Av: David Widerberg Howden
Da jeg startet med slektsforskning var internett ikke tilgjengelig for mange ennå, men det strømmet fort på med slektsrelaterte sider. Allerede i 1995 lå folketellingen 1801 ute og det var da min slektsforskning virkelig skjøt fart. Da digitalarkivet ble lansert i 1998 og brukerforumet i 1999 ble ikke akkurat interessen mindre. Men på veien fra kirkebøkene og mikrofilmene som jeg startet med på mitt første kurs i 1997, fant jeg også veien til bygdebøkenes verden, her var det mye gode opplysninger om spesielt min farsslekt. Heldigvis var det da kommet mye gode bygdebøker, så jeg risikerte ikke å påberope meg noen alvorlige feil. Men kildekritikken var vel ikke akkurat det viktigste den gangen, så det var ikke så mye som ble kontrollert med primærkildene.
Men på min morsside var det en annen situasjon, for der fantes det både mye eldre slektsbøker og bygdebøker, med noe varierende kvalitet… Min tippoldefar var da også nevnt i “Vore fælles ahner” av C. M. Munthe og fra der var veien kort til “Våre forfedre” av Mogens Bugge og “Schjerven i Lardal”, som alle pekte i retning av fortidens adelsslekter og konger. Det var jo spennende å kunne knytte seg selv tilbake til historiske hendelser og fortiden, på mange måter svært likt det å finne en av sine forfedre på internett og klatre seg inn i fortiden. Forskjellen er at det har blitt så mye enklere å både spre og finne falske slektslinjer.. Og det klassiske spørsmålet vi møter er fortsatt “Hvor langt har du kommet?” for er det så nøye om ikke alt stemmer, “det er jo bare en hobby?”
Det var først da jeg kom i kontakt med andre slektsforskere gjennom internett og studiene på Blindern at jeg forsto hvor viktig det var at all forskning måtte være etterprøvbart. For hvis ingen vet hva jeg baserer min forskning på, så kan det heller ikke kontrolleres at det jeg skriver stemmer. Selv om bygdebøkene og artiklene er gode, så er det viktig å fortsatt kontrollere med primærkildene om det stemmer, for selv anerkjente forskere kan ta feil. Husk at det alltid er bra å kontrollere kildene for de yngste leddene først, hvis ikke de stemmer, så faller jo resten av anetreet i grus og da er det dumt å ha brukt mye energi på forfedre som ikke er dine..
Her er noen gode artikler og debatter om dette temaet:
- Falska anor sprider sig snabbt
- Hvor blir det av kildekritikken?
- Kongar i dei norske ættetavlene
- Norwegian Kings and Vikings-Do They Belong in Your Family Tree
- Den store adelsbløffen
- Norsk adel. Hadde vi det?
- Dont let mythology guide your genealogy research!
- Debatt: Her er et skrekkeksempel på en falsk slektstavle
- Debatt: Hva er å stole på av slektstavler på nettet?
- Debatt: Kilderegistrering, kildekritikk. Noen tanker og spørsmål om dette
Les også: Slektsforskning anno 2019