Nok en gang har redaksjonen klart å fylle Genealogen med hva vi velger å tro er godt og lesbart stoff. Det har, nær sagt som vanlig, vært en utfordring å skaffe stoff og skribenter til dette nummeret også. Foreningen har i nokså klare ordelag gitt vordende forfattere av innlegg og slektshistorisk stoff i Genealogen både oppfordringer og ikke minst insentiver for å skrive hos oss.
Det er ingen tvil om at hvis man som slektsgransker har ambisjoner om å få artikler om sin egen slekt på trykk, det være seg i form av små stykker i Genealogen, eller i andre mer lokale slektshistoriske blader og tidsskrifter, vil være av vesentlig verdi for slektsgranskeren å kunne få hjelp til å utforme stoffet sitt på en god og informativ måte. Dette er nettopp hva Genealogen og andre slike tidsskrifter kan hjelpe til med. Det er med andre ord en slags skriveskole som tilbys, i tillegg til gratis publisering i nærmere 2000 eksemplarer. Den som vil skrive godt, må øve. Vi forsøker å legge til rette for dette og stiller opp med både råd og veiledning for å få artiklene “gode nok” for utgivelse.
Situasjonen i dag er at vi får inn et minimum av stoff, helt på tampen av trykkefristen og det gir liten tid og anledning til slik veiledning og hjelp som vi egentlig ønsker å kunne tilby. Mitt håp er at dette vil endre seg, og at redaksjonen fortløpende kan motta, bearbeide og hjelpe gryende artikkelforfattere til å få et godt resultat ut av sine artikler om slekten sin. Eller for den sakens skyld, vi savner slektsgranskere som skriver til oss med tips om hvordan vanskelige saker kan løses og hvilke kilder som kan brukes på nye måter.
Oppfordringen til slektsgranskere er altså: Kom med stoff til oss, så skal vi hjelpe til med å strukturere dette og resultatet vil bli utgitt helt gratis slik at stoffet kan videreformidles til andre slektninger som leter i de samme trærne. Det er god skrivetrening før du kommer til det punktet at du har lyst, ambisjoner og trening nok til å utgi din egen slektsbok.