Kanniker ved Nidaros erkebispesete

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 29. aug. 2019 kl. 19:18 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (Lenkeoppretting.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kanniker ved Nidaros erkebispesete - etter 1537: Trondheim stift (Trondheim bispedømme)

Kannikene i Nidaros (Trondheim) var i middelalderen knyttet til domkirken i Trondheim. Før reformasjonen var det 24 kanniker i Trondheim.[1] [2] For en utvidet beskrivelse av det geistlige embetet kannik, henvises det til egen side om kannikene.

Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene og i antallet kanniker. Det henvises i denne forbindelse til siden om domkapitlet i Nidaros. For oversikt over de ulike kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme, se siden kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme. For oversikt over kanniker i Nidaros (Trondheim) etter 1537, henvises det til siden om kanniker i Trondheim bispedømme ( Trondheim stift )

Kanniker i Nidaros erkebispesete før reformasjonen

(Merk: listen er pr.17.10.2012 ikke uttømmende, men vil bli oppdatert fortløpende)

Kjent-1295-1307-.
Kannik i Nidaros -1295-1307-.
Kanniken med det uvanlige navnet nevnes første gang i 1295.[3] Han omtales ellers i 1297,[4] i 1299,[5] i 1300,[6] og siste gang i 1307.[7]
Kjent -1342-1346-.
Kannik i Nidaros -1342-1346-.
Navnet Balte er svært lite brukt i det egentlige Norge i middelalderen. Han nevnes som kannik i Nidaros kun i en kort periode før svartedauen.[8] [9] [10] [11] [12] [13]
Kjent –1381-1426-.
Kannik i Nidaros –1381-1400.
Biskop av Stavanger 1400-1426.
Nevnes første gang i 1381 i testamentet til kanniken Ogmund Olavsson Kabens.[14] Han var valgt som ny erkebiskop av domkapitlet i Trondheim, og bega seg derfor ned til Roma. I Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt den danske Nicolaus Rusare (Finkenov) som ny erkebiskop i Nidaros. Dette hadde skjedd etter ønske fra Dronning Margrete av Danmark-Norge, og uten å ta hensyn til domkapitlet i Nidaros.[15] I mars 1400 blir han utnevnt til ny biskop av Stavanger.[16] Av et brev fra året etter(1401, fremkommer det at han hadde hatt kannikegjeldet Hadsel, den tiden han var kannik i Nidaros.[17] Han nevnes i en rekke diplomer som biskop av Stavanger. I 1424 får vi rede på at han hadde vært alvorlig syk i lengre tid. [18] Det er usikkert når Haakon Ivarsson døde, men han søkte og fikk innvilget resignasjon som biskop i 1426. [19] [20] Hans slektsbakgrunn er ukjent. Dog er hans segl kjent, og er publisert av A. Kvitrud.
For videre biografi om Haakon Ivarsson, se oversikten over biskoper i Stavanger bispedømme, samt Arne Kvitruds biografi om Haakon Ivarsson på wikipedia.[21]
Kjent -1381-1382-.
Kannik i Nidaros –1381-1382-.
Nevnes i testamentet til kanniken Ogmund i 1381,[22] samt i forbindelse med en vidisse av det samme testamentet året etter.[23]
Kjent -1382-1391-.
Kannik i Nidaros –1382-1391.
Biskop av Færøyene 1391-.
Nevnes som kannik i Nidaros i 1382,[24] og deretter hører vi først om han i 1391, da han oppholder seg i Bergen og bevitner en eiendomstransaksjon. Han har på dette tidspunktet tittelen electus Farensis, hvilket betyr at han var valgt som ny biskop av Færøyene etter biskop Vigbald. Det er imidlertid usikkert hvorvidt han virkelig tiltrådte som biskop på Færøyene.[25]
Kjent –1424-.
Kannik i Nidaros –1424-.
Han nevnes kun en gang som kannik i Nidaros, i 1424.[26]
Kjent –1421-1440-.
Kannik i Trondheim –1424-1440-.
Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1421.[27] Nevnes første gang som kannik i Nidaros i 1424,[28] og er executor i Arvid Ingeldssons testamente i 1430.[29] Han nevnes siste gang i 1440, da han setter opp sitt eget testamente. Her fremkommer det at han bla. eide en bygård i Bergen.[30]
Kjent –c.1440-.
Kannik i Nidaros –c.1440-.
Kanniken Gunstein nevnes kun ved en enkelt anledning, i et diplom som for øvrig ikke er nøyaktig tidfestet, men er gitt den omtrentlige dateringen ca. 1440.[31]
Kjent –1458-1488-.
Kannik i Nidaros –1458-1488-.
Omtalt som kannik i Trondheim i 1458,[32] 1472,[33] og i 1488.[34] Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer). Han solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson [35]
Kjent –1461-1506.
Kannik i Nidaros –1472-.
Kannik (Erkedegn)i Bergen –1474-.
Biskop i Bergen 1474-1506.
Ettersom det forekommer flere Hans Teiste personer i kildene, og kanniken /biskopen Hans Teiste synes å være den første med dette fornavnet, så er han her gitt det "kunstige" tillegget ” I ”, nettopp for å for å skille han fra andre personer med det samme navnet. Han studerte ved universitetet i Paris 1461/62.[36] Hans Teiste nevnes første gang som kannik i Nidaros i 1472.[37] Han må kort tid etter ha blitt erkedegn i Bergen, for han nevnes som erkedegn den 22 juni 1474, og blir samtidig valgt som ny biskop i Bergen bispedømme av domkapitlet i Bergen.[38].[39] [40] [41] Her får vi samtidig vite at Hans Teiste før hadde hatt Alstahaug kannikegjeld. I et brev fra samme år (1474), fremkommer det også at biskop Hans brukte Teiste navnet.[42] Han nevnes siste gang i september 1505,[43] og er død en gang før 26. november 1506, da Andor Kjetilsson blir utnevnt til ny biskop av Bergen.[44] For videre biografi om Hans Teiste, se oversikten over biskoper i Bergen bispedømme.
Kjent -1503(?)-1545.
Kannik(dekan)i Bergen –1513-1514-.
Kannik i Trondheim 1515-1525.
Biskop av Oslo 1525-1537.
Superintendent (biskop) av Oslo og Hamar stift (bispedømme)1541-1545.
Muligens identisk med Kong Hans sin sekretær i 1503.[45] Nevnes første gang (sikkert) i Norge i 1513, og var da kannik og dekan i Bergen bispedømme.[46] [47] Dekanatet i Bergen var blitt ledig etter Hans Rev en gang før 27. mai 1514.[48] Antydningen hos SNL /NBL, om at Hans Reff kom til Nidaros sammen erkebiskop Erik Valkendorf allerede i 1510, medfører derfor ikke riktighet.[49] Han opptrer som erkebiskop Erik Valkendorf sin sekretær 10. mars 1515.[50] Han omtales som kannik i Trondheim i årene mellom 1520 og 1525.[51] [52] [53] Han ble valgt til ny biskop av Oslo bispedømme 9. mars 1525.[54] Nevnes i en mengde diplomer som biskop av Oslo i årene 1525 til 1537.[55] [56] Hans Reff overlevde reformasjonen, og ble innsatt som superintendent(biskop) over det nye Oslo og Hamar stift(bispedømme) i 1541, et embete han hadde til han døde i 1545.[57] [58] For videre biografi om Hans Reff, se siden om biskoper i Oslo bispedømme.
Kjent –1518-1568.
Kannik i Nidaros -1523-1568.
Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,[59], og omtales som miles Nidrosiensis. Han var en uekte sønn av ridder og riksråd Nils Henrikssønn (Gyldenløve) (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nært, og var i 1532 erkebiskopens kansler.[60] Nevnes som kannik i 1523.[61] Han får gården Stor Bør som gave av sin stemor, Inger Ottesdatter (Rømer) på Austråt i 1547.[62] Han var ellers en motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under syvårskrigen 1563-1570, og er omtalt i kategorien Civbus capitalis hostis regis Danorum”.[63] Han døde 12. februar 1568,[64]
Kjent –1523-1580.
Kannik i Nidaros -1531-1580.
I Benkestokk-rapporten, s. 28–33, hadde Tore H. Vigerust en nærmere utredning om slekten Oxehode (Oxe)), og skriver at kanniken Elling Pederssønn Oksehode(Oxe), trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder Peder Torleivsson(kjent 1458-1465). Ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.[65]. Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.[66] I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.[67] Han tok avskjed 1576 og døde den 17. mai 1580.[68] Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563-1570.[69] [70]

Referanser

  1. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken(1762, side 231–233
  2. ↑ L.Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen(1869), side 37
  3. ↑ D.N.3, nr. 36 [1]
  4. ↑ D.N.3, nr. 38 [2]
  5. ↑ R.N.2, nr. 1022 [3]
  6. ↑ R.N.2, nr. 1035 [4]
  7. ↑ D.N.2, nr. 89 [5]
  8. ↑ D.N.2, nr. 246 [6]
  9. ↑ D.N.2, nr. 253 [7]
  10. ↑ D.N.5, nr. 186 [8]
  11. ↑ D.N.17, nr. 66 [9]
  12. ↑ D.N.17, nr. 67 [10]
  13. ↑ D.N.2, nr. 276 [11]
  14. ↑ D.N.2, nr.468 [12]
  15. ↑ L. Daae: En Krønike om Erkebiskoppene i Nidaros, i Festskrift udgivet i anledning af Trondhjems 900 aars jubileum 1897(1897, side 130-131. L.Daae henviser her ellers til Isl. Ann.
  16. ↑ D.N.17,nr.200 [13]
  17. ↑ D.N.17, nr.212 [14]
  18. ↑ D.N.16, nr. 81 [15]
  19. ↑ L. Daae: Om Stavanger stift i Middelalderen», Historisk tidsskrift, bind 3V,(1899)
  20. ↑ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 (2004)
  21. ↑ Biografi Haakon Ivarsson
  22. ↑ D.N.2, nr.468 [16]
  23. ↑ D.N.2, nr.473 [17]
  24. ↑ D.N.2, nr.473 [18]
  25. ↑ D.N.2, nr.527 [19]
  26. ↑ D.N.1, nr.699 [ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=700&s=n&str= ]
  27. ↑ L. Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 36
  28. ↑ D.N.1, nr.699 [20]
  29. ↑ D.N.5, nr.597 [21]
  30. ↑ D.N.5, nr.692 [22]
  31. ↑ D.N.16, nr.129 [23]
  32. ↑ Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i NST 7, side 64
  33. ↑ D.N.2, nr.885 [24]
  34. ↑ D.N.1, nr.958 [25]
  35. ↑ D.N.5, nr.938 [26]
  36. ↑ Tore H. Vigerust: Aspa-seminaret (1997), side 11.
  37. ↑ D.N.16, nr.252 [ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13739&s=n&str=]
  38. ↑ D.N.5, nr.889 [27]
  39. ↑ D.N.17, nr.683 [28]
  40. ↑ D.N.17, nr.684 [29]
  41. ↑ D.N.17, nr.1098 [30]
  42. ↑ D.N.17, nr.685 [31]
  43. ↑ D.N. 9, nr.459 [32]
  44. ↑ D.N.17, nr.1159 [33]
  45. ↑ D.N.18, nr. 199 [34]
  46. ↑ D.N.17, nr. 809 [35]
  47. ↑ D.N.17, nr.811 [36]
  48. ↑ D.N.17, nr.814 [37]
  49. ↑ [38]http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rev/utdypning Biografi NBL Hans Reff )
  50. ↑ D.N.14, nr. 258 [39]
  51. ↑ D.N.1, nr. 1056 [40]
  52. ↑ D.N.7, nr. nr. 552 [41]
  53. ↑ D.N.7, nr. 563 [42]
  54. ↑ D.N.1, nr. 1070 [43]
  55. ↑ D.N.7, nr. 612(1525) [44]
  56. ↑ D.N.5, nr.1087(1537) [45]
  57. ↑ A.Chr. Bang, Hans Reff i Norsk theologisk tidsskrift R. III Bd 1, side 343
  58. ↑ L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537,(1998)
  59. ↑ L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 77
  60. ↑ OER, side 2
  61. ↑ D.N.7, nr.563 [46]
  62. ↑ D.N.1, nr 1108 [47]
  63. ↑ Norske Magasin I, side 177 [48]
  64. ↑ APB har følgende notis: 12. februar 1568. Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar (Norske Magasin I, side 337) [49]
  65. ↑ L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 79
  66. ↑ D.N.11, nr. 581 [50]
  67. ↑ NRR I, side 531
  68. ↑ Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700(2000) side 284
  69. ↑ L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), side 37flg. [51]
  70. ↑ L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1564 (1872), side 16 [52]

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Kanniker_ved_Nidaros_erkebispesete&oldid=31819»