“Strays” er en engelsk betegnelse som ikke kan oversettes med ett enkelt ord. Man kan kalle dem “omstreifere”, “villfarne”, “forsvunne”, “bortrømte” eller “leilighetsfunn”.
I vår sammenheng er sistnevnte det mest dekkende; “strays” er personer som dukker opp i kilder og litteratur på steder og i sammenhenger hvor man ikke venter å finne dem.
> Til Folk på vidvanke
Tanken med “Folk på vidvanke – strays” er å notere slike leilighetsfunn, og med det hjelpe andre med å finne aner eller slektninger “på vidvanke”. En setning og et navn fra en fjern kirkebok, rettsprotokoll eller andre kilder kan være det lille som skal til for å nøste opp i et ellers uløselig problem.
Les mer om prosjektet og om hvordan du bruker det
De siste 15 postene som er lagt inn:
Folk på vidvanke – litt historikk
Folk på vidvanke, eller “strays”, har vært et tilbud fra Norsk Slektshistorisk Forening siden 1999. Fra mars 2007 er tilbudet samordnet med DIS-Norge, og med det går de to ledende slektshistoriske miljøene i landet sammen om å videreutvikle et tilbud alle slektsgranskere kan dra nytte av.
Hva er Folk på vidvanke – strays?
“Strays” er enklest definert som personer som i kilder finnes omtalt fjernt fra sitt opprinnelsessted. Eksempler på dette kan være en nordmann som dør i Argentina, eller en hallingdøl som gifter seg på Helgeland. Det er ikke alltid så lett for en slektsforsker å finne disse individene. På den annen side finner andre slektsforskere slike “leilighetsfunn” hele tiden.
Ideen med Folk på vidvanke er å samle disse funnene i en database – og jo større basen blir og jo flere som bruker den – jo bedre og nyttigere blir den for oss alle. Dette er grunnen til at NSF og DIS-Norge har valgt å gå sammen om tilbudet Folk på vodvanke.
Les felles artikkel om “nye strays” her, publisert samtidig i Genealogen og Slekt og Data våren 2007.
Slik ser siden du bruker for å legge inn Folk på vidvanke ut. Les anvisningene nøye og følg oppsettet, så blir databasen enklere å bruke for alle.