Portal:Hovedside
Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.
Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 686 artikler.
Bjelland er en opprinnelig norsk bondeslekt som stammer fra gården Bjelland i Hommersåk, Riska i Rogaland. Slekten kan antakelig føres frem til Johannes Trondsson på Merland (f. ca. 1624). Men gården har vært i familien siden hans sønn Trond Johannesson (ca. 1674–1725) bygsla halve gården Bjelland i 1696. Hans oldebarn Hans Eriksson (1780–1866) kjøpte halvparten av gården i 1803 og gården ble senere delt mellom tre av hans sønnesønner. Slekten ble for alltid kjent gjennom hans sønnesønn Christian Bjelland (1858-1927) som startet Chr. Bjelland & Co. A/S i 1893. En sønnedatters sønn av Hans; Einar Rasin Hansen Bjelland (1890–1976) ble født på gården og tok etternavnet Bjelland etter sin morsslekt.
Hattfjelldal er i dag to gårder i Hattfjelldal sogn som også har gitt sitt navn til stedet Hattfjelldal.
Hattfjelldal ble skyldsatt i 1721. Gården var den første som ble tatt opp i Hattfjelldalen sogn, da svogrene Anders Larsen (f. 1658) og Mogens Jonsen tok rydning der ca. 1680. Anders ryddet på Gammeljorden midt imot Lanes. Sønnen, Nils Andersen, flyttet senere gården i 1740-årene til det området som i dag benevnes som Yttergården. Om det var Yttergården eller Indregården som ble ryddet av Mogens Jonsen er ukjent.
I 1701 var det tre bønder på Hattfjelldal; Anders Larsen, Lars Nilsen (f. 1652) og Ingebrigt Eriksen (f. 1665). Lars Nilsen flyttet antagelig senere til Storfiplingdalen. Når Nils Andersen flyttet fra Gammeljorden var det kun 2 gårder igjen. Lars Andersen og senere hans sønn Johannes Larsen bodde på Indregården inntil han byttet til seg Haustreisen. Deretter overtok Ole Olsen Indregården og hans etterkommere har forblitt på gården siden.
Stian Herlofsen (S.H.) Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han var sønn av amtsingeniør Samuel Grønn og hustru Jacobine Finne. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe Borchgrevink, født 1873 i Bergen, d. 1963, datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink og Sophie Augusta Pauline Klouman.
Paus er en norsk slekt som i følge S.H. Finne-Grønn stammer fra kannik ved det kongelige kapell Mariakirken i Oslo Hans Olufsson (f. ca. 1500, d. 18. september 1570). Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene sogneprest i Fredrikstad Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i Oslo. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.
Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.
Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i Hjartdal. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet Paulus Petri Windius, dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet Enevoldsarveregjeringsakten (også kalt Suverenitetsakten). Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider. De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og sorenskriver i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt. Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.
Digital litteratur:
Artikler om kilder
- Domstoler
- Eiendom
- Forskjellige regnskap før 1814
- Fogderegnskap/futerekneskap
- Fødsler, død og navn
- Kart og tegninger
- Kjøretøy og båter
- Lens- og fogderegnskap (1500-tallet–ca. 1810)
- Stiftamtstueregnskap/
stiftamtstuerekneskap
Aviser
Bøker
- Folketellinger
- Metode, kilder og arkiv
- Kildeskrifter
- Diplomatarium Norvegicum
- Norske Herredags-Dombøker
- Matrikler og jordebøker
- Bøker med biografisk informasjon
- By- og bygdehistorie – Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vestfold • Vest-Agder • Østfold
- Slektsbøker
- Folkeslag og etniske grupper
- Historie
- Norsk militærhistorie
- Norsk sjøfartshistorie
- Lov og rett, tukt og straff
- Leksika
- Ordbøker
- Norske dialekter
- Våpenbøker
- Dagbøker og reiseskildringer
Se også Portal:Kilder
Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!
Gå til Slektshistoriewikis administrasion for kontaktinformasjon m.m.