Henrich Holst Neumann ble født i Stavanger 4. februar 1863 og var sogneprest i Vestre Toten mellom 1915 og til han døde i 1936, prost i Toten prosti fra 1924, men han var ikke bare prest. Han var også kunstmaler, snekker, urmaker, låsesmed, treskjærer, billedskjærer, bokbinder, forgyller og genealog. Blant annet malte Neumann sitt eget presteportrett til kirken, da han mente tilbudet fra kunstmaleren var for dyrt. Bildet rammet han inn selv og fikk hengt opp på kirkeveggen sammen med de andre presteportrettene som dekker perioden fra rundt 1400 til i dag.
Allerede i 1903 skrev han boken om sin egen families historie. I 1904 ble han utnevnt til prest i Skjåk og der laget han en rekke stamtavler over slektene i Skjåk. Disse er senere blitt skrevet av og samlet i en bok som ble utgitt av Skjåk Historielag i 1946. Da han kom til Vestre Toten satte han i gang med å lage tilsvarende stamtavleverk for dette prestegjeldet. Men arbeidet tok nok for fort slutt, for da han i 1926-27 hadde gjort disse tavlene ferdige, fortsatte han like godt med naboprestegjeldet Østre Toten. I 1930 var også disse tavlene klare og dermed har han etterlatt seg et unikt stamtavleverk over Totens bondeslekter som knapt har sitt sidestykke andre steder.
Stamtavlene oppbevares nå i 10 store bind på Mjøsmuseet, men når de kom i museets eie er litt uklart. Tavlene har kun vært tilgjengelige på Økomuseet på Kapp i Østre Toten i et kopisett, og det har vært laget en microfisch-serie av tavlene som har vært til salgs i et meget begrenset opplag.
Da NSF forespurte Mjøsmuseet om anledning til å avfotografere tavlene fikk vi anledning til å gjøre dette, samtidig som vi fikk lov til å benytte avfotograferingene som vi selv ønsket. Håvard Blom og Rune Nedrud har fotografert alle tavlene, rundt 4000 sider. Bildene er bearbeidet og registeret er laget av Rune Nedrud.
Han har selv arbeidet med tavlene i en årrekke og når han sammenligner med «fasiten» i kirkebøkene og skiftedokumentene fant han selvsagt noen avvik, men i store trekk virker tavlene temmelig etterrettelige.
Noen av tavlene er siden blitt oppdatert med opplysninger påtegnet av forskjellige arkivarer ved Toten Økomuseum som har arbeidet med slekt på Toten, blant annet er det tilføyd på noen tavler hvor eldste ledd kom fra, og også opplysninger om hvor enkelte ble av, for eksempel ved flytting ut fra Toten til andre bygder eller til Amerika. Enkelte ganger er det også tilføyd barn som av en eller annen grunn har manglet i tavleverket opprinnelig.
For de som har aner på Toten er dette verket absolutt verdt å skaffe seg.
Registeret er alfabetisk på gards- og plass-navn. Tallene er bind nummer og sidenummer i tavleverket. Det inneholder også garder utenfor Toten, spesielt mange i Feiring og Hurdal, men også noen fra Vardal og Land. Garder utenfor Toten er kursivert i registeret.
Vi tilbyr nå denne samlingen med stamtavler fra Toten i vår nettbutikk.