Skipreide: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Fjernet leksikonartikkelen)
Linje 1: Linje 1:
'''Skipreide'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Skipreide Lokalhistoriewiki.no].</ref> (norrønt ''skipreiða'') var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[leidang|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.
'''Skipreide'''-ordningen ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''skipreiða'')<ref>Artikkelen er hentet fra [http://http://no.wikipedia.org/wiki/Skipreide Norsk Wikipedia].</ref><ref>En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Skipreide Lokalhistoriewiki.no.]</ref> ble oppretta av [[Håkon den gode]] i [[955]] eller litt senere. Andre skrivemåter er '''skibrede''' og '''skipreite'''. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med [[leidang]]en. Danmark hadde en tilsvarende ordning.


Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[bygdeting|bygdeting]]''.)
Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.<ref>[http://runeberg.org/salmonsen/2/15/0591.html Salomonsens konversationsleksikon om Ledang]</ref> Skipreidet skulle også holde [[naust]] til skipet og var ansvarlig for brenne til en [[varde]] i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall [[Åre (redskap)|årer]] eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et [[mannskap]] på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i [[1279]] under [[Magnus Lagabøte]] ble økt til 279.


Deler av leidangsplikten ble allerede i [[høymiddelalderen]] konvertert til en fast skatt, også kalt leidang. Skipreide ble dermed både en militær og en fiskal enhet. Som følge av at den militære delen av leidangen forfalt etter [[1350]] ble skipreidet i forvaltningsmessig forstand primært å betrakte som en oppebørselsenhet. Den militære leidangsorganisasjonen besto riktignok i prinsippet til inn på 1600-tallet, og under enkelte av unionskongene, som for eksempel [[Christian III]] i 1550-årene, ble det gjort forsøk på å gjenopplive den gamle forsvarskommunen. Men alle disse forsøkene endte opp med forhandlinger om økte økonomiske ytelser til flåte og sjøforsvar. Slik bidro staten til å sikre skipreidets fortsatt liv som fiskal enhet på [[1600-tallet|1600–]][[1700-tallet]].
Sjefen for et skipreide hadde tittelen ''styrmann'' og ble utnevnt av [[Norges konge|kongen]]. Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i [[Gulating]]slova ble denne [[verneplikt]]en begrensa oppad til hvert sjuende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer.


Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[tinglag|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sogn|sogn]].  
Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet. Det ble da sendt ut [[allmenning]], og [[varde]]ne ble tent.
 
Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til [[tinglag]] ca. 1660.
 
==Spor etter skipreidene==
 
Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54 x 36 m². Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av [[Beitstadfjorden]] er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10 km, tre av dem blant de største som er kjent i
Norge. Disse er 30-38 m lange og har en bredde på 13-19 m.<ref name=Almaas>{{Kilde artikkel| url=http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=006000e4-008c-4992-97c9-2c1ce41bd2b6&groupId=10476| tittel=Nausttufter etter leidangskip| publikasjon=Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge| forfatter=Mads Almaas| besøksdato=2010-09-12| utgivelsesår=1988| nummer=5| issn=0801-5376}}</ref>
 
==Oversikt over skipreider==
I ''[[Heimskringla]]'' skriver [[Snorre]] om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som [[laks]]en går &ndash; han delte det i skipreider». [[Magnus Lagabøte]]s testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3480&s=n Diplomatarium Norvegicum "Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler." av 1. februar 1277]</ref><ref>[http://runeberg.org/scandia/1930/0098.html Edvard Bull: "Fylke" i "Scandia: tidskrift för historisk forskning" Band III, 1930]</ref> Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som [[Aslak Bolts jordebok]], men mange opplysninger har også gått tapt.
 
* [[Hålogaland|Haleghaland/Halehgeland fylke]], 13 skibreder:
** [[Rødøy|Raudøy]]/[[Hestmona]], [[Alstahaug]]/[[Herøy i Nordland|Herøy]], [[Brønnøy]]/Torget, [[Vågan]], [[Bjarkøy]]<ref>[http://www.helgelandmuseum.no/ip/pages/avdelinger/lurF8y/helgelands-krigshistorie.php Helgeland museum]</ref>
 
* [[Namdalen|Namdela/Naumdela fylke]], 9 skibreder
 
* [[Sparbu|Sparbyggja fylke]], 8 skibreder:<ref name=Almaas />
** [[Sparbu|Sparabu/Sparbyggja]], Bagabu/Båbu, [[Ogndal]], [[Stod]], [[Skaun]], Vemund/Vigmundar, Trott/Idrottar, ([[Beitstad]])<ref>[http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=596 Steinkjer kommune]</ref>
 
* Eina fylke/Øynafylke<ref>{{Kilde www| url=http://home.online.no/~oindgul/hoved/minileks/minileksinfo_htm/oeynafylke.htm| tittel=Øynafylket| besøksdato=2010-09-11}}</ref>, 7 skibreder:
** [[Sandvollan]], [[Ekne]]
 
* [[Verdal|Verdæla fylke]], 5(?) skibreder
 
* [[Skogn|Skeina fylke]], 5 skibreder
 
* [[Stiordølafylki|Stiordæla fylke]], 8 skibreder:
** [[Aglo]], [[Værnes]], Øyjar, [[Skjelstadmark|Hov]], [[Lånke|Leksdal]], [[Hegra]]
 
* [[Strinda|Strindar fylke]], 8 skibreder
 
* [[Gauldal (distrikt)|Gauldæla fylke]], 10 skibreder:
** [[Melhus|Vigleikstad]],
 
* [[Orkdal (distrikt)|Orkadals fylke]], 8 skibreder:
** Nes, [[Børsa (kommune)|Børsa]],
 
* [[Nordmøre|Nordmœra fylke]], 16 skibreder:
** [[Surnadal|Surendalen]], [[Tingvoll]], [[Averøy|Aferøyar]], [[Hemne]], [[Aure|Vik (Aure)]], [[Halsa]]
 
* [[Romsdals amt|Raumsdela fylke]], 8 skibreder:<ref>{{kilde www|url=http://www.romsdal-sogelag.no/pdf/Romsdalssoga_II_2010.pdf|tittel=Romsdalssoga|side=21-27|forfatter=Asbjørn Øverås|utgiver=Romsdals Ungdomssamlag|år=1941}}</ref>
** [[Eresfjord|Ørisfiord]], [[Eid i Møre og Romsdal|Læreim]], [[Voll (Møre og Romsdal)|Straum]], [[Grytten|Ness]], [[Bolsøy|Fanne/Bylingsøy]], [[Vestnes|Westnæss]], [[Aukra|Sund]], [[Fræna|Stym/Vaage/Fræna]],
 
* [[Sunnmøre|Sunnmœra fylke]], 16 skibreder:
** [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund/Gryta/Ålesund]], [[Rovde|Rødve/Rovde]], [[Nærøy|Nærøe/Næreswnd]], [[Vanylven|Wandelven]], [[Ulstein|Ulfsteen/Ulvsteen/Ulstein]], [[Volda|Wolden]], [[Ørsta|Ørsten]], [[Valle (Skodje)|Valle]], [[Hjørundfjord]]<ref>[http://folk.ntnu.no/ivarse/grenser.html Ivar S. Ertesvåg om gamle grenser på Sunnmøre]</ref>
 
* [[Firda (region)|Firda fylke]], 15 skibreder:
** [[Oppstryn|Oppstrjon]], [[Stryn|Nedstryn]], [[Øye|Øie]], [[Davik|Davig]], Førde, [[Breim|Breidemnes/Breum]], [[Bremanger]], [[Gloppen]], [[Gimmestad|Gemlestad/Gemlastada]], [[Oldedalen|Olden]], [[Hornindal]], [[Stad]], [[Eid|Øygi/Eid]]<ref name=gulating/>,
 
* [[Sogn (distrikt)|Sygna fylke]], 16 skibreder:
** [[Lærdal]], Norum, Klævold, [[Dale i Sunnfjord|Dale/Daller]], [[Balestrand|Tjugum]], [[Kvamsøy (Balestrand)|Qvamsø]], Lane, [[Årdal]], [[Marifjøra|Marifjæra]], [[Systrand]], [[Vik]], [[Solund|Utvær]], [[Lavik|Lavik/Ladevijg]], [[Askvoll]], [[Aurland]], [[Luster]].<ref name=gulating/>
 
* [[Hordaland|Horda fylke]], 32 skibreder:
** [[Mjelde|Mjeldi/Mielde]], [[Lindås|Lindaas]], [[Os i Hordaland|Ous]], Skjold/Schiold/Skiold/Skåla, [[Herdla|Herløe/Herle]], [[Radøy|Radøe/Radar]], [[Sotra|Sartors]], [[Arna|Arne]], [[Alenfit]], Waag, Echanger, Opdal, [[Hosanger]], [[Kvam|Østensøe/Øistesø/Kvam/Havn]], [[Strandvik|Stranduig]], [[Kinsarvik|Kindserwig]], [[Eidfjord]] , [[Gulen]], [[Kvinnherad|Quindherritz]], [[Strandebarm]], Ullensvang, [[Føyno|Føien/Føyen]], [[Skånevik|Schaanevig]], [[Granvin|Graven (Grafuen og Jondal)]], [[Varaldsøy]], [[Fjelberg|Fjellberg/Fiellberge/Fielberg/Fylberga]], [[Skånevik|Skaanevik]], [[Etne]], Kaarevik<ref>{{kilde www|url=http://www.stord.kommune.no/Documents/planar/Kulturminneplan-2010vevmedkart.pdf|tittel=Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø Stord kommune - Kårevik, gnr. 45|side=78|utgiver=Stord kommune}}</ref>, Fjære, Fjonner.<ref name=gulating/><ref>[http://www.vestafjells.no/hordaland/masfjorden/lokalhistorie/1.html www.vestafjells.no om Fjonner]</ref>
 
* [[Rogaland|Ryggia fylke]], 32 skibreder:
** [[Vindafjord|Vikedal/Vigedal]], [[Randaberg|Tungenes/Goa]], [[Finnøy kommune|Sjernarøy/Sjerne/Siærne]], [[Sandnes|Gand]], [[Gjesdal|Gjestal, Gand før 1634]], [[Rennesøy kommune|Bru/Aske/Askje]], [[Hjelmeland|Hielmeland]], [[Klepp|Klep/Klæps]], [[Sokndal|Sogendahl/Sogenndall]], [[Bjerkreim|Biarkreimz/Berkem//Berckrym/Tengsardal]], [[Suldal|Jelsa/Jelse/Ielsse/Hyelsze]],  [[Sauda|Yxefjord/Yksfjord]], [[Tysvær|Strandvig/Leirang]], [[Time|Haug/Hoff/Hofflandt]], [[Suldal|Suldall/Sulladalsz]], [[Vindafjord|Vats]], [[Hetland | Eikedal/Echodal]], [[Finnøy kommune|Sæbø/Sæby/Sæbiar/Seboe]], [[Strand kommune|Idse/Isse/Eidhzo]],  [[Eigersund|Egersund/Egernnswnd]], [[Time|Haugland/Hoglandz]], [[Hå|Kvia,Qwide/Kwvæ]], [[Høle|Høle/Hyliu/Hylio/Hylia/Hyelsze]], [[Bjerkreim|Brecke/Brekko]], [[Hjelmeland|Årdal/Aardals]], [[Karmøy kommune|Åkra/Sudharkormt/Sør-Kormt/Stangeland/Stangaland]],  [[Karmøy kommune|Avaldsnes]], [[Suldal|Sand]], [[Rennesøy kommune|Hauskje/Aske/Madtz(Mastrafjord)]], [[Lund (Rogaland)|Lund/Luwnde]], [[Klepp|Voll/Wallar/Waltse]], [[Sola]], [[Haugesund|Skåre/Skaro/Skaala]], [[Finnøy kommune|Finnøy/Hesby]], [[Bokn|Hetland]], [[Stavanger|Jåtten/Jaatten]], [[Sola|Vigdel,Sola før 1663]], [[Strand kommune|Strand]]<ref>[http://www.strandhistorie.no/naustuft.html Strand historie-og ættesogelag "Naustuft i Strandastøa"]</ref><ref name=gulating>[http://www.gulatinget.no/oversikt6.htm www. guletinget.no om skipreidene under Gulatinget]</ref>
 
* [[Agder|Ægda fylke]], 15 skibreder:
** Bringxfiard/Bringsvær, Kalladland, Sandene, Frøyland, [[Hornnes]], Ve (ved [[Tveit]]), [[Lillesand|Sand]], [[Strengereid]], Hushovde, [[Fjære i Aust-Agder|Fjære]], Lunde, Klepland<ref>{{kilde www|url=http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=tangvall|tittel=Søgneguiden om Klepland skipreide|besøksdato=14. mai 2012}}</ref>, [[Ågedal|Akradal]] i [[Audnedal]], [[Tveit]], [[Feda]].
 
* Fra det sted som heter [[Rygjarbit|Ryarbit]] til den provins som heter [[Viken|Borgarsyslo]], 16 skibreder:
** Heggene, Rørdaal, [[Sande i Vestfold|Sande]], Slagen, [[Tønsberg|Tunsberg]], [[Melsomvik|Arendal/Arnadal/Arrendal]], Numedal, [[Gjerpen]], [[Bamble]], [[Ulefoss]], Lindheim, Follo østre<ref>{{kilde www|url=http://www.vikingtid.net/pollen12.html|forfatter=Aage Olsen|tittel=Pollen|besøksdato=14. mai 2012}}</ref>, Follo vestre<ref>{{kilde www|url=http://www.oblad.no/badebyen/tinget-pa-husvik-1.3911033|tittel=Tinget på Husvik|forfatter=Bjørn Cato Wiig, Østlandets Blad|dato=12.3.2010|besøkdato=14. mai 2012}}</ref>, [[Våle|Vaale]], [[Råbyggelaget|Raabygge]], [[Sandsvær]], [[Eiker]], [[Lier]]. [[Lardal]] kalles skipreide 1591 og 1605.<ref>[http://www.vestfold-slekt.net/skatt/lensregnskap.html www.vestfold-slekt.net om skipreidene i Vestfold]</ref>
 
* Fra [[Kambo]]rn til [[Svinesund|Svinasund]], som er Borgarsyslos grenser ([[Vingulmork]]), 16 skibreder:
** [[Råde|Raade]], [[Eidsberg (bygd)|Eidsberg]] (og Marke), [[Hvaler kommune|Hvaler]], [[Tune|Tune Aabygge]], [[Idd]], [[Ingedal kirke|Ingedal]], [[Skjeberg]], [[Tune]], [[Heggen og Frøland tingrett|(Heggen og)  Frøland/Frølunde]], [[Onsøy|Onsø/Othense]], [[Marker|Marker/Marcke]], [[Rødenes]], [[Skiptvet|Vembe]], [[Rygge]], [[Værne Kloster|Varna]], [[Rakkestad|Skofven/Skaun]].<ref>[http://www.vigerust.net/adel/kilde_1525len.html Den norske adelens forleninger 1525]</ref>
 
* [[Ranafylke|Fra Svinasund til Albiam]], 16 skibreder:
** [[Uddevalla kommune|Lana]], Friknum, [[Tjörn|Tjørn]], Vestre [[Orust kommune|Orust]], Østre Orust, Torp/Yttra þorpe/Øfraþorpe, [[Stenungsund kommune|Grøtebakke]], [[Kungälv kommune|Faxeherred]], [[Hisingen]], Kville, [[Tanum kommune|Luderlag]], [[Bullaren|Bullern]] (eller Jordherra), Vetteherred, Tunge, Sørbygden, [[Lysekil kommune|Stangenes]], Sotanes.


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
{{Referanser}}
 
==Litteratur==
*{{Kilde bok|forfatter=Imsen, Steinar og Harald Winge|utgivelsesår=1999|tittel=Norsk historisk leksikon. (Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800)|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Akademisk Forlag, 2. utgave|}}


[[Kategori:Norges inndeling]]
[[Kategori:Norges inndeling]]
[[Kategori:Verdslige administrative områder]]
[[Kategori:Verdslige administrative områder]]

Sideversjonen fra 14. apr. 2013 kl. 19:25

Skipreide-ordningen (norrønt skipreiða)[1][2] ble oppretta av Håkon den gode i 955 eller litt senere. Andre skrivemåter er skibrede og skipreite. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen. Danmark hadde en tilsvarende ordning.

Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.[3] Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279.

Sjefen for et skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av kongen. Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrensa oppad til hvert sjuende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer.

Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet. Det ble da sendt ut allmenning, og vardene ble tent.

Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.

Spor etter skipreidene

Leidangskipenes naust har vært av betydelig størrelse. I 1247 var Bergens største bygning et naust på 54 x 36 m². Mange av nausttuftene er kartlagt av arkeologer, men det er fortsatt mulig å finne flere. I strandbeltet langs sørsiden av Beitstadfjorden er det påvist minst fem nausttufter over en strekning på 10 km, tre av dem blant de største som er kjent i Norge. Disse er 30-38 m lange og har en bredde på 13-19 m.[4]

Oversikt over skipreider

I Heimskringla skriver Snorre om skipreide: «Kong Håkon satte en lov for hele landet langs hele kysten og så langt inn i landet som laksen går – han delte det i skipreider». Magnus Lagabøtes testamente inneholder en fylkesinndeling med navn og antallet skipreider.[5][6] Mange av skipreidenes navn er kjent fra andre kilder som Aslak Bolts jordebok, men mange opplysninger har også gått tapt.

Referanser

  1. ↑ Artikkelen er hentet fra Norsk Wikipedia.
  2. ↑ En svært omfattende Leksikonartikkel av Steinar Imsen kan finnes på Lokalhistoriewiki.no.
  3. ↑ Salomonsens konversationsleksikon om Ledang
  4. ↑ 4,0 4,1 Mads Almaas (1988): «Nausttufter etter leidangskip» – Spor - fortidsnytt fra Midt-Norge, nr. 5.
  5. ↑ Diplomatarium Norvegicum "Kong Magnus Haakonssöns Testamente til de Fattige i alle Norges Skibreder, til Kirker, Kanniker, Klostre og Hospitaler." av 1. februar 1277
  6. ↑ Edvard Bull: "Fylke" i "Scandia: tidskrift för historisk forskning" Band III, 1930
  7. ↑ Helgeland museum
  8. ↑ Steinkjer kommune
  9. ↑ Øynafylket. Besøkt Mal:ISOtilNorskdato.
  10. ↑ Asbjørn Øverås (1941). Romsdalssoga 21-27. Romsdals Ungdomssamlag.
  11. ↑ Ivar S. Ertesvåg om gamle grenser på Sunnmøre
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 www. guletinget.no om skipreidene under Gulatinget
  13. ↑ Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø Stord kommune - Kårevik, gnr. 45 78. Stord kommune.
  14. ↑ www.vestafjells.no om Fjonner
  15. ↑ Strand historie-og ættesogelag "Naustuft i Strandastøa"
  16. ↑ Søgneguiden om Klepland skipreide. Besøkt Mal:ISOtilNorskdato.
  17. ↑ Aage Olsen. Pollen. Besøkt Mal:ISOtilNorskdato.
  18. ↑ Bjørn Cato Wiig, Østlandets Blad (Mal:ISOtilNorskdato). Tinget på Husvik.
  19. ↑ www.vestfold-slekt.net om skipreidene i Vestfold
  20. ↑ Den norske adelens forleninger 1525

Litteratur

  • Imsen, Steinar og Harald Winge (1999). Norsk historisk leksikon. (Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800). Cappelen Akademisk Forlag, 2. utgave, Oslo.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Skipreide&oldid=4647»