Adel Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002.
Formål
Adelen eller aristokratiet i Norge, både den som kan regne seg som opphavelig norsk og den som er innvandret, har spilt en avgjørende rolle i alle faser av norsk historie. Men på grunn av den norske særegne politiske utvikling etter 1814 og den norske historiske forskningstradisjonen, har det oppstått et stort kunnskapsvakuum i Norge om landets tidligere adel. Det er uklarheter om definisjonen og avgrensningen av aristokratiet og adelen (ordet adel innføres i nordiske språk omkring 1520-23), uvisshet om tallrikheten, karrieremønster, eiendomsforhold og geografisk spredning. Det er denne store uklarheten og mangel på sikre fakta i større skala som vi i Adelsprosjektets stamtavlegruppe vil angripe og rette på.
Den norske adels stamtavleverk vil i utforming være et flere binds oppslagsverk av leksikontypen. Verket skal inneholde basisfakta over alle adelspersoner og adelsslekter som i kortere eller lengre tid har bodd innenfor Norges grenser fra høymiddelalderen inntil opphevelsen av de adelige privilegier i 1824. All informasjon bygger på ny forskning utført innen Adelsprosjektet. Oppslagene vil bli ordnet alfabetisk på opphavelig eller konstruert adelsslektsnavn.
Norge er et av de få europeiske land som mangler lett tilgjengelig informasjon over tidligere tiders adelspersoner og adelsslekter, og både Danmark, Sverige og Finland har for eksempel slike oppslagsverk. Verkets formål vil derfor være å sammenfatte og presentere vår viten om dette emnet. Adelsslekter har vært representert i sågodtsom samtlige kommuner i landet i en eller annen anledning, men ingen av dagens lokal- eller rikshistoriske boksjangere evner å dekke emnet på grunn av adelens geografiske mobilitet.
Det foreligger mange tidligere undersøkelser over den norske adelen, særlig i form av enkeltbidrag i artikkelform og i bygdebøker. Det samlede antall artikler som kaster lys over norske adelsslekter, kan estimeres til over 1000, mens hundrevis av andre bøker kommer inn på sider av adelsns personer og slekter.
Metode
Stamtavlene skal bygges opp etter det såkalte etterslektsprinsippet, og ordnes i tabellform, supplert med én eller flere slektstavler. Hovedgrunnlaget for den genealogiske forskningen er eksakte filiasjonsbevis i samtidskildene, dvs gloser som gir opplysninger om slektsskapsforhold. Andre viktige metoder, av varierende brukbarhet, er navnelikhet og navneoppkalling, eiendomsforhold til jord og annen næringsvirksomhet, geografisk tilhørighet, evne til geografisk mobilitet, generasjonslengder, våpenlikhet og sosial tilhørighet i adelens samfunnsgruppe. Adelen lar seg best skilles ut ved hjelp av titulatur og predikater, som f.eks. væpner (inntil 1565) og hustru (inntil 1537), eller velbyrdig (brukt fra 1400-tallet til 1700-tallet).
Fremgangsmåte
Det er allerede bygget opp et referansearkiv med kopierte artikler og andre kilder og litteratur. Dette arkivet skal videreføres. Dernest har Adelsprosjektet laget en lang rekke biografiske registre over alle personer (eller kun adelspersoner) i en del trykte kildeutgaver og utrykte kildeserier i arkivene.
Stamtavleverket har som hovedredaktør Tore H Vigerust, og som faste redaksjonsmedlemmer Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tor Weidling og Per R Bjørnerud Christiansen. Av bidragsytere har verket per idag knyttet til seg Geirr I Leistad, Jens Petter Nielsen, Jan Frederik L Engedahl, Torkel Bråthen, Jo Rune Ugulen, Are S Gustafsen og Atle Steinar Langekiehl. Det er ventet at flere bidragsytere vil bli trukket inn senere.
Arkivet og de påbegynte tekstene inneholder omlag 500 adelsslekter. Utkast til tekster samt arkivlegget for enkeltslekter skal distribueres mellom bidragsyterne og redaktøren, og på den måten vil tekstmengden økes. Hovedredaktøren vil selv forfatte den største delen av slektstavlene. De enkelte artiklene skal også gjennomgåes av hele redaksjonsgruppen i fellesmøter.
Inntil idag har det vært arbeidet og forsket på samtlige slekter i hele perioden fra 1000-tallet til 1824, men for å få strukturert fremdriften bedre vil det satses på å avslutte enkelthefter som hvert inneholder mellom 25 og 50 slekter, hvert hefte med spredning i hele alfabetet.
Adelsprosjektet har arrangert 4 heldagsseminarer viet temaer fra norsk middelaldergenealogi frem til utgangen av 1997, 4 i 1998 og 3 i 1999. Det er planlagt årlige seminarer fremover. Dessuten har den enkelte prosjektdeltager holdt en del foredrag innenfor adelsgenealogi. Møtene og seminarene fungerer som forum for fagkritikk og debatt om innholdet og resultatene av artikkelutkast til stamtavleverket.
Innen Adelsprosjektet har det hittil blitt publisert omlag 10 større og 15 mindre artikler, med et tyngdepunkt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og Genealogen. I tillegg foreligger det såpass mange nesten ferdig utforskede slektsartikler i manuskript at det første heftet av stamtavler kan utgis snarest med minst 30 slekter, hvis utgivelsen kan finansieres.