Grunnlaget for glassproduksjonen i Norge ble startet da «Det Kongelige Allernaadigst Oetroyerede Nordske Compagnie» ble opprettet av den Dansk-norske kongen i 1739 og det første glassverket ble startet på Falkensten i Borre. Men det var først da glassverket på Nøstetangen ble startet i 1741 at det ble fart på produksjonen og med det økte behovet for kompetanse. Denne kompetansen måtte de se etter i utlandet og det førte dermed til stor innvandring av personer som hadde denne kompetansen, først og fremst var det tyske fagarbeidere som kom og glassblåserslekter som Gundelach, Wendt, Filion, Bruun, Ledel, Landgraff, Jackwitz, Wentzel kom til landet.
5. oktober kommer Liv Marit Haakenstad til oss på Lørenskog for å holde foredrag om dette temaet.
Det ble godt oppmøte på foredraget og Liv Marit viste oss endel kilder som kan være viktige i å spore glassverksslekter, spesielt trakk hun frem Hytteretten (Det norske kompani), ekstraskatten og privatarkiv 77, som viktige kilder i hennes arbeid. Glassverksslekter flyttet ofte på seg og er derfor ikke så lett å spore som andre slekter, mange av de kom fra Meklenburg og Pommern.
Hun viste eksempel på hvordan slektene dannet nettverk ved å gifte seg inn i hverandres slekter og trakk spesielt frem Jost Henrich Gundelach sin etterslekt som eksempel på dette. De giftet seg sjeldent utenfor sin krets og kunnskapen de hadde skulle jo ikke spres på for mange, det å dra fra Tyskland og til Norge var forbundet med fare og de måtet gjerne dra i hemmelighet for ikke å risikere livet. Det var også et navnemønster i bygda på Biri, nemlig at bygdefolk gjerne hadde kun et fornavn, glassverksblåserne hadde to og prestens barn hadde tre fornavn.
Jeg har selv en 4-tippoldefar Abraham Knudsen Lerche (1749-1820), som var sortermester ved Hurdal glassverk. Han var født i Trondheim i 1749. Hvordan han kom inn i faget er usikkert, da hans far var sjømann, men i 1772 er han hos en glassmester Liebe i København, der han senere møtte Carsten Anker, som hentet han inn som sorter og glarmester ved Hurdals glassverk i 1777. Ledelsen ved verket hadde bestemt at de måtte han en fast ansatt sortermester ved magasinet, som var både dyktig og erfaren i glassmesterfaget og kunne ta ansvaret for sorteringen av verkets glassprodukter. Lønna ble satt til 20 rd. pr hyttemåned med tillegg i fri bolig og brenne. Ved dette glassverket ble han en markant personlighet og hadde stillingen i nærmere 50 år frem til han døde.
Det fremste og første glassverket som fremstilte vindusglass var glassverket på Hurdal som ble opprettet i 1755, de produserte fint vindusglass av typen kronglass og senere taffelglass frem til 1895, da glassverket i Drammen tok over produksjonen og Hurdal ble lagt ned. I perioden 1760-1814 hadde «Det Nordske Compagnie» monopol på produksjon og innførsel av glass i Norge og en kan derfor anta at det meste av kronglass som ble brukt i denne perioden enten var fra Hurdal glassverk eller innført fra utlandet.
Se også min praksisrapport: Spesialfaglig praksis: Rekonstruksjon av et 1700-talls blyglassvindu