Segl og bumerker 1591 og 1610 på www.genealogi.no

Praktverket Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 ble utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening i 2010. Her vises seglene på brevene fra adelen (for 1591) domkapitlene, den lokale geistligheten, borgerskapet i byene og allmuen på landet fra fullmaktsbrevene de brakte med seg til kongehyllingen for Christian IV i 1591 og “den utvalgte prins” Christrian i 1610.

På denne nettsiden publiseres ytterligere infomrajon og eventuelle rettelser til boken. Vi ber om bidrag fra medlemmer og andre. Bit for bit vil vi med det utvide nytteverdien av boken ytterligere. Bidrag som kommer inn vil gjennomgå en redaksjonell behandling før de publiseres her.

Aktuelle bidrag kan være bedre gjengivelse av seglene/bumerkene og indentifisering av eller opplysninger om eierne. Målet er å fremskaffe og tilgjengeliggjøre mest mulig informasjon om seglmaterialet og personene som opptrer under de to hyllingene.

For å få fullt utbytte av det du leser nedenfor, må du ha boken. Du kan bestille den her, eller kjøpe den på foreningens kontor i Slektsforskernes hus i Oslo.

Send epost til webredaksjon@genealogi.no, så skal det fortløpende legges inn av redaksjonen og senere innarbeides i det nye nettstedet.

På foreningens årsmøte 19. mai i år vil Hans Cappelen holde et foredrag om dette: «Arbeidet videre med bumerkeseglene i vår nye bok. Noen muligheter og utfordringer».

Bilder/skisser:

Vi vil svært gjerne ha bilder og skisser av seglene – men vi er nødt til å følge noen kjøreregler for å være sikre på at det rettighetsmessige er på plass. Har du selv tegnet av seglet eller bumerket etter en skisse eller et bilde, kan det uten problem publiseres her. Er det en kopi fra en annen publikasjon eller et fotografi tatt av andre enn deg selv, må vi dessverre avvente publisering til tillatelse foreligger, eller til du får tegnet det av selv. Vi ber om forståelse for det.

KOMMENTARER FRA BRUKERE

Hovedreferansene viser til brevnummeret – se oversikt s. 89-90 og s. 251-252 i boken, og aktuell oppføring i plansjeverket. Bruk samme mal på informasjon du sender oss.

Kommentarer fra Lisbeth Løchen

1591

85. Råde 1591

Segl nr. 1 Ola Kaaer

1610

308. Råde, segl nr 9 (10).

Det står Ingemund Sørby, men dette må være seglet til Velgjur Aker. Han hadde samme segl med V A og femtakket stjerne på RA-diplom 14. okt. 1592. Reyer Aker hadde i 1640 (RA-diplom 22. juni 1640) også en femtakket stjerne, og det så ut til å stå Rear Vardjurson rundt bumerket i seglet.

T.h. foto av Velgjur Akers segl, 1592. Lengst t.h. Reyer Akers segl, 1640. (Begge foto: Lisbeth Løchen, 2011).

308. Råde, segl nr. 5 og 10 (9)

Seglene er identiske med initialene B O. Her står det Bjert Åkeberg på segl nr. 5 og Bent Tasken på segl nr. 10.

Bent Eriksen Tasken (søndre) hadde et annet segl i 1617, (RA-diplom 10.feb.1617), med initialer B E. Bumerket der er ganske likt segl nr. 5 og 10, men er ikke identisk. Han var gift med Berit Halvorsdatter, datter til Halvor Tolleivsson Solberg i Onsøy, jfr. 84, Onsøy 1591, segl nr. 1.

T.h. Bent Eriksson Taskens segl 1617, foto fra Riksarkivet etter avtale.

Bent Tasken nevnes i lensregnskap m.v. fra 1593 til ca. 1622. Ut fra dette antas det at segl nr. 5 og 10 kan ha tilhørt Bjert Åkeberg.

Bjert Olsson Åkeberg (østre) var sønn av Ola Bjertsson Jørsø, jfr. 308. segl nr. 1, og 85. Råde 1591,  segl nr. 3.

309 Våler Segl nr. 5 Simen Kåbøl

Han brukte et annet bumerke i 1624, se bildet.

Simen Larsson Kåbøl var sønn av Lars Halvorsson, og bror til Svend Larsson Ulfski i Vestby. Futeregnskap Moss 1623-24

311. Rygge segl nr. 22 Nils Fløgstad

Dette seglet tilhører antagelig en annen. Det står initialene HT, og Niels Fløgstad hadde et annet segl i 1624 med initialene N G (eller C?)

NRA diplom 7.april 1624

Kommentarer fra Svein Arnolf Bjørndal, 13. desember 2010:

1591

122. Gausdal, segl 12, Gunnar Aulstad GO. Han er vel tidligere antatt å være identisk med Gunnar Amundsson på nordre Aulstad i V. Gausdal. “O” må i så fall her stå for “Ommundsen”. Han er igjen antatt å være sønn av Amund Ottarsson Aulstad, nevnt 1552 (DN XV nr. 612) og i 1559.

134. Sigdal
Segl 1, Herbrand Hallvordsson. Han bodde på Haugan.
Segl 2, Aslak Knutsson. Han bodde på Blekaberg.
Segl 3, Gard Torbjørnsson. Han bodde på Albjørk.
Segl 4, Reiar Klemetsson. Han bodde på Hoffar, sønn av Klemet Amundsson og Liv Geirmundsdotter på Hoffar.
Segl 6, Reiar Matsson. Han bodde på søndre Støvern.
Segl 8, Kjetil Reiarsson. Han bodde på nordre Støvern, sønn av nr. 4.
Kommentar til appendikset, Sigdal: Biørn Solim må være Bjørn på Sole i Eggedal, da det i flg. gårdshistorien for Sigdal/Eggedal ikke synes å ha vært noen Bjørn på Solum i Sigdal på den tiden. Han het Bjørn Eivindsson. På Solum i Sigdal bodde kanskje Torger Solim?

135. Modum, segl 1, Nerid Sebjørnsson. Han bodde på Hovland.

1610

345. Gausdal, segl 10, Brynjulv Synstbø. Kommentar til appendikset. Jeg har kommet til at Brynjulv bodde på Sørbø, som er en gård som har gått inn i Aulestad i Østre Gausdal.

I 1655-56 var det en sak vedr. Lunde i Gausdal og gårder som hørte under den. Da ble stevnet tre brødre: Oluf Sørbø, Guttorm Brandslien (Otterslien) og Siver “Murethopen”. De provet at deres far BRYNILD SØRBØ brukte huden i Grimstad, men ett år etter at Nils Christensen kom til Lunde, mistet de bruken av Grimstad. – Ole Sørbø bodde på gården ennå i 1657, men innen 1665 var Mads Olsen blitt bruker. Han var 28 år og trolig Oles sønn. Ole Sørbø kan godt være den Ole Brynildsen i Gausdal i 1649, for jeg tror ikke det fantes flere enn én mann ved navn Brynild i Gausdal tidlig på 1600-tallet (Brynild Sørbø), og navnet var ikke i bruk der i 1665-66 heller. I Stattholderarkivet DX. Ymse pakkesaker 13 finnes et dokument fra Gausdal om å svare landskyld og tiendepenger, dat. 13/10 1648. Der nevnes som en av lagrettemennene Ole (O.B.) Sørbøe. Guttorm Ottersli bodde som kårmann og 80 år på gården i 1665-66, sammen med sønnen Erland Guttormsen 30 år.

Brønild Bøe eide i 1615 og 1624 1 hud 11 skinn i Bø (Sørbø, gården var på i alt 2 huder), dessuten 3 skinn i “Skougsrud paa Biørge”, kanskje menes Skumsrud i Biri. Brynilds sønn Ole eide i 1647 intet i Sørbø. Det var Appelone Lunde som rådde bygselen over hele gården. Bynild kalles “Søndstbøø” i 1610, men det er lite trolig at han eller sønnen Ole noen sinne bodde på Sønstebø, for der bodde Reier i 1647, og dessuten lå de ovennevnte gårder Grimstad og Brandslien like i nærheten av Sørbø, men derimot slett ikke av Sønstebø, som ligger i Vestre Gausdal.

“Synnøv Hage eller Synnøff Hauge provet at have tjent afgagne Brynild Sørbøe udi hendes unge Dage og gjætede for dem udi Sjøsæteren, hvorhelst han havde sin Sæter al hans Alder og aldrig hørt nogen af Ringeboe, som derpaa anket eller paatalede. Do. 1649. Provede.” (Fra Hans Kraabøls bok, s. 172, vedr. strid om seterrettigheter mellom gausdølene og ringebuene).