Kanniker ved Nidaros erkebispesete: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 26: Linje 26:




* [[Gunne Jarsidesson]]
* [[Gunne Jarnsidesson]]
''Kjent -1381-1382-''.
''Kjent -1381-1382-''.
''Kannik i Nidaros –1381-1382-''.
''Kannik i Nidaros –1381-1382-''.

Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 13:24

Kanniker ved Nidaros erkebispesete

(Etter 1537: Trondheim stift (Trondheim bispedømme)

Kannikene i Nidaros (Trondheim) var i middelalderen knyttet til domkirken i Trondheim. Før reformasjonen var det 24 kanniker i Trondheim.[1] [2] For en utvidet beskrivelse av det geistlige embetet kannik, henvises det til egen side om kannikene.

Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene og i antallet kanniker. Det henvises i denne forbindelse til siden om domkapitlet i Nidaros. For oversikt over de ulike kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme, se siden kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme. For oversikt over kanniker i Nidaros (Trondheim) etter 1537, henvises det til siden om kanniker i Trondheim bispedømme ( Trondheim stift )



Kanniker i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen

(Merk: listen er pr.17.10.2012 ikke uttømmende, men vil bli oppdatert fortløpende)


Kjent –1381-1426-. Kannik i Nidaros –1381-1400. Biskop av Stavanger 1400-1426.

Nevnes første gang i 1381 i testamentet til kanniken Ogmund Olavsson Kabens.[3] Han var valgt som ny erkebiskop av domkapitlet i Trondheim, og bega seg derfor ned til Roma. I Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt den danske Nicolaus Rusare (Finkenov) som ny erkebiskop i Nidaros. Dette hadde skjedd etter ønske fra Dronning Margrete av Danmark-Norge, og uten å ta hensyn til domkapitlet i Nidaros.[4] I mars 1400 blir han utnevnt til ny biskop av Stavanger.[5] Av et brev fra året etter(1401, fremkommer det at han hadde hatt kannikegjeldet Hadsel, den tiden han var kannik i Nidaros.[6] Han nevnes i en rekke diplomer som biskop av Stavanger. I 1424 får vi rede på at han hadde vært alvorlig syk i lengre tid. [7] Det er usikkert når Haakon Ivarsson døde, men han søkte og fikk innvilget resignasjon som biskop i 1426. [8] [9] Hans slektsbakgrunn er ukjent. Dog er hans segl kjent, og er publisert av A. Kvitrud. For videre biografi om Haakon Ivarsson, se oversikten over biskoper i Stavanger bispedømme, samt Arne Kvitruds biografi om Haakon Ivarsson på wikipedia.[10]


Kjent -1381-1382-. Kannik i Nidaros –1381-1382-.

Nevnes i testamentet til kanniken Ogmund i 1381,[11] samt i forbindelse med en vidisse av det samme testamentet året etter.[12]


Kjent -1382-1391-. Kannik i Nidaros –1382-1391. Biskop av Færøyene 1391-.

Nevnes som kannik i Nidaros i 1382,[13] og deretter hører vi først om han i 1391, da han oppholder seg i Bergen og bevitner en eiendomstransaksjon. Han har på dette tidspunktet tittelen electusFarensis, hvilket betyr at han var valgt som ny biskop av Færøyene etter biskop Vigbald. Det er imidlertid usikkert hvorvidt han virkelig tiltrådte som biskop på Færøyene.[14]


Kjent –1458-1488-. Kannik i Nidaros –1458-1488-.

Omtalt som kannik i Trondheim i 1458,[15] 1472,[16] og i 1488.[17] Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer). Han solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson [18]


Kjent -(?)1503-1545. Kannik(dekan)i Bergen –1513-1514-. Kannik i Trondheim 1515-1525. Biskop av Oslo 1525-1537. Superintendent (biskop) av Oslo og Hamar stift (bispedømme)1541-1545.

Muligens identisk med Kong Hans sin sekretær i 1503.[19] Nevnes første gang (sikkert) i Norge i 1513, og var da kannik og dekan i Bergen bispedømme.[20] [21] Dekanatet i Bergen var blitt ledig etter Hans Rev en gang før 27. mai 1514.[22] Antydningen hos SNL /NBL, om at Hans Reff kom til Nidaros sammen erkebiskop Erik Valkendorf allerede i 1510, medfører derfor ikke riktighet.[23] Han opptrer som erkebiskop Erik Valkendorf sin sekretær 10. mars 1515.[24] Han omtales som kannik i Trondheim i årene mellom 1520 og 1525.[25] [26] [27] Han ble valgt til biskop av [Oslo] 9. mars 1525.[28] Nevnes i en mengde diplomer som biskop av Oslo i årene 1525 til 1537.[29] [30] Hans Reff overlevde reformasjonen, og ble innsatt som superintendent(biskop) over det nye Oslo og Hamar stift(bispedømme) i 1541, et embete han hadde til han døde i 1545.[31] [32] For videre biografi om Hans Reff, se siden om biskoper i Oslo bispedømme.


Kjent –1518-1568. Kannik i Nidaros -1523-1568.

Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518,[33], og omtales som miles Nidrosiensis. Han var en uekte sønn av ridder og riksråd Nils Henrikssønn (Gyldenløve) (død 1523). Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nært, og var i 1532 erkebiskopens kansler.[34] Nevnes som kannik i 1523.[35] Han får gården Stor Bør som gave av sin stemor, Inger Ottesdatter (Rømer)Austråt i 1547.[36] Han var ellers en motstander av den danske kongemakten, og tok velvillig i mot svenskene under syvårskrigen 1563-1570, og er omtalt i kategorien Civbus capitalis hostis regis Danorum”.[37] Han døde 12. februar 1568,[38]


Kjent –1523-1580. Kannik i Nidaros -1531-1580.

I Benkestokk-rapporten ,side 28-33, hadde Tore Hermundsson Vigerust en nærmere utredning om slekten Oxehode (Oxe)), og skriver at kanniken Elling Pederssønn Oksehode(Oxe), trolig var en direkte etterkommer i mannslinjen etter ridder Peder Torleivsson(kjent 1458-1465). Ble inmatrikulert ved universitetet i Rostock i april 1523.[39]. Nevnes som kannik i Trondheim i 1531/32.[40] I 1566 fikk han Rødø kirkes inntekt og rente.[41] Han tok avskjed 1576 og døde den 17. mai 1580.[42] Likt Henrik Nilssønn (Gyldenløve), viste også Elling Pederssønn (Oxe) velvilje ovenfor svenskene under syvårskrigen 1563-1570.[43] [44]



Referanser

  1. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken(1762, side 231–233
  2. L.Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen(1869), side 37
  3. D.N.2, nr.468 [1]
  4. L. Daae: En Krønike om Erkebiskoppene i Nidaros, i Festskrift udgivet i anledning af Trondhjems 900 aars jubileum 1897(1897, side 130-131. L.Daae henviser her ellers til Isl. Ann.
  5. D.N.17,nr.200 [2]
  6. D.N.17, nr.212 [3]
  7. D.N.16, nr. 81 [4]
  8. L. Daae: Om Stavanger stift i Middelalderen», Historisk tidsskrift, bind 3V,(1899)
  9. Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 (2004)
  10. Biografi Haakon Ivarsson
  11. D.N.2, nr. 468 [5]
  12. D.N.2, nr. 473 [6]
  13. D.N.2, nr. 473 [7]
  14. D.N.2, nr. 527 [8]
  15. Upubl. diplom datert 11/11-1458, utst. Sundby,referert i NST 7, side 64
  16. D.N.2,nr. 885 [9]
  17. D.N.1, nr. 958 [10]
  18. D.N.5, nr. 938 [11]
  19. D.N.18, nr. 199 [12]
  20. D.N.17, nr. 809 [13]
  21. D.N.17, nr.811 [14]
  22. D.N.17, nr.814 [15]
  23. [16]http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rev/utdypning Biografi NBL Hans Reff )
  24. D.N.14, nr. 258 [17]
  25. D.N.1, nr. 1056 [18]
  26. D.N.7, nr. nr. 552 [19]
  27. D.N.7, nr. 563 [20]
  28. D.N.1, nr. 1070 [21]
  29. D.N.7, nr. 612(1525) [22]
  30. D.N.5, nr.1087(1537) [23]
  31. A.Chr. Bang, Hans Reff i Norsk theologisk tidsskrift R. III Bd 1, side 343
  32. L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537,(1998)
  33. L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 77
  34. OER, side 2
  35. D.N.7, nr.563 [24]
  36. D.N.1, nr 1108 [25]
  37. Norske Magasin I, side 177 [26]
  38. APB har følgende notis: 12. februar 1568. Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar (Norske Magasin I, side 337) [27]
  39. L.Daae: Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter (1885), side 79
  40. D.N.11, nr. 581 [28]
  41. NRR I, side 531
  42. Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700(2000) side 284
  43. L. Daae: Trondhjems stifts geistlige historie (1863), side 37flg. [29]
  44. L. Daae: Krigen Nordenfjelds 1564 (1872), side 16 [30]



Litteratur

L. Daae: Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814 (1863) [31]

L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869)



--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 15:00 (CEST)