ARTIKKELSERIEN «BYGDEBOKFORFATTERNE»:
Frode Myrheim: «Alle kommuner med respekt for seg sjøl, burde ha ei gards- og ættesoge»
Av Randi Elisabeth Hagen
– Utfordringer er det nok av, sier Frode Myrheim. Han arbeider intenst med gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog. Fra han ble ansatt som bygdebokforfatter i Aurskog-Høland kommune i 2007, har han til sammen ført fire bøker i pennen.
– Å dekke et så stort område er svært krevende. De fleste bygdebokforfattere i norske kommuner blir utsatt for et stort tidspress, som kan gå på akkord med kvalitet. Personlig hadde jeg sett at alle personer i området kunne blitt fulgt fra vogge til grav, sier Myrheim.
Han mener slektslistene er det viktigste i sjangeren, men ser mange eksempler på at bygdebokforfattere ikke er interessert i den delen av gårdshistorien.
Grunnarbeidet
En forutsetning for godt arbeid med bygdebok er at det samles inn stoff. Dette er et svært tidkrevende arbeid, som må gjøres i forkant av selve skrivingen. Myrheim mener bygdeboknemndene og lokalpolitikerne undervurderer hvor lang tid det tar å gjøre både grunnarbeidet og selve skrivingen.
– I mitt tilfelle har jeg arvet en database over aller personer i Høland mellom 1719 og 1900. Den bygger på kirkebøker og folketellinger i samme tidsrom. Her er alle personer lenket sammen i familier, og den er søkbar på bosteder og navn.
Databasen har vært nødvendig å ha for å kunne ta fatt på selve skrivingen, forklarer Myrheim.
Skrivemåten av gårdsnavn
Som tidligere leder i Norsk namnelag, har Frode Myrheim sterke meninger om skrivemåte av både gårds- og personnavn.
– Jeg mener at gårdsnavnet i stor grad bør følge Kartverkets anbefaling, men det er ikke alltid skrivemåtene deres er bra. Da bør man bruke «Norske gaardnavne» av Oluf Rygh og «Norsk stadnamnleksikon», begge på nettet. Bygdeboknemnder avspeiler ofte grunnsynet til grunneiere, og man kan ende opp med skrivemåter som Ruud og Hoel, sier Myrheim.
De eldste kildene
En av de eldste kildene Myrheim har tatt i bruk er diplomer (brev) fra mellomalderen, «Diplomatarium Norvegicum» (DN). Her dekkes tiden frem til omkring 1570, og kilden er søkbar hos Dokumentasjonsprosjektet. Myrheim presiserer at det også ligger diplomer fra tiden etter 1570 i Digitalarkivet.
En annen viktig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet, ei bok som er skannet og ligger i Digitalarkivet.
– Dette er den viktigste kilden til gårdsnavn i det området som hørte inn under Oslo bispedømme, forteller Myrheim.
De nevnte kildene er av svært stor verdi ettersom gårdsnavnene her står på gammelnorsk, slik at man kan danne seg et bilde av etymologien (opphavet til navnet). Det er med andre ord viktig for skrivemåten av navnene. Disse kildene er ofte de eneste vi har for den eldre slektshistorien til gården også.
– Særlig i diplomene nevnes folk som trolig bodde på gårdene, forteller Myrheim.
Når han beveger seg inn på 1500-tallet, ser han spesielt på den såkalte «gjengjerden» (skatt) i 1514 og 1528, samt foring- og leidingsskatter fra 1550- og 1560-tallet. Bumerker i form av segl finner han i kongehyllingene fra 1591 og 1610. Manntallene fra 1660-tallet, 1701-manntallet og ekstraskatten fra 1762 er eksempler på kilder han har valgt ut fra disse århundrene.
Nyere tid
– På 1800 og 1900-tallet bruker jeg for det meste folketellinger og noen matrikler, slik som 1886 og 1903, sier Myrheim. Han savner kilder fra nyere tid, der et svært strengt personvern er en hindring, ikke minst når det gjelder kirkebøkene og nyere folketellinger. Myrheim har tilgang på noen nyere skriftlige kilder, og han bruker også spørreskjemaer fra muntlige kilder fra 1980-tallet. Alle gårdeiere får lese gjennom manus. Slik sørger han for at de nye opplysningene blir kvalitetssikret.
Som gårdsbilder bruker han systematisk Widerøe-bildene fra 1950- og 1960-tallet. – Disse inneholder opplysninger om hus som i dag er borte og om landskap som er endret, sier Myrheim. Portrettfotografier og bilder fra arbeidsliv låner han fra privatpersoner, og gode hjelpere på teknisk i kommunen har tegnet inn detaljer på kart fra Kartverket.
Historiefortelling
– En bygdebok er et oppslagsverk, og de færreste leser en slik bok fra A til Å, sier Myrheim. Han har allikevel forsøkt å finne detaljer og spennende historier som belyser gårdenes beboere og deres liv. Vangsbøkene til Odd Stensrud (1942-2016) er et forbilde. Der intervjues vangsokninger født helt ned på 1870- og 1880-tallet. Myrheim mener boken er imponerende detaljrik.
– Her fortelles det om klesvask og arbeid i fjøs. Det er ei bok som er skrevet før den digitale revolusjonen. Det er imponerende hvordan han klarte å holde styr på så mange bare ved hjelp av skoesker og papirark.
Myrheim har hentet opplysninger om løsfunn og gravhauger fra det gamle registeret «Kilde for arkeologiske funn» (Se Riksarkivaren). Han har også studert tingbøkene for å finne interessante straffesaker, spesielt fra 1600-tallet. Eldre fangeportretter (fra ca. 1870) har også nå blitt brukt, etter at disse kom som en ny og interessant kilde i Digitalarkivet.
– DNA-tester i slektsgransking er et tema i bygdeboken, forteller Myrheim ivrig. – Vi har ikke budsjett til å ta egne tester, men jeg brukte en Y-DNA-test etter presteslekten i Høland på 1500-tallet, som skal nedstamme fra sokneprest i Nannestad, Frans Fransen Italianus. Som navnet viser skal han ha italiensk herkomst, og tester viser faktisk at mannen som er testet tilhører den svært uvanlige haplogruppen T, som er relativt vanlig i Italia.
Er fremtidas bygdebok digitalt?
Myrheim mener man bør vurdere digitale bygdebøker i tiden fremover.
– Fordelen med digitale bøker framfor papirbøker er at de er søkbare og at en stadig kan legge til ting og rette opp i feil. Men det kan også bli et ris bak speilet ved at den perfekte bygdebøk aldri blir fullført. Da er det kanskje bedre med et avgrensa prosjekt slik som i Aurskog-Høland. Arbeidet kan nok skrives av flere personer, men det må være personer som er samkjørte. Én forfatter er nok kanskje det beste, selv om boken er digital, sier Myrheim, som inntil videre gir ut i trykket format.
***
Neste bind i serien har Myrheim ambisjoner om å få ferdig til august 2021. Alle som har slekt i området Vestrengfjerdingen må gjerne ta kontakt på e-post frodmyr@gmail.com.