Tore H Vigerust 4. oktober 2003 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003.
Spørsmålet var en det følgende utdraget av en slektslinje fra middelalderkonger til bønder kunne bekreftes eller avkreftes:
19. Kong Håkon V Magnuson, 1270-1319
18. Agnes Håkonsdtr. av NORGE, 1290-1319 g.m. Ridder Havtor Jonsson på SUDRHEIM, 1280-1320
17. Baron Jon Havtorson til BORREGÅRD og HUSEBY, 1312-1337, g.m. Birgitta Knudsdtr. LEJON (svensk)
16. Ridder Brynjulf Jonson BOLT, 1358-1422 (NRR) g.m. Ingeborg Bengtsdtr., n. 1440
15. Hustru Ulvhild Brynjulfsdtr. på HALLESBY g.m. Herr Engelbrekt Staffanson MÅNESTJERNE, n. 1458
14. Herr Staffan Engelbrektson MÅNESTJERNE
13. Gunhild Staffansdtr. SKADE/ MÅNESTJERNE, f. 1462 g.m. “væpner” Jon Nilsson SKACK , n. 1442 – 1477
12. Åsa Jonsdtr. SKACK f. ca. 1485 g.m. Tore Williamson SKACK, på FOSS, voksen 1493, sk. 1557
11. Peder Toresen FOSS, ca. 1520 – 1566 g.m. Joran Eriksdtr.
10. nn. Pedersdtr. FOSS g.m. Torkild Trondsen Rødberg
Kommentar
Fra nr. 19 til og med nr. 15 er riktig, når en ser bort ifra årstall og navneformer. Person nr. 17 og 16 tilhørte en slekt som på 1600-tallet i Norge ble kalt Havtor Jonsens slekt, en gren av slekten ble introdusert fra det svenske Riddarhuset (etablert 1625) med navnet Roos, tatt ifra våpnet med en rød rose. På norsk kunne vi dermed kalle slekten Rose. Vanligst er slekten kjent under navn som Sudrheim-ætten, eller Sørum-ætten. Person nr. 16 tilhørte sistnevnte ætt, og ikke slekten Bolt.
Jeg har i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind xxxiii, s. 337-338 (= høstheftet 1992) publisert en tilnærmet fullstendig bibliografi over forskningslitteraturen for slekten Roos/Rose, så langt dette var kjent for meg ved dette tidspunktet. Det arbeidet som særlig bør nevnes her, er K[arl] H[enrik] Karlsson, Genealogiska antecningar. 5. Roos af Ervalla och Roos af Hjelmsäter, Personhistorisk Tidskrift (utg. av Personhistoriska Samfundet) 1909 (Stockholm), s. 81-86.
Person nr. 16, Brynjulv Jonsson, hadde kun tre barn som ble voksne, sønnen Knut Brynjulvsson til Nes og døtrene Ulvhild Brynjulvsdotter (= nr. 15 ovenfor) og Birgitta Brynjulvsdotter, gift med Jesper Görtz. Ulvhild Brynjulvsdotter bodde på Holleby i Tune (i Østfold) og ble gift med den norske riksråden Engelbrekt Staffansson (Månestjerne). Dette ekteparet etterlot kun ett eneste voksne barn, Karin (Katarina) Engelbrektsdotter på Holme, gift med den norske riksråden Henrik Friis Ellendsson på Holme (i Brastad på Stangenes i Båhuslen). Se forøvrig mere data i mitt lille stykke i NST 1992 nevnt ovenfor. Karin arvet alt jordegods etter sine foreldre og forfedre, ikke bare Holleby, men også hele Borregård, en eiendom som har vært i slekten siden Havtor Jonssons ekteskap med kong Håkon 5.s datter Agnes. Dette godset arves siden i slekten Friis og dens arvtagere (blant annet Galle, Rytter (Rosensparre) og Bagge).
Person nr. 14 er fri fantasi og er aldri påtruffet i kildene, og ser (kun) ut til å være konstruert i den hensikt å gi person nr. 13 er adelig far. Hvem som står bak denne konstruksjonen, og når den er forfatter, er meg ukjent, sannsynligvis har det skjedd i 3. fjerdedel av det 20. århundre.
Person nr. 13 er kjent i en eneste kilde, nemlig i 1513, og het Gunhild Stoffsdotter, ikke Staffansdotter. Ifølge Eivind Vågslid: Norderlendske fyrenamn (1988), s. 337, er mannsnavnet Stoff en sideform av Storolv eller Storulv, altså er helt annet nevn enn Staffen (Stefan ol.).
Det er korrekt at den personen som under nr. 13 heter Jon Nilsson, og som kalles Jon Skakk, er far til Åse Jonsdotter, som er person nr. 12. Men denne Jon Nilssons hustrus navn er fortsatt ukjent. Åses mann het Nils Tormodsson, og førte et våpen med hummerklør, og bodde på Foss på Eiker (nå Fossesholm).
Dette siste ekteparet, Åse Jonsdotter (Skakk) og Nils Tormodsson (3 hummerklør) på Foss, er med stor sannsynlighet foreldre til den adelsmannen Jon Nilsson, som bodde på Overgård (nå Hovedgården) på Jomfruland, og var gift med førnevnte Gunild Stoffsdotter, som set ut til å stammer fra en odelsbondeslekt i Lunde i Telemark.
Personen nr. 11, Peder Toresen, er ukjent for meg, men skal ha bodd på Foss i Audnedal i Vest-Agder. Men han kan ikke være etterkommer til Åse Jonsdotter (Skakk), og heller ikke til Gunild Stoffsdotter, og alldeles ikke til adelsslektene på Holleby, Holme og Borregård, for da ville hans navn være nevnt i eiendomsdokumentene vedrørende disse adelsgodsene, noe han ikke er, og han måtte også ha vært en velstående adelsmann, hvilket ikke ser ut til å være tilfelle. Heller ikke person nr. 10 er kjent for meg.
Jon Nilsson (Skakk) (nr. 13) var gift med en datter av en hustru Ulvhild (nevnt 1447), men dette må være en annen Ulvhild enn førnevnte Ulvhild Brynjulvsdotter, siden familien på Foss ikke satt på jordegods etter slekten Roos/Rose eller Månestjerne, så langt vi vet.
Slektslisten har blandet sammen to personer, Jon Nilsson (Skakk) og barnebarnet Jon Nilsson (3 hummerklør). Hvem Tore Williamson har vært, er en gåte, – i slekten Skakk er han ihvertfall ukjent. Det ser også ut til å være en sammenblanding av to gårder med navnet Foss, en blanding som kan ha forårsaken hele slektskonstruksjonen. Personer på en bondegård Foss i Audnedal er oppført som direkte barn av adelsfolk på gården Foss (Fossesholm) på Eiker. Kanskje Tore Williamson tilhørte slekten på Foss i Audnedal, men det gjør hans og de øvrige på denne gården Foss’ tilknytning til disse ovenfornevnte adelsslektene enda fjernere og nær sagt umulig.
Samtlige kjente etterkommere etter Brynjulv Jonsson tilhørte den anerkjente delen av adelen fortsatt ved midten av 1500-tallet og enda en tid videre, og de besatt rikelig med jordegods. Også etterkommerne til Åse Jonsdotter og Nils Tormodsson, tilhørte fortsatt den anerkjente delen av adelen ved midten av 1500-tallet, selv om de var mye fattigere.
.