Paus (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Paus er en norsk slekt som stammer fra kannik ved det kongelige kapell Mariakirken i Oslo Hans Olufsson (f. ca. 1500, d. 18. september 1570).[1][2] I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken av 22. juni 1300 hadde kannikene ved Mariakirken ex officio ridders rang.[3] Hans Olufssons prebende var knyttet til Maria alter sub lectorio og utgjorde inntekten av 43 gårder og gårdparter, i alt tilsvarende 36 huder skyld. Hans Olufsson var farfar til sogneprest i Fredrikstad Hans Povelsson Paus (1587–1648) og sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark Peder Povelsson Paus (1590–1653). Hans Povelsson Paus hadde en fåtallig etterslekt, mens Peder Povelsson Paus har en omfattende etterslekt frem til vår tid.[1]

Hans Paus f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.[1]

Peder Povelsson Paus var bl.a. far til Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest i Hjartdal, som bl.a. undertegnet Suverenitetsakten i 1661. Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter.[1] De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og sorenskriver i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt.[1] Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.[4]

Grenen fra Skien

«Skiens-grenen» av slekten stammer fra Cornelius Paus' oldebarn, skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus (1776–1855), gift med Johanne Plesner, som var datter av Knud Plesner og Maria Kall. Deres sønner var prokurator og fogd Henrik Johan Paus (f. 1799), byfogd, amtmann og stortingsrepresentant Christian Cornelius Paus (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør Christopher Blom Paus (f. 1810). Ole Paus' søster Hedevig Christine Paus (f. 1763) var gift med skipsreder Johan Andreas Altenburg og var mormor til Henrik Ibsen.

Henrik Johan Paus var bl.a. far til krigskommissær Johan Altenborg Paus (1833–1894) og farfar til godseier, pavelig kammerherre Christopher Tostrup Paus (1862–1943), til Narverød, senere Trystorp og Herresta, som ved adelsbrev av 25. mai 1923 ble opptatt i den arvelige grevestanden i Italia av pave Pius XI. Den grevelige slekten ble medlem av Ointroducerad adels förening i Sverige i 1924, men døde ut i 1943 med Christopher Tostrup Paus.[5] Christopher Blom Paus var bl.a. farfar til agronom og godseier Herman Christopher Paus (1897–1983), Herresta, gift med grevinne Tatjana Tolstoy (1914–2007), som var barnebarn av Leo Tolstoj. De overtok Herresta fra Christopher Tostrup Paus i 1938 og deres etterkommere eier Herresta og andre svenske herregårder.

Christopher Blom Paus var også far til grosserer og fabrikkeier Ole Paus (1846–1931), gift med Birgitte Halvordine Schou. De var bl.a. foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren Otto von Munthe af Morgenstierne, Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør Nicolay Nissen Paus, generalkonsul i Wien og fabrikkeier Thorleif Paus (1881–1976), direktør Christopher Blom Paus (1878–1959), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var bl.a. foreldre til Lucie Paus, gift med godseier Axel Løvenskiold, Ask gods, og Fanny Paus, gift med ambassadør Henrik Andreas Broch.

Thorleif Paus var gift med Ella Stein og andre gang med Ella født Glückstadt, tidligere gift Moltke. Han var far til generalmajor Ole Otto Paus, farfar til visesangeren Ole Paus og oldefar til komponisten Marcus Paus. Christopher Blom Paus f. 1878 var bl.a. far til direktør Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), gift med Hedevig Wedel-Jarlsberg.[6] De eide bl.a. lystgården Esviken i Asker.

Fra Henrik Johan Paus stammer også distriktslege Ole Paus (f. 1830), direktør i Vegdirektoratet Hans Wangensten Paus (f. 1891) og ambassadør i Iran, Brasil og Mexico Thorleif Lintrup Paus (f. 1912).

Grenen fra Drammen

Sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) var gift med Susanne Morland (1670–1747), datter av hans forgjenger i embedet som sogneprest i Kviteseid, prost Amund Morland (1624–1700), og som var barnebarn av sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til Borgestad gård. Hans Paus er bl.a. kjent for å ha diktet visen Stolt Anne om ektefellens kusine Anne Clausdatter. Deres sønn Peder Paus (1691–1759) etterfulgte onkelen Cornelius som sorenskriver i Øvre Telemark i 1723. Han var andre gang gift med sin kusine Hedvig Paus, og var far til sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus f. 1720, gift med Andrea Jaspara von Nissen. Fra dem stammer bl.a. skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Paus (f. 1811) og dennes sønner, cand.theol. og eier av Nissens Pikeskole Bernhard Cathrinus Paus (f. 1839) og skipsreder Ismar Mathias Paus. Sistnevnte var far til grosserer Alf Paus og direktør Nicolay Nissen Paus, som grunnla industrikonsernet Paus & Paus i Drammen (nå overtatt av Pemco). Bernhard Cathrinus Paus var gift med Anna Henriette Wegner (f. 1841), datter av godseier og verkseier Benjamin Wegner (1795–1864), Frogner Hovedgård, og Henriette Seyler (hvis familie eide Berenberg Bank i Hamburg). De var foreldre til president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (f. 1877), diplomingeniør og kraftverkdirektør Augustin Thoresen Paus (f. 1881) og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus (f. 1882). Førstnevnte var bl.a. far til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (f. 1910), gift med Brita Collett.[7]

Navnet

Bruk av slektsnavnet er første gang belagt i 1644, i form av en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrick Balck ved Universitetet i Franeker, der senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (1622–1689) takket faren Johannes Paulinus Pausius (dvs. Hans Paus f. 1587) og fire andre «mesener» (Jens Bjelke, Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Oluf Boesen). Et eksemplar er bevart i Det Kongelige Bibliotek i København.[1] Navnet har en uklar etymologi og flere teorier har blitt foreslått.

Våpen

Familien førte forskjellige våpen på 16- og 1700-tallet. Sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723) førte et våpen med en villmann med klubbe, mens nevøen, sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759), førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.[8] I løpet av 1890-tallet tok familien etter initiativ fra Christopher Tostrup Paus et nytt våpen, som var en løs tolkning av et våpen brukt av lagmannen Nicolas Paus i Oslo på midten av 1300-tallet. Noen avstamning fra lagmannen er ikke dokumentert.[9] Dette våpenet ble også fastsatt i adelsbrevet for den grevelige slekten (jf. over). Våpenet ble senere gitt en forenklet utforming av Hallvard Trætteberg i boken Norske By- og Adelsvåben, som er brukt siden.[10]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 S. H. Finne-Grønn (1943). Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner. Oslo: Cammermeyer.
  2. ↑ «Paus». Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave (2005–2007). Oslo: Kunnskapsforlaget.
  3. ↑ Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo
  4. ↑ Hans Eyvind Næss, «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991, s. 40
  5. ↑ Tage von Gerber (1924). «de Paus», i: Sveriges ointroducerade adels kalender 1925, s. 94, Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.
  6. ↑ Peder Anker Wedel-Jarlsberg, Lensgreve Herman Wedel Jarlsberg's etterslekt, Cammermeyer, 1950
  7. ↑ Rolf B. Wegner (d.e.), Familien Wegner, Oslo, 1967
  8. ↑ Hans Krag (1955). Norsk heraldisk mønstring 1699–1730, bd. I (embedsmenn).
  9. ↑ Andreas Blom og Jon Lauritz Qvisling. «Familien Paus i Telemarken». I Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904, s. 31–64
  10. ↑ Hallvard Trætteberg (1933). Norske By- og Adelsvåben. Kaffe Hag.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Paus_(slekt)&oldid=4244»