I tillegg til styreverv i NSF og stort engasjement i flere foreninger, arbeider Jan Myhrvold nå med å relansere nettsidene til foreningen Skogfinsk genealogi.
Randi Elisabeth Hagen/NSF – 22.09.2018
Høsten er travel for Jan Myhrvold (54), styremedlem i NSF. Til daglig arbeider han som økonomisjef hos gartnerigrossisten LOG. For mange er han også kjent som mannen bak Fennia (lat. Finland), nettstedet med fokus på skogfinsk genealogi. Her presenterer Jan artikler basert på egen og andres kartlegging og analyse av finnebosettinger i Sverige og Norge. I disse dager arbeider han med den planlagte gjenåpningen av nettsidene, som skjer i oktober.
-Slektsforskning er en fin innfallsport til både generell og lokal historie. Samtidig har jeg en spesiell interesse for å finne ut hvorfor folk flyttet på seg og hvor de flyttet og kom fra, sier Jan engasjert.
Kartlegger hele Finnskogen
Interessen for nettopp skogfinsk slekt ble vekket da Jan fant det første finske slektsnavnet hos egne forfedre. Den gangen var Solør Slektshistorielag sine «Finneslekter»-hefter (1990-tallet) til stor motivasjon, sammen med bygdeboka «Grueboka Finnskogen» (1991).
Systematisering av kirkebøker i Grue ble så krevende og spennende at Jan allerede i 1993 begynte å kartlegge hele Finnskogen ved hjelp av oversikter i Excel.
– Det startet med at jeg måtte finne ut hvilken Marte Persdatter av fem mulige som var min. Alle var født nær 1780 og flere var på ulike steder da de ble døpt, konfirmert og viet. Etter at jeg fant den rette forsto jeg at jeg måtte gjøre det samme for å komme nærmere inn på hele det skogfinske området, for her flyttet folk mer enn ellers i samfunnet – både over sognegrenser og riksgrensen.
Jan har linjer til Finnskogen gjennom alle besteforeldrene sine. Tre av dem var fra Grue. Han har stor glede av å ha arvet sin fars hus på Grue Finnskog. Slektsinteressen har han kanskje også arvet derfra.
– Jeg hadde to bestefedre som var litt interessert i forfedrene sine og fortalte historier som fenget. Jeg noterte og fikk besteforeldre og noen oldeforeldre fra begge. Dermed var jeg tilbake til 1809 på den eldste i treet mitt nesten før jeg startet.
Spennende kilder
Gjennom slektsarbeidet har Jan blitt godt kjent med kilder til skogfinnene. Den siste tiden har han gjenoppdaget det finske «Generalregisteret over bosetninger», et register som dekker store deler av Finland og er basert på skattelister. Registeret ble satt sammen for hånd på 1900-tallet, men er nå digitalisert. Jan vil også trekke fram Carl Axel Gottlunds dokumenter fra besøk og brevveksling med folk på Finnskogen på 1800-tallet.
– «Folkmängden på Finnskogarne» (1823) er ei slags folketelling som det ikke finnes maken til. Dokumentet, som nå er gitt ut i bokform, inneholder finsk slektsnavn på over 3 000 personer. Den går over på svensk side og dekker området fra nordre del av sognene Eidskog og Eda i sør til Finnskogen i Elverum og Norra Finnskoga i Nord.
Fortsatt uløste problemer
Selv om store deler av Finnskogen i dag er godt gjennomforsket, mener Jan at det finnes mange uløste problemer. Han arbeider blant annet med å finne de foreløpig ukjente finske slektsnavnene til de tidligste bosetterne på Ringerike, Nes, Hadeland og Toten, samt i Finnemarka, Hurdalen og Aurskog. En utfordring knyttet til skogfinnene er i at man må forske godt på tvers av land og fylker.
– Det typiske er at i mange tilfeller kan løsningen på 1600-tallsproblemer ligge flere hundre kilometer unna. De bevegde seg mye på denne tiden, sier Jan.
DNA-testing har også vist seg å kunne løse opp i noen floker. De siste årene har Jan derfor investert mye tid i «Det skogfinske DNA-prosjektet». Sammen med en gruppe slektsforskere leter han blant annet etter mannslinjer fra finner på 1600-tallet.
Fennia.nu relanseres
Gjennom nettsidene Fennia.nu har Jan de siste årene organisert et flott samlingspunkt for slektsforskere med interesse for dette skogfinsk genealogi. I slektsbasen kan man finne informasjon om finske slektsnavn som mange møter på i slektsgranskingen. Oversikter knyttet til DNA-testing legges også frem her. For tiden revideres artikler og oversikter. Når de relanseres i oktober i år skal de igjen bli lett tilgjengelige for alle. Vi gleder oss!
****
Cathrine Apelseth-Aanensen sier:
Hei. Jeg har prøvd å trykke på linken for Skogfinsk genealogi, og da får jeg opp et innloggingsbilde. Hvordan kan man søke/spørre om å få tilgang til denne siden?
David Widerberg Howden sier:
Hei Cathrine. Mener at nettsiden til Skogfinsk genealogi har vært nede en stund, kan være at de også har vært utsatt for hacking. Imens får vi bruke den arkiverte versjonen: https://web.archive.org/web/20180322110015/http://fennia.nu/ videresender kommentaren din til Jan.