Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==
== Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme ==


De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er særlig behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]].  Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>
De kannikene som residerte ved [[domkirken i Nidaros]] [[ (Trondheim) ]] i [[middelalderen]] hadde hvert sitt [[kannikegjeld]] , og som i realiteten var et [[prestegjeld]]. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen [[prest]], en [[visepastor]], som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.<ref> S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8 </ref>. Benevnelsen ''kannikedømme'' favner om embetet og inntektene som en [[kannik]] hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. ''Før'' [[reformasjonen]], har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233 </ref> <ref> L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37 </ref> ''Etter'' reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i ''antallet'' kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.<ref> Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192 </ref> Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om [[domkapitlet i Nidaros]].  Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var [[oeconomus]] i domkapitlet, prestegjeldet [[Sparbu]] .<ref> Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233 </ref>




Sideversjonen fra 17. okt. 2012 kl. 21:45

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikegjeld , og som i realiteten var et prestegjeld. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen prest, en visepastor, som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.[1]. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som en kannik hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. Før reformasjonen, har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.[2] [3] Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i antallet kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.[4] Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om domkapitlet i Nidaros. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var oeconomus i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .[5]


Underkategorier

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:


Dette kannikegjeldet har enten ligget til præpositus, eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,[6] mens Dybdahl antyder i 1989 at dette kan ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, Olav Sjurssønn (Teiste) hadde Tromsø.[7]


Trondenes kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.[8] Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,Knut Pederssønn dekan, ber om å få beholde Trondenes.<D.N. 23, nr.447 </ref> I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og Nordøyene til den nyvalgte (første luterske) biskop, Torbjørn Olavssønn (Bratt) .[9] Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette kan ha vært Nærøy .[10]
Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. [11] [12]


Ble sekularisert etter reformasjonen, og lå i 1633 til statholder Kaas.[13] Både Schøning og Hamre hevder at Vesterålen var knyttet til erkedekanen.[14] [15]


Lå etter reformasjonen til kapellanen ved domkirken.[16]


Lå etter reformasjonen til sognepresten til Vår frue kirke i Trondheim.[17]


Lå etter reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. [18]







Kan ha ligget til dekanen før reformasjonen, men antagelsen er høyst usikker .[19] Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,[20] og at de omtalte Nordøyene (i 1538), kan ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.[21]










Ble i 1601 lagt til kantor og lektor i Trondheim.[22] I følge L. Hamre lå Verdal til kantoren. Men dette må vedrøre tiden etter reformasjonen, og ikke for tiden før.[23]





(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ikke ferdigstilt pr. 17.10.12, men vil bli supplert fortløpende)


Referanser

  1. ↑ S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8
  2. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233
  3. ↑ L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37
  4. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192
  5. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233
  6. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231
  7. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190
  8. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232
  9. ↑ D.N. 12, nr. 584 [1]
  10. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.
  11. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232
  12. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989),side 190.
  13. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232
  14. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  15. ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.
  16. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  17. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  18. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232.
  19. ↑ Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190.
  20. ↑ D.N.12, nr. 597 [2]
  21. ↑ At Nærøy mangler i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), side 97f.
  22. ↑ Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.
  23. ↑ Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.


Litteratur

  • Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) [3]
  • L. Daae: Trondhjems geistlige historie fra reformationen til 1814 (1863) [4]
  • L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869).
  • Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-).
  • Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989).
  • Svein Tore Dahl:: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000).


--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Kannikegjeld_i_Nidaros_erkebispedømme&oldid=2196»