Portal:Hovedside/Utvalgt artikkel/januar
Paus er en norsk slekt som i følge S.H. Finne-Grønn stammer fra kannik ved det kongelige kapell Mariakirken i Oslo Hans Olufsson (f. ca. 1500, d. 18. september 1570). Hans Olufsson var i følge Finne-Grønn farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, brødrene sogneprest i Fredrikstad Hans Povelsson (Paus) (1587–1648) og sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark Peder Povelsson (Paus) (1590–1653), som begge var født i Oslo. Hans Povelsson hadde en fåtallig etterslekt Paus, mens Peder Povelsson har en omfattende etterslekt Paus frem til vår tid.
Hans Povelsson (Paus) f. 1587 var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker.
Peder Povelsson (Paus) var bl.a. far til Povel Pedersson (Paus) (1625–1682), sogneprest i Hjartdal. Han hadde i sitt segl det latiniserte navnet Paulus Petri Windius, dvs. Paul Pedersson Vinje (etter fødestedet), og var i 1661 blant de 87 norske geistlige som undertegnet Enevoldsarveregjeringsakten (også kalt Suverenitetsakten). Han var gift med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien, datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol og 1. hustru Anne Iversdatter, og som var etterkommer etter Jørgen von Ansbach på flere sider. De var foreldre til bl.a. sogneprest i Kviteseid Hans Paus (1656–1715) og sorenskriver i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723), som begge har en stor etterslekt. Sorenskriverembedet i Øvre Telemark gikk i arv i familien i perioden 1668–1774.