Norges vegbestyrere. Vegbestyrerperioden 1824-1864 (bok)
| Tittel | Norges vegbestyrere. Vegbestyrerperioden 1824–1864 | ||
| Forfatter(e) | Paus, H. W. | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1969 | ||
| Sideantall | 181 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Veiingeniør og direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (1891–1975)[1] ga ut Norges vegbestyrere. Vegbestyrerperioden 1824–1864[2] i Oslo 1969.
Forfatteren ga ut flere historiske bøker om personer i Veivesenet.[3] Boken inneholder biografier over alle veibestyrere i perioden 1824–1864. Det var hovedsakelig militære som innehadde embetet. Boken har personregister og er illustrert med portretter og kart.
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Norges vegbestyrere. Vegbestyrerperioden 1824–1864 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1972–73[4] under signaturen C. S. S.
«Avdelingsdirektør H. W. Paus utga i 1952 en bok om Norges veidirektører og veisjefer (ny utg. 1962). I 1963 kom et arbeid om militæres innsats i norsk veibygging, i 1966 ett om Norges generalveimestre.
Undertegnede har studert disse bøker med stor interesse, og det var derfor med adskillig forventning jeg åpnet en ny bok fra forfatterens hånd – denne gang om veibestyrere 1824–1864. Det er noe spesielt ved disse bøkene om de gamle veibyggere – man følger med i det møysommelige arbeid med å knytt landsdelene sammen. Opprinnelig var det offiserer som drev som veibestyrere – og vi finner mange interessante militære i galleriet som Paus presenterer. I denne forbindelse skal nevnes at de enkelte personer er biografert og portrettert, så man kan studere både deres data og kontrafei. Ved gjennomlesning festet jeg meg ved enkelte, ikke akkurat p.g.a. deres veiprestasjoner, men fordi det var noe spesielt ved dem.
Jeg skal nevne krigskommissær Christian Lerche Dietrichson i Kr.sand, distriktsingeniør Peter Rasmus Krag på Oscarsborg, generalmajor, sener tollkasserer i Skien Johan Diderik Schlømer Beichman (1820–88), oberst Carl Jakob Vogt (1827–91), som deltok i den dansk-tyske krig i 1849, rittmester Bernt Lund (1812–85), forfatter av Trysil-Knud og dessuten representert i Nasjonalgalleriet som maler.
Som førstemann blant de sivile finner vi Wilhelm Frimann Koren (1803–66), utdannet som teolog, senere som ingeniør, ansatt en årrekke i veivesenet, men sluttelig vendte han tilbake til utgangspunktet og ble ordinert som prest. Lengre ute i boken finner vi Karl Fredrik Bjørnson (1844–77), bror av Bjørnstjerne, Christopher Grøndahl (1854–1924), stadsingeniør i Trondhjem og formann i byggekomiteen for Norges Tekniske Høyskole.
– Ja, dette er bare et lite utvalg av personer fra den interessante boken.
Teknisk sett er også arbeidet førsteklasses – boken er trykt på kunsttrykkpapir, så billedgjengivelsen er utmerket, og satsen er klar og fin. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Hans Wangensten Paus (Wikipedia).
- ↑ Paus, H.W. Norges vegbestyrere. Vegbestyrerperioden 1824–1864. Oslo, 1969.
- ↑ Norges vegdirektører og veisjefer, 1962, Militæres innsats i norsk veibygging. En historisk oversikt, 1964, og Norges generalvegmestre. Generalvegmesterperioden 1665–1824, 1966.
- ↑ C. S. S.: «H. W. Paus. Norges vegbestyrere 1824–1864», NST, bind 23, 1972–73, s. 79–80.
Litteratur
- (1969). Norges vegbestyrere. Vegbestyrerperioden 1824–1864. Oslo – 181 s.