Blir nye slektsforskere nå overlatt til seg selv?

eating_pcFra 1. januar 2017 vil Arkivverket slutte å hjelpe slektsforskere som sender inn henvendelser om kilder og/eller slekt til arkivene. Det satses på hjelp til selvhjelp gjennom en meget kort artikkel «Starte med slektsforskning» på Arkivverkets hjemmesider. Ofte er ikke dette nok for å kunne gjøre en noenlunde grei slektsundersøkelse om du er ny i faget.
 

Selvbetjeningsprinsippet gjelder nå også for slektsforskere

Slik beskriver Arkivverket situasjonen som slektsforskerne vil møte over nyttår:
Arkivverket (statsarkivene og Riksarkivet) har investert store ressurser i å gjøre arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dersom du leter etter opplysninger i slekts- eller eiendomskilder, vil du ofte selv kunne finne frem til det du trenger ved hjelp av våre digitale tjenester.
Målet med den nye tjenestepolitikken i Arkivverket er å fremme selvbetjening. I tråd med Arkivverkets nye strategi, vil vi legge til rette for enhetlige og effektive løsninger som sikrer likebehandling av alle som benytter våre tjenester. For Arkivverkets del vil tiltaket frigjøre ressurser til blant annet å kunne sikre elektronisk skapte arkiver for framtidige generasjoner. Her ligger det store utfordringer for oss som arkivinstitusjon.

Du kan selve lete i arkiver på nett

Dersom du skriver til oss med spørsmål om slekt, eller hvis du representerer en profesjonell aktør innenfor eiendom, vil du fra nyttår motta et veiledende standardsvar der du oppfordres til å ta i bruk våre digitale ressurser.

Hva kan foreningene som holder på med slektsforskning gjøre?

Slektshistorielagene lokalt og de de to nasjonale foreningene har nå en alle tiders mulighet til å markedsføre seg som «de gode hjelpere». Så er det nok begrenset hvor mye hjelp som kan gis til de som ikke er medlemmer. Vi er allerede tilstede på flere statsarkiver, Hamar og Trondheim, for å hjelpe folk med å finne fram i slektshistorisk materiale. Vi vil ikke slutte med dette, men vi vil likevel oppfordre nye slektsforskere til å melde seg inn i en forening, for eksempel NSF J
NSF kommer til å hjelpe sine medlemmer i den grad vi har kapasitet til det, og vi ser også på muligheten for å holde flere kurs for de som vil starte med denne fascinerende hobbyen.

Gammel håndskrift kan være vanskelig

Vi skjønner at det kan være vanskelig å tyde eldre håndskrift av varierende kvalitet, og at det har vært til god hjelp å få arkivene til å hjelpe seg med dette. Nå er det definitivt slutt på slik hjelp. Alternativer nå er å spørre pent på Digitalarkivets forum for tyding av skannede kilder eller få hjelp på Facebook.

Profesjonell hjelp

Vil en derimot ha kvalifiserte svar og være noenlunde sikker på at tydingen av skriften forstås, bør en overveie å bruke profesjonell hjelp. Hjelp tilbys selvsagt til selve forskningen også. Det er flere som tilbyr slik assistanse. NSF har også en liste over personer som tilbyr slike tjenester i tillegg til hjelp til selve slektsforskningen. Ved behov for kursing er det også mulig å sende forespørsel til NSF om slike kurs, så vil vi se hva vi kan få til.

Hvor kan NSF tilby hjelp?

NSF har sitt hovedsete i Oslo, og har to lokale avdelinger. En i Bø i Telemark og en i Trondheim. Se vår kalender for aktiviteter disse stedene. Utover dette er vi tilstede på Statsarkivet på Hamar for å hjelpe besøkende. Vi arbeider med løsninger for flere steder i tillegg. Hvis noen av våre medlemmer ønsker å tilby hjelp til andre, enten gjennom gratis oppslag eller som en betalbar tjeneste, så ta kontakt med oss så vil vi se på om vi kan markedsføre dette. Ellers er det som alltid lov å spørre oss på foreningens Facebookside.

Leave a Reply