Forord til Innvandrerarkivet

Innvandrerarkivet, en tjeneste for Internasjonalt Kultursenter og Museum, Oslo, produsert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1999-2002. Redaktørens adresse: Sørligata 40A, NO-0577 Oslo, tel +47 – 22 57 11 89, e-post: toreher@online.no
Utgave 16.06 2002.


Formålet
med dette Innvandrerarkivet eller immigrasjonsarkivet er å dokumentere innvandringen til Norge gjennom tidene, med hovedvekt på perioden før 1814. Det legges vekt på at dokumentasjonen skal være kvalitetssikret og kontrollerbar for andre. Derfor må påvisningen av og om innvandrerne begrunnes med kilde- og litteraturhenvisninger for henholdsvis opphavsland, bosted i Norge og biografiske og genealogiske forhold.

 

Men innvandrer eller immigrant menes i denne forbindelse personer som er født utenfor de til enhver tid gjeldende grenser for Norges rike, og som flytter over grensen inn til Norge på langvarig basis, eller i hvertfall for lengre perioder enn hva vi kan kalle kortere reiser. Barn av innvandrere, født i Norge, regnes dermed ikke som innvandrere. I flere hundre år før 1814 hørte Norge til den danske fellesstat, og dansker og endel tyskere som kom til landet ble ikke regnet som fremmede i Norge, slik for eksempel svenskene og engelskmennene ble. Denne flyttingen fra øvrige deler av fellesstaten til Norge var en normal arbeidsmigrasjon, og den var ganske omfattende. Men fordi (også) denne migrasjonen er et historisk fenomen som det er verdt å utforske, tas den inn her i Innvandrerarkivet. Det kan med andre ord reises gode innvendringer mot å klassifisere dansker, slesvigholsteinere og delmenhorstere som innvandrere, men det vil bli gjordt her fordi det er nyttig. Et særskilt avgrensningsproblem knytter seg til båhusleninger, som må regnes som etniske nordmenn i hele tidsperioden inntil 1814. Innvandringen til Båhuslen inntil ca 1660, og delvis inntil 1680, det året da norsk lov (av 1604) og norske kirkelover ble avskaffet, må regnes som innvandring til Norges rike. Båhusleninger som migrerte til Norge ble inntil ca 1720 kalt vigværinger i Norge. Men fra omkring 1700-1720 blir også båhusleninger i Norge kalt svensker. Det fortoner seg som urimelig å regne vigværingene med blant innvandrerne, mens båhusleninger som kalles svensker tas med i innvandrergruppen. Det samme gjør jemter og herdalinger for tiden etter ca 1660.

Ordningsmåter
Det empiriske materialet (navnekatalogene) vil ordnes på følgende måter:

  • innvandrerne beskrives topografisk etter henholdsvis ankomststed og hvert eneste bosted i Norge,
  • etter opphavssted eller -land og /eller avreisested,
  • kronologisk etter innvandreråret på bostedet i Norge og kronologisk etter opphavssted,
  • alfabetisk etter fornavn og slektsnavn for henholdsvis hvert topografiske ankomtsted og opphavssted/avreisested,
  • og etter etnisk / språklig tilhørighet for ankomststed og opphavssted/avreisested, i den grad dette er mulig med de anvendte kildene.

Den topografiske inndelingen
for Norge følger de administrative inndelingene i Norge på 1600- og 1700-tallet, med amt-, fogderi- og kjøpstadsnavn og -grenser. Den tilsvarende topografiske inndelingen for utlandet følger i hovedtrekk de daværende politiske inndelingene, men med utfyllende forklaringer om geografiske forhold.

Den etniske og biografiske informasjonen
må som hovedprinsipp bygge på samtidige originale kilder. Det ansees viktig å få fastslått innvandrernes ankomststed og bosted i Norge, deres yrke, erhverv og familieforhold. Innvandrerarkivet blir enda mere anvendelig hvis det kan påvises barn og etterslekt, gjerne med henvisning til andre kilder og litteratur.

Hvor mange innvandrere?
Eksemplet Skien: Hvor mange innvandrere kom til Skien i tiden 1660-1800? Den nåværende Skienslisten, versjon 2 (2000-8-03) inneholder ialt 136 innvandrere fra 1669 til 1799. For tiden 1717 til ca 1750 er det kjent over 200 ulike slektsnavn i byen i tillegg til dem som er anvendt om de påvisbare innvandrerne. Det tilsvarende tallet på ulike slektsnavn som det ennå ikke kan påvises en innvandrerbakrunn til, og som ikke er med på listen, kan for tidsperioden 1660 til 1717 løst anslås til 100 slektsnavn, og for tiden 1750-1799 anslås til 200 slektsnavn. Det gir et antall av 500 ulike slektsnavn med anntatt innvandrerbakgrunn. Halvparten av disse har antageligvis Skien som innvandrerstedet mens resten av navnene skyldes senere innenlandsmigrasjonen. Det vil si at Skien ikke var innvandrerstedet for alle de som bærer de 500 fremmede slektsnavnene. Det antallet slektsnavn vi har tilbake, 250, representerer stort sett voksne menn, eller omlag 375 menn. Legger vi skjønnsmessig til et tilsvarende tall for henholdsvis kvinner og barn, kan den samlede innvandringen til Skien for tiden 1660-1799 forsiktig anslås til 1150 personer. Tallet må være et absolutt minimum. Den nåværende versjonen av Skienslisten inneholder derfor muligens bare 12% av den daværende innvandringen til byen.

Til Christiania antar jeg at det ankom 1000 innvandrere fra byens grunnleggelse høsten 1624 til 1679, 1000 fra 1680 til 1729 og minst 1000 fra 1730 til 1814.

Jeg gjetter at den samlede innvandringen for tidsperioden 1660-1814 var på ca 20-25.000.

Utvandrerregisteret (emigrantregisteret)
Utvandrerregisteret (emigrantregisteret) vil bygge på opplysningene i innvandrerregistrene, med de kilder disse viser til. I tillegg vil jeg her kunne trekke veksler på slektsforskere rundt i verden for å kunne identifisere innvandrerne.

Prosjektfinansiering
Per idag er ikke prosjektet støttet av noen.

Resultater
Resultater så langt:

Antall publiserte opplysninger

Etter ett års virksomhet (per 01.05 2001) er det publisert dokumentasjon for 1409 innvandrere. Av disse kom 19 i tiden 1537-1660, 1069 i tiden 1661-1814 og 321 mellom 1815 og 1893. De fleste kom til Akershus stiftamt, og nesten alle var menn. Det vil senere bli utarbeidet mye grundigere statistikker.

Webstatistikk

Per 15.4 2001 lå det gjennomsnittlige månedlige besøket til Innvandrerarkivet på www.genealogi.no/immigrant/ på ca 4.000 sideoppslag (page requests), det vil si antall filer med tekst som er åpnet og lastet ned per måned, mot et månedlig snitt på ca 4.000 per 15.4 2001. Måletiden er de siste 3 måneder. Besøket økte til ca 6.000 i perioden august-oktober 2001, for så og synke til ca 5.800 før Innvandrerarkivet ble flyttet fra www.genealogi.no den 3.1 2002.

Har du bidrag?

Har du bidrag ? Hvis du vil bidra med informasjon til Innvandrerarkivet, så husk på følgende forhold:

  • fullt navn,
  • yrke og erhverv,
  • bosted i Norge,
  • innvandringsåret (eksakt år eller med circaangivelse),
  • tydelig påvisning av at vedkommende er innvandrer
  • eventuelle familieforhold,
  • kildehenvisninger; det er særlig viktig med kildehenvisninger som beviser at vedkommende person er innvandrer. Med kilde menes først og fremst en levning fra vedkommende innvandrers samtid, i originalt håndskrift eller i trykt form.

Innvandrerarkivet vil bygges gradvis ut. Fremdriftshastigheten vil avhenge av den fremtidige finansieringen. Det er en målsetting at informasjonen skal være gratis. For å fylle brukernes ønsker og informasjonsbehov, er jeg avhengig av akkurat din medvirkning. Med vennlig hilsen Tore H Vigerust, e-post toreher@online.no

Sitater

En av de oppgavene som norsk ættegransking må stile fram imot å løse, er å gi en full utredning av den rolle som innvandringen fra utlandet har spillet i vår historie. I et halvt årtusen har Norge mottatt utenfra en lang rekke slekter som har hatt en stor, ofte en førende plass i norsk samfundsliv, og som på mange måter har preget utviklingen i landet. Størsteparten av innflytterne har kommet fra Danmark og Tyskland, og de har kommet dels som embedsmenn, dels som kjøpmenn og håndverkere. Men mellem alle disse innflytterne har jeg særlig kommet til å feste mig ved dem som hadde slesvigsk eller holstensk oprinnelse. De synes være av et særlig kraftig slag. (Halvdan Koht: Slesvig-holstensk innvandring til Norge, Norsk slektshistorisk tidsskrift II (1929-30), s. 169).

Lenker
Immigrantmuseet, En del af Farums Arkiver & Museer [på Sjælland], arbejder med indsamling, bevaring, forskning og formidling af indvandringens kulturhistorie i Danmark. Utgir bøker og en søkbar database om innvandring til Danmark, delvis også til Norge.

Formidlingen skjer også ved foredrag.

.