Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==
== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==
De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]].  Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>
De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]].  Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>


----
----


== Underkategorier ==
== Underkategorier ==


'''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:'''
'''Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:'''


 
*[[Tromsø kannikegjeld]]
*[[Tromsø kannikegjeld]] .


:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref>
:Dette kannikegjeldet har enten ligget til [[præpositus]], eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231 </ref> mens Dybdahl antyder i 1989 at dette ''kan'' ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, [[Olav Sjurssønn (Teiste) ]] hadde Tromsø.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190 </ref>


*[[Trondenes kannikegjeld]]
*[[Trondenes kannikegjeld]]
Linje 22: Linje 16:
:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>
:[[Trondenes]] kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232 </ref> Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,[[Knut Pederssønn dekan]], ber om å få beholde Trondenes.<ref> D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og [[Nordøyene]] til den nyvalgte (første luterske) biskop, [[Torbjørn Olavssønn (Bratt)]] .<ref> D.N. 12, nr. 584 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11040&s=n&str=] </ref> Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette ''kan'' ha vært [[Nærøy]] .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy ''mangler'' i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.</ref>


:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989),side 190. </ref>
:Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232 </ref> <ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190. </ref>
 
 


*[[Vesterålen kannikegjeld]]
*[[Vesterålen kannikegjeld]]


:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre  hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232. </ref>  <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref>
:Ble [[sekularisert]] etter reformasjonen, og lå i 1633 til [[statholder]] Kaas.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232 </ref> Både Schøning og Hamre  hevder at [[Vesterålen]] var knyttet til erkedekanen.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232. </ref>  <ref>Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.</ref>
 
 


*[[Lofoten kannikegjeld]]
*[[Lofoten kannikegjeld]]


:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved domkirken.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref>
 
 


*[[Inderøy kannikegjeld]]
*[[Inderøy kannikegjeld]]


:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
:Lå ''etter'' reformasjonen til sognepresten til [[Vår frue kirke]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref>
 
 
 
*[[Herøy kannikegjeld]] .
 
:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.</ref>
 
 
 
*[[Lødingen kannikegjeld]] .
 
 
 
*[[Rødøy kannikegjeld]] .


*[[Herøy kannikegjeld]]


:Lå ''etter'' reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. <ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.</ref>


*[[Brønnøy kannikegjeld]] .
*[[Lødingen kannikegjeld]]  


*[[Rødøy kannikegjeld]]


*[[Brønnøy kannikegjeld]]


*[[Salten kannikegjeld]] .
*[[Salten kannikegjeld]]  
 
 


*[[Alstahaug kannikegjeld]]
*[[Alstahaug kannikegjeld]]


*[[Nærøy kannikegjeld]]


:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.</ref>


*[[Nærøy kannikegjeld]] .
*[[Overhalla kannikegjeld]]  
 
:Kan ha ligget til dekanen ''før'' reformasjonen, men antagelsen er høyst ''usikker'' .<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. </ref> Dybdahl peker på at ''Nærøy'' mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,<ref> D.N.12, nr. 597 [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11053&s=n&str=] </ref> og at de omtalte ''Nordøyene'' (i 1538), ''kan'' ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.<ref> At Nærøy ''mangler'' i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), side 97f.</ref>
 
 
 
*[[Overhalla kannikegjeld]] .
 
 
 
*[[Ørlandet kannikegjeld]] (med Åfjord).
 
 
 
*[[Hitra kannikegjeld]] .
 
 
 
*[[Aure kannikegjeld]] .


*[[Ørlandet kannikegjeld]] (med Åfjord)


*[[Hitra kannikegjeld]]


*[[Kvernes kannikegjeld]] .
*[[Aure kannikegjeld]]  


*[[Kvernes kannikegjeld]]


*[[Vedøy kannikegjeld]]


*[[Vedøy kannikegjeld]] .
*[[Borgund kannikegjeld]]


*[[Melhus kannikegjeld]]


 
*[[Verdal kannikegjeld]]
*[[Borgund kannikegjeld]].
 
 
 
*[[Melhus kannikegjeld]] .
 
 
 
*[[Verdal kannikegjeld]] .


:Ble i 1601 lagt til [[kantor]] og [[lektor]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.</ref> I følge L. Hamre lå [[Verdal]] til kantoren. Men dette må vedrøre tiden ''etter'' reformasjonen, og ikke for tiden før.<ref> Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.</ref>
:Ble i 1601 lagt til [[kantor]] og [[lektor]] i Trondheim.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.</ref> I følge L. Hamre lå [[Verdal]] til kantoren. Men dette må vedrøre tiden ''etter'' reformasjonen, og ikke for tiden før.<ref> Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.</ref>


*[[Stjørdal kannikegjeld]]


*[[Skogn kannikegjeld]]


*[[Stjørdal kannikegjeld]] .
*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]]
 
 
 
*[[Skogn kannikegjeld]] .
 
 
*[[Sveg kannikegjeld]] i [[Herjedalen]] .
 
 
''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10.12, men vil bli supplert fortløpende)''


''(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ''ikke'' ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)''


----
----


== Referanser ==
== Referanser ==
 
{{Referanser|2}}
<references/>
   
   
----
----


== Litteratur ==
== Litteratur ==


 
* Hamre, Lars. ''KLNM'' (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III, 1956-.
*Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030312001]
* Dahl, Svein Tore. ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000).
 
* Dybdahl, Anders. ''Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen'', 1989.
*L. Daae: Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814 (1863) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012]
* Daae, L. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006092000012 Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814]'', 1863.
 
* Daae, L. ''Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen'', (1869).
*L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869).
* Schøning, Gerhard. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030312001 Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken]'', 1762.
 
*Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-).
 
*Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989).
 
*Svein Tore Dahl:: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000).
 


----
----
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)
--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Siste sideversjon per 14. mar. 2018 kl. 20:37

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikegjeld , og som i realiteten var et prestegjeld. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen prest, en visepastor, som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.[1]. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som en kannik hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. Før reformasjonen, har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.[2] [3] Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i antallet kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.[4] Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om domkapitlet i Nidaros. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var oeconomus i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .[5]

Underkategorier

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:

Dette kannikegjeldet har enten ligget til præpositus, eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,[6] mens Dybdahl antyder i 1989 at dette kan ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, Olav Sjurssønn (Teiste) hadde Tromsø.[7]
Trondenes kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.[8] Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,Knut Pederssønn dekan, ber om å få beholde Trondenes.[9] I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og Nordøyene til den nyvalgte (første luterske) biskop, Torbjørn Olavssønn (Bratt) .[10] Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette kan ha vært Nærøy .[11]
Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. [12] [13]
Ble sekularisert etter reformasjonen, og lå i 1633 til statholder Kaas.[14] Både Schøning og Hamre hevder at Vesterålen var knyttet til erkedekanen.[15] [16]
Lå etter reformasjonen til kapellanen ved domkirken.[17]
Lå etter reformasjonen til sognepresten til Vår frue kirke i Trondheim.[18]
Lå etter reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. [19]
Kan ha ligget til dekanen før reformasjonen, men antagelsen er høyst usikker .[20] Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,[21] og at de omtalte Nordøyene (i 1538), kan ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.[22]
Ble i 1601 lagt til kantor og lektor i Trondheim.[23] I følge L. Hamre lå Verdal til kantoren. Men dette må vedrøre tiden etter reformasjonen, og ikke for tiden før.[24]

(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ikke ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)

Referanser

  1. ↑ S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8
  2. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233
  3. ↑ L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37
  4. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192
  5. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233
  6. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231
  7. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190
  8. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232
  9. ↑ D.N. 23, nr.447
  10. ↑ D.N. 12, nr. 584 [1]
  11. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.
  12. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232
  13. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190.
  14. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232
  15. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  16. ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.
  17. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  18. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  19. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  20. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190.
  21. ↑ D.N.12, nr. 597 [2]
  22. ↑ At Nærøy mangler i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.
  23. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.
  24. ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.

Litteratur

--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Kannikegjeld_i_Nidaros_erkebispedømme&oldid=29354»