrat: »När grå kon kalfvar, så blir mycken dyr tid». Sista söndagen han förrättade gudstjänst och begrafning hade han andäktigt bedt Gud vara honom nådelig, som härnäst afled i församlingen, och innan nästa söndag var han död. (T.) [4]
  8. ↑ L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 320: Genom permebref från 1587, 1590 och 1604, af hvilka 2:ne funnos hos Pär Engelbrechtsson i Funesdalen och ett hos Sven Knutsson på Hede, har Tunæus bestyrkt hans verksamhet här under dessa år. I Sten Billes register för år 1604-05 förekommer bland domssaker, att Peder Joensson i Vindall (Vemdalen) pliktade 5 daler »for hannd stack her Peder der sammasteds i armen med en knif». Vid den svensk-danska Baltzarfejden år 1611, då isynnerhet Hede socken blef sköflad af svenskarna, och kyrkan afbrändes, mistade äfven herr Peder Andersson hus och gård, hvarför han måste flytta till Trondhjem med hustru och barn och där en lång tid lefva i elände. Kon. Christian IV befaller 13 maj 1613, att herr Peder skall förordnas till khde i Ragunda i st. f. den förrädiske herr Severin Petrejus, som i samma bref erhåller sin afsättningsdom. (Norske registraturer 4 s. 494.) Se vidare Ragunda. Digital versjon: [5]
  9. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 82.
  10. ↑ Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 bind I, side 128 (1910/1917).
  11. ↑ NRR IV, side 494/495. [6]
  12. ↑ E. Modin side 139 (1911 utg)
  13. ↑ Brevet fra 1617, og to andre, fra 1623 og 1630 fantes i sin tid hos Per Engelbregtson i Funesdalen. Opplysningen fremkommer hos Oddvar Grønli:Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 . Grønli har her henvisning til Hans Jonsson Tunæis prestekrønike.
  14. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 120.
  15. ↑ NRR VI, side 482 [7]
  16. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 45, i en påskrift på et brev fra 1579.
  17. ↑ Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933).
  18. ↑ Oddvar Grønli Til prestesoga for Jemtland og Herjedalen, NST 10 (1945), side 202 med henvisning til Odelsjordeboka for Jemtland 1624.
  19. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 145.
  20. ↑ L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [8] Anders Olsson (1617-42), troligen den första khden, som hitkommit efter Baltzarfejden. Sedan den gamla kyrkan med sina bastanta murar blifvit åter i ståndsatt efter branden, var det dock genom socknen förhärjande för sockneprästen hardt när omöjligt att lefva på gällets försvagade inkomster. Vi se af bevarade räkenskaper att samtliga kyrkor i Jämtland och Härjedalen (med undantag af Öfverhogdal) bidragit att åt denne och de följande kherdarna i Hede utgifva vissa belopp i penningar eller däremot svarande spannmål, allt efter pastoratens storlek. Dessa bidrag, den s. k. Hedehjälpen, grundar sig närmast på ett bref af kon. Christian IV 19 febr. 1633, ställdt till landsherren Olof Parsberg och biskopen i Trondhjem, hvilket här nedan aftryckes. Sålunda uppbar herr Anders af Ovikens kyrka från 1626 till 1642 ½ daler årl. och af de mindre kyrkorna hälften. Han arrenderade under flera år framåt en liten gård Väster Backe i Vemdalen.En dotter Ingrid, g. m. efterträdaren.
  21. ↑ Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203
  22. ↑ Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), side 202/203
  23. ↑ Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 97.
  24. ↑ Oddvar Grønli: Til prestesoga fra Jemtland og Herjedalen, NST 10, (1945), s. 202/203.
  25. ↑ Jämtlands domböcker och Landstingsprotokoll.Bd.I. Jämtlands domböcker 1621-1628 (1933) side 81. [9] Saken i domboken bekrefter at hun het Ingrid Andersdatter, men gir ingen opplysning om at hun vitterlig var datter av den forrige sognepresten i Hede.
  26. ↑ L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202 [10]
  27. ↑ L.Bygden: Härnösands Stifts Herdaminne.(1923-1926), side 202/203 [11]
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Sogneprester_i_Hede_prestegjeld&oldid=7334»