Prost: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" /> | Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter [[reformasjonen]], da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' brukt om [[lensherre]]n sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.<ref name="prost" /> | ||
==Fra «Han far» av Kjell T. Lund== | |||
'''Prost''' (latin ''praepositus'', gamalnorsk ''profast'', dansk ''provst''): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973 | |||
embete fast til ei soknepreststilling. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar - hov manns-eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar', | |||
som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 9: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Geistlige embeter]] | [[Kategori:Geistlige embeter]] | ||
[[Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund]] | |||
Sideversjonen fra 11. okt. 2014 kl. 10:39
En prost (fra lat. praepositus, «overordnet») er den øverste administative og geistlige myndighet i et prosti. I den kirkelige organisasjonen er prosten underlagt en biskop. Et prosti består av ett eller flere prestegjeld.[1]
Før reformasjonen fungerte prostene som biskopen sin lokale tjenestemann, og bestyrte blant annet kirken sine eiendommer. Etter reformasjonen, da kirkegodset ble beslaglagt av kongen, ble betegnelsene hovmanns-prost og regnskaps-prost brukt om lensherren sine tjenestemenn satt til å administrere dette godset.[1]
Fra «Han far» av Kjell T. Lund
Prost (latin praepositus, gamalnorsk profast, dansk provst): Medhjelpar for bispen og tilsynsmann i eit prosti, vald av prestane i prostiet, med val stadfesta av bispen. Fekk bestalling av kongen. I bispebyane stiftsprost, frå 1919 domprost. Frå 1973 embete fast til ei soknepreststilling. Prosten skulle kvart år visitere alle sokn i prostiet. Prostevisitasane fall bort frå 1909, men no årleg kontorvisitas. I gamal tid og verdslege prostar - hov manns-eller rekneskapsprostar, i nyare tid berre 'religionsprostar', som likevel skulle revidere kyrkjerekneskapane saman med stiftsskrivaren.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Wikipedia: Prost.
- ↑ Lund, Kjell T. Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres, Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.