Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: == Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme == De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikedømme, og som i reali…) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme == | == Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme == | ||
De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]]. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref> | |||
De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[ | |||
---- | ---- | ||
== Underkategorier == | == Underkategorier == | ||
'''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:''' | '''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:''' | ||
*[[Tromsø kannikegjeld]] | |||
:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref> | :Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref> | ||
*[[Trondenes kannikegjeld]] | |||
:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref> | |||
:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190. </ref> | |||
:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> < ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), | |||
*[[Vesterålen kannikegjeld]] | |||
:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232. </ref> <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref> | |||
*[[Lofoten kannikegjeld]] | |||
: | :Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref> | ||
*[[Inderøy kannikegjeld]] | |||
:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref> | |||
*[[Herøy kannikegjeld]] | |||
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref> | |||
*[[Lødingen kannikegjeld]] | |||
*[[Rødøy kannikegjeld]] | |||
*[[Brønnøy kannikegjeld]] | |||
*[[Salten kannikegjeld]] | |||
*[[Alstahaug kannikegjeld]] | |||
*[[Nærøy kannikegjeld]] | |||
:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.</ref> | |||
*[[Overhalla kannikegjeld]] | |||
*[[Ørlandet kannikegjeld]] (med Åfjord) | |||
*[[Hitra kannikegjeld]] | |||
*[[Aure kannikegjeld]] | |||
*[[Kvernes kannikegjeld]] | |||
*[[Vedøy kannikegjeld]] | |||
*[[Borgund kannikegjeld]] | |||
*[[Melhus kannikegjeld]] | |||
*[[Verdal kannikegjeld]] | |||
:Ble i 1601 lagt til [[kantor]] og [[lektor]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.</ref> I følge L. Hamre lå [[Verdal]] til kantoren. Men dette må vedrøre tiden ''etter'' reformasjonen, og ikke for tiden før.<ref> Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.</ref> | :Ble i 1601 lagt til [[kantor]] og [[lektor]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.</ref> I følge L. Hamre lå [[Verdal]] til kantoren. Men dette må vedrøre tiden ''etter'' reformasjonen, og ikke for tiden før.<ref> Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.</ref> | ||
*[[Stjørdal kannikegjeld]] | |||
*[[Skogn kannikegjeld]] | |||
*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]] | |||
''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)'' | |||
---- | ---- | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Referanser|2}} | |||
---- | ---- | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Hamre, Lars. ''KLNM'' (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III, 1956-. | |||
* | * Dahl, Svein Tore. ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000). | ||
* Dybdahl, Anders. ''Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen'', 1989. | |||
* Daae, L. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012 Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814]'', 1863. | |||
* Daae, L. ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen'', (1869). | |||
*L. | * Schøning, Gerhard. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030312001 Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken]'', 1762. | ||
* | |||
---- | ---- | ||
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST) | --J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST) | ||
Siste sideversjon per 14. mar. 2018 kl. 20:37
Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme
De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikegjeld , og som i realiteten var et prestegjeld. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen prest, en visepastor, som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.[1]. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som en kannik hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. Før reformasjonen, har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.[2] [3] Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i antallet kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.[4] Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om domkapitlet i Nidaros. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var oeconomus i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .[5]
Underkategorier
Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:
- Dette kannikegjeldet har enten ligget til præpositus, eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,[6] mens Dybdahl antyder i 1989 at dette kan ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, Olav Sjurssønn (Teiste) hadde Tromsø.[7]
- Trondenes kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.[8] Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,Knut Pederssønn dekan, ber om å få beholde Trondenes.[9] I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og Nordøyene til den nyvalgte (første luterske) biskop, Torbjørn Olavssønn (Bratt) .[10] Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette kan ha vært Nærøy .[11]
- Ble sekularisert etter reformasjonen, og lå i 1633 til statholder Kaas.[14] Både Schøning og Hamre hevder at Vesterålen var knyttet til erkedekanen.[15] [16]
- Lå etter reformasjonen til kapellanen ved domkirken.[17]
- Lå etter reformasjonen til sognepresten til Vår frue kirke i Trondheim.[18]
- Lå etter reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. [19]
- Kan ha ligget til dekanen før reformasjonen, men antagelsen er høyst usikker .[20] Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,[21] og at de omtalte Nordøyene (i 1538), kan ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.[22]
- Ørlandet kannikegjeld (med Åfjord)
- Ble i 1601 lagt til kantor og lektor i Trondheim.[23] I følge L. Hamre lå Verdal til kantoren. Men dette må vedrøre tiden etter reformasjonen, og ikke for tiden før.[24]
(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ikke ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)
Referanser
- ↑ S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233
- ↑ L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232
- ↑ D.N. 23, nr.447
- ↑ D.N. 12, nr. 584 [1]
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
- ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190.
- ↑ D.N.12, nr. 597 [2]
- ↑ At Nærøy mangler i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.
- ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.
- ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.
Litteratur
- Hamre, Lars. KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III, 1956-.
- Dahl, Svein Tore. Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000).
- Dybdahl, Anders. Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen, 1989.
- Daae, L. Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814, 1863.
- Daae, L. Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen, (1869).
- Schøning, Gerhard. Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken, 1762.
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)