Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 12: Linje 12:




:*[[Tromsø kannikegjeld]] .
*[[Tromsø kannikegjeld]] .


:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref>
:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref>
Linje 18: Linje 18:




:*[[Trondenes kannikegjeld]]
*[[Trondenes kannikegjeld]]


:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>
:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>
Linje 26: Linje 26:




:*[[Vesterålen kannikegjeld]]
*[[Vesterålen kannikegjeld]]


:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre  hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232. </ref>  <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref>
:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre  hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232. </ref>  <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref>
Linje 32: Linje 32:




:*[[Lofoten kannikegjeld]]
*[[Lofoten kannikegjeld]]


:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
Linje 38: Linje 38:




:*[[Inderøy kannikegjeld]]
*[[Inderøy kannikegjeld]]


:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
Linje 44: Linje 44:




:*[[Herøy kannikegjeld]] .
*[[Herøy kannikegjeld]] .


:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
Linje 50: Linje 50:




:*[[Lødingen kannikegjeld]] .
*[[Lødingen kannikegjeld]] .






:*[[Rødøy kannikegjeld]] .
*[[Rødøy kannikegjeld]] .






:*[[Brønnøy kannikegjeld]] .
*[[Brønnøy kannikegjeld]] .






:*[[Salten kannikegjeld]] .
*[[Salten kannikegjeld]] .






:*[[Alstahaug kannikegjeld]]
*[[Alstahaug kannikegjeld]]






:*[[Nærøy kannikegjeld]] .
*[[Nærøy kannikegjeld]] .


:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), side 97f.</ref>
:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), side 97f.</ref>
Linje 76: Linje 76:




:*[[Overhalla kannikegjeld]] .
*[[Overhalla kannikegjeld]] .






:*[[Ørlandet kannikegjeld]] (med Åfjord).
*[[Ørlandet kannikegjeld]] (med Åfjord).






:*[[Hitra kannikegjeld]] .
*[[Hitra kannikegjeld]] .






:*[[Aure kannikegjeld]] .
*[[Aure kannikegjeld]] .






:*[[Kvernes kannikegjeld]] .
*[[Kvernes kannikegjeld]] .






:*[[Vedøy kannikegjeld]] .
*[[Vedøy kannikegjeld]] .






:*[[Borgund kannikegjeld]].
*[[Borgund kannikegjeld]].






:*[[Melhus kannikegjeld]] .
*[[Melhus kannikegjeld]] .






:*[[Verdal kannikegjeld]] .
*[[Verdal kannikegjeld]] .


:Ble i 1601 lagt til [[kantor]] og [[lektor]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.</ref> I følge L. Hamre lå [[Verdal]] til kantoren. Men dette må vedrøre tiden ''etter'' reformasjonen, og ikke for tiden før.<ref> Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.</ref>
:Ble i 1601 lagt til [[kantor]] og [[lektor]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.</ref> I følge L. Hamre lå [[Verdal]] til kantoren. Men dette må vedrøre tiden ''etter'' reformasjonen, og ikke for tiden før.<ref> Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.</ref>
Linje 114: Linje 114:




:*[[Stjørdal kannikegjeld]] .
*[[Stjørdal kannikegjeld]] .






:*[[Skogn kannikegjeld]] .
*[[Skogn kannikegjeld]] .




:*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]] .
*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]] .




Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 21:27

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikedømme, og som i realiteten var et prestegjeld. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen prest, en visepastor, som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.[1]. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som kanniken hadde fra kannikegjeldet, og fra et eller flere prebender. Før reformasjonen, har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.[2] [3] Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i antallet kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.[4] Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om domkapitlet i Nidaros. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var oeconomus i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .[5]


Underkategorier

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:


Dette kannikegjeldet har enten ligget til præpositus, eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,[6] mens Dybdahl antyder i 1989 at dette kan ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, Olav Sjurssønn (Teiste) hadde Tromsø.[7]


Trondenes kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.[8] Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,Knut Pederssønn dekan, ber om å få beholde Trondenes.<D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og Nordøyene til den nyvalgte (første luterske) biskop, Torbjørn Olavssønn (Bratt) .[9] Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette kan ha vært Nærøy .[10]
Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. [11] [12]


Ble sekularisert etter reformasjonen, og lå i 1633 til statholder Kaas.[13] Både Schøning og Hamre hevder at Vesterålen var knyttet til erkedekanen.[14] [15]


Lå etter reformasjonen til kapellanen ved domkirken.[16]


Lå etter reformasjonen til sognepresten til Vår frue kirke i Trondheim.[17]


Lå etter reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. [18]







Kan ha ligget til dekanen før reformasjonen, men antagelsen er høyst usikker .[19] Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,[20] og at de omtalte Nordøyene (i 1538), kan ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.[21]










Ble i 1601 lagt til kantor og lektor i Trondheim.[22] I følge L. Hamre lå Verdal til kantoren. Men dette må vedrøre tiden etter reformasjonen, og ikke for tiden før.[23]





(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ikke ferdigstilt pr. 17.10.12, men vil bli supplert fortløpende)


Referanser

  1. ↑ S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8
  2. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233
  3. ↑ L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37
  4. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192
  5. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233
  6. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231
  7. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190
  8. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232
  9. ↑ D.N. 12, nr. 584 [1]
  10. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.
  11. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232
  12. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989),side 190.
  13. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232
  14. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  15. ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.
  16. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  17. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  18. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  19. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190.
  20. ↑ D.N.12, nr. 597 [2]
  21. ↑ At Nærøy mangler i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), side 97f.
  22. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.
  23. ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.


Litteratur

  • Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) [3]
  • L. Daae: Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814 (1863) [4]
  • L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869).
  • Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-).
  • Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989).
  • Svein Tore Dahl:: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000).


--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Kannikegjeld_i_Nidaros_erkebispedømme&oldid=2190»