Prosjektet Folk på Agder 1560-1611
En del av kildeportalen Agderkilder
Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om.
Litt om Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 samt Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611
Av Per Reidar Christiansen
Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder.
Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst.
For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år.
Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre på www.genealogi.no/. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder.
Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har vi kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien.
Noen få personer har nedlagt mye fritid på å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet.
Vi håper at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og blir brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe.
Selv om registrene kan brukes til å rive ned slektsrekker, skal de ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden kan en tenke seg at registrenes mange person- og slektsopplysninger bidrar til å dokumentere nye slektslinjer.
Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, er det positivt med et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna.
Med registrene har vi gitt deg som bruker midler og muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet.
To registre
Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene.
Den store forskjellen på de to registrene er at Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med det såkalte diplomregisteret (1560–1611). Det førstnevnte registeret favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 gir store muligheter for den som vil studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger.
Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er derimot skreddersydd for den som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Registeret bygger på helt andre og mindre homogene kilder, så som trykt og utrykt diplommateriale, rettsprotokoller osv. En vil her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger.
Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet.
Siden registrene har ulike bruksformål, har vi foreløpig latt være å sammenkoble dem. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg.
I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617.
Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med.
Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 nå være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder vi ikke har benyttet.
I personpostene vi har registrert, kan det være flere kildeopplysninger å hente. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt.
Praktisk info
Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. også med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, har vi valgt å gå ut fra sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt (altså mellom 1560 og 1611).
Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. Gårdsnumrene, som i Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 er satt i parentes, er hentet fra NG. Der hvor inndelinger senere har endret navn, er dette opplyst i et haleheng som i nedennevnte eksempel med Hans Dvergsnes:
Hans; ; Dvergsnes; Oddernes, senere Randesund (g.nr 96);. Hans paa Duersnis skatter i 1610 som husmann (Pengesk.).
Som en ser, var Hans bosatt på gården Dvergsnes, som i 1610 hørte til Oddernes prestegjeld, men som ved utgivelsen av NG var del av Randesund kommune og matrikulert som gårdsnummer 96. Senere sammenslåinger, som da Oddernes og Randesund i 1965 ble del av Kristiansand kommune, har vært uaktuelle å følge opp i registeret. Vi ønsker å gi opplysninger som peker mot aktuelle bygdebokserier, og da er sjelden en moderne bykommune en god inngang.
Som mange har erfart, er ikke alltid en gårdbruker nevnt ett år identisk med en gårdbruker nevnt noen år senere, selv om kildene angir samme fornavn. Jo vanligere fornavn, desto større er sjansen for at forrige bruker rent tilfeldig ble etterfulgt av en navnebror. I de fleste bygdebøker forutsettes det imidlertid at det dreier seg om samme person inntil det motsatte er bevist. Med denne bevisstheten som utgangspunkt og med ønske om å gjøre registeret mer funksjonelt og bruksvennlig, har vi valgt å flette sammen slike personposter, dog med forbehold om at tidsspennet ikke er for stort. Ola nevnt på Birkeland i 1594 er f.eks ikke sammenkoplet med tilsvarende brukernavn i 1611, med mindre samme navn også figurerer i kilder fra årene i mellom.
I mange av personposter i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt før mer detaljerte kildereferat følger under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for ikke å gå glipp av noe.
Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, tastes du bare ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den.
Vil du ha en oversikt over hvilke lensregnskap som er benyttet, eller lese mer om hva vi har lagt til grunn for valg av navneformer? Denne informasjonen er tilgjengelig i forkant av Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611. Har du forslag til hvordan registrene kan forbedres og gjøres mer brukervennlige? Og kan du i tillegg bidra til å praktisk gjennomføring av forbedringene, ja da lar du forhåpentligvis høre fra deg.
Følgende personer har bidratt til prosjektet
Per Reidar Christiansen (PRC) – Initiativtaker, primus motor og prosjektstyrer. Står hovedsaklig bak arbeidet med registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, som omfatter personer nevnt i diplomer, NRR, NHD, NLR, Db 1636, tingbøker m. m. Har i tillegg transkribert krigsskatten 1611 for Lista len og korrekturlest øvrige skattemanntall. Ansvarlig for sluttfasen av Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611, med det det innebærer av redigering, korrekturlesing og sammenfletting av personposter.
Kristian Fjeldsgård (KF) – Har stilt til disposisjon egne oversikter/transkripsjoner av bygningsskattene 1594 og 1600 for Lista len, samt pengeskattene 1610 for Nedenes og Mandals len. I oversiktene, som er korrekturlest av prosjektdeltakere, har Fjeldsgård også gjort et stort arbeide med å identifisere gårder, ødegårder og husmannsplasser.
Leif Erik Nilsen (LEN) – Har trålet tingbøker for Lista og Mandals len på jakt etter eldre kilder. Hans referat fra disse kildene er brukt i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Leif Erik har også bidratt med transkripsjoner fra lensregnskaper for 1601–1602 og 1604–1605, samt redigering og korrekturlesing av bygningsskatten 1594 og krigsskatten 1611 for Lista len og lenking av personer nevnt i hyllingen 1591 mot oversikter over skattytere i 1594.
Odd Ottesen (OO) – Leverte et solid faglig bidrag med å registrere og identifisere skattyterne av pengeskatten 1610 for Råbyggelaget. Odd ønsket å registrere diplomer fra Råbyggelaget, men ble brått og altfor tidlig revet vekk fra denne verden.
Gunnar Paulsen (GP) – Har redigert tekster hentet fra manuset til Segltegninger 1591 og 1610, samt bygningsskatten 1600 for Lista len og pengeskattene 1610 for Nedenes og Mandals len. Identifisert bostedene til skattyterne nevnt i krigsskatten 1611 for Lista. Ellers koplet skattytere i Lista len 1600 og 1611 opp i mot LENs sammenfletting av hyllingen 1591 og skattytere 1594.
I tillegg kan vi takke Norsk Slektshistorisk Forening, som har stilt Agder-delen av Segltegninger 1591 og 1610 til disposisjon. Når materialet nå er resirkulert og satt inn i en større sammenheng, gavner det også foreningens medlemmer som med dette har fått tilgang til to unike kildeportaler.