«Strays» er en engelsk betegnelse som ikke kan oversettes med ett enkelt ord. Man kan kalle dem «omstreifere», «villfarne», «forsvunne», «bortrømte» eller «leilighetsfunn».
I vår sammenheng er sistnevnte det mest dekkende; «strays» er personer som dukker opp i kilder og litteratur på steder og i sammenhenger hvor man ikke venter å finne dem.
> Til Folk på vidvanke
Tanken med «Folk på vidvanke – strays» er å notere slike leilighetsfunn, og med det hjelpe andre med å finne aner eller slektninger «på vidvanke». En setning og et navn fra en fjern kirkebok, rettsprotokoll eller andre kilder kan være det lille som skal til for å nøste opp i et ellers uløselig problem.
Les mer om prosjektet og om hvordan du bruker det
De siste 15 postene som er lagt inn:
Spydeberg – Kristiania, Gudmund Svends�n, d�d 1759
Oslo 1895, Drapet p� Kristian Arnesen Liverud, Lilletorvet
Landsforvist fra Rogaland Bjerkreim Hans Larsson f ca 1594
R�mling fra Rogaland Bjerkreim Bjerkreim Berete Asgautsdtr.
Fra Rogaland Bjerkreim Gjedrem Ole Mortenson d. f�r 1721
Fra Rogaland Bjerkreim Gjedrem Morten Mortenson d. f�r 1721
Hedmark – Gildesk�l, Ane Cathrinea Peersdatter, mor/d�p 1822
Hedmark – Gildesk�l, omstreifer Carl Rasmusen, far/d�p 1822
Elverum – Oslo, bonde Amund Larsen, d�d 1825
R�ros – Vang i Valdres, Morten M. Kant, f�dt 1855
Bragernes, Ernst S�rensen Hi�ring, f. 1780
Ukjent – H�land, Sergeant Anders Andersen Myrvold, d�d 1813
Kristiania – Halden, kj�pmann Nils Petter Thesen, d�d 1853
Rio de Janeiro – sj�mann Edvard Tellefsen, d�d 1878
Rio de Janeiro, styrmann Odin Theodor Gjertsen, d�d 1878
Folk på vidvanke – litt historikk
Folk på vidvanke, eller «strays», har vært et tilbud fra Norsk Slektshistorisk Forening siden 1999. Fra mars 2007 er tilbudet samordnet med DIS-Norge, og med det går de to ledende slektshistoriske miljøene i landet sammen om å videreutvikle et tilbud alle slektsgranskere kan dra nytte av.
Hva er Folk på vidvanke – strays?
«Strays» er enklest definert som personer som i kilder finnes omtalt fjernt fra sitt opprinnelsessted. Eksempler på dette kan være en nordmann som dør i Argentina, eller en hallingdøl som gifter seg på Helgeland. Det er ikke alltid så lett for en slektsforsker å finne disse individene. På den annen side finner andre slektsforskere slike «leilighetsfunn» hele tiden.
Ideen med Folk på vidvanke er å samle disse funnene i en database – og jo større basen blir og jo flere som bruker den – jo bedre og nyttigere blir den for oss alle. Dette er grunnen til at NSF og DIS-Norge har valgt å gå sammen om tilbudet Folk på vodvanke.
Les felles artikkel om «nye strays» her, publisert samtidig i Genealogen og Slekt og Data våren 2007.
Slik ser siden du bruker for å legge inn Folk på vidvanke ut. Les anvisningene nøye og følg oppsettet, så blir databasen enklere å bruke for alle.