Folk på Agder 1500 til 1560 Alfabetisk ordnet

Alfabetisk ordnede biografier: A

Adalis Trondsdotter. mynn frencke Addeliisse Trondz dotter fikk i 1540 Hananger på Lista og Hananger gods av Magdalena Olafsdotter på Hatteberg i Hardanger, etter Trond Benkestokks råd (DN I nr. 1096, Hatteberg). Velbyrdig mann Christoffer Eriksson på sin hustru Adalis Trondsdotters vegne ble etter Trond Benkestokks død tildømt hele godset (DN I nr. 1120, (?)). Etter dette må Adalis ha vært datter til Trond Benkestokk.

Agvald, far til Olaf Agvaldsson i Fyresdal, som i 1506 makeskiftet bort 2 ½ markebol i Bø i Setesdal.

Agvald, far til Osmund Agvaldsson, som i 1554 solgte 1 ½ markebol i Flateland i Valle sogn i Setesdal.

Agvald Tollefsson. Awold/Ouold Tolliiffsson solgte i 1547 2 ½ markebol i Nedrestuen i Nordre Homme [i Valle sogn] til Tarald Tollefsson. For dette ga Tarald 12 kyrlag i betaling. Om godset senere skulle bli lagt ut for salg skulle Tollef Tollefsson være nærmest til å løse det (DN VI nr. 766, Valle i Setesdal). Muligens var Agvald bror til Tollef. Auold Tollefson og Anund Toraldesson inngikk 14/5-1559 forlik seg imellom angående det ombud som Anunds far hadde hatt på Agvalds vegne. Da Agvald mente at han ikke hadde fått den fulle arv etter sin far og mor, skulle Anund gi ham en hest verdt 12 mark, samt en vårku (DN IX nr. 783, Homme(?) i Valle, Setesdal).

Albrikt, far til Tore og Gunnar Albriktssønner, som ifølge brev av 1556 var fedre til Albrikt Toresson og Albrikt Gunnarsson. Etter brevet å dømme hadde Tore og Gunnar (arve)parter i Eikeland i Holt sogn.

Albrikt Gunnarsson. allebrit gunars fikk 7/6-1556 en ku av Albrikt Toresson for at han ikke lenger skulle påtale den parten av Eikeland i Holt sogn, som Albrikt Gunnarssons far; Gunnar Albriktsson, hadde solgt til sin bror Tore Albriktsson, Albrikt Toressons far (utrykt diplom orig. på skinn, Brekka på Tromøy).

Albrikt Toresson. allebrit tores och hans sisken ga 7/6-1556 en ku til Albrikt Gunnarsson for at han ikke mer skulle påtale den parten av Eikeland i Holt sogn, som Albrikt Toressons far, Tore Albriktsson, hadde kjøpt av sin bror Gunnar Albriktsson, som var Albrikt Gunnarssons far (utrykt diplom orig. på perg., Brekka på Tromøy).

Alf, far til Guttorm Alfsson i Halse 1502 og Holum 1516.

Ambjørn, se under Arnbjørn.

Amund, se også under Omund.

Amund, far til Anund Amundsson, lagrettemann i Lister len 1521.

Amund, far til Arngrim Amundsson, som [ca. 1550 ?] vitnet at lensmannen i Holt sogn hadde gitt kvittering for leiermålsbøter.

Amund, far til Bergtor Amundsson, lensmann (i Evje) og svoren lagrettemann i Råbyggelaget 1540. Dessuten selger av gårdene Bjorå og Vånne i Evje sogn i 1550. I 1557 lagrettemann i Råbyggelaget.

Amund, far til Eskil Amundsson på Stallemo i Øvrebø, som i 1557 solgte Hemmings-Augland i Greipstad sogn til Amund Mattisson.

Amund, far til Halstein Amundsson, lagrettemann på Lista 1524.

Amund, far til Kollung Amundsson og Gunlaug Amundsdotter, begge nevnt i Sør-Audnedal i 1507.

Amund, far til Ljot «Lydoe» Amundsson, som i 1558 var tilstede i Å prestegård som en av ni menn i Lyngdal.

Amund, far til Olaf Amundsson, lagrettemann i Østre Agder 1503.

Amund, far til Tallak Amundsson, som i 1557 vitnet om merkesteinene mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes sogn.

Amund, far til Torbjørn Amundsson, som i 1554 sigillerte et kjøpebrev om Flateland i Valle sogn, Setesdal.

Amund, far til Torgerd Amundsdotter, som i 1549 var opphavskvinne for ryktet om at Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal hadde ligget med Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland i samme bygd.

Amund, far til Sigurd Amundsson, nevnt i Feda tingsted 1547.

Amund, far til Tjodgeir Amundsson, lagrettemann i Mandal 1530 og lagrettemann 1539.

Amund Anundsson. Ammwndh Anundh son ble drept av Åsulf Sveinkesson engang før 8/9-1536, og Audun Toresson mottok da 3 mark gull av Tormod Herleiksson i avdrag for drapsbøtene (DN IV nr. 1107, Bygland). Audun og Amund kan ha vært nære slektninger, eller så var Audun gift med Amunds enke?

Amund Bjørnsson. Amwndh Biørnsson ble før 14/10-1505 drept av Aslak Nilsson. Drapet ble karakterisert som et vådedrap (DN IV nr. 1044, Åmli).

Amund Gammelsson. Amunde gamalsøn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 6 av 6 menn, vitnemål om Bjermod Torsteinssons farfars herkomst (DN XXI nr. 989, Foss [i Lyngdal]). aanunde gamals kunngjorde i 1554, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Lister len, at Bjermod på Foss og Tollef Toresson skulle i retten førstkommende lagting (utrykt diplom orig. på papir, Foss i Lyngdal).

«Amund Gunvaldsson», nevnt 23/6-1557, er antagelig feilskrift for Anund Gunnvattsson (se denne) ettersom han ikke finnes i noe materiale før denne tid.

Amund Matsson. Amunnd mad sonn dømte 20/5-1549, som nr. 3 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Amunde Mattisson kjøpte 30/11-1557 ødegården Hemmings-Augland i Greipstad sogn og Kleppland skipreide av Eskil Amundsson på Stallemo [i Øvrebø] for 12 lodd sølv. Gården skulle Amund og hans arvinger beholde «til evig tid», da den var kommet fra Amunds slekt og var hans odel (DN VI nr. 790, Stallemo i Øvrebø).

Amund Naidsson. Amu`d Nads dømte i 1536, som nr. 11 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Amund Nadszonn dømte 5/6-1555, som nr. 2 av 6 menn og sammen med lagmannen, gyldig et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland i Holum (DN VI nr. 783, Holum ?).

Amund Reidarsson. Amund Rederssen og de andre av Finn Rempes kausjonister fikk 22/3-1533 riksrådet og andre «gode menns» dom på at de i kausjonssaken hadde holdt seg til loven, hvilket Stig Bagge ikke hadde gjort. Den forrige riksrådsdommen ble på nytt stadfestet. De ble så tilslutt tildømt erstatning for saksomkostninger (DN XXII nr. 236, Oslo).

Amund Sigurdsson. Omwndhe Sywrgrwrsen ga 16/2-1529, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, etter oppfordring av sveinen Stig Bagge, Hr. Henrik Krummedike og hans fogder et godt skussmål fra allmuen (DN II nr. 1091, Feda).

Amund Tormodsson. Amndh Tormodhson vitnet 7/9-1524, som nr. 5 av 5 svorne lagrettemenn på Lista, om noe Hr. Vincents Lunges tjenere hadde tatt på Huseby på Lista (DN XXII nr. 131, Lista, seglet vedhenger).

Amund Øysteinsson. Amund østhensson solgte (25/5)-1546 ødegården Eikeland i Vennesla sogn, i Ve tingsted og Oddernes prestegjeld, til Sigurd Benediktsson (RA-diplom orig. på papir, «honnes» [Hånes i Tveit eller Hornnes i Hornnes?]).

An…(son), far til Aslak An…(son) i Holum 1516.

Fru Anna. frw Anna her Henrick Kromedigis hadde kongsgården Huseby på Lista i forlening av kong Frederik da den ble plyndret av Jens Rymmer, Hans Dysser og deres følge. Dette ifølge vitneutsagn tatt opp våren 1538 (DN XXII nr. Lista).

Anders, far til Hemming Andersson, som i 1545 var prost over Lister len.

Anders, far til Jakop Andersson, som var sogneprest i Fyresdal i 1557.

Anders, far til Kristoffer Andersson [Bølger/hjort av Jomfruland], kongelig majestets lensmann [i Nedenes len] i 1557.

Anders, far til Laurens Andersson, som i 1550 var i Sør-Audnedal som lagrettemann på Agder, i 1553 på Eigeland i Liknes sogn som lagrettemann i Lister len, og i 1555 i Spangereid som lagrettemann i Lister len.

Anders, far til Mats Andersson på Fuskeland i Holum 1534.

Anders Back, fogd. Anders Back, fot i Raabøgela, kunngjorde (ca. 1520-1540) at Torgeir [Folkesson?] bød Romund Anundsson lov og rett i anledning den skaden som hadde oppstått (DN IV nr. 745, Råbyggelaget?). Stedfestingen til Råbyggelaget bygger på at Anders var fogd der.

Anders Eriksson skredder, fogd. Erliig och fornufftiig manndh Anders skreddere, ffouget offuer Liiste Leenn, fikk 11/3-1549 Agder-lagmannen, Kvinesdalspresten, og 10 svorne lagrettemenn til å undersøke et kjærstøe ved kirkens gård Eigenes [i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). kongz ffoitt erlig och wel ffornwmstig mand Anders Ericksson ga pålegg om at grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle i Spangereid sogn], skulle fastsettes, hvilket 12 svorne lagrettemenn i Lister len gjorde 12/4-1549 (DN XV nr. 573, Spangereid). beskeiideliig mandh Anders skreddere, fouget Offuer Liisteleenn, overvar 20/5-1549 lagretten i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Anders Hallvardsson. Anderss haluars tok 21/2-1558, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted i Lister len, opp vitneutsagn i anledning noen rykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Anders Jørgensson. annders Jørgennszøn paa myn Høstrus vegnne Jngeborg tørgersdotter kunngjorde 17/10-1553, sammen med Torgeir Berntsson på Aukland og Osmund Torgeirsson, at de hadde latt brødrene Ståle og Anders Vrålssønner innløse alt det gods i Eigeland i Liknes kirkesogn i Kvinesdal, som brødrenes farbror Berg Torgeirsson i sin tid hadde solgt til salige Stig Bagge. Innløsningssummen var 5 mark gull (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridal, Oddernes sogn).

Anders Laurensson, prest. Andreas Laurenci, prest på Lista, beklaget seg 11/11-(1526?) for biskop Hoskuld i Stavanger over at kong Christiern II`s folk hadde fratatt ham all mat og øl, som han hadde hatt liggende klar til biskopens ankomst, og som skulle ha dekket hans vinterkost (DN XV nr. 332, Lister ?). her Anders Laurenssen, sogne herre ij Quindesdal, fikk 29/3-1545 leie to kyr av Hemming Andersson, prost over Lister len. Kyrene var skjenket til St. Olafs gods av gården Moi [i Liknes sogn] (DN XI nr. 665, Feda). Anders Larensszonn, Sogneprest i Quinnisdaell, undersøkte 11/3-1549, sammen med Agder-lagmannen og 10 svorne lagrettemenn, et kjærstøe ved kirkens gård Eikenes [i Liknes sogn] og vannløpet derfra og opp til Rafoss (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Anders Skredder, se ovennevnte Anders Eriksson Skredder.

Anders Vrålsson. beskelige mendt Staale wroldsøn oc anders wroldzøn paa alle theris søskinde vegne innløste 17/10-1553 det gods i Eigeland, som deres farbror Berg Torgeirsson hadde solgt til salige Stig Bagge. Innløsningssummen på 5 mark gull ble gitt til Torgeir Berntsson på Aukland i Torridal, og hans barn (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). I 1553 ble det stadfestet at Vrål Torgeirssons barn hadde fått tilbake sin rette odel i halve Ytre Eigeland i Liknes sogn i Feda tingsted, som var på 12 månedmatsleie (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn). Anders og søsknene må altså ha vært barn av en Vrål Torgeirsson (se ham). konglig matis lensman Andris Wiolszøn var 23/6-1557, sammen med 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, bedt om å dømme i en markegangssak mellom Rafoss og Ytre Røynesdal, i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Anders på Østhassel på Lista. Anders poo Øsstehasle forklarte våren 1538, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Andor Ulfsson. andor vlffs kunngjorde St. Hallvardsdag 1515, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Midtsyssel, en overenskomst om ræsastadæ (Røssestad i Søgne, g.nr. 47) (RA-diplom orig. på skinn, utstedt på Sangvik i Søgne, g.nr. 23).

Andres, far til Karl Andresson i Øyslebø 1530.

Andres Herlogsson. Andres Herlogson bevitnet 10/7-1537, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Strengereid skipreide, en gave av Solberg i Øyestad sogn (DN VII nr. 729, Skien). Andress Herlogson kunngjorde 28/3-1543, som nr. 2 av 3 lagrettemenn, salg av 6 laupsbol i Froland [i Froland sogn] (DN VII nr. 759, Skeids kirke i Bamble sogn, Telemark). Annders Tinngstad forklarte 18/7-1558, som nr. 11 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes, omstendighetene omkring et skip allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). Det er en mulighet for at «Tinngstad» skal være Tingsaker i Vestre Moland.

Anfinn Osmundsson. Anffin Asmundson dømte 28/6-1522, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn (i Lister len ?), i saken om Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista).

Anstein Arnesson. Ansten Arneson kjøpte 1/10-(1510-1520) tredjedelen i Skuland i Laudal sogn av Jon Torgeirsson (DN X nr. 319, Hesså i Bjelland).

Anstein Gunnarsson. anstein gunars ga St. Hallvardsdag 1515 bort en tolffstong i [lydny] dala och mykt som han atte j ræsastadæ (Røssestad i Søgne, g.nr. 47) til Anund Asbjørnsson. Dette var – etter hva en kan tyde av brevets noe rotete skrift og språkføring – erstatning for den arv Anstein hadde mottatt på Anunds vegne (RA-diplom orig. på skinn, utstedt på Sangvik i Søgne, g.nr. 23)

Anstein Olafsson. Andsteen Ollufsszøn oppgikk i 1515 delet mellom gårdene til Sveinung Øy (i Åmli) og Bjørn Felle (Treungen i Nissedal) angående rettighetene til vannet Drangen (DN XII nr. 282, Åmli (?)).

Anund, far til Amund Anundsson i Bygland, som ble drept en gang før 8/9-1536.

Anund, far til Aslak Anundsson, vitne i drapssak på Ramse i Tovdal 1523.

Anund, far til Bjug Anundsson, som i 1554 kjøpte 1 ½ markebol i Flateland i Valle sogn i Setesdal.

Anund, far til Gammel Anundsson i Sør-Audnedal 1517.

Anund, far til drapsmannen Gudlaug Anundsson i Spangereid 1510, som også var lagrettemann i Lister i 1513, 1527, 1528, to ganger i 1549, og lagrettemann på Agder i 1550.

Anund, far til Gunnstein Anundsson, vitne i drapssak på Ramse i Tovdal 1523.

Anund, far til drapsmannen Kjetil Anundsson i 1505. Må ha vært i live i 1505, da opphavet til drapet var en krangel mellom Kjetil Anundsson og drapsofferet Lavrans Gautesson om en hest Lavrans hadde tatt fra Kjetils far. Kjetil er trolig også identisk med den Kjetil Anundsson som i 1523 var vitne i en drapssak på Ramse i Tovdal, og var lagrettemann i Råbyggelaget i 1529, og innsigler av brev i 1543. Dessuten er det grunn til å tro at han ennå var i live i 1553, da en Kjetil Anundsson var i Åmli, som nr. 1 av 3 lagrettemenn i Råbyggelaget, samt i 1554, da en Kjetil Anundsson insiglet brev i Åmli som nr. 1 av 4 lagrettemenn i Råbyggelaget (hvilket kan bety at han var en eldre mann).

Anund, far til Peder Anundsson, nevnt 1510 i Spangereid og 1527 som lagrettemann i (Lister?).

Anund, far til Romund Anundsson i Råbyggelaget(?) ca. 1520-1540.

Anund, far til Sigrid Anundsdotter som i 1539 vitnet om et drap i et bryllup på Hille i Halse sogn.

Anund, far til Steinar Anundsson, lagrettemann(?) i Lister(?) len 1538 og 1549. På et skifte i 1550 fikk han parter av Belland og Kåveland i Austad sogn, Skeibrokk på Lista, og Steinsland og Moland i Sør-Audnedal sammen med sine brorsønner, som i 1557 kalles Tjodolf og Anund Steinarsønner. Det må bety at Anund hadde to sønner ved navn Steinar, hvilket gjør det sannsynlig at han selv het Anund Steinarsson. Anund var også far til søstrene Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Anundsdøtre, som på skiftet i 1550 fikk hele Hausvik i Austad etter deres mor. Steinar er også nevnt 1552 i forbindelse med Reme i Spangereid sogn, og i 1557 i fordelingen av godset med hans brorsønner.

Anund, far til Sveinung Anundsson, lagrettemann i Lister len 1550, og to ganger lagrettemann i Bergs tingsted i 1557.

Anund, far til Torgeir Anundsson, lagrettemann i (Lister?) 1527, 1528 og 1538(?), og i Sør-Audnedal 1536.

Anund, far til Torgils Anundsson, lagrettemann i Råbyggelaget 1505.

Anund, far til Torgils Anundsson, lagrettemann i Setesdalen 1547.

Anund, far til Torstein Anundsson i Sør-Audnedal 1507, som var lagrettemann i (Lister?) 1527 og 1528.

Anund Amundsson. Annvndh Amvndson avsa 13/3-1521, som nr. 3 av 6 lagrettemenn i Lister len, en dom om Ask på Moster i Ryfylke og Eikeland Øvre i Kvinesdal (DN VI nr. 682, Huseby på Lista).

Anund Asbjørnsson. anud asbiornz fikk St. Hallvardsdag 1515 en tolffstong i [lydny] dala och mykt som han atte j ræsastadæ (Røssestad i Søgne, g.nr. 47) av Anstein Gunnarsson. Godset var – ifølge den noe rotete skrift og språkføring – gitt for å oppveie den arv som Anstein hadde mottatt på Anunds vegne (RA-diplom orig. på skinn, utstedt på Sangvik i Søgne, g.nr. 47).

Anund Aslaksson. Anwnder Aslakson kunngjorde 22/5-1529, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, at Tollef Torgeirsson, Jon Ketilsson, Gjermund Kjetilsson, Olaf Kjetilsson og Anund Aslaksson (ham selv ?) solgte ødegårdene Skerfrak oc Mæla (Skjevrak og ?) i Byglands sogn til Tollef Torgeirsson (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal).

Anund Bergsson. Annvndh Bergson avsa 13/3-1521, som nr. 4 av 6 lagrettemenn i Lister len, en dom om Ask på Moster i Ryfylke og Eikeland Øvre i Kvinesdal (DN VI nr. 682, Huseby på Lista.)

Annund Bergson avsa 16/5-1527, som nr. 5 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister ?), dom om odelsrettighetene til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Amwndhe bersson frifant 12/4-1529, som nr. 3 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Anund Bjørnsson. Anundher Biørnsszen kunngjorde 15/8-1553, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av odelsgods i Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås [alle i Frolands sogn] (DN VII nr. 779, Åmli).

Anund Gjermundsson. Anunde Germwndhzson mottok i 1521(?) en ½ punds kjele og 2 såld korn for å gi fra seg odelsrettighetene sine i Søndre Åker (Valle i Setesdal). De nye eiere var Nils og Stian Torgilssønner (DN X nr. 321, Setesdal). Arne Gjermundsson, som i samme brev gir fra seg sine rettigheter, synes å være bror til Anund.

Anund Gunnvattsson. Anund Gunuatsszon kunngjorde 25/7-1547, som nr. 3 av 4 menn, salg av Drange i Nes sogn (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes sogn eller Liknes sogn ?). Anund gunuatsson undersøkte 11/3-1549, som nr. 2 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstøe ved kirkens gård Eigenes [i Liknes sogn] og vannløpet derfra opptil Rafoss (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Amundt Gunwolszøn dømte 23/6-1557, som nr. 1 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, i anledning en markegangssak mellom Rafoss og Ytre Røynesdal, begge gårder i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal). «Amund Gunvaldsson» er antagelig en feilskrift, ettersom det før denne tid ikke forekommer noen person med dette navn på Agder. anundt gundwarzszøn utsteder og innsigler 24/11-1558, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, et nytt jordebyttebrev for Olaf Halfdansson (DN XXI nr. 1079, [Liknes]). På en av seglremmene står det: ]nundt gundwatzszen.

Anund Herbjørnsson. Anon Herbiørnszøn kjøpte 1/11-1530 en part i «Kallisvatn» i Eppelands skog (i Åmli) av Ingrid Gunnesdotter (DN VII nr. 680, Landvik). Anund Herberszen ble 27/5-1543 bedt om å sette sitt insigl på et kjøpebrev som lød på ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland i Åmli sogn (DN XXI nr. 874, Åmli). anundtt herbiørnssen vitnet 27/5-1554, som nr. 3 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, på salg av gods i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld (DN XXI nr. 1000, Åmli). Anund Herbiønnsson sigillerte i 1556, som nr. 3 av 3 beskjedelige menn, et kjøpebrev om Jørundland (i Gjøvdal), Flateland (i Vegusdal) og Helgesvann (DN X nr. 748, Åmli).

Anund Hugesson. Anwnd Hwgason ble 16/5-1527, sammen med Tore Gunnarsson på hans kone Steinvor Olafsdotters vegne, tildømt Syrdal (i Sør-Audnedal), da Steinvor ifølge det Anund Krok (=Anund Torgilsson ?) hadde sagt på sitt ytterste var nærmest odelsberettiget til Syrdal (DN VII nr. 636, Spangereid). Anundh Hugasyne nevnt 25/4-1528 da lagmannen og 5 lagrettemenn beregnet summen Anund Hugesson og Tore Gunnarsson skulle betale Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson for Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). Anwnd Hareg Hwyesønner oc Olaff Tomesson kjøpte 12/2-1535 hele gården Skoptevik (=Skofteland?) i Valle sogn i Foss tingsted av Asbjørn Jørgensson, som opptrådte på egne, sin fars og sin bror Nils´s vegne (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal. Brevet tilhører en samling gamle brev fra Syrdal i Sør-Audnedal). Anu`d Huges dømte i 1536, som nr. 5 av 12 menn i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Anwnd Hwyesson kunngjorde 13/1-1544, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Sør-Audnedal, salg av Syrdal i Sør-Audnedal med underliggende ødegårder (DN VII nr. 762, Syrdal i Sør-Audnedal).

Anund Krok, se under Anund Torgilsson.

Anund Olafsson. Anwnd Olufson vitnet 13/9-1534 i anledning Asgeir Hallsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland i Holum (DN XIII nr. 602, Holum).

Anund Persson. Anund Perssonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 8 av 14 lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson innløsningsrett til ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

Anund Persson. 15. juni 1556 ga kansleren Peder Huitfeldt 16 personer fra Sør-Audnedal kvitt og fritt for at Hagebrua ikke var lovlig bygd og vedlikeholdt da Amund peder, sallig medt gud, falt ned og druknet der (RA-diplom orig. på papir, Oddernes). Per Tollaksson bekjente 30/11-1558 at han var forliket med alle de menn som møtte frem på Møglestu [i Oddernes] i anledning rettsoppgjøret som fant sted etter at hans sønn, annund per, falt ned og druknet i broen i Foss sogn (Utrykt RA-diplom orig. på papir, datert Eig [i Oddernes eller Søgne]. Anunds far var altså Per Tollaksson, og siden det ene brevet er utstedt i Oddernes og det andre høyst sannsynlig på gården Eig i samme sogn, bodde trolig Per der.

Anund Reidarsson. Anundh Reeddarssson kunngjorde 22/9-1530, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Lyngdal og sammen med sognepresten, salg av hele Kinnungsland i Å kirkesogn og Bergs tingsted (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal). aanunde reiarson kunngjorde 14/6-1550, som nr. 1 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, skifte av jordegods mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). Aamude reiars’ tok 21/2-1558, som nr. 2 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted i Lister len, opp vitneutsagn i anledning noen rykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Anund Reelszenn ga 1/5-1558, som nr. 1 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om Tjodgeir Gunnarssons plettfrie vandel (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal).

Anund Steinarsson. Thiooff ock Onund Stenarsynar, ock Stenar Onundsen, derisz faderbroder, ble 28/2-1557 enige om et jordebytte. I følge brevet skulle Tjodolf og Anund beholde halve Steinsland på 10 månedmatsleie, halvparten av de 3 ødegårdene Tveiten, Rymteland og Udland i Foss tingsted i Valle kirkesogn [Sør-Audnedal], halve Kåveland i Austad kirkesogn, og 4 månedmatsleie i Skeidbrokk i Vanse på Lista (DN XII nr. 661, Belland i Austad sogn). Tiodolff Steinarszen och Anon Steinærsen utferdiget samme dag (28/2-1557) et annet brev om det samme jordebyttet med deres farbror Steinar Anundsson. I følge brevet fikk Steinar 10 månedmatsleie i Belland og halve Kåveland [begge i Austad sogn] (DN XII nr. 662, Belland i Austad sogn).

Anund Tellefsson. Rolleff, Øssten og Annvnde Tellefs sønner og Syri Telleffs datter fikk 17/5-1551 alt det som deres bror Olaf Tellefsson eide i Trygsland [i Bjelland sogn], som betaling for hva Olaf allerede hadde forbrukt av deres arv (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

Anund Toraldesson [på Nordre Homme i Valle sogn, Setesdal]. Annund Toralson inngikk 14/5-1559 forlik med Agvald Tollefsson angående det ombud som hans far hadde hatt på vegne av Agvald. Siden Agvald ikke hadde fått sin fulle fars- og morsarv, så skulle Anund gi ham 12 mark, samt en vårku (DN IX nr. 783, Homme(?) i Valle, Setesdal). Anund må være sønn til den Tarald Roaldsson, som i 1547 kjøpte 2 ½ markebol i Nordre Homme i Valle sogn av Agvald Tollefsson for 12 kyrlag.

Anund Torgeirsson. Anund Thorgerszønn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn. Ifølge hans vitneutsagn hadde han blitt jaget til skogs av Tormod Herleiksson og Torgils Gunnesson da han kom forbi Gangsei med en ku han hadde fått av Aslak Ulfsson (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal sogn).

Anund Torgilsson. Anund Torgylsson, død før 20/6-1517, da hans gave på halve Syrdal (i Sør-Audnedal) til sin hustru – som nå var gift med Sigurd Jonsson – ble dømt ugyldig fordi hans to søstre, gift med Torstein Sigurdsson og Bjørn Ambjørnsson, ikke hadde fått noe i gården. Den andre halvpart ble nemlig skjenket til Verne kloster (DN VII nr. 546, Huseby på Lista. Brevet tilhører en samling brev som fra gården Syrdal kom til Riksarkivet. Samlingen kan danne grunnlaget for en egen slektstudie.). Anund Torgilsson bør være identisk med den Anundh krock som ifølge lagmannsdom av 16/5-1527, på sitt ytterste hadde sagt at Steinvor Olafsdotter var nærmest odelen til Syrdal (DN VII nr. 636, Spangereid).

Anund Torkilsson. Anund Torkilsson ble drept på Fjellskår i Spangereid før 3/6-1510, da det tas opp vitneprov mot drapsmannen Gudlaug Anundsson. Anunds frende Eivind Olafsson sverget under vitneavhørene at han hadde hørt fra Anund at det var Gudlaug Anundsson som ga ham alle huggene (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård).

Anund Ulfsson. Anund Wlffson dømte 28/6-1522, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i (Lister len ?) og sammen med lagmann og fogd, i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista). Anwdh wlffss kunngjorde 7/10-1526, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, vitneutsagn om hvem som var nærmeste odelsmann til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). Onvndh vllfs hadde ifølge vitnebrev av 1546 kommet til Bjørn Olafsson på «Follandh» [trolig Fåland i Hægebostad, eventuelt Fulland i Herad sogn] for å snakke om hvem som var rette odelsmann til Ågedal [i Bjelland sogn]. Anund mente at Bjermod Foss var nær til odelen, selv om han ikke var av ætten (RA-diplom orig. på papir, sted ?).

Anund Øysteinsson, se under Amund Øysteinsson.

Are Arnesson. Are Arneson vitnet 22/9-1531 på at Hole i Valle sogn i Setesdalen hadde tilhørt Torgils Gunnulfssons morsætt i 6 ledd (DN XI nr. 573, Rike i Valle). Are Arnæson vitnet i 1545 om hvem som skulle eie Harstad [i Valle sogn] og Berge i Hylestad sogn (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen).

Are Bjørnsson på Heddeland i Øyslebø. Are Biørnsson kunngjorde 25/3-1530, som nr. 2 av 3 lagrettemenn i Mandal, salg av halve Sandnes i Halse sogn (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). Arre Biørnson paa Helldeland ble drept av Asgeir Halsteinsson før 13/9-1534, da Jens Holm – fogd i Midtsysla – tok opp vitneutsagn på Holum. Drapet, som skjedde på Skeie, begynte med en krangel om en 6 marks hest som Ares farbror Osmund Agvaldsson på Spetteland (i Holum) var tildømt. Are dro så til Harkmark sammen med Simen Hetland og møtte der Asgeir som hadde fulgt etter dem dit. Inne i stuen på Harkmark spurte så Asgeir Are om han hadde giftet seg med hans søster Siri (Halsteinsdotter ?), hvorpå Are bekreftet dette og sa at han var vel så bra ektemann som hennes tidligere mann var. Selve drapshandlingen skjedde ved at Asgeir hogg Are i hodet med sin øks. Dette ble Ares banesår, selv om han ikke døde før en måned etterpå (DN XIII nr. 602, Holum). Etter opplysningene skulle da Ares far være en Bjørn Agvaldsson, som var bror til Osmund Agvaldsson på Spetteland i Holum. Videre kan vi slutte at Are før drapet hadde giftet seg med Asgeirs søster – Siri Halsteinsdotter – i det som da var hennes andre ekteskap.

Are Markusson. Are Marckusson fikk 13/3-1521 lagmann Bent Hemmingssons dom om at han på vegne av sin hustru Gjellaug Sveinsdotter skulle få bruksrettighetene til hele Ask på Moster i Ryfylke de neste 30 årene, da hans motpart Gunnstein Torgilsson med slekt hadde brukt denne gården de forrige 30 år selv om de eide halvparten der hver. Dessuten eide de halvparten hver i Eikeland Øvre i Kvinesdal. Sveinen Peder Kørning, fogd på Lista, var Ares ombydsmann i denne saken (DN VI nr. 683, Huseby på Lista) Brødrene Are och Awdwndh Marchwssyner inngikk 17/9-1523 en overenskomst med Gunnar (på Årnes i Lyngdal ?) om fiskeriet i åen mellom Fitie och Ormnes (Fidja og Årnes i Lyngdal). Are og Audun hadde benyttet seg av åen mellom de to gårdene, som tilhørte landboen til kannikene i Stavanger (DN VI nr. 688, Vanse). Ara Marcussen hadde – ifølge brev av 5/6-1554 – solgt gården Vaula i Ask sogn i Ask skipreide, til Hr. Truls, kannik i Stavanger. Truls’s bror; «erlig mann Arnbjørn på Jil» ble på den nevnte dato dømt til å selge gården tilbake til de rette odelspretendene, som var Ares (tidligere) hustru Gjellaug Sveinsdotter og hennes svigersønn Sigmund Tollefsson, for 12 bugilde mark i sølv (DN VI nr. 782, Stavanger). På denne tid ser det ut som om Gjellaug opptrer som enke, og at Are følgelig da var død.

Are Persson på Stoveland i Holum. Arre/(Arne) Person paa Stoffland vitnet 13/9-1534 på hvordan Asgeir Halsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland hadde gått til (DN XIII nr. 602, Holum).

Are Torgeirsson. Arij Torgerson besiktiget 5/5-1522, som nr. 4 av 6 menn, et påklaget dike mellom Udland (Usland) i Øyslebø sogn og kronens jord, men fant det lovlig og over 100 år gammelt (DN VII nr. 559, Usland i Øyslebø).

Arnbjørn (Ambjørn), far til Bjørn Ambjørnsson som nevnes i Holum 1516, i Sør-Audnedal 1517, i forbindelse med Syrdal i Sør-Audnedal 1527 og 1528, som Bjørn Anbjørnsson på Njerve i Spangereid 1532, og som lagrettemann(?) i Lister(?) 1538.

Arnbjørn på «Jill». erliige mandt Anbiørn paa Jill (i Ryfylke !) ble 5/6-1554 dømt til å selge tilbake gården Vaula i Ask sogn i Ask skipreide til de rette odelsfolk, som var Gjellaug Sveinsdotter og hennes svigersønn Sigmund Tollefsson. Gården var kjøpt av Arnbjørns bror Hr. Truls, som var kannik i Stavanger (DN VI nr. 782, Stavanger).

Arne, far til Anstein Arnesson i Bjelland/Laudal (1510-20).

Arne, far til Are Arnesson i Valle sogn i Setesdal 1531 og 1545.

Arne, far til Askjell Arnesson i Sirdal 1534.

Arne, far til Eivind Arnesson, lagrettemann i Valle sogn i Setesdal i 1559.

Arne, far til Gullaug Arnesson, lagrettemann i Mandal 1536.

Arne, far til Tjødvald Arnesson, lagrettemann i Lister 1513.

Arne, far til Ulf Arnesson, som i 1541 makeskiftet til seg Bygland i Bygland sogn.

Arne Bjørnsson. Arne Byønson makeskiftet i 1506 til seg 2 ½ markebol i Bø i Setesdal (Bø i Valle sogn) mot å overdra 8 markebol i ødegården Tveit i Sangedal (Fyresdal) til Olaf Agvaldsson (DN III nr. 1038, Sitje i Fyresdal). Antagelig er det Arne som har bodd i Setesdal. Dette kan begrunnes med at han gir en uforholdsmessig stor part i bytte for en mindre jordepart. Den mest logiske grunnen til dette må være at han selv bodde i nærheten eller på Bø-gården, og at han derfor hadde større gevinst av en liten part der enn en større part i en fjernere beliggende gård. Arna Byønson makeskiftet i 1515 til seg 5 markebol i Tveiti i Valle i Setesdal mot å gi fra seg 4 markebol i Klavereid i Skafså sogn i Telemark til Solve Torkelsson. Da Arne på denne tid lå syk, måtte Bjuf (Ulfsson?) ordne med makeskiftet for Arne (DN XIII nr. 177, Setesdalen?). Også dette brevet viser Arnes tilknytning til Telemark. Han er derfor muligens også å finne i diplomer som omhandler Telemark. Annæ/Onne Bionson solgte i 1538 en støl ved navn Løyning i Sandnesdalen til Roald Salvesson (DN VI nr. 738, Setesdalen(?)).

Arne Eilifsson på Nersten i Øyestad sogn. Arnne Neersteen forklarte 18/7-1558, som nr. 7 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Arne Gjermundsson. Anne Germwndhzson mottok i 1521(?) et makrellnett som kompensasjon for at han ga fra seg sine odelsrettigheter til Søndre Åkre (Valle i Setesdal). De nye eiere ble da Nils og Stian Torgilssønner (DN X nr. 321, Setesdal). Anund Gjermundsson, som også ble belønnet for å gi fra seg sine odelsrettigheter, er antagelig en bror av Arne.

Arne Tjodgeirsson. Arnæ Tyødghersson kunngjorde 25/3-1512, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, at han var tilstede ved et jordebytte på prestegården i Valle (DN VI nr. 656, Valle i Setesdalen). Arne Tiodgerson forseglet i 1516, som nr. 3 av 3 menn, et kjøpebrev på Bjørgum i Hylestad sogn (i Setesdalen) (DN IX nr. 490, Setesdalen). Arne Tiodgersson kunngjorde i 1521(?), som nr. 2 av 3 lagrettemenn, kjøp av odelsrettigheter i Søndre Åkre (Valle i Setesdal) (DN X nr. 321, Setesdal). Arne Tiodgerson kunngjorde i 1522, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av 4 jordeparter i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal ?) (DN X nr. 324, Odde i Evje?). Arne Tyodgerson kunngjorde 13/6-1531, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Setesdal og overfor 6 lagrettemenn fra Telemark, at han hadde lest et brev om Dale (i Austad/Valle eller i Telemark ?) (DN IX nr. 672, Eik i Moland(?)).

Arne Trondsson. Arne Trondhsson nevnt 1516, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn på Agdesiden, dømmer i sak om gården Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Arne Ulfsson. Arne Vlffson vitnet 12/6-1546 at Jørgen Olafsson drepte Peder Gunnulfsson, da han 27/12-1545 var på besøk hos ham (Arne) (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Arne Uttormsson (Utyrmesson). Arne Wttormsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 11 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårder i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). Arne vttorms tok 21/2-1558, som nr. 12 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted i Lister len, opp vitneutsagn i anledning av noen rykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Arngrim Amundsson. Arndgrim Amundssøn vitnet [ca. 1550 ?], som nr. 1 av 3 menn, om at lensmannen i Holt hadde kvittert Torbjørn Tollaksson for leiermålsbøter (DN XXI nr. 950, uten sted).

Arnulf Helgesson. Arnæwlff Helliæsson sigillerte 20/5-1513 som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len og samme dato som nr. 9 av 12 lagrettemenn (DN V nr. 1013, Lister, seglene vedhenger).

Arnulf Sveinsson. Arnul Suensson solgte 14/5-1534 en fjerdepart i Lieland i Siredal i Feda skipreide til Askjell Arnesson – som var gift med Arnulfs søster – for 7 ½ daler. Arnulf forsegler tilslutt brevet som nr. 2 av 4 menn (DN VII nr. 711, Helleland. I diplomet er han ved en feiltakelse kalt for «Jensson», men dette er senere rettet til «Suensson»).

Arnulf på Udjus i Landvik sogn. Aruoldt Wdgius forklarte 18/7-1558, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet til Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). I seglet hans kan det leses «ARNO», hvilket bekrefter at han het Arnulf. Hans sønn må være den Eilif Arnulfsson, som først var bosatt på Udjus og siden på Ryen i Tveit sogn, og som var svigersønn til fogden Kristoffer Andersson [Hjort og 3 bølger i våpenet].

Arvid Einarsson. arwidt enars kunngjorde 7/6-1556, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Nedenes len, en overenskomst om Eikeland i Holt sogn (utrykt diplom orig. på skinn. Datert Brekka på Tromøy).

Asbjørg Sveinsdotter. Asbyørg Swens dotter solgte 11/11-(1500?) en tredjedel av ødegården Bjølland i Holum til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 631, Berge i Halse). Hennes medeiere Nils Toresson, Sveinung (Toresson) og deres mor Åse selger samtidig to tredjedeler i Bjølland, og er muligens slektninger. Fordi Toresønnenes part i Bjølland er dobbelt så stor som Asbjørgs, er det rimelig å tenke seg at deres far var bror til Asbjørg.

Asbjørn, far til Anund Asbjørnsson i Søgne 1515.

Asbjørn, gift med Sigrid Gjurdsdotter i Holum 1522 og far til Tore og Olaf Asbjørnsønner og vel også til en datter gift med Nils Torkelsson. Asbjørn må være død før 1522. Olaf Asbjørnsson erkjente i 1553 at han hadde solgt sin del i Lone i Søgne som hans mor hadde fått i pant for det hun eide i Haddeland i Holum.

Asbjørn Hallvordsson. Asbiøn Haluordsson kunngjorde 14/9-1554, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Setesdal og Råbyggelaget, salg av odelsjord i Nerhus i Byglands sogn (DN VII nr. 782, Bygland).

Asbjørn Jørgensson. Asbiørn Jørenson solgte 12/2-1535 – på vegne av sin far Jørgen og sin bror Nils – hele gården Skoptevik (=Skofteland?) i Valle sogn og Foss tingsted til Anund og Hårek Hugessønner, samt Olaf Thomasson (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal. Tilhører en samling med gamle brev som kom fra gården Syrdal i Sør-Audnedal).

Asbjørn Nilsson. Asbiorn Nielsson, svoren lagrettemann i Østre Agder, tar 14/10-1505 opp vitneprov i anledning Aslak Nilssons vådedrap på Amund Bjørnsson. Brevet sendes kong Hans (DN IV nr. 1044, Åmli).

Asbjørn Nottolfsson. Asbiørn notolfssøn overvar 1/2-1503, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Østre Agder, et makeskifte mellom Øyestad-presten og Asle Gunnarsson (Papiravskrift omtrent fra reformasjonstiden, Øyestad kirke).

Asbjørn Olafsson. Asbiørnn Oloffsen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitnemål angående retten til Ytre Ågedal i Bjelland sogn (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Asbiørn Olaffsonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 6 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson innløsningsretten til ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Asbiørn Olaffsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 2 av 3 menn, et vitnesbyrd for Villum Jakopsson (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Asbjørn Sæbjørnsson på Ytre Røynesdal i Liknes. Assbiorn paa Rønisdall kunngjorde 30/7-1544 salg av en part i Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 764, Moi i Liknes sogn). Asbiørns Søbiørnszøn paa yther Rønesdall fikk 23/6-1557 dømt sine merkesteiner mellom Ytre Røynesdal og Rafoss ugyldige av lagretten. Motparten; Simon Torsteinsson og Nils Jensson på vegne av Torgeir Berntsson, fikk derimot stadfestelse på gyldigheten av deres merkesteiner (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal). asbiørn Sybiørnszøn utstedet og innsiglet 24/11-1558, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, et nytt jordebyttebrev for Olaf Halfdansson (DN XXI nr. 1079, [Liknes]).

Asbjørn Toresson. Asbiørn oc Gwnner Tore sønner erkjente 13/1-1544 at de hadde mottatt den fulle betaling av Olaf Thommesson for Syrdal med underliggende ødegårder, som deres far hadde eid (DN VII nr. 762, Syrdal i Sør-Audnedal). Asbørn Tharissen insiglet 12/3-1558, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn på Lista, et kjøpebrev om Rosseland i Bjellands sogn (DN IX nr. 779, Vanse på Lista).

Asbjørn på Spangereid i Spangereid. Asbiørne pa spangerødh tok 7/7-1539, som nr. 4 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept i et bryllup på Hille i Halse 6/7-1539 (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Asgaut, far til Eivind Asgautsson i Evje 1526 og lagrettemann samme sted i 1550 og 1557.

Asgaut, gift med Karine Gautesdotter og far til Gaute Asgautsson. Gaute og Karine solgte i 1558 gods i Rosseland i Bjellands sogn til Peder Toresson, og ba tilslutt deres sogneprest – som var sognepresten på Vanse på Lista – om å besegle. De må derfor ha vært bosatt på Lista, og Asgaut må ha vært død før denne tid da han ellers ville møtt opp.

Asgaut, far til Salve Asgautsson, som i 1550 var på Fleseland i Spangereid som lagrettemann i Lister len.

Asgaut, far til Tore Asgautsson, lagrettemann i Lister 1513.

Asgaut Jørundsson. Asgawdh Jørwnsson vitnet 9/7-1524 i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585 Eppeland i Åmli).

Asgaut Simonsson. asgvdt symonsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 10 av 10 svorne lagrettemenn, delesgang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Asgeir Halsteinsson. Asgerd Halsthenson drepte Are Bjørnsson minst en måned før 13/9-1534, da Jens Holm – fogd i Midtsysla – tok opp vitneutsagn. Etter vitneutsagnene startet det hele med en krangel på Skeie og fortsatte på Harkmark, hvor Asgeir tilslutt slo Are i hodet med øksa si. Dette ble Ares banesår, selv om han levde i minst en måned etterpå. Ifølge vitneutsagnene var Are gift med Asgeirs søster, Siri Halsteinsdotter (DN XIII nr. 602, Holum).

Asgerd. Assgerd hadde ifølge bygderykter hatt noe gående med Åsulf Olafsson, rykter Åsulf 21/2-1558 ble frikjent for gjennom en forsamling av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Asgerd Tollefsdotter. Assgærdh Tollefz dotter nevnt 14/2-1514 som den andre av fire langfedre som hadde eid Hwal (Kvåle) i Byglands sogn. (DN IV nr. 1065, Bygland). Hun var ifølge diplomet datter av Tollef Torgeirsson og må ha vært død før den tid. Hennes sønn må ha vært Gunnar Sveinsson som er nevnt som den tredje av fire langfedre. Om hennes slekt, se under hennes far.

Askjell Arnesson. Assskel Arnesson kjøpte 14/5-1534 en fjerdepart i Lieland i Siredal i Feda skipreide av Arnulf Jensson – som var bror til Askjells kone – for 7 ½ daler (DN VII nr. 711, Helleland). Askjell skulle etter dette ha vært gift med en Jensdotter, dersom hans kone og Arnulf var fullsøsken.

Aslak, far til Anund Aslaksson, lagrettemann i Råbyggelaget 1529.

Aslak, far til Gjeru Aslaksson som solgte gods i Bygland i 1529.

Aslak, far til Gunnar Aslaksson i Gjerstad sogn 1537.

Aslak, far til Gunnstein Aslaksson, som ifølge brev av 1546 var blitt bedt om å være borgensmann (kausjonist) ved leie av Hornnes [i Evje sogn?]. Gunnstein hørte hjemme i Byglandsdistriktet. Aslak må også ha vært far til Gunnar Aslaksson i Austad sogn og Byglands prestegjeld 1552. Gunnar og Gunstein Aslakssønner byttet i 1559 bort Nordre Lauvdal i Bygland med tre tilhørende ødegårder til Gunnar Olafsson.

Aslak, far til Herleik Aslaksson i Søgne 1515.

Aslak, far til Sveinung Aslaksson, som i 1554 eide 4 mark gull i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld.

Aslak, far til Tarald Aslaksson i Laudal (?) 1505.

Aslak An…(son). Aslak An…(son) solgte en gang før 1516 4 månedmatsleie i Valle (i Halse sogn) til Gunnar Tjodgeirsson, hvorpå det nå var reist sak av Aslaks arvinger (DN VI nr. 665, Holum). Aslak må da være død før 1516, da han har arvinger.

Aslak Anundsson. Aslack Anundszønn vitne 18/5-1523 at Aslak Ulfsson kom til ham og fortalte at han og hans sønn hadde drept Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn fordi Torgils hadde ligget med hans kone (utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Aslak Audunsson. Aslach Odensszøn oppgikk i 1515 delet mellom Sveinung Øy (i Åmli) og Bjørn på Felle (Treungen i Nissedal) angående vannet Drangen (DN XII nr. 282, Åmli ?).

Aslak Audunsson på Haugen i Gjerstad sogn. Aslagh wdhensen paa Hoen insiglet 20/7-1552, som nr. 4 av 6 menn, et kjøpebrev om Ytre Haugen i Gjerstad sogn (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Aslak Helgesson. aslag heyliesszen solgte 27/5-1554 seks mark gull i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld til Tjøstulf Aslaksson, hvorpå han erkjente å ha fått full betaling og 5 lodd sølv med på kjøpet (DN XXI nr. 1000, Åmli).

Aslak Håreksson. aslag horegsøn skiftet 26/5-1554 jordegods sammen med sine brødre Hallkjell og Huge Håreksønner, samt sine søstre Brigde, Gunlaug og en ikke navngitt søster. Søstrene var representert ved sine [ombuds]menn. Huge og Brigde skulle få halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal] og den andre halvparten skulle det treffes en avtale om mellom de andre søsknene i tilfelle odelskrav (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal).

Aslak Lillevann. Aslag Lilleuandt vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Jørgen Olafsson drepte Peder Gunnulfsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Aslak Nilsson. Aslach Nielsson drepte Amund Bjørnsson før 14/10-1505, da det denne datoen ble tatt opp vitneprov om drapet. Ifølge vitneprovene hadde herr Jon Islending (prest i Åmli?) fornærmet Aslak grovt, hvorpå Aslak løp etter ham med spyd. En Herleik Bjørnsson stoppet så Aslak ved å slå ham over hendene med et spyd. Når så Aslak skulle ta igjen, så bommet han på Herleik og traff istedet Amund Bjørnsson, som døde. Vitnene mente derfor at dette var et vådedrap (DN IV nr. 1044, Åmli).

Aslak Olafsson. Aslack Olaffson ga 10/2-1528 sitt vitneutsagn i forbindelse med Gest Gunnarssons drap på Utyrme Torolfsson (DN VIII nr. 568, Lyngdal).

Aslak Ormestad i Halse. Aslac paa Ormestad ba – ifølge vitneutsagn tatt opp 13/9-1534 i anledning Asgeir Halsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland – om at partene den gang burde inngå forlik. Han ble ikke hørt, og det endte i stedet med at Are ble drept (DN XIII nr. 602, Holum).

Aslak Roaldsson. Aslak Roalzson var blitt skadet i hånden av Åsulf Torbjørnssons sønn; Eivind. Derfor hadde Åsulf unnet Roald Salvesson det som hans slekt eide i Sandnesdalen (DN VI nr. 738, Setesdalen(?)). Aslak må etter dette ha vært sønn av Roald Salvesson, se denne.

Aslak Sveinsson. Aslaker Swenson solgte i 1522, sammen med sine søsken, 9 kyrlag og 2 ½ løp i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal?) til Ulf Toraldesson. Tre like store parter i gården ble samtidig solgt til Ulf av følgende personer; Tore Halvordsson med samtykke av sin kone Torgerd Tollaksdotter, Tollef i Odda med samtykke av sin kone Tone Tollaksdotter, og Olaf Gunnesson (DN X nr. 324, Odde i Evje?).

Aslak Torgeirsson. Asslag Torgerson besiktiget 5/5-1522, som nr. 6 av 6 menn, et påklaget dike mellom Udland (Usland) i Øyslebø sogn og kronens jord, men fant det lovlig og over 100 år gammelt (DN VII nr. 559, Usland i Øyslebø).

Aslak Torolfsson. Asslak Toroffson hadde en gang før 18/7-1538 solgt 4 ½ månedmatsleie i Øvre Sodeland i Holum til Gunnar Gjurdsson. Søstrene Karen og Torborg Aslaksdøtre stadfestet overfor Nils og Gjurd Gunnarsønner at dette var deres rette odel (DN VI nr. 736, Kvavik i Lyngdal).

Aslak Ulfsson. Aslack wllffszønn hadde sammen med sin sønn Tjøstulf drept Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn, etter at Torgils hadde ligget med hans kone [Torborg?]. 18/5-1523 ble det tatt opp vitneprov om hvordan dette hadde gått til. Blant vitnene var Torgils søster Ingrid Gunnesdotter på Gangsei (diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Aslak Wlfson kunngjorde 22/5-1529, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av 2 ødegårder i Byglands sogn (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal). Aslack Vlffzøn kunngjorde 1/11-1530, som nr. 1 av 2 lagrettemenn i Østre Agder og sammen med 2(?) prester, salg av en part i «Kallisvatn» i Eppelands skog (i Åmli) (DN VII nr. 680, Landvik). Aslach Wffsoni och son hans Tiostollff fikk 3/5-1532 bekreftelse av Ingrid Gunnesdotter på at de hadde betalt til henne den gjeld de etter en 12-manns dom var pålagt å betale henne (DN IV nr. 1098, Åmli sogn). Gjelden må stamme fra Aslaks og hans sønn Tjøstulfs drap på Ingrids bror Torgils Gunnesson før 18/5-1523. Aszlach Ulfszen, og Geszle biørnsen och Gunne biørnszen, solgte 27/5-1543 ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland i Åmli sogn til Tjøstel Aslaksson. Aslak forseglet tilslutt brevet sammen med to andre menn (DN XXI nr. 874, Åmli). Aslak var altså far til Tjøstel Aslaksson (på Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld), som i 1543 kjøpte ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland i Åmli (se ovenfor), og i 1543 kjøpte 6 mark gull i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld.

Asle Gunnarsson. aslæ gunnerssøn makeskiftet med samtykke av sine brødre 7 månedmatsleie i Øvre Øyestad til Erik Nilsson, prest i Øyestad, mot å få hele Lille Løddesøl [i Øyestad]. Makeskiftet ble så godkjent av biskop Eilif av Stavanger. Etter brev av 1/2-1503 og 14/6-1503 (2 papiravskrifter på samme folioblad fra reformasjonstiden, datert henholdsvis Øyestad kirke og Stavanger).

Asmund, se under Osmund.

Asser Pedersson Kremer. Aseer kremer ble ca. 1530 fratatt 1 lest øl ifra kong Christiern II`s tilhengere. Ølet hadde han stående hos Hr. Henrik Krummedikes fogd på Lista; Stig Gassesson (DN VIII nr. 639, uten sted). Atzer kremer hadde gått i skjul i skogen for at ikke Stig Bagge skulle finne ham. Dette ifølge brevet Erik Gyldenstjerne sendte til sin svoger Eske Bille 2/12-1532, da Erik ba om at Asser måtte få anledning til å få gjøre opp for seg med loven i hånd (DN X nr. 641, Oslo). Atzer Pedersønn bekjente 3/4-1534 at ærlig og velbyrdig svein Peder Hanssøn på Hr. Gaute Galles vegne hadde lovfestet hos ham arven som ville falle etter avdøde hustru Sigrid. Videre hadde Asser lovet Peder at godset skulle være til disposisjon inntil herr Gaute Galle og Bjørn Roarssons barn fikk gjort opp sitt mellomværende på lovlig vis. Tilslutt erkjenner han at godset ble lovfestet av Eske Billes tjener Nils Bjørnsson før herr Gaute Galles bud kom til Asdal (DN XXI nr. 800, Nedenes). Asszer Pederson vitnet 10/7-1537 hva hans salige kvinne Sigrid Torbjørnsdotter hadde fortalt om en gave av Solberg i Øyestad (DN VII nr. 729, Skien). Assers hustru Sigrid var datter av Torbjørn Hallvardsson og hustru Elin Eilifsdotter, som bodde på Asdal i Øyestad. Kildematerialet for dette er de omfattende Asdalsprosessene frem til 1640-årene.

Audkjell, se Øykjell.

Audun. audon ba i 1516 at han måtte få kjøpe Birkenes i Greipstad sogn i Kleplands skiprede, da han var nest odelsbåren dertil (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg).

Audun, far til Aslak Audunsson i Åmli (?) 1515.

Audun, far til Aslak Audunsson på Haugen i Gjerstad sogn 1552.

Audun, far til Østen Audunsson, lagrettemann i Lister(?) 1522.

Audun Markusson. Brødrene Are och Awdwndh Marchwssyner inngikk 17/9-1523 en overenskomst med Gunnar (på Årnes i Lyngdal) om fiskeriet i åen mellom Fitie och Ormnes (Fidja og Årnes i Lyngdal). Are og Audun hadde benyttet seg av åen mellom de to gårdene, som tilhørte landboen til kannikene i Stavanger (DN VI nr. 688, Vanse). Audun var far til den Markus Audunsson, som i 1557 var lagrettemann i Foss tingsted, og i 1558 var tilstede på Å prestegård som en av ni menn i Lyngdal.

Audun Steinarsson. Wdund Stenarson erkjente 28/7-1549 at han sammen med Gunnar Steinarsson hadde solgt 3 markebol i Myrum i Valle sogn til Torgrim Olafsson, og mottatt 36 kyrlag i betaling for dette (DN XII nr. 626, Setesdal). Audun og Gunnar var sannsynligvis brødre.

Audun Toresson. Awdon Thore son fikk 8/9-1536 tre mark gull av Tormod Herleiksson som avdrag for drapsbøter. Det var for Åsulf Sveinkessons drap på Amund Anundsson (DN IV nr. 1107, Bygland). Audun må ha vært en nær slektning av Amund eller gift med hans enke.

Alfabetisk ordnede biografier: B

Bagge, se Stig Gassesson Bagge/Skafsten.

Bagge, se Torleiv Bagge.

Benedikt, far til Sigurd Benediktsson, som i 1546 kjøpte ødegården Eikeland i Vennesla sogn.

Bent, far til Erik Bentsson på Lista 1528.

Bent, far til Knut Bentsson i Lyngdal 1528.

Bent, far til Osmund Bentsson, som i 1557 var lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted, i anledning en markegangssak mellom Ytre Røynesdal og Rafoss i Liknes sogn.

Bent. Benttz kjøpte i 1556 gods i Jørundland [i Vegusdal], Flateland [i Gjøvdal] og Helgesvann på vegne av Osmund Bergulfssons barn. Selger var Tollak Tollaksson (DN X nr. 748, Åmli).

Bent Hemmingsson. Beinth Henningson, lagman a Agdom, dømte 20/6-1517 ugyldig Anund Torgilssons gave av ½ Syrdal (i Sør-Audnedal) til Anunds kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Beinth Hemmyngson, lagman a Agdesidhe, dømte 13/3-1521 sammen med 6 lagrettemenn i Lister len i saken om bruksrettighetene til Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Benckt Hemmingsszon, lagman vdi Manndal, dømte i 1521 at Gislaug Sveinsdotter og hennes etterkommere skulle være odelsbåren til halve Ask i Moster i Ryfylke, mens Gro Gunnsteinsdotter skulle ha den andre halvparten (DN VI nr. 791, dommen fra 1521 er referert i et brev utstedt 2/6-1558 i Stavanger). Beinth Hemmingson, lagmann på Agdesiden, dømte 28/6-1522, sammen med fogden og 6 lagrettemenn i (Lister len?) i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista). Bent Henningssøn, lagmann på Agdesiden, ble 29/9-1525 forlenet med Holme gård (=Holum gård i Holum) av kong Frederik I. Som lagmann fikk han gården kvitt og fritt (Trykt i både DN XXI nr. 748 og NRR I s. 6-7, Kallundborg). Beinth Hemminghson, lagmann på Agdesiden og 11 lagrettemenn, avgjorde 16/5-1527 hvem som skulle regnes for nærmest odelsberettigede til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Beinth Hemmingson, lagmann på Agdesiden, dømte 25/4-1528 sammen med fem lagrettemenn, om hva Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson med sine brødre skulle motta av Tore Gunnarsson og Anund Hugesson for Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). I dom av 26/7-1604 nevnt hva Benkt Hemmingssøn, fordum Laugmandt paa Augde side, 7/12-1528 hadde dømt om Udøy i Halse (DN XXI nr. 756, Holum). Benth Hemmingssen og ni lagrettemenn dømte Helligkorsaften 1530 i saken mellom Stig Bagge og Finn Rempes kausjonister (inntatt i DN XXII nr. 236, 22/3-1533, Oslo). Benct Hemmingson, lagman pa Agdeside, tok 1/2-1531 opp vitneutsagn fra Ulf Olafsson om at sveinen Nils Jyde, fogd i Midtsysla, ikke hadde forfulgt ham etter at Mikkel Jyde gikk i forløfte for ham (DN IV nr. 1096, Oddernes). Bent Henningsson, lagman a Agdesidhe, tok 22/9-1531 opp vitneprov om besittelse av Hole i Valle sogn i Setesdalen (DN XI nr. 573, Rike i Valle sogn). Sveinen Stig Bagge ble 8/9-1533 frikjent av riksrådet for drapet på Bencht lagmand vdi Manndall, fordi det var Eske Bille som hadde gitt ordren og således påtok seg alt ansvar (DN IV nr. 1102, Bud i Romsdalen). Stig Bagge skrev 16/2-1539 til Hr. Eske Bille og minnet ham på avtalen de hadde gjort på Bergenshus, om at Bentth lagmandhen ok hans hostrv ok barn skulle få kongebrev på gården Holum i Mandal (i Holum sogn). Bents enke var Hustru Åse Eivindsdatter (DN XVI nr. 598, Lister). Bent Hemmingsøns eldste sønn fikk 18/8-1548 livsbrev på kronens gård Fuskeland i Midtsysla med all den tilliggelse. Dog skulle han være kongen og hertug Frederik huld og tro, samt bygge og forbedre gården, og gi kronen den landskyld som årlig måtte gis (NRR I s. 109, sted ?). En Benncht Hemingsszonn Lagmandz ordskurd ble 11/3-1549 lagt i rette av Sigmund Rafoss [i Liknes sogn], da dommen omhandlet et kjærstøe ved Eigenes [i Liknes sogn] og det vannløpet som gikk opp til Rafoss (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Bent Hemmingsson var far til den Jakob Bentsson som i 1555 var lagrettemann i Mandal og tilstede i Holum. Det var trolig han som i 1548 fikk brev på Fuskeland i Holum (se ovenfor).

Bent Persson. Benth Persson, lenssmand y Robyglagh, fastsatte i 1541 grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral) (DN XIII nr. 667, Åseral?).

Bentein på Spindanger i Spind. Benten poo Spindanger forklarte våren 1538, som nr. 9 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, om hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Beintein Taraldsson. Byentten Taralsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 1 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårder i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid).

Berdin Saksesson. Berdins Saxeszøn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal sogn).

Berg, far til Anund Bergsson, lagrettemann i Lister len 1521, 1527 og 1529.

Berg, far til Jorann Bergsdotter, som i 1547 var med på å selge Drange i Nes sogn.

Berg Sveinsson. Beriig Suendson kunngjorde 30/11-1557, som nr. 2 av 4 menn, salg av ødegården Hemmings-Augland i Greipstad sogn (DN VI nr. 790, Stallemo i Øvrebø).

Berg Torgeirsson. berg tørgerszøn hadde i sin tid solgt halve Ytre Eigeland i Liknes sogn, Kvinesdal, til Stig Bagge. 17/10-1553 innløste så hans brorsønner Ståle og Anders Vrålssønner de 12 månedmatsleiene (= 3 huder i 1617) for 5 mark gull (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridal). Opplysningene om størrelsen av gårdsparten og at det gjaldt Ytre Eikeland, er hentet fra DN XXI nr. 996, datert 1553 på Eigeland i Liknes sogn, hvor både Vrål og Halvord Torgeirssønner nevnes (Bergs brødre). Berg må være død før 1553. Berg må forøvrig ha vært far til den Karen Børges-eller Bergsdotter, som sammen med sin mann Olaf Halfdansson hadde byttet vekk sjetteparten i Ytre Eigeland i Liknes sogn til Stig Bagge, selv om det var hennes egen odel.

Bergtor, far til Tollef Bergtorsson, som i 1543 var vitne om Støle i Sør-Audnedal.

Bergtor Amundsson. Bertor Amondsønn, lennsmand (i Evje sogn?) kunngjorde 28/10-1540, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av Åmland i Evje (DN V nr. 1103, Evje). bertor amvndssøn solgte i 1550 Bjorå og Vånne [i Evje sogn] til Torgeir og Sveinung Somundsønner, da det var deres rette odel (DN XXI nr. 945, uten sted). Bartor Omundsson kunngjorde 6/11-1557, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av Moseid i Hornnes bygd og Evje tingsted (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes).

Bergulf, far til Bjørn Bergulfsson i Bygland i 1514.

Bergulf, far til Eivind Bergulfsson i Laudal (?) 1505.

Bergulf, far til Herleik Bergulfsson, lagrettemann i Råbyggelaget 1524.

Bergulf, far til Osmund Bergulfsson, som i 1556 hadde barn (ikke nevnt ved navn) som kjøpte gods i Jørundland (i Gjøvdal), Flateland (i Vegusdal) og Helgesvann. Osmund var trolig død før den tid.

Bergulf, far til Salve Bergulfsson, kjent fra en senere(?) påskrift på et brev fra 1523, med odel i Sandnes i Sandnes sogn i Setesdal 1530, som innsigler av brev utstedt i Åmli sogn 1532, 1533 (lagrettemann i Råbyggelaget) og i Bygland 1536. Salve er trolig også identisk med den Salve Bergulfsson, som i 1554 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede på Åmli.

Bergulf, far til beskjedelig mann; Tollef Bergulfsson, som sammen med Gunnar Sveinungsson kjøpte ødegården Iveland i Evje sogn i 1548, og som i 1552 fikk godkjennelse av biskopen i Stavanger.

Bergulf, far til Torstein Bergulsson som i 1523 ga vitneprov om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Bergulf Bjørnsson. berull biørnsen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 1 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitnemål om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Berulff Biønsson tilkjente 24/9-1557, som nr. 7 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

Bergulf på Dolholt i Landvik sogn. Bergulff oppa førde Dalhultt bygslet 16/8-1539 en av sine gårder ved navn Foss i Audnedalen [Sør-Audnedal] til Salve Gunnarsson. Dette ble gjort med samtykke av Bergulfs sønn Bjørn, og med forbehold om at Salve skulle fravike gården om Bergulf eller Bjørn selv ønsket å bruke den (DN VI nr. 739, Øyslebø).

Bergulf Sigurdsson. Berulff Siugurdssen og de andre av Finn Rempes kausjonister fikk 22/3-1533 riksrådets dom på at de i denne saken hadde holdt seg til loven, noe som deres motpart Stig Bagge ikke hadde. De ble derfor tildømt vederlag for saksomkostningene (DN XXII nr. 236, Oslo).

Bergulf på Tjørve på Lista. Berwlff poo Tyerwæ forklarte våren 1538, som nr. 10 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, om hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Bergulf Tollefsson. Berwlffh Tolleffhsson vitnet 14/2-1514, som nr. 2 av 3 menn, om eierforholdene til Kvåle i Byglands sogn. Han sigillerte også brevet (DN IV nr. 1065, Bygland, seglet mangler). Berwluer Tolleyfson kunngjorde og sigillerte 1/7-1514, som nr. 2 av 3 menn, et kjøpsbrev om Heistein i Austad sogn i Råbyggelaget (DN IV nr. 1068, Bygland, seglet vedhenger).

Bergulf Tollefsson. Byrwlff Tolleffson kunngjorde 17/5-1520, som nr. 4 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, to kjøpebrev angående «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?). Han er muligens identisk med ovennevnte Bergulf Tollefsson.

Bernt, far til Torgeir Berntsson, som i 1543 skjenket Hr. Eske Bille en stangkreiert for hans godhet mot Gase Torkildssons sønn; Stig Bagge, som i 1545 kvitterte Per Foss for det lensmannsombud han hadde under Stig Skafsten, som i 1548 var Gasse Torkildssons måg da de skrev til Hr. Eske Bille angående forskjellige saker, som i 1553 lot odelsfolket til Ytre Eigeland i Liknes sogn få innløse gården som Stig Bagge i sin tid hadde kjøpt, og som i 1557 hadde Nils Jensson som sin ombudsmann i en markegangssak mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Kvinesdal. Bernt er antagelig identisk med Bernt Hansson (se nedenfor).

Bernt Hansson. Bærenth Hansson insiglet 22/3-1511, som nr. 3 av 3 lagrettemenn i Midtsysla, et kjøpebrev om Møvik i Oddernes (DN XIII nr. 171, Eftevåg i Randesund, seglene mangler). Bør pga. det sjeldne Bernt-navnet være far til Torgeir Berntsson på Aukland i Oddernes sogn.

Besse Siversson. Besse Siiurds tok 21/2-1558, som nr. 9 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og Lister len, opp vitnesbyrd i anledning noen bygderykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Birgitta på Hånes i Randesund. Birgitta Hanes sørget for at Jørgen Olafsson – etter hennes klage – pågrep Finn Rempe. I riksrådsdom av 22/3-1533 ble det stadfestet at Finn Rempes kausjonister hadde holdt seg til loven på alle måter (DN XXII nr. 236, Oslo).

Bjermod [på Ytre Ågedal i Bjelland], far til frillesønnen Tjodolf Bjermodsson, som var farfar til Bjermod Torsteinsson [på Foss i Lyngdal]. Ifølge vitneutsagn fra 12/3-1553 hadde en Pål Torgrimsson (Bjermod Torsteinssons frende) aldri i sin tid sett biermo paa ytther Ockerdall, og heller aldri sett Tjodolfs [Bjermodsson] mor bære Bjermods nøkler og låser (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Teksten kan tolkes som at Pål Torgrimsson aldri så den Bjermod som bodde på Ytre Ågedal, eller at han aldri så at Bjermod var tilstede på Ytre Ågedal. Vitnesbyrdet kan også tyde på at Tjodolfs foreldre ikke bodde sammen, og ville dersom det ble ansett som troverdig, svekke Bjermod Torsteinssons sjanser til å vinne en odelssak. Bjermod må også ha vært far til den Torborg Bjermodsdotter i Sør-Audnedal, som var død før 1507.

Bjermod Torsteinsson. Biermod Tostensen kunngjorde 22/8-1520, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn, et jordesalg av halve Vlland (Udland) i Å kirkesogn i Bergs tingsted (DN VI nr. 679, Øvre Foss i Lyngdal). Biermodh Tostensson kunngjorde 19/8-1523, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Lyngdal, salg av Udland i Å kirkesogn i Bergs tingsted (DN VI nr. 687, Øvre Foss i Lyngdal). Briørdmodh thoostiess’ kunngjorde 7/10-1526, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, vitneutsagn om hvem som var nærmeste odelsmann til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). Bermodh Torsthenson dømte 16/5-1527, som nr. 9 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister?) og sammen med lagmannen, om hvem som var nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). byærmod torstensson tilpantet seg 3/3-1528 gods for 16 mark gull i halvgården Stave i Vanse kirkesogn på Lista av Erik Bentsson. Om ikke pantet ble innløst før kommende 29. juni, så skulle gården tilhøre Bjermod med unntak av de 10 mark som tilhørte Bjørn på Høyland (DN XXI nr. 752, Åmland). bermodh tosstiensons hustru, ærlig kvinne Åsne Torkilsdotter, ble 12/4-1529 frifunnet for Eline Vigdisdotters beskyldninger om at hun skulle ha hatt samleie med Knut Bentsson (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). bermod giftet 6/7-1539 bort sin sønn med datteren til Håkon på Hille i Halse (brudeparet ikke navngitt). Vitneprov tatt opp dagen etter fortalte at Håkon ble full og kranglet med gjestene, som da ville gå. Det hele endte med at Håkon og Bjermod havnet i slåsskamp. Bjermods søster, Gro Torsteinsdotter, forsøkte å skille dem, men ved et ulykkestilfelle traff Håkon henne med kniven slik at hun døde (DN XXI nr. 843, Spangereid). Bjermod må være identisk med Bjermod Torsteinsson såfremt han og Gro i det minste hadde felles far. Ellers kan det nevnes at Bjermod kalte en av bryllupsgjestene, Gullef, for sin frende. Biermo Fosse kunngjorde i 1541, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn, grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral) (DN XIII nr. 667, Åseral?). barmode opa fosse var – ifølge vitnebrev av 1546 – nær odelen til Ytre Ågedal [i Bjelland sogn], men ikke av ætten (som eide gården?). Det hadde Bjermods «godfar» Tjodolf og hans kone Torunn fortalt mens de levde (RA-diplom orig. på papir, sted?). Biermod Torsteins kom 15/11-1548 med tiltale mot Peder, Leidulf og Tollef Toressønner angående rettighetene til [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn]. Toresønnene la da i rette vitnebrev om at Bjermods farfar ikke var «skilgethen» [ektefødt]. Bjermod påberopte seg da tingsvitne og gamle menns vitneutsagn om at hans fadirfadir Tiodulff biermods war enn hogboren frilleson. Jon Simonsson, lagmann på Agder, dømte at Toresønnene skulle få bruke og beholde Ågedal inntil Bjermod med beseglede brev kunne bevise at han var en «hogboren frillesøn» (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Etter dette må det kunne konstateres at Bjermods far het Torstein Tjodolfsson, og var sønn av Tjodolf Bjermodsson. byermod Torstein son kunngjorde 14/6-1550, som nr. 2 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, skifte av jordegods mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). Bjermod var far til den Torkel Bjermodsson, som i samme brev (14/6-1550, se ovenfor) opptrådte som nr. 5 av 7 lagrettemenn. biermo pa fossze var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland]. Dette vitnet Jorann Åsulfsdotter [ca. 1550] på at hennes far hadde sagt (DN XXI nr. 947, uten sted). Biormod Torsteinsson ga i 1552 Steinar Anundsson retten til fjerdeparten i Reme i Spangereid sogn, mot at han og hans arvinger skulle være de neste til å løse inn gården for den tidligere salgssum av to mark gull (DN XXI nr. 982, uten sted). I diplomatarieavskriften står det «Biormod Anstensson», hvilket er en feilskrift. biermo torstenssen snakket med sin frende Pål Torgrimsson [på Brådland i Vigmostad] om retten til Ytre Ågedal [i Bjelland], hvorpå Pål mente at Bjermod ikke kunne vinne noe der uten å snakke med «Foss-drengene» [Foss i Sør-Audnedal]. Etter vitnemål fremført 12/3-1553 av Ingeborg Bjørnsdotter og Nils Pålsson, hvor de også vitnet at Pål i sin tid aldri hadde sett Bjermod på Ytre Ågedal, og heller ikke sett Tjodolfs mor bære Bjermods nøkler eller låser (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Bjermod på Ytre Ågedal (se denne for flere tolkninger) må ha vært den Bjermod som var far til Tjodolf Bjermodsson, som igjen var farfar til Bjermod Torsteinsson. Biermod torsteinsøn fikk 14/5-1553 sognepresten i Lyngdal og seks menn til å ta opp vitneutsagn om at hans farfar var en «skilgeten frillesønn» (dvs. ektefødt frillesønn) (DN XXI nr. 989, Foss [i Lyngdal]). To lagrettemenn kunngjorde i 1554 at de var paa fosse Hos biermod der de hørte at Bjermod og Tollef Toresson skulle gå i retten på førstkommende lagting for å få slutt på tretten de hadde om deres felles jordegods (utrykt diplom orig. på papir, Foss i Lyngdal). Giermod tosthei’son tok 21/2-1558, som nr. 1 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted, opp vitneutsagn i anledning et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Bjuf, far til Torvild Bjufsson, nevnt 1554 som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Setesdal og Råbyggelaget, og i 1559 som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Valle sogn i Setesdalen.

Bjuf Anundsson. byu anundssin kjøpte i 1554 1 ½ markebol i Flateland [i Valle sogn] av Osmund Agvaldsson, og betalte derfor 9 lodd sølv og en halvlaups kjele, samt 1 tønne korn i brevløsning (DN XXI nr. 1009, uten sted).

Bjuf Ulfsson. Bywff Wlffsson kjøpte i 1504 5 teiger i Hawgwm (Haugum i Valle sogn, Setesdal?) av Gunne Torgilsson, og betalte samtidig kjøpesummen (DN VI nr. 636, uten sted i Setesdalen?). Byw Wlfsson kunngjorde 25/3-1512, som nr. 2 av 3 lagrettemenn i Råbyggelaget, at han var tilstede ved et jordebytte på Valle prestegård (DN VI nr. 656, Valle i Setesdal). Bywgher Wlfsson kunngjorde i 1515, som nr. 4 av 4 lagrettemenn, et makeskifte om bl.a. Tveiti i Valle sogn i Setesdalen (DN XIII nr. 177, Setesdalen?). Bjuf Ulfsson er nok også identisk med den Bywfuer som hjalp Arne Bjørnsson med å makeskifte til seg Tveiti, da Arne lå syk på samme tid. Bywff Wlffsson bevitnet i 1515, som nr. 2 av 2 lagrettemenn i Råbyggelaget, et salg av Flateland (i Valle sogn, Setesdal) (DN XII nr. 281, Setesdal?) Bywfuer Wlfson forseglet i 1516, som nr. 2 av 3 menn, et kjøpebrev på Bjørgum i Valle sogn (i Setesdalen) (DN IX nr. 490, Setesdalen).

Bjørn, far til […] Bjørnsson i Bygland 1508.

Bjørn, far til drapsofferet Amund Bjørnsson 1505.

Bjørn, far til Anund Bjørnsson, som i 1553 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede i Åmli.

Bjørn, far til Arne Bjørnsson i Fyresdal/Setesdal 1506, i Skafså/Valle i 1515, og i Setesdal(?) 1538.

Bjørn, far til unge Bjørn Bjørnsson i Høvåg 1516. Betegnelsen «unge Bjørn Bjørnsson»tyder på at Bjørn selv var den «gamle» Bjørn Bjørnsson og i live i 1516.

Bjørn, far til Bergulf Bjørnsson, som var lagrettemann i Foss tingsted 1553 og tilstede ved Vigmostad kirke, og i samme ombud i 1557.

Bjørn, far til Bjørn Bjørnsson i Råbyggelaget 1520 og 1524.

Bjørn, far til Eivind Bjørnsson i Sør-Audnedal 1536.

Bjørn, far til Eivind Bjørnsson på Lunden i Gjerstad sogn 1552.

Bjørn, far til Erik Bjørnsson, lagrettemann i Lister 1529.

Bjørn, far til Gisle Bjørnsson, nevnt i Åmli 1533 og 1543.

Bjørn, far til Gunne Bjørnsson, nevnt i Åmli 1543.

Bjørn, far til Halvord Bjørnsson i Åmli 1524.

Bjørn, far til Helge Bjørnsson, som i 1558 var tilstede på Å prestegård i Lyngdal som en av ni menn fra Lyngdal.

Bjørn, far til Ingeborg Bjørnsdotter, gift med Nils Pålsson, begge nevnt ved Vigmostad kirke 1553.

Bjørn, far til Karl Bjørnsson, som to ganger i 1558 var lagrettemann i Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal.

Bjørn, far til Knut Bjørnsson, som i 1549 var tilstede på Foss i Sør-Audnedal som en av lagrettemennene i Midtsysla og Lister len.

Bjørn, far til Nils Bjørnsson som i 1534 var Eske Billes tjener, og som før denne tid hadde lovfestet arvegodset etter hustru Sigrid (Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad) (DN XXI nr. 800, Nedenes). Bjørn er muligens identisk med Bjørn Roarsson, hvis barn var blant hustru Sigrids arvinger.

Bjørn, far til Olaf Bjørnsson i Lyngdal 1528.

Bjørn, far til Reidar Bjørnsson, som i 1554 oppga rettighetene til Vatne i Vegusdal, med de to ødegårdene Kjælevatn og Haukum.

Bjørn, far til Rollaug Bjørnsson, lagrettemann i Lister(?) 1522.

Bjørn, far til Signe Bjørnsdotter i Lyngdal 1520 og 1522.

Bjørn, far til Skogdriv Bjørnsson i Holum 1516.

Bjørn, far til Tarald Bjørnsson, som før 1557 solgte Moseid i Hornnes til Olaf Nilsson.

Bjørn, far til Torolf Bjørnsson i Sør-Audnedal 1536.

Bjørn, far til Ulfhild Bjørnsdotter i Spangereid i 1510.

Bjørn Agvaldsson, far til Are Bjørnsson på Heddeland i Øyslebø, nevnt 1530 som lagrettemann og 1534 som drapsoffer. Slektsforholdet kan begrunnes ved at Are kalt Osmund Agvaldsson på Spetteland i Holum for sin farbror under krangelen som endte med at han ble drept. Det må anses som lite trolig at Bjørn levde i 1534, da han som offerets far nok ville ha vært involvert i rettsoppgjøres

Bjørn Ambjørnsson, se under Bjørn Arnbjørnsson.

Bjørn Arnbjørnsson på Njerve i Spangereid. Bion Anbionson nevnt i 1516 da han og Torer Gunnarsson fører sak mot Gunnar Tjodgeirsson om 4 månedmatsleie i Valle (i Halse), som de hadde arvet etter Aslak An…(son) (DN VI nr. 665, Holum). Biørnn Amdbiørnnson ble 20/6-1517, sammen med sin hustru og hennes søsters ektemann Torstein Sigurdsson, tilkjent halve Syrdal (i Sør-Audnedal) som Anund Torgilsson hadde gitt sin kvinne, som nå var gift med Sigurd Jonsson. De to kvinnene var søstre til Anund Torgilsson (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Biørn Ambiørnson ble 16/5-1527, sammen med Torolf Torsteinsson, fradømt odelsrettighetene i Syrdal da Steinvor Olafsdotter var nærmere dertil (DN VII nr. 636, Spangereid). Biørn Anbiørnsyne og Torolf Torsteinsson skulle motta den pengesum for Syrdal, Svinøy og de tilliggende ødegårdene – som lagmannen og 5 lagrettemenn 25/4-1528 ville regne ut – av Tore Gunnarsson og Anund Hugesson (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). biorn andbiornss oppo neerwig (Njerve i Spangereid) og herr Rasmus Olafsson, sogneprest i Audnedal, ga 26/5-1532 Reidulf på Langøy (i Spind sogn) til skussmål at han overfor dem hadde vært som en «from og ærlig dannemann» (RA-diplom orig. på papir av 26/5-1532, Audnedal). Denne Bjørn Anbjørnsson på Njerve i Spangereid må etter navnekombinasjonene være identisk med den av samme navn som i forbindelse med Syrdal-saken også nevnes i et brev utstedt i Spangereid. Biørn Anbiørnssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 4 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Muligens skal Bjørns korrekte patronymikon være «Ambjørnsson».

Bjørn Bergulfsson. Biørn Berrwlsson solgte 1/7-1514 gården Hædhestheyn i Ogostadhe songh i Robygghelogom (Heistein i Austad sogn i Råbyggelaget) til Torbjørn Eivindsson for 20 kyrlag i betaling (DN IV nr. 1068, Bygland).

Bjørn Bergulfsson. Biørn Bergulfson ga 16/8-1539 sitt samtykke til at faren; Bergulf på Dolholt i Landvik sogn, bygslet en av sine gårder ved navn Foss i Audnedalen til Salve Gunnarsson. Dette var med forbehold om at Bergulf eller Bjørn selv skulle få bruke gården om de ønsket. I så fall måtte Salve finne seg en ny gård (DN VI nr. 739, Øyslebø).

Bjørn Bjørnsson. vnge biørn biornson insiglet i 1516, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn på Østre Agder, et brev om Birkenes i Greipstad sogn (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg). Bjørn og lagrettemann nr. 1 – Roald Torofsson – er begge kalt for «beskjedelige menn».

Bjørn Bjørnsson. Biørnd Biørndson kunngjorde 17/5-1520, som nr. 1 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, to kjøpebrev på «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Råbyggelaget (DN IX nr. 500, Råbyggelaget ?). Byørn Byørnsson kunngjorde 9/7-1524, som nr. 1 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, vitneprov i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Bjørn Gunnarsson. bion gwnars[on] fikk 3 månedmatsleie i ousth[e]rlot i Gjerstad sogn og 2 månedmatsleie i Holt i samme sogn i gifting med (?) Petersdotter, som var datter av farbroren til Gunnulf og Tormod Torgilssønner, nå hennes arvinger. Dette etter brev av 29/7-1537 (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad sogn). Da (?) Petersdotter ble arvet av Gunnulf og Tormod, og Bjørn Gunnarsson ikke lenger er nevnt på hennes vegne, så må både de begge være døde før denne tid.

Bjørn Gunnarsson. Biorn Gunarsson kunngjorde 4/12-1539, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn [i Mandals len?], salg av hele Haraldsrud i Bjellands kirkesogn og Vats tingsted (DN X nr. 707, Leineland i Laudal). Biørn gunnarssonn dømte 20/5-1549, som nr. 2 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Bjørn Gunnbjørnsson. Biørnn Gwnbiørnnson dømte 20/6-1517, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn, ugyldig Anund Torgilssons gave av halve Syrdal (i Sør-Audnedal) til hans (Anunds) kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Det er skrevet mange artikler om Bjørn Gunnbjørnsson og hans slekt på Kvåvig i Lyngda, særlig av Petrus Valand (se eldre utgaver av Agder Historielags Årsskrift). Disse trenger imidlertid en revisjon. Biørnn Gwnbiornnson avsa, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len, dom i saken om bruksrettighetene til Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Biørn Gwnbiørnsson og Gunnar Tjodgeirsson hadde før 17/10-1524 betalt 17 lodd sølv og 10 mark til Peder Kørning for et laksefiske i Lyngdal, som de likevel ikke hadde fått tilgang til. Gunnar førte saken for dem begge, og fikk kjennelse om at beløpet skulle tilbakebetales. Dommerne var kansleren og prosten ved Mariakirken; Mattis Hvarf, og lagmennene og væpnerne Erik Eriksson og Anders Sæbjørnsson (DN VI nr. 699, Oslo). Biorn gvnbiornss spurte 7/10-1526, for tre svorne lagrettemenn i Lister len, om Salve Bjørnsson Åmodt (i Liknes) visste hvem som var rette odelsmann til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal. Salve svarte at han ikke visste noen nærmere enn gunnilla Aa kaauik, frenkkam øystiensdotthr (Gunnhild Øysteinsdotter på Kvåvig i Lyngdal, Salves frenke dvs. slektning. Hun var Bjørns hustru, se nedenfor), som han hadde solgt sin del til. Hun var kommet ifra Salves farbror Torbjørn Jonsson på Kvåvig. Dessuten var Salves frende Torgrim Ormsson odelsmann dertil (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). byørn gwnbyørnson frifant 12/4-1529, som nr. 1 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). Biorn Gunbiornsson ok Gunnilla Øystienz dotther kjøpte 22/9-1530 hele Kinnungsland i Å kirkesogn i Bergs tingsted av Sveinung Stillusson og Sigrid Olafsdotter for 2 merker gull i kopper, sølv og gull. Det opplyses om at Gunnhilds godfar hadde eid Kinnungsland i gammel tid (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal). Byen Gunbiensson kunngjorde 18/7-1538, som nr. 1 av 2 menn, en stadfestelse om at Gunder Gjurdsson kjøpte Øvre Sodeland i Holum av Aslak Torolfsson (DN VI nr. 736, Kvavik i Lyngdal). Bjørn Gunnbjørnsson må etter navnekombinasjonene være far til den Gunnbjørn Bjørnsson som hadde drikkelaget i 1528 da hans «gudbror» Gest Gunnarsson drepte Utyrme Torolfsson. Gunnbjørn nevnes i 1549 som nr. 2 av 12 lagrettemann i Lister len og i 1558 som nr. 3 av 14 lagrettemenn i Bergs tingsted og Lister len. Følgelig må Gunnbjørn ha vært en eldre mann i 1558.

Bjørn Helgesson (Helleksson/Herleiksson?) på Eigeland i Sør-Audnedal. Biørnn Helleszon paa Eigelandt bevitnet 15/2-1557 hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson Rødberg sa på tinget på Foss (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal).

Bjørn Herleiksson. «Denne brevviser» biorn hellecksson gis 26/3-1514 kvittering av Hoskuld, biskop i Stavanger, for det ombud han har hatt over Gjerstad kirke i 3 år (DN XXI nr 716, Gjerstad).

Bjørn på Holte [i Gjerstad eller i Vestre Moland]. Biørnn Holltt forklarte 18/7-1558, som nr. 2 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Bjørn på Høyland (Lista eller Herad). byørn paa høeland var 3/3-1528 eier av 10 mark (gull) i halvgården Stave i Vanse sogn på Lista (DN XXI nr. 752, Åmland). Biorne poo Hø[lan]dh forklarte våren 1538, som nr. 1 av 14 svorne lagrettemenn i Lista len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista). Bjørn må være fra Høyland-gården på Lista eller i Herad, da alle de andre lagrettemennene er fra Helvig tingsted, hvilket utelukker andre Høyland-gårder.

Bjørn (på Håviga i Spind sogn). biørne Oowygh tok 7/7-1539, som nr. 1 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter 6/7-1539 ble drept i et bryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Stedfestelsen av Bjørn som bosatt på Håviga er noe usikker, men synes å være den mest nærliggende løsning.

Bjørn (Jonsson). Bjørn var far til Salve Bjørnsson på Åmot i Liknes sogn, som 7/10-1526 vitnet at hans farbror var Torbjørn Jonsson på Kvåvig i Lyngdal. Torbjørns avkom var Gunnhild Øysteinsdotter, som på den tid var nærmest til odelen i Øvre Skofteland i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). Dersom Salves far og Torbjørn hadde samme far, må Bjørn ha vært en Jonsson

Bjørn på Møskeland i Lyngdal. Biørne pa møskelandh tok 7/7-1539, som nr. 5 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i bryllupet på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Bjørn Nilsson. byørn niilson frifant 12/4-1529, som nr. 13 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). Bien Nilsson kunngjorde 18/7-1538, som nr. 2 av 2 menn, en stadfestelse av salg av odelsgods i Øvre Sodeland i Holum (DN VI nr. 736, Kvavik i Lyngdal). byørn Nils tok 21/2-1558, som nr. 6 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted, opp vitneutsagn i anledning et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Byørnn Nielszenn ga 1/5-1558, som nr. 3 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om av Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel blant dem (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Bjørn på Njerve i Spangereid. Biørne pa nerwe tok 7/7-1539, som nr. 2 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i bryllupet på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Bjørn Oddsson. Biørn Odson kjøpte 30/3-1555 en jordepart i «Lunne vand» av sin bror Knut Oddsson. Jordeparten, som var verdt 1 mark gull, hadde Knut arvet etter sin mor (DN X nr. 754, Austad kirkegård i Setesdal).

Bjørn Olafsson. Byørndh Olafs bekjente i 1546 at han var hjemme på «Follandh» [Fåland i Hægebostad eller Fulland i Herad?] da Anund Ulfsson kom til ham. Der snakket de om hvem som var rett odelsmann til Ytre Ågedal [i Bjelland sogn] (RA-diplom orig. på papir, sted?).

Bjørn Olafsson. Biørn Olaffsson och hans brødro Osulff Olusson, Tore Olaffsson och Gunnar Olafsson fikk 6/11-1557 Nils Taraldssons stadfestelse på at deres far Olaf Nilsson i sin tid hadde kjøpt gården Moseid i Hornnes bygd og i Evje tingsted av Tarald Bjørnsson, som var far til Nils [Taraldsson] (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Etter dette skulle altså Bjørn være sønn til Olaf Nilsson.

Bjørn Roarsson. Byørn Rorsson utferdiget 11/11-(1500?), som nr. 2 av 2 utstedere, et kjøpsbrev om ødegården Bjølland i Holum (DN VI nr 631, Berge i Halse). Muligens er patronymikonet hans en feilskrift for Rolfsson, hvilket gjør han identisk med en Bjørn Rolfsson (se denne) nevnt 1516. Isåfall skal vel DN VI nr. 631 dateres senere? En annen mulighet er at han er identisk med den samtidige Bjørn Roarsson, som ifølge senere rettsaker om Asdal i Øyestad eide gods i både Halse og Ime i Halse sogn.

Bjørn Roarsson. biørnn Roersøns barn skulle en gang etter 3/4-1534 få sitt mellomværende av arven etter hustru Sigrid (Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad) lovlig oppgjort, sammen med motparten herr Gaute Galle. Inntil den tid skulle sveinen Peder Hansson disponere godset. Det fortelles også at Eske Billes tjener; Nils Bjørnsson, hadde lovfestet godset før Hr. Gaute Galles bud kom til Asdal (DN XXI nr. 800, Nedenes). Lovfestingen kan tyde på at Nils Bjørnsson var sønn av Bjørn Roarsson.

Bjørn Rolfsson. Biorn Rolsson dømte i 1516, som nr. 3 av 6 lagrettemenn på Agdesiden, i saken om Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Bjørn Taraldsson. Biørn Taraldson forseglet 25/5-1524, på oppfordring av Finn Rempe, et brev (DN IX nr. 530, Oddernes).

Bjørn Torgeirsson. Biørn Torgersson solgte 4/12-1539 hele Haraldsrud i Bjelland kirkesogn og i Vats tingsted til Åsulf Steinsson (DN X nr. 707, Leineland i Laudal).

Bjørn Torgeirsson. Biørn Torgersson tilkjente 24/9-1557, som nr. 2 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson innløsningsrett til ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedal).

Bjørn Tjøstulfsson. Biørn Tiøstwlfson, beskjedelig mann, vitnet 14/10-1505 i anledning Aslak Nilssons drap på Amund Bjørnsson (DN IV nr. 1044, Åmli).

Bjørn Torgilsson. Bion Torgylsson avsa i 1516, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn på Agdesiden, dom i saken om Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Bjørn Torkilsson Skjævesland i Øyslebø. Biørn Torkilson paa Siewessland (i Øyslebø) besiktiget 5/5-1522, som nr. 2 av 5 menn, et påklaget dike mellom Udland (Usland) i Øyslebø sogn og kronens jord, men fant det lovlig og over 100 år gammelt (DN VII nr. 559, Usland i Øyslebø).

Bjørn Åsulfsson. Byorn Oswlffson skjøt og drepte Tallak Åsulfsson en gang før 9/7-1524, da det ble avlagt vitneprov i anledning drapet (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Bodvar, far til Osmund Bodvarsson, lagrettemann (i Lister len?) 1528, og nevnt på Eigeland (i Nes sogn eller Liknes sogn?) i 1547.

Bodvar Taraldsson. Boduar Taraldsson innsiglet 25/7-1547 et kjøpebrev på Drange i Nes sogn (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes sogn eller Liknes sogn?).

Bodvar på Spindanger i Spind. Bodwar poo Spindanger forklarte våren 1538, som nr. 13 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Bot[olf?], far til Olaf Bot[olfsson], nevnt 1508 i forbindelse med Bygland og Stavanger.

Brigde Håreksdotter. brigdhe horegz dotter fikk 26/5-1554 halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal] sammen med sin bror Huge Håreksson. På jordeskiftet søsknene imellom ble det også truffet en avtale om den andre halvparten i Skofteland, som de andre søsknene Hallkjell og Aslak Håreksønner og deres to andre søstre skulle ha, i tilfelle mulige odelskrav (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal).

Brynjulf Ingelsson (Engelsson). Brynylff ingels tok 21/2-1558, som nr. 13 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len og Bergs tingsted, opp vitneprov i anledning noen bygderykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Brønill Jngelszenn ga 1/5-1558, som nr. 2 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om at Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel dem imellom (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal).

Bue Sveinsson. Bue Seunssøn, prester aa Tuith [Tveit], kunngjør 1/2-1503 et makeskifte mellom Øyestad-presten og Asle Gunnarsson med brødre (etter papiravskrift fra reformasjonstiden, Øyestad kirke).

Bård, far til Torgeir Bårdsson i Råbyggelaget (?) ca. 1520-1540.

Bård Pålsson. Bord Pouelssen insiglet 12/3-1558, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn på Lista, et kjøpebrev om Rosseland i Bjelland (DN IX nr. 779, Vanse på Lista).

Alfabetisk ordnede biografier: D

Dis Anundsdotter. Torgerd, Haldis, Torborgh, Diis Aanund døtther fikk 14/6-1550 hele Haugsvik i Austad sogn, som deres mor hadde eid, da de skiftet jordegodset med sin bror Steinar Anundsson og sine brorsønner (ikke navngitte) (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Dreng, far til Tormod Drengsson i Setesdal 1515.

Dyre Helgesson. Dyere Helgæssen kunngjorde 17/5-1520, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn, at Signe Bjørnsdotter med samtykke av sin mann Dyre Helgesson (ham selv) solgte halve Vlland (Udland) i Å kirkesogn i Bergs tingsted til Kollung Ormsson (DN VI nr. 679, Øvre Foss i Lyngdal). Dyræ Helgæsson kunngjorde 19/8-1523, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn, samme handel som ovenfor (DN VI nr. 687, Øvre Foss i Lyngdal). Dyre må være far til den Guttorm Dyresson, som i 1553 var en av seks menn som var tilstede på Foss (!) i Lyngdal og tok opp forskjellige vitneutsagn.

Alfabetisk ordnede biografier: E

Egil Jerstad i Liknes sogn. Eiigell Jarstaedt undersøkte 11/3-1549, som nr. 3 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstøe ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Egil Toresson. Egill Toreson solgte 30/7-1544 den del av Syrdal i Sør-Audnedal med underliggende ødegårder som hans far hadde eid, til Olaf Thommesson (DN VII nr. 764, Moi i Liknes sogn).

Eilif. Eleff biscop i Stavanger tilpanter seg i 1508 gården Fjælestad i Hornnes sogn i Evje tingsted (DN V nr. 1003, Bygland). Eileff biscop y Stawager godkjente 1/2-1503 og 14/6-1503 makeskifte av kirkens gård Lille Løddesøl til Asle Gunnarsson og hans brødre, mot at herr Erik Nilsson, prest i Øyestad, og kirken der fikk 7 månedmatsleie i Øvre Øyestad (etter 2 papiravskrifter på samme folioblad fra reformasjonstiden, datert h.h.vis Øyestad og Stavanger). Biskop Eilif [Jonsson], som også er belagt i andre kilder, hørte til en adelsslekt fra Evje i Rygge i Østfold.

Eilif Eivindsson. Eileff Euinndzssøn kunngjorde 1/2-1503, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Østre Agder, et makeskifte mellom Øyestad-presten og Asle Gunnarsson (etter papiravskrift fra reformasjonstiden, Øyestad kirkegård).

Eilif Gullestad i Liknes. Ellyff Gullestedh ga 16/2-1529, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, attest til sveinen Stig Bagge og hans herre, herr Henrik Krummedike, om deres oppførsel (DN II nr. 1091, Feda, mulig segl?).

Eilif Torgeirsson. Eliif Torgersson, beskjedelig mann, vitnet 14/10-1505 i anledning Aslak Nilssons drap på Amund Bjørnsson (DN IV nr. 1044, Åmli).

Eilif Torsson. Elyff thoor’ss kunngjorde 7/10-1526, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, vitneutsagn om hvem som var nærmest til odelen i Øvre Skofteland i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård).

Einar, far til Arvid Einarsson, som i 1556 var på Tromøya som lagrettemann i Nedenes len.

Eivind, far til Eilif Eivindsson, lagrettemann i Østre Agder 1503.

Eivind, far til Gisle Eivindsson, som i 1550 var lagrettemann og tilstede på Grindheim i Grindheim. Gisle er også nevnt som lagrettemann ca. 1550, da han tok opp vitneutsagn om odelsrettighetene til Ågedal i Bjelland, samt i 1551 da han var på Trygsland i Bjelland.

Eivind, far til Gyda Eivindsdotter, vitne i drapssak på Ramse i Tovdal sogn 1523.

Eivind, far til Jon Eivindsson, lagrettemann i Mandal 1536.

Eivind, far til Knut Eivindsson som i 1553 var lagrettemann i Foss tingsted og tilstede ved Vigmostad kirke, og hadde samme ombud i 1557 da han var i Audnedalen.

Eivind, far til Markus Eivindsson, som i 1558 vitnet på Å prestegård i Lyngdal sogn.

Eivind, far til Tjodgeir Eivindsson i Bygland 150(2?).

Eivind, far til Tollef Eivindsson på Vegårshei 1505 og som vitne i drapssak på Ramse i Tovdal sogn 1523.

Eivind, far til Tollef Eivindsson i Lyngdal 1528, lagrettemann (i Lister len?) 1528, 1536(?) og 1538(?). Tollef vitnet også om hva som skjedde da Gro Torsteinsdotter ble drept i bryllup på Hille i Halse 1539.

Eivind, far til Torbjørn Eivindsson i Bygland 1514.

Eivind, far til hustru Åse Eivindsdotter som var gift med Bent Hemmingsson, lagmann på Agdesiden.

Eivind Arnesson. Euind Arnesson kunngjorde 14/5-1559, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i Valle sogn i Setesdal, et forlik mellom Agvald Tollefsson og Anund Toraldesson (DN IX nr. 783, Homme (?) i Valle, Setesdal).

Eivind Asgautsson på Rosseland i Evje sogn. Eywinde Asgudsønn i Roseland som ligger i Effuje thingstad, och i same kirche sogenn, byttet 17/3-1526 jord med Olaf Gunnarsson, lagrettemann i Byglands tingsted, slik at Eivind fikk Undeland, som ligger ved Rosseland i Evje, samt 2 mark gull og 6 mark, mens Olaf fikk Åmland i samme sogn (DN V nr. 1049, Evje). evynd asgvdssøn vitnet i 1550, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn, om salg av Bjorå og Vånne [i Evje sogn] (DN XXI nr. 945, uten sted). Euyndh Asgaudsson kunngjorde 6/11-1557, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, en stadfestelse av et tidligere salg av Moseid i Hornnes (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Ewijnd Roelande kunngjorde 8/6-1559, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, at han og to andre var Jørgen Kvåles bud og borgensmenn overfor Gunnulf på Ose (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Ose i Austad, Setesdal).

Eivind Bergulfsson. Eiwendh Bergwlsson tok 1505, som nr. 1 av 2 menn, opp vitneprov om en markegang mellom Skuland og Ågsed i Laudal (DN X nr. 295, Laudal ?).

Eivind Bjørnsson. Evin biørns dømte i 1536, som nr. 12 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus).

Eivind Bjørnsson på Lunden i Gjerstad sogn. Evind biørnssen wnder lunden insiglet 20/7-1552, som nr. 6 av 6 menn, et kjøpebrev om Ytre Haugen i Gjerstad sogn (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Eivind Gunnesson. Ewindh Gwnneson fikk i 1521, på vegne av sin hustru Margareta Ulfsdotter, en ku for hennes odelsrettigheter i Søndre Åkre (Valle i Setesdal). De nye eierne var Nils og Stian Torgilssønner (DN X nr. 321, Setesdalen).

Eivind Ketilsson på Løland [i Vigmostad sogn?]. Ewindh kætiillssonn paa lølandh ble 20/5-1549, sammen med Torgerd Amundsdotter, dømt til å skaffe bevis for sine beskyldninger om at Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal skulle ha ligget med Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland i Sør-Audnedal. Eivind hadde hørt dette av Torgerd Amundsdotter, som imidlertid nektet å ha sagt dette (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Eivind Olafsson. Ewind Olaffson sverget 3/6-1510 hans frende Anund Torkilssons ord til ham før han døde, at det var Gudlaug Anundsson som hadde påført Anund skader og hugg i gjestebud på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård).

Eivind Sveinkesson. Ewyn Swenkæsson vitnet 14/2-1514, som nr. 3 av 3 menn, om eierne til Kvåle i Bygland. Han sigillerte også (DN IV nr. 1065, Bygland, seglet mangler). Eiwen Swenkesson kunngjorde og sigillerte 1/7-1514, som nr. 1 av 3 menn, et kjøpsbrev om gården Heistein i Austad sogn i Råbyggelaget, (DN IV nr. 1068, Bygland, seglet vedhenger).

Eivind Tjødolfsson. Æwyn Tiødolson kunngjorde 14/9-1522, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, et salg av jordeparter i Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum).

Eivind Åsulfsson. Åsulf Torbjørnsson unte i 1538 Roald Salvesson det hans slekt eide i Sandnesdalen, for den skade som Ewinde hans son gjorde på Aslak Roaldsson (DN VI nr. 738, Setesdalen(?)). Eivind skulle etter dette være sønn til Åsulf Torbjørnsson, se denne.

Eline Vigdisdotter. elyne wyddiisdotter ble 12/4-1529 utvist fra bygda i Lyngdal, da hun hadde kommet med falske beskyldninger om at Knut Bentsson hadde hatt samleie med Åsne Torkilsdotter, Bjermod Torsteinssons hustru (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Elling, far til Gudlaug Ellingsson, som i 1549 var i Spangereid som lagrettemann i Lister len, og i 1554 på Eikeland i Sør-Audnedal som lagrettemann i Audnedal.

Endride på Erseid i Sør-Audnedal. Endridh ersze tok 7/7-1539, som nr. 14 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i et bryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Endride Olafsson. Endrit Olaffsen fastsatte 22/5-1538, som nr. 12 av 12 lagrettemenn (?) i Lister len (?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal).

Endride Åsulfsson. Endrith Asolffson dømte 28/6-1522, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmann og fogd, i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista). endrith asswlson frikjente 12/4-1529, som nr. 8 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for beskyldninger om leiermål (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Erik, far til Anders Eriksson «Skredder», nevnt tre ganger i 1549 som fogd over Lister len.

Erik, far til Jon Eriksson, biskopens prost og ombudsmann over Lister len i 1529.

Erik, far til Olaf Eriksson, lagrettemann i (Lister len?) 1527.

Erik, far til Tjøstel Eriksson, lagrettemann i Midtsyssel 1536 og tilstede på Eig (i Oddernes?) som lagrettemann i 1558.

Erik, far til Torgils Eriksson, som i 1558 var lagrettemann i Bergs tingsted i Lyngdal sogn.

Erik Bentsson. Eryck bæyntsson pantsatte jordegods i halvgården Stave i Vanse sogn på Lista til Bjermod Torsteinsson for 6 mark gull. Dette skulle han innløse innen førstkommende 29/6, ellers skulle Bjermod eie gården med unntak av de 10 mark gull som hørte Bjørn Høyland til (DN XXI nr. 752, Åmland)

Erik Bjørnsson. erich byornson frikjente 12/4-1529, som nr. 9 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Erik Gunnarsson. Erich Gunnarsson utstedte 11/3-1554, som nr. 1 av 6 lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, en vidisse av et brev datert 26/5-1492 (DN VI nr. 781, Holum).

Erik Gyldenstjerne. Erick Giildenstierne ba 2/12-1532 sin svoger Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å gjøre opp for all vold som Eskes fogd Stig Bagge hadde utøvet mot Mikkel Jyde på Landvik (DN X nr. 641, Oslo). Erick Giildenstierne ba 12/3-1533 Eske Bille om at han fulgte det brevet han sendte med Henrik Bartskjær angående Torleiv Bagge, slik at Torleiv skulle være på plass når han skulle tiltales for Norges lov (DN X nr. 643, Oslo).

Erik Nilsson. hederlig Mandt her Erich Nielssøn, prester paa Øistadh, makeskiftet i brev av 1/2-1503 og 14/6-1503 vekk hele Lille Løddesøl til Asle Gunnarsson og hans brødre mot å få 7 månedmatsleie i Øvre Øyestad (Etter to papiravskrifter omtrent fra reformasjonstiden, datert henholdsvis Øyestad og Stavanger). Eirik Nilsson, kannik i Stavanger og prest på Øyestad, vitnet 11/7-1513 at hustru Sigrid Torbjørnsdotter erklærte at hennes største belte etter hennes død skulle tilfalle hennes frender Gaute og Olaf Galde (DN XXI nr. 713, Marstrand). Presten i Øyestad er muligens også identisk med den her Erick som, ifølge vitneprov tatt opp 18/5-1523 i en drapssak på Ramse i Tovdal sogn – hadde bestilt en tønne øl av Aslak Ulfsson (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Erik Salvesson. Erick Saluessønn solgte 21/5-1548 ødegården Østre Try [i Søgne sogn] til Jens Stausland [i Søgne sogn]. Jens fikk bare beholde Østre Try inntil Gunnar Årnes [i Lyngdal] ville innløse ødegården, da det var Gunnars odel (DN VI nr. 767, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). Eirick Salluesson hadde på Skarstein [i Austad sogn, V-Agder] solgt ødegården Try i Søgne sogn i Kleplands tingsted til Tjodgeir Gunnarsson for et sølvstaup og en kåpe m.m., da Try var Tjodgeirs fars odel. Etter brev av 14/9-1548 (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). Erich Saluesszen overvar 28/2-1557, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted, et jordebytte mellom Steinar Anundsson og hans brorbarn Tjodolf og Anund Steinarsønner (DN XII nr. 661, Belland i Austad sogn). Erick Saluesen var samme dag tilstede på et nytt jordebytte mellom de samme personer, denne gang som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len (DN XII nr. 662, Belland i Austad sogn).

Erik på Skogsfjord i Halse sogn. erigh pa skosfyørdh tok 7/7-1539, som nr. 3 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneutsagn om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i et bryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Erik på Sordal i Austad sogn, Setesdal. Eric Sørsdagh bevitnet 30/3-1555, som nr. 3 av 3 menn, salg av gods i «Lunne vand» (DN X nr. 754, Austad kirkegård).

Erik Torgilsson på Sodeland i Holum. Erick paa Soteland och Giord ibidem vitnet 13/9-1534 at de var tilstede på Skeie ved krangelen som førte til Asgeir Halsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland i Øyslebø (DN XIII nr. 602, Holum). Ærick Torgylson, Gunnar Rolfsson og Gjurd Gunnarsson på den ene siden ble 25/3-1536 forliket med Nils Gunnarsson på den andre siden angående grenseskillet mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?). Det tilgjengelige kildemateriale viser at Nils Gunnarsson eide og bodde på Haddeland, ergo må Erik og de to andre ha bodd på Sodeland på denne tid.

Erik Torkjellsson. Erich Torkielson, lagrettemann i Mandal, utferdiget 22/5-1502, som nr. 2 av 2 lagrettemenn, kjøpsbrev på Ro i Halse sogn (DN IX nr 449, Halse kirkegård).

Erik Åsulfsson. Erick Osulffssøn kunngjorde 12/3-1559, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, makeskifte og salg av gårdsparter i Bygland og Sandnes (DN VII nr. 791, Austad i Austad?).

Erlend, far til Ingrid Erlendsdotter som i 1539 vitnet om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept i et dobbeltbryllup på Hille i Halse.

Erlend, far til Torgils Erlendsson i Høvåg 1516. Torgils Erlendsson var bror til Osmund Guttormssons mor, hvilket vil si at Erlend hadde en datter gift med en Guttorm.

Erland Sveinsson. Erland Swenssenn ble – iflg. et gridsbrev gitt av Kong Christian II og utstedt ved kansleren Mathias Hvorf 25/4-1521 – drept av Tollak Gunnarsson før denne dato (DN VII nr. 555, Oslo). Stedfestingen til Agder er imidlertid usikker, da det eneste som knytter brevet til Agder er at diplomet originalt på pergament ble/er oppbevart i Arendals Museum, nå Aust-Augder-Arkivet).

Eske Bille. Eske Bille ble 26/8-1530 forespurt av sin mors brorsønn herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) om han kunne overta Midtsysla dersom Eske ikke ville ha lenet (DN XXII nr. 160, Bygholm). Eske Bille fikk 10/4-1531 brev fra Claus Gjurdsson (kong Frederiks danske kansler) om at han på grunn av sykdom ikke hadde fått snakket med kongen om Eskes ærender. Claus opplyste videre om at kongen ikke hadde forlent annet av Lister len enn Lyngdal, som Eskes svigermor (Fru Anne Rud) hadde i forlening (DN XXII nr. 174, Slesvig). Eske Bilde fikk 19/8-1531 forleningsbrev på Topdals laksefiske mot å betale en årlig avgift på 8 ½ lest saltet laks forvart i tre. To av lestene skulle han årlig sende til Lybeck til kongens egen husholdning på Gottorp, mens resten skulle sendes til Kjøbenhavn (både NRR I s. 27-28, Gottorp slott, og DN XXII nr. 185, Gottorp slott). Erligh oc welbiirdug mandt Esge Biilde, høvedsmann på Bergenhus, ble 2/12-1532 tilskrevet av sin svoger Erik Gyldenstjerne som ber ham gjøre opp for all urett og vold Eskes fogd Stig Bagge hadde utøvet mot Mikkel Jyde på Landvik (DN X nr. 641, Oslo). Biskop Hoskuld av Stavanger skrev 4/12-1531 til herr Eske Bille om politiske forhold i anledning kampen mot kong Christiern II`s folk (DN XXII nr. 200, Stavanger). Erik Gyldenstjerne ber i brev datert 12/3-1533 om at kiere Esge følger brevet Erik sendte til ham med Henrik Bartskjær. Erik ba i brevet om at Torleiv Bagge var tilstede når han skulle tiltales for Norges lov (DN X nr. 643, Oslo). Riksrådet dømte 22/3-1533 Stij Bagge her Esge Biildes fogedt til å betale Finn Rempes kausjonister vederlag for saksomkostninger i saken hvor Stig hadde forfulgt dem (DN XXII nr. 236, Oslo). Eske Bille fikk 18/1-1534 brev fra Stig Bagge om at Finn Rempes kausjonister nektet å betale kausjonen da han var på Oddernes 13/1 (DN XXII nr. 257, Lyngdal). Eske Bille ble 9/8-1534 tilskrevet av Tord Rodt og Stig Bagge om hendelser og annet i hans fravær (DN XXII nr. 268, Bergenhus). Allmuen i Tovdal ba 20/8-1536 herr Eske Bille om å få utsettelse av leidangen til neste leidang skulle gis, da kong Christierns ombudsmenn hadde tatt fra dem leidangen som de skulle levere Eskes fogd; Nils Jyde (DN XXII nr. 322, Tovdal). Eske Billes tjener Nils Bjørnsson lovfestet arven etter hustru Sigrid (Torbjørnsdotter Asdal i Øyestad) en gang før 1534 (DN XXI nr. 800, Nedenes). Andre brev hvor Eske Bille er nevnt i forbindelse med Agder; (DN XXII nr. 348, 20/12-1536, Vestre Skogsfjord i Halse), (DN XXII nr. 353, 22/1-1537, Sokndal eller Søgne?), (DN XXII nr. 367, 26/3-1537, Vestre Skogsfjord i Halse), (DN XXII nr. 374, 4/4-1537, Vanse på Lista), (DN XXII nr. 376, 12/4-1537, Stavanger), (DN XXII nr. 415, Øvrebø), (DN XXII nr. 419, Bø), (DN XVI nr. 598, Lister), (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn), (DN XXII nr. 447, ca. 1543, Mandal?), (DN XIII nr. 687, 26/2-1548, Rafoss i Kvinesdal).

Eskil Amundsson på Stallemo i Øvrebø. Æskill Amundson solgte 30/11-1557 ødegården Hemmings-Augland i Greipstad sogn og Klepplands skipreide til Amund Mattisson for 12 lodd sølv (DN VI nr. 790, Stallemo i Øvrebø)

Alfabetisk ordnede biografier: F

Finn Rempe. Fyn Rempe erkjente 25/5-1524 at han hadde stilt seg i borgen for den tiltale Jørgen Olsson, fogd i Midtsysla, hadde til ham i enkelte saker (DN IX nr. 530, Oddernes). Norges riksråd ba 20/8-1524 allmuen i Lista, Råbyggelaget og Midtsyssel len, å gi beskeden mandt Ffindt Rempe innseglede vitnemål om den lovløse fremferden til Jørgen Olsson. Riksrådet gir samtidig Finn Rempe kongsdag (grid) for drapet på Jørgen Olsson inntil Finn selv får snakke med kong Frederik

(DN XXII nr. 130, Bergen). Norges riksråd gir 22/8-1524 thenne neruerendes breffuisere Ffindt Rempe kronens laksefiske Topdal med Boen gård for den tidligere avgift. Jørgen Olssen hadde tidligere fordrevet Finn fra denne gården med voldelige midler (DN XVIII nr. 294, Bergen). I brev av 2/9-1524 skriver Jens Olssen til herr Henrik Krummedike angående «forræderen Finds» voldsomme fremgangsmåte i Norge, hvor han har slått herr Henriks fogd Jørgen Olssen ihjel. Finn hadde hatt med seg sine «drenge» og en bonde ved navn «Ffress» da drapet ble gjort (DN IX nr. 535, Varberg). Fyn Rempe får gjennom kong Frederiks kansler – mester Mattis Hvorf – grid til førstkommende Mortensdag (11/11-1525) for drapet på Jørgen Olsson (DN XXII nr. 133, Oslo). Kausjonistene til Find Remp fikk 22/3-1533 en riksrådsdom på at de som kausjonister hadde opptrådt etter loven og ble så tilkjent vederlag for saksomkostninger. De hadde vært kausjonister for Finn da han etter klage fra Birgitta Hånes ble pågrepet av Jørgen Olafsson og ført med tvang til Gasse (Torkelsson) i Mandal. Finns gods hadde samtidig blitt beslaglagt (DN XXII nr. 236, Oslo).

Folke, far til Torgeir Folkesson, lagrettesmann i Setesdal(?) 1538. Også nevnt ca. 1520-1540 som tilbyder av lov og rett overfor Romund Anundsson for den skade som var blitt gjort, og som seglsetter i Valle sogn i 1545.

Folke Kjetilsson. falcke ketillsøn kjøpte i 1554 tilsammen 7 markebol i Klepp (i en av Telemarksbygdene som ligger nærmest Setesdalen?). Av Svein Gunnarsson og Bjørn ….. kjøpte han 2 markebol av hver, mens han kjøpte 3 markebol av Olaf Sveinungsson (DN XXI nr. 1010, uten sted). Folkie Kitilsson kunngjorde 14/5-1559, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn i Valle sogn i Setesdalen, forlik mellom Agvald Tollefsson og Anund Toraldesson (DN IX nr. 783, Homme (?) i Valle, Setesdal).

Folke Ånsson. Folkæ Oonson sigillerer 24/8-1512 (?) et kjøpebrev om Skåmedal [i Bygland i Setesdal] (DN XIII nr. 172, Valle i Setesdal, seglet vedhenger). folke ons son hadde en gang før 21/10-1534 sagt til Jon Kjellsson at han angret på salget av Kjellberg i Valle sogn (Setesdalen), som var Jons godfar Ån Leifssons gamle odel (DN XXI nr. 803, Evje). Folke Ånsson må ha vært Jon Kjellssons farbror, noe diplomatarieutgiverne også har konkludert med.

Frants, far til Mikkel Frantsson, prest(?) i Råbyggelaget 1530

Fris/Fres. Ffress var en bonde som Finn Rempe skulle ha hatt med seg da han drepte herr Henrik Krummedikes fogd; Jørgen Olsson, en gang før 20/8-1524. Dette ble opplyst i et brev av 2/9-1524 (DN IX nr. 535, Varberg).

Fredrik, far til Laurits Fredriksson som to ganger i 1548 bevitner salg av Østre Try i Søgne sogn, den ene gangen som lagrettemann i Bergs tingsted. Laurits er også nevnt 1549 og 1555 i Spangereid, som lagrettemann i Lister len, og to ganger i 1557 på Belland i Austad sogn. Ved de to siste anledningene nevnes han den ene gangen som lagrettemann i Bergs tingsted og den andre gangen med dette ombudet i Lister len.

Alfabetisk ordnede biografier: G

Gammel, far til Amund Gammelsson, som i 1553 var på Foss i Lyngdal sammen med flere andre menn og tok opp vitneprov. Året etterpå, i 1554, var han også der, da som lagrettemann i Lister len. Mulig identisk med nedennevnte Gammel Anundsson.

Gammel, far til Olaf Gammelsson, som i 1558 overfor lagretten i Bergs tingsted beklaget at hans sønn Åsulf Olafsson var tillagt en sak han ikke hadde gjort.

Gammel Anundsson. Gammal Anundson dømte 20/6-1517, som nr. 3 av tre svorne lagrettemenn, ugyldig Anund Torgilssons gave av ½ Syrdal (i Sør-Audnedal) til Anunds kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista).

Gammel Karlsson. gamal karl kunngjorde St. Hallvardsdag 1515, som nr. 2 av tre svorne lagrettemenn i Midtsyssel, en overenskomst om bl.a. Røssestad i Søgne (RA-diplom orig. på skinn, utstedt på Songvik i Søgne). Gammil Karlsson bevitnet 6/4-1536, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Midtsysla, at Klaus Falkener hadde hentet nesten en ½ tønne smør på Åros (DN X nr. 695, Åros i Søgne).

Gard, far til Tore Gardsson, lagrettemann i Lister 1513.

Gasse Torkelsson. Gase Torkelsons navn er overstrøket på et brev av 20/6-1517 der lagmannen og 3 svorne lagrettemenn dømte ugyldig Anund Torgilssons gave av ½ Syrdal (i Sør-Audnedal) til Anunds kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Gasse var opprinnelig satt opp som nr. 2 av 3 lagrettemenn, men er i teksten blitt overstrøket og erstattet med Gunnstein Torgilsson. Var Gasse inhabil i saken pga. slektsskap med partene? Gasse var far til den Sthi Gasse (=Stig Gassesson Bagge) som var Hr. Henrik Krummedikes tjener i 1525 (DN X nr. 472), jf. Sty Gassyson oppo Liste som var Hr. Henrik Krummedikes fogd ca. 1530 (DN VIII nr 639). Gase Torkelsson dømte 16/5-1527, som nr. 2 av 11 lagrettemenn i (Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle være nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr 636, Spangereid). Riksrådet frikjente 22/3-1533 Finn Rempes kausjonister for anklager om at de hadde opptrådt ulovlig den gang Finn ble pågrepet av Jørgen Olafsson og ført med tvang til Mandall til Gases, hvor han ikke fikk lov til å gå lenger enn fra Gasse og til Halse kirke (DN XXII nr. 236). I brev av 18/1-1534 skriver Stig Bagge til Eske Bille at Fyn Rempe(s) kausjonister nektet å betale kausjonen da Stig var på Oddernes 13/1 (DN XXII nr. 257, Lyngdal). Gasse Torkelson gikk 25/3-1536, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, markegang mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?). Gasse Torchilssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 3 av tolv menn, bare nevnt etter lagmannen Nils Klausson og (sønnen) Stig Skavsten, grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Gasze Torkiilson ga 28/3-1543, sammen med Torgeir Berntsson, en stangkreiert til Hr. Eske Bille som takk for Eskes godhet mot den gode mann Stij Bagge forne Gasze Torkiilsons søn (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn). Gasze Torkildsen skrev 26/2-1548, sammen med sin måg Torgeir Berntsson, til Hr Eske Bille angående sin kjære sønn Stig [Bagge/Skafsten] og hans skip, som det var deres mening å forære ham for å tilbakebetale de pengene Stig hadde fått. Dessuten ba de Hr. Eske om å få et kongelig beskjermelsesbrev (vernebrev) for Gasse og hans (sviger)sønns jordegods, samt om å få beholde Stigs lensbrev til trøst og bevis for fremtiden. Videre ga de forklaring om Stigs regnskap, et oppbevart skrin, noen nedgravde kjeler og 100 kredentskar som var bestemt som gave til kongen. Gasse sendte sin tjener Olaf Skriver og Torgeir sin sønn Tarald for å ordne opp i Kanselliet i København. Brevet var skrevet paa min gord Radeffos (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal).

Gaute, far til Lavrans Gautesson som ble drept i 1505.

Gaute Galle. gauthe galde og (hans bror) Olaf Galde var, ifølge brev av 11/7-1513, frender til hustru Sigrid Torbjørnsdotter (DN XXI nr. 713, Marstrand). Herr Gaute Galle skulle få sitt mellomværende med Bjørn Roarssons barn oppgjort etter 3/4-1534, slik at arven etter hustru Sigrid (Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad) kunne fordeles. Inntil videre skulle godset disponeres av Peder Hansson [Litle] (DN XXI nr. 800, Nedenes).

Gaute, far til Karine Gautesdotter, som i 1557 solgte Rosseland i Bjellands sogn sammen med sin sønn Gaute Asgautsson (se nedenfor).

Gaute Asgautsson. Gude Asgudzen erkjente 12/3-1558 at han etter råd og samtykke fra sin moders Karine Gudesdotter hadde solgt «halvparten i todelen» (= fjerdedelen?) av Rosseland i Bjelland. Gaute ba til slutt sin sogneprest; Mikkel Skytt, som var sogneprest på Lista, om sette sitt insigl nedenfor (DN IX nr. 779, Vanse på Lista). Bostedet til Gaute må derfor ha vært et sted innenfor Lista prestegjeld.

Gaut Åsulfsson. Gowth Asolffson ga 10/2-1528 sitt vitneutsagn om at han hadde vært hos Utyrme Torolfsson dagen etter at han fikk sitt banesår, og hørt at det var Gest Gunnarsson som ga ham det (DN VIII nr. 568, Å i Lyngdal).

Geb (?), far til Svein Gebsson (nevnt død 1550). Svein hadde kjennskap til eierforhold på Ytre Ågedal i Bjelland, og kan derfor ha bodd i nærheten.

Geirulf, far til Gunnhild Geirulfsdotter i Åmli 1505.

Geirulf, far til Guttorm Geirulfsson, som nevnes i Øyslebø 1530, som domsmann i Sør-Audnedal 1536, og blant lagrettemenn i Midtsysla og Lister len i 1549.

Geirulf, far til Ulf Geirulfsson, som på Kvåvig i Å sogn, Lyngdal, i 1548 vitnet på at han var tilstede på Skarstein i Austad sogn, V-Agder, da ødegården Østre Try i Søgne sogn ble solgt.

Geirulf Aslaksson. Gerwf Aslakson solgte 22/5-1529 – sammen med Tollef Torgeirsson, Jon Ketilsson, Gjermund Ketilsson, Olaf Ketilsson, og Anund Aslaksson (hans bror?) – de to ødegårdene Skerfrak oc Mæla (Skjefrak og?) i Byglands sogn til Tollef Torgeirsson (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal).

Geirulf Gjermundsson. Gierulff Giermundsson och Ketil Giermundsson, brødre, solgte 14/9-1554 odelsgården Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn til brødrene Gunnar og Jørund Olafssønner (DN VII nr. 782, Bygland). Det er grunn til å tro de er sønner av en Gjermund Kjetilsson som er nevnt i Bygland i 1529.

Gest Gunnarsson. Gesth Gwnnarson hadde før 10/2-1528 drept Utyrme Torolfsson med øks etter at han sammen med sin bror Tjodgeir Gunnarsson hadde sittet til bords hjemme hos sin «gudbror» Gunnbjørn Bjørnsson og drukket. Det ble tatt opp vitneutsagn om dette (DN VIII nr. 568, Å i Lyngdal).

Gest Skofteland i Sør-Audnedal. Gest Skopteland kunngjorde i 1543, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Foss tingsted i Sør-Audnedal i Lister len, salg av ødegården Støle i Sør-Audnedal og oppgåing av grensene der (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal).

Gisle, far til Olaf Gislesson, nevnt på Åneland [i Evje?] 1539.

Gisle Bjørnsson. Giszle Biøruffszøn/Biernszøn kjøpte i 1533 gården Risland og ødegården Trollenes i Åmli prestegjeld, med unntak av et stykke eng som lå til prestebolet, av Tormod Herleiksson. For dette ga Gisle 15 mark gull i penger (DN XXI nr. 796, uten sted). Geszle biørnsen, Aslak Ulfsson og Gunne Bjørnsson solgte 27/5-1543 ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland i Åmli sogn til Tjøstel Aslaksson for 14 mark (DN XXI nr. 874, Åmli).

Gisle Eivindsson. gysle eivinsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 5 av ti svorne lagrettemenn, delesgang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim sogn] (DN XXI nr. 940, Grindheim). gissle eivssøn kunngjorde [ca. 1550] vitneutsagn om at Bjermod [Torsteinsson] på Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted). Gyszle Eivfson kunngjorde 17/5-1551, som nr. 2 av to svorne lagrettemenn, overdragelse av en arvepart i Trygsland [i Bjelland] (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

Gisle Toresson. gisle thouressen inngikk 14/8-1554 forlik med Reidar Bjørnsson om at Gisle skulle få løse ut Vatne i Vegusdal sogn og Evje tingsted, med de to ødegårdene Kjælevatn og Haukum, mot å betale en løsningssum på 6 mark gull der hver mark skulle være på 9 lodd sølv (DN XXI nr. 1004, uten sted). Den Oluf Gislesson som 17/4-1623 la frem dette brevet for å få en dom, var trolig en etterkommer av Gisle Toresson.

Gjellaug Sveinsdotter. Gellogh Swenss dotther var, ifølge lagmann Bent Hemmingssons dom av 13/3-1521, lovlig odelskommen til halvparten i både Ask i Moster i Ryfylke og Eikeland Øvre i Kvinesdal. Det var sveinen Peder Kørning, fogd på Lista, som førte saken i ombud for henne og hennes mann Are Markusson. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Ask for de neste 30 årene da motparten Gunnstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården de foregående 30 år (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Gislogh Suenszdotter og hennes etterkommere ble i 1521 tildømt odelsrettighetene til halve gården Ask i Moster sogn i Ryfylke gjennom lagmann Benkt Hemmingssons dom, mens Gro Gunnsteinsdotter og hennes etterkommere ble tildømt den andre halvparten (DN VI nr. 791). Dommen fra 1521 er inntatt i et domsbrev fra utstedt 2/6-1558 i Stavanger. 1558-brevet forteller at Sigmund Tollefsson og Peder Reidulfsson overfor motparten – Svein på Bjerkrheim – fikk dom på at Gjellaug og Gro (og deres arvinger?) fortsatt skulle følge odelen i Ask med mindre ikke Svein skaffet bedre beviser for sin kvinnes rettigheter der. I sakens anledning var det også lagt i rette et brev fra 1436, som opplyste at Ask var byttet mot gården Aga i Hardanger. erligh kuinna Gijtloug Sswenss dotter fikk i 1537 brev på at Vaula og Ask, begge i Ask skipreide og i Ryfylke, var hennes odel og skulle nytes og eies av henne. Det var Hoskuld, biskop i Stavanger, som kunngjorde dette ettersom han en tid hadde hatt dette godset i besittelse (DN VI nr. 733, Stavanger). Getlog Suensdotter og beskedeliig mandt Segmundt Tolleffsenn paa sin vermoders vegne ble 5/6-1554 tildømt retten til å innløse gården Vaula i Ask sogn i Ask skipreide av Arnbjørn på «Jill» for 12 bugilde mark i sølv,. Arnbjørns bror herr Truls, kannik i Stavanger, hadde i sin tid kjøpt gården av Gjellaug Sveinsdotters ektemann Are Markusson, selv om det var hennes egen odel (DN VI nr. 782, Stavanger).

Gjermund, far til Arne og Anund Gjermundssønner i Valle, Setesdal 1521(?).

Gjermund, far til Gunnstein Gjermundsson i Øyslebø 1522, lagrettemann i Mandal 1522 og 1530, domsmann i Sør-Audnedal 1536 og lagrettemann ved salg av Eigeland i Vennesla sogn 1546.

Gjermund, far til Kjell Gjermundsson, som i 1552 nevnes som Olaf Jonssons farbrors sønn, da Olaf solgte [Ytre] Haugen i Gjerstad sogn til Kjell.

Gjermund Ketilsson. Germwnder Kyetilzson solgte 22/5-1529 – sammen med Tollef Torgeirsson, Jon Ketilsson (hans bror?), Olaf Ketilsson (hans bror?), Anund Aslaksson og Gjeru Aslaksson – de to ødegårdene Skerfrak oc Mæla (Skjefrak og ?) i Byglands sogn til Tollef Torgeirsson (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal). Gjermund bør pga. navnelikhet og tilholdssted ha vært far til Geirulf og Kjetil Gjermundssønner, som i 1554 solgte sin odel i Nerhus i Bygland sogn. Isåfall var han også far til Steinvor, som var gift med «Sven åå Møre», og bror til «Ion Huæstad»s hustru.

Gjurd, far til Gunnar Gjurdsson i Halse (1500), Holum 1522, og som lagrettemann i (Lister len?) 1527, samt til Sigrid Gjurdsdotter i Holum 1522.

Gjurd, far til Guttorm Gjurdsson, lagrettemann i 1541 på Heddeland i Øyslebø sogn.

Gjord, far til Nils Gjurdsson, som i 1541 fikk livsbrev på Topdals laksefiske og med tilliggende gård og byggested.

Gjurd Gunnarsson på Sodeland i Holum. Erick paa Soteland och Giord ibidem vitnet 13/9-1534 at de var tilstede på Skeie ved krangelen som førte til Asgeir Halsteinssons drap på Are Bjørnsson (DN XIII nr. 602, Holum). Giwrdh Gwnnerson, Erik Torgilsson og Gunnar Rolfsson inngikk 25/3-1536 forlik med Nils Gunnarsson om gårdsgrensene mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?). Da Nils Gunnarsson etter annet kildemateriale eide og bodde på Haddeland, så kan det sluttes at Gjurd og de andre da bodde på Sodeland. I et brev datert 18/7-1538 går det frem at Gjurd og Nils var brødre og sønner av en Gunnar Gjurdsson. Nilss Gundersson ok Giur Gundersson fikk stadfestelse av søstrene Karen og Torborg Aslaksdøtre på at Gunnar Gjurdsson (deres far) kjøpte 4 ½ månedmatsleie i Øvre Sodeland i Holum (DN VI nr. 736, Kvavik i Lyngdal). Givrd Gvnnersøn oc Jnggerij søster theris med hennes lovlige ombudsmann solgte 1/5-1546 sin del av den tredjepart de til sammen eide i Langeland [i Holum] og de tre ødegårdene Reiarsdal [Finsland sogn], Føreland [Øvrebø sogn] og Rostad, til Nils Gunnarsson (DN VI nr. 763, Haddeland i Holum sogn). Giur Gunnarsenn erkjente 31/3-1556 at det tilfalt hans bror Nils Gunnarsson en sjøbod og en sjøbodtomt, da de skiftet godset etter deres far (DN VI nr. 785, Holum?).

Gram Jonsson. Gram Joenen og Stian Gunnarsson gjorde 1/5-1552 jordebytte seg imellom med det jordegodset som var deres kvinners arvegods etter far og mor. Gram fikk ½ Gjervoll [på Tromøya] på 8 månedmatsleier, 3 månedmatsleie i «Schiørmoe» [Tromøy sogn], og 3 månedmatsleie i Klepp i Øyestad. Stian fikk på sin kvinnes part 15 månedmatsleie i Skalle [i Vestre Moland] og 6 månedmatsleie i Klepp i Øyestad (inntatt i forliksbrev orig. på papir datert 5/7-1681, uten sted 1552). gram Jons kunngjorde 7/6-1556, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Nedenes len, en overenskomst om Eikeland i Holt sogn (utrykt diplom orig. på skinn. Datert Brekka på Tromøya).

Grete (=Margrete?). Greth, Jørgen Olssons husfrue, fikk 19/9-1524 livsbrev på en gård Holm (=Holum krongård i Holum) mot å være fogden lydig og gi alminnelig avgift (NRR I s. 6).

Gro. Gro hadde – ifølge vitneutsagn i 1557 – tatt en hest verdt 10 lodd sølv fra Jakop Andersson, sogneprest i Fyresdal. Da hun og arvingene til Syver på Uppstad [i Hylestad] var blitt stevnet til rette for kongens lensmann Kristoffer Andersson, så hadde de ikke møtt. De ble derfor sammen dømt til å betale to hester til Jakop (DN X nr. 749, [Fyresdal]).

Gro Gunnsteinsdotter. Gro Gunstensdotter og hennes etterkommere ble i 1521 tildømt odelsrettighetene til halve gården Ask i Moster i Ryfylke, mens Gjellaug Sveinsdotter og hennes etterkommere fikk dom på den andre halvparten (DN VI nr. 791, dommen er inntatt i domsbrev utstedt 2/6-1558 i Stavanger). I 1558 var det Simon Tollefsson og Peder Reidulfsson som fikk tilkjent disse rettighetene gjennem en lagmannsdom, hvor de blant annet la i rette et brev av 1436 som opplyste at Ask var byttet mot Aga i Hardanger. Motparten var Svein på Bjerkrheim på hans kones vegne. Gro var datter av den Gunnstein Torgilsson som i 1521 ble tildømt en del av Ask i Moster.

Gro Helgesdotter. Gro Heliesdotter vitnet i 1545 på hvem som skulle følge gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen).

Gro Sigurdsdotter. Gunyld Sygurdz dotter og Gro Sygurdz dotter ble i 1545 enige om at Gro skulle gi Gunnhild to kyr i kompensasjon for at hun hadde fått for lite i arv (DN VI nr. 762, Valle sogn i Setesdalen).

Gro Torsteinsdotter. Groo Tostendoter ble ved et ulykkestilfelle 6/7-1539 drept av Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn. Ifølge vitneprov tatt opp dagen etter, slåss Gros bror Bjermod (Torsteinsson) med Håkon (Hille) da Gro prøvde å skille dem. Hun ble så stukket ned og drept av Håkon da han bommet på Bjermod (DN XXI nr. 843, Spangereid). Visse ting kan tyde på at Gro var gift med eller nært slektsmessig relatert til en Knut, som i bryllupet tappet øl inntil Håkon beskyldte ham for å søle. Da dette skjedde ville nemlig Gro reise hjem sammen med Knut. Dessuten var Bjermod frende til en ved navn Gullef, hvilket trolig også må ha vært tilfelle med Gro om hun og Bjermod var fullsøsken.

Grunde, far til Grunde Grundesson i Bygland 150(2?).

Grunde, far til Håkon Grundesson, nevnt i Tromøysundet 1531.

Grunde Grundesson. Grwnnæ Grwnason solgte 4/2-150(2?) 12 månedmatsleier i Norgardh som liger i Tyordals grendh til Gunnar Sveinsson (DN IV nr. 1039, Kvåle i Bygland).

Grunde Simensson på Trydal i Gjerstad sogn. grundhe simensen paa thrydall insiglet 20/7-1552, som nr. 3 av 6 menn, et kjøpebrev om Ytre Haugen i Gjerstad sogn (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Gudlaug, far til Tjodolf Gudlaugsson i Randesund/Oddernes 1511.

Gudlaug Anundsson. Gwdlogh Anundzsson drepte uforskyldt Anund Torkilsson i et gjestebud på Fjellskår i Spangereid. Det ble opptatt vitneprov om drapet 3/6-1510 (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård). Gwdelwg Amvndson sigillerte 20/5-1513 som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len, og samme dato som nr. 3 av 12 menn (DN V nr. 1013, Lister, seglene vedhenger). Gwdlog Anundson dømte 16/5-1527, som nr. 10 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister len?) hvem som skulle være nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Gwdlog Anundson utregnet 25/4-1528, som nr. 5 av 5 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, hvor mye som skulle betales for å innløse Syrdal, Svinøy og tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). Gwlog Anwndsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 4 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). goulog anundsonn dømte 20/5-1549, som nr. 8 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Gwlogh Anwndssen gikk 9/8-1550, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn på Agder, markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] (DN VII nr. 773, Valle).

Gudlaug Arnesson. Gwlogh Arneson gikk 25/3-1536, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, markegang mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?).

Gudlaug Ellingsson. Gwlog Ellingsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 8 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). gulwg ellerssøn utstedte 26/5-1554, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Audnedal, vitnemål om skifte av jordegods mellom 3 brødre og 3 søstre, alle barn av en Hårek (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal).

Gudlaug Olafsson. Gulleff Olafson kunngjorde 30/11-1557, som nr. 4 av 4 menn, salg av ødegården Hemmings-Augland i Greipstad sogn (DN VI nr. 790, Stallemo i Øvrebø).

Gudlaug Ramsland i Spangereid. Goulog Ramslandh tilkjente 24/9-1557, som nr. 4 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

Gudlaug Rolfsdotter. Gudlaug Rolffsdoter vitnet 23/6-1557 om markeskillet mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Liknes, Kvinesdal).

Gudrid Roaldsdotter. Gudridz Roaldh dotter ga 17/5-1520, sammen med (sin mann?) Toralde Tjølfsson og sine to søstre Gudrid og Liv Roaldsdøtre, sitt samtykke til at deres bror Olaf Roaldsson solgte 12 markebol jord i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark, til Torgils Torvildsson (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Gudrun Helgesdotter. Gwdrwn Helgadotter vitnet 3/6-1510 sammen med Åsa Torkelsdotter om at Gudlaug Anundsson kom hjem til dem og tilstod å ha drept Anund Torkilsson i et gjestebud på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1045, Spangereid kirkegård). Det kan være en mulighet for at «Helgadotter» er et matronymikon, dvs. at hun kan være datter av en Helga. Men ettersom matronym ytterst sjelden var i bruk, og siden Helge var et vanlig mannsnavn som i skrift lett kunne forveksles med Helga, er dette likevel usannsynlig.

Gudulf på Grim i Oddernes. Guudulff Grøm nektet overfor Tjodgeir Gunnarsson [på Roland i Sør-Audnedal] å utlevere et brev som var blitt brannskadd på Sveige [i Nes]. Dette ifølge vitnesbyrd tatt opp 22/3-1559 av Villum Jakopsson. Villum fortalte også om en samtale han hadde hørt på Sveige mellom Gudulf Grim og Sigurd på Skråstad [i Oddernes] (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Gunnar, far til Anstein Gunnarsson i Søgne 1515.

Gunnar, far til Asle Gunnarsson i Råbyggelaget/Telemark 1520.

Gunnar, far til Bjørn Gunnarsson i Gjerstad 1537 (vel død før dette).

Gunnar, far til Bjørn Gunnarsson, lagrettemann [i Mandal ?] 1539 og tilstede på Foss i Sør-Audnedal i 1549 som en av lagrettemennene fra Midtsysla og Lister len.

Gunnar, far til Erik Gunnarsson, som i 1554 var lagrettemann i Mandal og tilstede på Holum.

Gunnar, far til Gunnulf Gunnarsson, som i 1559 var tilstede på Austad i Austad, Setesdal, som lagrettemann i Råbyggelaget.

Gunnar, far til Halvor Gunnarsson på Holte i Gjerstad sogn 1552.

Gunnar, far til Helge Gunnarsson som i 1537 fikk Solberg i Øyestad.

Gunnar, far til Kjell Gunnarsson, lagrettemann i Strengereids skipreide 1537.

Gunnar, far til Leif Gunnarsson og Ingeborg og Åse Gunnarsdøtre, som sammen solgte det de eide i Drange i Nes sogn til Tollak Gunnarsson i 1547. Tollak kan muligens være bror av disse.

Gunnar, far til Nils Gunnarsson i Oddernes 1524.

Gunnar, far til Olaf Gunnarsson, lagrettemann i Oddernes 1531 og en av Finn Rempes kausjonister i 1533.

Gunnar, far til Olaf Gunnarsson, lagrettemann (i Bjelland?) 1541, og lagrettemann i 1550 da han var tilstede på Grindheim i Grindheim.

Gunnar, far til Orm Gunnarsson, som i 1559 var på Austad (i Austad sogn) som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget.

Gunnar, far til Salve Gunnarsson, som i 1539 bygslet Foss i Sør-Audnedal av Bjørn Doltholt i Landvik sogn og hans sønn Bjørn Bergulfsson, og som i 1544 ble tilkjent rettighetene til en søsterpart i Foss i Sør-Audnedal (ikke nødvendigvis samme Foss-gård). Salve var i 1553 lagrettemann i Foss tingsted og tilstede i Vigmostad kirke, og i 1557 i samme ombud. I 1555 var han gift med Åse Toresdotter, og det opplyses at de sammen hadde tatt hånd om Åse, kjødelig datter av Jon Tjelt og Ingeborg Gunnsteinsdotter. Dessuten var Salve på Hægebostad i 1556 for å avgi forklaring angående en omtvistet hest, og på Vigmostad kirkegård i 1559 for å høre et vitnesbyrd.

Gunnar, far til Svein Gunnarsson på Kvanvik i Hidra sogn 1532.

Gunnar, far til drapsmannen Tallak Gunnarsson i 1521.

Gunnar, far til Tollak Gunnarsson, som i 1547 kjøpte gods i Drange i Nes sogn av Leif, Åse og Ingeborg Gunnarsbarn og Jorann Bergsdotter. Mulig Gunnarsbarna var søsken av Tollak?

Gunnar, far til Torkil Gunnarsson, som i 1553 vitnet på tinget i Høllen i Søgne.

Gunnar, far til Trond Gunnarsson i Halse 1502.

Gunnar, far til Torer Gunnarsson i Holum 1516 og i forbindelse med Syrdal i 1527 og 1528.

Gunnar Albriktsson. gunar allebris solgte i sin tid en part av Eikeland i Holt sogn til sin bror Tore Albriktsson. Tores sønn; Albrikt Gunnarsson, ga derfor 7/6-1556 en ku til Gunnars sønn; Albrikt Gunnarsson, for at han ikke mer skulle påtale dette kjøpet (utrykt diplom orig. på skinn. Datert Brekka på Tromøy).

Gunnar Aslaksson. gwnar aslacsson[on] fikk 29/7-1529 tre månedmatsleie i ousth[e]rlot og to månedmatsleie i Holt, begge i Gjerstad sogn, av brødrene Gunnulf og Tormod Torgilssønner. Godset var brødrenes arvegods etter deres farbrors datter (?) Petersdotter, som først hadde fått det til sitt giftermål med Bjørn Gunnarsson (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad).

Gunnar Aslaksson. Gunder Aslackszøn fikk i 1552 tillatelse fra superintendenten i Stavanger; Jon Guttormsson, til å gifte seg på nytt, etter at han med brev hadde bevist at hans kone Helga Torgeirsdotter hadde vært ham utro (DN XXI nr. 981, Stavanger). Brevet viser at Gunnar kom fra Byglandsdistriktet. Gunnar Aslacssøn makeskiftet 12/3-1559 til seg 8 markebol i Opstuen i Åraksbygd i Sandnes sogn, Setesdal, mot at han ga fra seg halve Nordre Lauvdal og halvparten av ødegårdene «Mella», Nånes og Skjevrak [alle i Bygland sogn] til Gunnar Olafsson. I mellomlegg fikk Gunnar Aslaksson 4 mark gull (DN VII nr. 791, Austad i Austad sogn). Gunnar må være bror av den Gunnstein Aslaksson som samtidig makeskiftet vekk den andre halvparten i disse gårdene.

Gunnar Austrhus i Årdal, Setesdal. gunnar austhus kunngjorde 8/6-1559, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, at han og de to andre var Jørgen Kvåles bud og borgensmann overfor Gunnulf Ose (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Ose i Austad sogn).

Gunnar Gjervoldstad i Holum. Gunnar Gierualdstad var i 1543, som nr. 2 av 3 menn, tilstedeværende ved salg av ødegården Støle og ved oppgåing av grensene for denne gården (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal).

Gunnar Gjurdsson. Gwnnar Gywrsson kjøpte etter brev av 11/11-(1500?) først 2/3-del (?) i ødegården Bjølland i Holum av Nils Toresson, Sveinung (Toresson?) og deres mor Åse, og så 1/3-del i samme gård av Asbjørg Sveinsdotter (DN VI nr 631, Berge i Halse). Gwnner Giwrdson kjøpte 14/9-1522 tredjeparten av Haddeland og «så mye som de eide i Sodeland» (begge gårder i Holum) av Sigrid Gjurdsdotter og hennes barn (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum). Navnene og det faktum at en tredjedel i Haddeland svarte til en søsterpart, tyder på at Gunnar og Sigrid var søsken. Gwnnar Giordson dømte 16/5-1527, som nr. 3 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, hvem som skulle være nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Gunnar var far til Nils Gunnarsson på Haddeland i Holum og Gjurd Gunnarsson på Sodeland i Holum, begge nevnt i 18/7-1538, da de fikk stadfestelse på at Gunder Giursson hadde kjøpt Øvre Sodeland av Aslak Torolfsson (DN VI nr. 736, Kvavik i Lyngdal). Nils og Gjurd er også nevnt i 1556 i forbindelse med en sjøbod Nils hadde arvet etter sin far.. Nils Gunnarsson var i 1549 på Foss i Sør-Audnedal som en av 11 lagrettemenn fra Midtsysla og Lister len, på Holum i 1553 da hans fars søstersønn Olaf Asbjørnsson erkjente at han ikke hadde tilbudt Nils sin del av Lone i Søgne før han solgte til fremmede, og i 1555 i Holum da han fikk dom på at et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland var gyldig. Gunnar må også ha vært far til den Ingrid som i 1546 nevnes som søster til Gjurd Gunnarsson, da de selger noe gods til Nils Gunnarsson.

Gunnar Gunnvattsson. Gunnar Gunuattsøn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 1 av 6 menn, vitneutsagn om herkomsten til Bjermod Torsteinssons farfar. Selv vitnet Gunnar på at han i de fem årene han tjente sin bestefar, ikke hørte noe om at Bjermods farfar skulle være uektefødt (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal).

Gunnar Jonsson. Denne breffuiser os elscelige Gunder Jonsen får i 1507 Kong Christian II`s brev på følgende gårder; Bringszuerdt, Løddesiill, Maalantt, Engstuerde, Neuelsdael, Hornebrog, Arneuiig och Querenes (Norske Herredags Dombøker, 1. rekke, bd. V, brevet utsted i Våle prestegjeld i Vestfold). Disse gårdene er identiske med Bringsvær i Fjære, Løddesøl i Øyestad, Moland i Landvik, Tingstveit og Nevesdal i Øyestad, Honnebrog i Fjære, Arnevik i Eide og Kvarenes i Høvåg. Gunnar var blant annet far til frillesønnen Stian Gunnarsson, nevnt som lagrettemann i Strengereids skipreide 1537, lagrettemann 1543, og svoger til Gram Jonsson i 1552. Dessuten var han far til Asle Gunnarsson, som med sine brødre i 1503 makeskiftet til seg Lille Løddesøl i Øyestad mot å gi kirken 7 månedmatsleie i Øvre Øyestad.

Gunnar Jørundsson. Gwnnær Jørandson kjøper 17/3-1506 3 ½ månedmatsleie i Gauslå i Herefoss sogn i Frikstad skiprede av Toralde Osmundsson (DN X nr. 296, Oddernes).

Gunnar Kjetilsson. Gunder Kietilsson vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Gunnar Olafsson. Gunnar och Jørundhe Olaffson kjøpte 14/9-1554 odelsgården Nerhus i Hjordalsbygda i Bygland sogn av brødrene Geirulf og Kjetil Gjermundssønner. For dette ga de 12 mark gull og 2 mark gull i overgave (DN VII nr. 782, Bygland). Det er grunn til å tro at Gunnar og Jørund var sønner av Olaf Gunnarsson fra Kvåle i Bygland.

Gunnar Olafsson. Biørn Olaffsson och hans brødro Osulff Olusson, Tore Olaffsson och Gunnar Olafsson fikk 6/11-1557 stadfestelse av Nils Taraldsson på at deres far Olaf Nilsson i sin tid hadde kjøpt gården Moseid i Hornnes bygd og Evje tingsted av den Tarald Bjørnsson som var far til Nils (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Gunnar og hans brødre skulle etter dette være sønner til Olaf Nilsson.

Gunnar Olafsson. Gunnar Olaffssøn makeskiftet 12/3-1559 til seg halve Nordre Lauvdal og halvparten i ødegårdene «Mella», Nånes og Skjevrak av Gunnar Aslaksson, mot å avstå 8 markebol i Opstuen i Åraksbygden i Sandnes sogn, Setesdal. Samtidig kjøpte Gunnar Olafsson den andre halvparten av Gunnstein Aslaksson for 12 mark (DN VII nr. 791, Austad i Austad sogn, Setesdal). Gunnar er sannsynligvis fra Kvåle i Bygland, selv om det heller ikke kan utelukkes at han er identisk med den Gunnar Olafsson som er nevnt i Hornnes.

Gunnar Rollaugsson. Gwnner Rollogssen gikk 9/8-1550, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn på Agder, markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] (DN VII nr. 773, Valle).

Gunnar Rolfsson på Sodeland i Holum. Gwnner Rolffson, Erik Torgilsson og Gjurd Gunnarsson inngikk 25/3-1536 forlik med Nils Gunnarsson i tvisten de hadde om grenseskillet mellom Sodeland og Haddeland (DN VI nr. 729, Holum?). Da Nils Gunnarsson ifølge annet kildemateriale eide og bodde på Haddeland, har trolig Gunnar og de to andre bodd på Sodeland.

Gunnar Smeland i Holum. Gundner paa Smeland vitnet 13/9-1534 angående omstendighetene ved Asgeir Halsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland i Holum (DN XIII nr. 602, Holum).

Gunnar Steinarsson. Gunnar Stenarsson erkjente 28/7-1549 at han sammen med Audun Steinarsson hadde solgt 3 markebol i Myrum i Valle sogn til Torgrim Olafsson, og mottatt 36 kyrlag som betaling for dette (DN XII nr. 626, Setesdal). Gunnar og Audun var sannsynligvis brødre.

Gunnar Sveinsson. Gwnnær Swenson kjøpte 4/2-150(2?) 12 månedmatsleier i Norgardh som liger i Tyordals grendh av Grunde Grundesson (DN IV nr 1039, Kvåle i Bygland). Gwnnær Swenson kjøpte 24/8-1512 10 månedmatsleie i Skåmedal [i Bygland i Setesdalen] av Gunstein Torgilsson (DN XIII nr. 172, Valle i Setesdalen). Gwnnar Sswensson nevnt 14/2-1514 som den tredje av 4 langfedre som hadde eid Hwal (Kvåle) i Byglands sogn (DN IV nr. 1065, Bygland). Diplomet må tolkes dit hen at han var sønn av Asgerd Tollefsdotter, som igjen var datter av Tollef Torgeirsson. Gunnar hadde igjen sønnene Olaf og Torgrim Gunnarssønner. Olaf er, foruten brevet fra 14/2-1514, også nevnt 13/10-1514 på Kvåle i Bygland, og vel også identisk med den av samme navn som 17/3-1526 var lagrettemann i Byglands tingsted, den som i 1530 sammen med sine søsken hadde odel i Sandnes i Sandnes sogn i Setesdal, den som i 1531 var tilstede på Rike i Valle som lagrettemann i Råbyggelaget, og den som i 1541 ga Bygland i Byglands sogn til Ulf Arnesson mot å selv få Støle i Valle sogn. Dessuten ser han ut til å være identisk med den av samme navn som først kjøper Åmland i Evje sogn, for så å selge gården i 1540. Torgrim Gunnarsson må være den av samme navn som i 1536 var i Bygland i anledning stadfestelse av betalte drapsbøter (for alle detaljer, se under Tollef Torgeirsson).

Gunnar Sveinungsson. beskelliige mennd tolleff bergwllfson oc gwnnar swenwnngson kjøpte 15/5-1548 ødegården Iveland i Evje sogn og Hornnes skipreide av Olaf Tjøstolfsson, prest til Evje prestegjeld, for 10 lodd sølv (DN XXI nr. 924, Evje). Gunnar Suenugson og Torleyff Berrulsson fikk 18/6-1552 brev på å bruke og nyte ødegården Iveland i Evje prestegjeld og Iveland sogn, som de fikk av herr Olaf Tjøstolfsson. Brevet var utstedt av Jon Guttormsson, superintendent i Stavanger (DN IV nr. 1130, Stavanger).

Gunnar Taraldsson. gwnnar tarallsson innsiglet 15/5-1548, som nr. 2 av 2 menn, et kjøpebrev på ødegården Iveland i Evje sogn og Hornnes skipreide (DN XXI nr. 924, Evje).

Gunnar Tjodgeirsson på Årnes i Å sogn, Lyngdal. biskedheligh man Gvnner Tiodhgiersson ble i 1516 dømt å gi 4 månedmatsleie i Valle (i Halse sogn) til Torer Gunnarsson og Bjørn Arnbjørnsson, arvingene etter en Aslak An…(son) som tidligere hadde solgt godset til Gunnar. Som kompensasjon skulle Gunnar få tilbake pengene han den gang hadde gitt (DN VI nr. 665, Holum). Gwnner Tiodgherson avsa 13/3-1521, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len, dom i saken om bruksrettighetene til Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Gwnnar inngikk 17/9-1523 forlik med brødrene Are og Audun Markussønner angående fiskeriet i åen mellom Fitie och Ormnes (Fidja og Årnes i Lyngdal) (DN VI nr. 688, Vanse). Gwnnar Tiødgersson ble 17/10-1524 tildømt 17 lodd sølv og 10 mark, som han sammen med Bjørn Gunnbjørnsson hadde betalt til Peder Kørning for et laksefiske i Lyngdal. Peder hadde imidlertid nektet dem å fiske i samme laksefiske. Det var også gjort en avtale om at Peder skulle skysse Gunnar til Halshaug i Mandal førstkommende sommer. Domsmenn i saken var kansler og prost ved Mariakirken i Oslo; Mattis Hvarf, samt lagmennene og væpnerne Erik Eriksson og Anders Sæbjørnsson (DN VI nr. 699, Oslo, brevet kom originalt fra gården Roland i Sør-Audnedal, hvor Gunnars etterkommere bodde). Gundher paa Aarnese og hans arvinger satt med odelen til ødegården Østre Try [i Søgne sogn] ifølge kjøpebrev av 21/5-1548. Erik Salvesson solgte da ødegården til Jens Stausland [i Søgne sogn] (DN VI nr. 767, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). To menn vitnet i 1555 at da de kom til Ornes ad Gunner for å hente en kvittering som Torkild på Rødberg skulle få, så hadde Gunner paa Ornes gjemt sitt insigl i veggen for barnas skyld (DN VI nr. 784, Spangereid). Gunar paa Ornes fikk en brun hest for ødegården Saudland [i Sør-Audnedal] som Tjodgeir hentet, ifølge forklaring avgitt av Salve Gunnarsson i 1556. Dette fikk Salve vite noen år tidligere gjennom en samtale med Torkild Torsteinsson på Rødberg (DN VI nr. 784, Spangereid). Gunnar Ornes, Tiotgers fadir, solgte i sin tid ødegården Saudland [i Sør-Audnedal] til Torkild Rødberg, far til Trond Torkildsson. Dette ifølge en lagmannsdom av 24/9-1557 som tilkjente Tjodgeir Gunnarsson innløsningsretten til Saudland (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Syv måneder tidligere hadde Tjodgeir Gunnarsson på Roland fredlyst denne ødegården inntil neste ting. Tjodgeir Gunnarsson kjøpte 14/9-1548 ødegården Østre Try, som hans far hadde eid til odel, av Erik Salvesson (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). Gunnar skulle etter dette være far til brødrene Gest og Tjodgeir Gunnarssønner, nevnt 1528 i Lyngdal. Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal hadde i 1549 tiltale til Eivind Ketilsson for at Eivind hadde beskyldt Tjodgeir for leiermål med Ingeborg Torkjellsdotter. I 1558 fikk Tjodgeir attest på plettfri vandel av 9 lagrettemenn i Bergs tingsted som alle kjente ham, og i 1559 mottok han vitnesbyrd fra Villum Jakopsson angående noe gods og et brev som var blitt brannskadd på Sveige i Nes.

Gunnar Tjodolfsson. gwndher tyødelson frikjente 12/4-1529, som nr. 11 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård, Lyngdal). Gunnar tyødolff søn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 2 av 6 menn, vitneutsagn om herkomsten til Bjermod Torsteinssons farfar (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal).

Gunnar Toresson. Gunner Thoreson solgte i 1543 ødegården Støle i Sør-Audnedal til Torbjørn Torbjørnsson og mottok derfor betaling. Samtidig påviste han grensene mot nabogårdene Møgland, Håland, Birkeland, Grundeland, Vrå og Romedal. Også nevnt av Gunnar tok Møgland opp av øde (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal). Asbiørn oc Gwnner Tore sønner erkjente 13/1-1544 at de hadde fått full betaling av Olaf Thommesson for den del av Syrdal med underliggende ødegårder som deres far hadde eid, og som Olaf hadde kjøpt av dem (DN VII nr. 762, Syrdal i Sør-Audnedal).

Gunnar på Vemestad i Kvås sogn. Gwnner opa wemestadh tok 7/7-1539, som nr. 7 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i et bryllup på Hille i Halse (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Gunnar Østhus. Gunnar Østhus kunngjorde 6/11-1557, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, en stadfestelse på et tidligere salg av Moseid i Hornnes (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes).

Gunnbjørg Roaldsdotter. Gunbiørgh Roaldh dotter ga 17/5-1520, sammen med sin husbonde Torgils Toraldesson og sine søstre Gudrid og Liv Roaldsdøtre, sitt samtykke til at deres bror Olaf Roaldsson solgte 12 markebol i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark, til Torgils Torvildsson (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Gunnbjørn, far til Bjørn Gunnbjørnsson i Sør-Audnedal/Lista 1517, lagrettemann i Lister len 1521, medeier i et laksefiske i Lyngdal 1524, blant odelsfolket til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal i 1526, lagrettemann i Lister len 1529, kjøper av Kinnungsland i Lyngdal 1530, lagrettemann(?) i Lister len(?) 1538.

Gunnbjørn Bjørnsson. Gwnbiørn Biønson hadde drikkelaget hos seg, da hans «gudbror» Gest Gunnarsson i selvforsvar (?) drepte Utyrme Torolfsson. Ifølge vitneutsagn tatt opp 10/2-1528 (DN VIII nr. 568, Lyngdal). Gwnbiøn Biørnsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 2 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden (DN XV nr. 573, Spangereid). Gvnbyørn byørns’ tok 21/2-1558, som nr. 3 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og Lister len, opp vitneutsagn i anledning et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Gunne, far til Eivind Gunnesson i Valle i Setesdal 1521(?).

Gunne, far til Ingrid Gunnesdotter på Gangsei i Gjøvdal sogn 1523, Åmli/Landvik 1530 og Åmli 1531. Også far til Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn, som ifølge vitneprov tatt opp 18/5-1523 ble drept av Aslak Ulfsson.

Gunne Bjørnsson. Gunne biørnszen solgte 27/5-1543, sammen med Aslak Ulfsson og Gisle Bjørnsson, ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland i Åmli sogn til Tjøstel Aslaksson (DN XXI nr. 874, Åmli).

Gunne Torgilsson. Gwnne Torgilsson solgte i 1504 5 teiger i Hawgwum (Haugum i Valle sogn Setesdal?) til Bjuf Ulfsson, og mottok derpå betalingen (DN VI nr 636, uten sted i Setesdalen?).

Gunnhild Geirulfsdotter. Gwnnil Gerwlffdotter vitnet 14/10-1505 i anledning Aslak Nilssons vådedrap på Amund Bjørnsson (DN IV nr. 1044, Åmli).

Gunnhild på Hornnes [i Hornnes sogn ?]. Gonilde paa Honnes svarte ja, på spørsmål fra sin frende Osmund Åneland [i Evje sogn] om hun hadde leid Hornnes. Osmund rådet henne til å vente med å leie til de hadde møtt for retten ved fastelavenstider. Hun hadde imidlertid hørt fra Gunnulf Ose at retten skulle bli satt ved St. Botolfsdag (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland). Etter drapsprov av 12/6-1546, hvor det også ble vitnet at Jørgen Olafsson ønsket å leie Hornnes av Gunnulf Ose, far til Peder. Gunnulf Ose må derfor ha vært den som leide ut Hornnes til Gunnhild.

Gunnhild Sigurdsdotter. Gunyld Sygurdz dotter og Gro Sygurdz dotter ble i 1545 enige om at Gro skulle gi Gunnhild to kyr som kompensasjon for at hun hadde fått for lite i arv (DN VI nr. 762, Valle sogn i Setesdalen).

Gunnhild Ulfsdotter. Gwnnill wlffdother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ved et ulykkestilfelle dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Gunnhild Øysteinsdotter på Kvåvig i Lyngdal. gunilla Aa kaauik, frenkkam øystiensdotthr var 7/10-1526 nærmeste odelsberettigede til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal, ifølge vitneutsagn fra Salve Bjørnsson Åmot (i Liknes), som hadde solgt sin part i gården til henne. Hun var etterkommer av Salves farbror Torbjørn Jonsson Kvåvig (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). Salves frende Torgrim Ormsson var også odelsberettiget, og burde derfor være en slektning av Gunnhild. Biorn Gunbiornsson ok Gunnilla Øystienz dotther kjøpte 22/9-1530 hele Kinnungsland i Å kirkesogn og Bergs tingsted av Sveinung Stillusson og Sigrid Olafsdotter for 2 merker gull i kopper, sølv og gull. Denne gården hadde Gunnhilds godfar eid i gammel tid (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal). Disse diplomene viser at Gunnhild var gift med Bjørn Gunnbjørnsson på Kvåvik i Lyngdal.

Gunnlaug Amundsdotter. Gwnloff Amundsdatter samtykker 16/5-1507 i den jordegaven i Valand i Konsmo sogn i Foss skiprede, som hennes bror Kollung Amundsson sammen med Reidar Persson ga en halvpart hver til Valle kirke og prestebord. Gavegodset hadde de arvet etter Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal). For mer informasjon om arvetakere, se under Kollung Amundsson. Se også Per Selands artikkel om gamle Sør-Audnedals-slekter i Agder Historielags Årsskrift 1962/63.

Gunnlaug Håreksdotter. gunllu skiftet 26/5-1554 jordegods med sine fem søsken, som var Hallkjell, Aslak og Huge Håreksønner, samt Brigde Håreksdotter og en søster til. De ble enige om at Huge og Brigde skulle få halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal], og at de andre skulle avtale nærmere seg imellom om den andre halvparten av Skofteland (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). Gunnlaug var datter av Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal.

Gunnstein, far til Ingeborg Gunnsteinsdotter, som i 1555 ga sin og Jon Tjelts kjødelige datter Åse inn under Salve Gunnarsson og Åse Toresdotters omsorg.

Gunnstein, frende til Jørgen Olafsson, som i 1545 drepte Peder Gunnulfsson. Mulig er denne Gunnstein identisk med en Gunnstein Aslaksson nevnt i samme brev.

Gunnstein, far til Torgeir Gunnsteinsson, som [ca. 1550 ?] vitnet om at lensmannen i Holt sogn hadde gitt kvittering for leiermålsbøter.

Gunnstein Anundsson. Gundstenn Anundtszønn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal sogn).

Gunnstein Aslaksson. Gundstein Aslagson vitnet 12/6-1546 på hvordan det gikk til da Jørgen Olafsson 27/12-1545 drepte Peder Gunnulfsson. På denne dagen hadde de begge vært på besøk hos Arne Ulfsson, der Jørgen hadde bedt ham (Gunnstein) om å være borgensmann for ham når han skulle leie Hornnes [i Evje sogn?] til Osmund Åneland (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland). Etter konteksten skulle Gunnstein være identisk med Jørgens frende Gunnstein, som satt i lag og snakket om leien av Hornnes. Gunsten Aslacssøn solgte 12/3-1559 halve Nordre Lauvdal og halvparten i ødegårdene «Mella», Nånes og Skjevrak [alle i Bygland] til Gunnar Olafsson for 12 mark gull (DN VII nr. 791, Austad i Austad, Setesdalen). Gunnstein må være bror av den Gunnar Aslaksson, som samme dag makeskiftet vekk sin part i de nevnte gårder til Gunnar Olafsson.

Gunnstein Gjermundsson. Gvnssten Germvnson besiktiget 5/5-1522, som nr. 3 av 6 menn, et påklaget dike mellom Udland (Usland) i Øyslebø sogn og kronens jord, men fant det lovlig og over 100 år gammelt (DN VII nr. 559, Usland). Gwnsten Germwndson kunngjorde 14/9-1522, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, salg av jordeparter i Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum). Gunstein Germundsson kunngjorde 25/3-1530, som nr. 3 av 3 lagrettemenn i Mandal, salg av Sandnes i Halse sogn (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). gwnsten germ`ds dømte i 1536, som nr. 8 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). gunstein germundson kunngjorde (25/5)-1546, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn, salg av ødegården Eigeland i Vennesla sogn (avskrift 1920 av utrykt diplom, «honnes» [Hånes i Tveit eller Hornnes i Hornnes?]).

Gunnstein Hedinsson. Gundsteen Hedenssen og de andre av Finn Rempes kausjonister fikk 22/3-1533 riksrådets dom på at de hadde holdt seg til loven på alle måter, hvilket Stig Bagge ikke hadde. De ble derfor tilkjent erstatning for saksomkostningene (DN XXII nr. 236, Oslo). Stig Bagge skrev 18/1-1534 til Hr. Eske Bille om at Finn Rempes kausjonister hadde nektet å betale Stig den 13/1 i Oddernes. Skogdriv hadde da anklaget Gunnstein for å ha bedratt ham, hvorpå han lovet Stig å pågripe ham og føre ham til Bergen for Eske Bille (DN XXII nr. 257, Lyngdal).

Gunnstein Herbjørnsson. Gundstein Herbiørson vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Gunnstein Torgeirsson. Gwnsteinæ Torgerssyni vitnet 6/9-1505 om Kjetil Anundssons drap på Lavrans Gautesson (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårshei).

Gunnstein Torgilsson. Gwnsten Torgilsson, lagrettemann i Råbyggelaget, utferdiget i 1504, som nr. 1 av 2 lagrettemenn, kjøpsbrev om 5 teiger i Haugum (DN VI nr 636, uten sted i Setesdalen?). Gwnsteen Tørgiolson solgte 24/8-1512 (?) 10 månedmatsleie i Skåmedal [i Bygland i Setesdalen] til Gunnar Sveinsson, samt like mye i samme gård til Per Gunnulfsson, og erkjente etterpå å ha mottatt betalingen (DN XIII nr. 172, Valle i Setesdalen). Gwnsthen Tørgylsson vitnet 14/2-1514, som nr. 1 av 3 menn, om eierne til Kvåle i Bygland, og sigillerte etterpå (DN IV nr. 1065, Bygland, seglet mangler). Gwnsteyn Torgiølson kunngjorde og sigillerte 1/7-1514, som nr. 3 av 3 menn, et kjøpsbrev om Heistein i Austad sogn i Råbyggelaget (DN IV nr. 1068, Bygland, seglet vedhenger). Gunsten Torgylsson bevitnet i 1515, som nr. 1 av 4 lagrettemenn, et makeskifte med bl.a. Tveiti i Valle i Setesdal (DN XIII nr. 177, Setesdalen?). Gwnsten Torgilsson bevitnet i 1515, som nr. 1 av 2 lagrettemenn i Råbyggelaget, et salg av Flateland (i Valle, Setesdal) (DN XII nr. 281, Setesdalen?). Gwnsten Torgilson beseglet 1516, som nr. 1 av 3 menn, et kjøpebrev om Bjørgum i Hylestad (DN IX nr. 490, Setesdalen, hans segl vedhenger).

Gunnstein Torgilsson. Gwnsten Torgilsson dømte 20/6-1517, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn, ugyldig Anund Torgilssons gave av halve Syrdal (i Sør-Audnedal) til Anunds kvinne (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Hans tilstedeværelse i dette distriktet gjør at han må identifiseres som en annen person enn ovenfornevnte Gunnstein Torgilsson i Setesdalen.

Gunnstein Torgilsson. Gwnsten Torgelsson ble 13/3-1521, gjennom lagmann Bent Hemmingssons dom, fradømt brukerrettighetene til Ask i Moster i Ryfylke for de neste 30 årene, da han og hans slekt hadde brukt gården de siste 30 år. Motparten, Are Markusson på vegne av sin hustru Gjellaug Sveinsdotter, eide halvparten i Ask og halvparten i Eikeland Øvre i Kvinesdal. De andre to halvparter eide Gunnar, som i dommen var representert ved sin ombudsmann Jon Torgeirsson, lagmann i Råbyggelaget (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Denne Gunnstein er vel identisk med en av de ovenfornevnte ved samme navn ? Gunnstein var far til den Gro Gunnsteinsdotter som i 1521 ble tildømt odelsrettighetene til halve gården Ask i Moster i Ryfylke.

Gunnstein Torgilsson. Gunsteyn Torgiulsson vitnet i 1545 om hvem han mente skulle eie gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen). Sett på bakgrunn av at vitnene ofte var blant bygdas eldste, så er det ikke utenkelig at han kan være identisk med den av samme navn som er nevnt i Setesdalen 1504-1516, og muligens i 1521. Bevist er det imidlertid ikke.

Gunnulf på Ose i Austad. Gonulff paa Oesze eide Hornnes [i Hornnes sogn?], da det etter vitneprov av 12/6-1546 kom frem at Osmund Åneland [i Evje sogn] hadde bedt Jørgen Olafsson om å leie Hornnes til ham. Hornnes var da allerede utleid til Gunnhild på Hornnes. Tredje juledag 1545 hadde det så blitt krangel om dette, hvilket førte til at Jørgen drepte Gunnulfs sønn Peder (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland). Gunnulf Ose var etter dette far til Per Gunnulfsson i Valle i Setesdalen 1512 (?), som altså ble drept av Jørgen Olafsson 27/12-1545. Gunu Osse bevitnet 30/3-1555, som nr. 2 av 3 menn, salg av en jordepart i «Lunne vand» (DN X nr. 754, Austad kirkegård i Setesdal). gunnulff paa oe ble tilbudt 4 daler av Jørgen Olafsson Kvåle (om han ville vitne for Jørgen?). Brev om dette ble utstedt 8/6-1559 av tre menn som var Jørgens budbringere og borgensmenn overfor Gunnulf (utrykt RA-diplom orig. på papir, Ose i Austad, Setesdal).

Gunnulf, far til Torolf Gunnulfsson, som vitne i 1510, og samme år som mottaker av kongelig vernebrev.

Gunnulf Gunnarsson. Gunulff Gunnarssøn kunngjorde 12/3-1559, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, et makeskifte av gårdsparter i Bygland og i Sandnes (DN VII nr. 791, Austad i Austad, Setesdal).

Gunnulf Torgilsson. gwnulff och tormod torgiulssynir brodre tweggæ kunngjorde 29/7-1537 at de hadde unnet Gunnar Aslaksson 3 månedmatsleie i ousteh[e]rlot og 2 månedmatsleie i Holt, begge i Gjerstad sogn. Dette var det gods som deres farbrors datter; (?) Petersdotter, hadde fått til giftermålet med Bjørn Gunnarsson. De hadde nå arvet henne og dette godset (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad sogn).

Gunnulf Torgrimsson(?), far til Torgils Gunnulfsson som i 1531 ble tildømt innløsningsretten til Hole i Valle sogn i Setesdal fra sin fars bror Tollak Torgrimsson. Gunnulf må – såfremt Tollak og Gunnulf hadde felles far – være en Torgrimssønn.

Gunnvatt, far til Anund Gunnvattsson, nevnt i Feda tingsted 1547, og som lagrettemann i Lister len 1549, lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted i 1557, og lagrettemann i Lister len 1558.

Gunnvatt, far til Gunnar Gunnvattsson, som i 1553 var på Foss i Lyngdal og tok opp vitneutsagn

Gunnvor Osmundsdotter. Gwnwar Assmwndzdotter ble 14/10-1505 nevnt i forbindelse med vitneprovene om Aslak Nilssons drap på Amund Bjørnsson, da hun var en av dem som herr Jon Islending ba Aslak om å «kysse bak». Herr Jon kalte henne for «min fadder» (DN IV nr. 1044, Åmli).

Guri Leidulfsdotter. gwridh lewlff dother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ved et ulykkestilfelle dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Guttorm, far til Jon Guttormsson, superintendent i Stavangers stift i 1552.

Guttorm, far til Mogens Guttormsson, Stig Bagges ombudsmann i rettsak for riksrådet 1533.

Guttorm, far til Osmund Guttormsson i Høvåg eller Greipstad 1516. Osmunds mors bror var Torgils Erlendsson, hvilket vil si at hans mor (og Guttorms hustru?) var en Erlendsdotter.

Guttorm Alfsson. Gwttormæ/Gwttorm Alfson/Alffson kjøpte 22/5-1502 hele Ro i Halse sogn av Halstein Mattisson, med unntak av de 1 ½ månedmatsleie som Halstein ikke eide i Ro (DN IX nr 449, Halse kirkegård). Gvttorm Alsson avsa i 1516, som nr. 2 av 6 lagrettemenn på Agdesiden, dom i saken om Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Guttorm Dyresson. Guttorm Dyre søn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 3 av 6 menn, vitneutsagn om herkomsten til Bjermod Torsteinsson farfar. Et av vitneutsagnene kom fra Guttorm selv (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal).

Guttorm Geirulfsson. Guttorm Gerulsson kjøpte 25/3-1530 halvparten av Sandnes i Halse sogn av Karl Andresson, Karls hustru Sigrid, og Karls værfar Stein Steinsson, mot å betale 4 mark gull (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). gwttorum geruls dømte i 1536, som nr. 7 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). guttorm geirulffsonn dømte 20/5-1549, som nr. 1 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Guttorm Gjurdsson. Guttorm Gyrdsson kunngjorde 16/8-1541, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn, salg av Haraldstad i Bjelland sogn (DN X nr. 712, Heddeland i Øyslebø sogn).

Guttorm Langeland i Holum. Guttorm Langeland hadde ifølge diplom av 1543 tidligere vitnet for Hans Fynbo, fogd i Mandal, om gårdsgrensene til Støle i Sør-Audnedal og at Gunnar Toresson tok Møgland opp av øde (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal).

Guttorm Monsson. Gwttorm Monson, kannik i Stavanger og sogneprest på Lista, kunngjorde 17/9-1523 en overenskomst om fisket i åen mellom Fitie och Ormnes (Fidja og Årnes i Lyngdal). Åen der tilhørte landboen til kannikene i Stavanger (DN VI nr. 688, Vanse). Gvttorm Monsson, kannik i Stavanger og sogneherre på Lista, fastsatte 3/8-1527 en del bestemmelser angående åsen mellom Årnes og Fidja (i Lyngdal) (DN VI nr. 702, Belland). Biskop Hoskuld av Stavanger skrev 4/12-(1531) om at han hadde sendt sin tjener Guttorm for å hjelpe et skip ved Hesby ut av vågen for kongens og landets fiender (DN XXII nr. 200, Stavanger). Denne Guttorm er muligens identisk med Guttorm Monsson.

Guttorm Skadberg i Halse sogn. Guthorm Skadberg var i 1543, som nr. 1 av 3 menn, tilstedeværende på Støle i Sør-Audnedal ved oppgåingen av grensene til nabogårdene (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal).

Guttorm Toresson. gwttorm toressøn, ståle osmundsson og torolf håkonsson var 26/5-1554 ombudsmenn for hver sin Håreksdotter, da de skiftet jordegods med deres brødre; Hallkjell, Aslak og Huge Håreksønner. Huge og søsteren Brigde skulle ha halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal], hvorpå den andre halvpart i Skofteland skulle deles mellom de andre søsknene (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). Guttorm var trolig gift med en av de tre Håreksdøtrene, da Ståle Osmundsson, en av de andre ombudsmennene, opptrer på sine barns vegne. I brevet nevnes både Brigde og Gunnlaug, men ikke den tredje søsteren. Uklart hvem Guttorm eventuelt var gift med.

Gyda Eivindsdotter. Gyde Euinndtz datter vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Gyldenstjerne, se Erik Gyldenstjerne.

Gyldenstjerne, se Mogens Gyldenstjerne.

Alfabetisk ordnede biografier: H

Halfdan, far til Olaf Halfdansson, som ifølge brev av 1558 var gift med Karen Bergsdotter med odel i Ytre Eigeland i Liknes sogn.

Halldis Anundsdotter. Torgerd, Haldis, Torborgh, Diis Aanund døtther fikk 14/6-1550 hele Haugsvik i Austad sogn, som deres mor hadde eid, etter en overenskomst med deres bror Steinar Anundsson og deres brorsønner (ikke navngitte), som fikk mye annet jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Hallkjell, far til Åsulf Hallkjellsson, nevnt i sak om Udøy i Halse 1528.

Hallkjell Håreksson. halkel horegsøn gjorde 26/5-1554 jordebytte med sine brødre Aslak og Huge Håreksønner, og sine søstre Brigde, Gunnlaug og en ikke navngitt søster. Søstrene var representert ved sine [ombuds]menn. Huge og Brigde fikk da halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal], mens deres søsken ble enige om en avtale seg imellom angående den andre halvparten av Skofteland (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal).

Hallstein, far til Asgeir Hallsteinsson som før 13/9-1534 drepte Are Bjørnsson på Heddeland i Øyslebø. Are var gift med Asgeirs søster Siri. Forutsatt at Asgeir og Siri var fullsøsken, må Hallstein ha vært far også til Siri.

Hallstein Amundsson. Halstyen Amwndhszon vitnet 7/9-1524, som nr. 3 av 5 svorne lagrettemenn på Lista, om noe herr Vincents Lunges tjenere hadde tatt fra Huseby på Lista (DN XXII nr. 131, Lista, seglet vedhenger).

Hallstein Mattisson. Halstein/Halsten Matisson solgte 22/5-1502 hele Ro i Halse, med unntak av en part på 1 ½ månedmatsleie som han ikke eide. Kjøperen var Guttorm Alfsson (DN IX nr. 449, Halse kirkegård).

Hallstein Sunde. Torleiv Bagge fikk 15/7-1530 livsbrev på bygselen av gården Suntt paa Lister, som Halsten nå påbor (= Sunde i Vanse sogn?) med de tilliggende skjær og ødegårder (NRR I s. 23, uten sted).

Hallud (Hall?) Jonsson. thenne beschedelicha mann Halud Jonn ble 17/3-1526 bedt om å besegle et jordebyttebrev (DN V nr. 1049, Evje).

Hallvard, far til Anders Hallvardsson, som i 1558 var lagrettemann i Bergs tingsted og i Lister len.

Hallvord, far til Asbjørn Hallvordsson, som i 1554 var blant lagrettemennene i Setesdal og Råbyggelaget og tilstede i Byglands sogn.

Hallvord, far til Jon Halvordsson, lensmann i Holt sogn [ca. 1550?].

Hallvord, far til Olaf Halvordsson, svoren lagrettemann i Råbyggelaget 1541.

Hallvard, far til Torgeir Halvardsson, svoren lagrettemann i Råbyggelaget ca. 1520-1540.

Hallvard, far til Vrei Halvardsson, lagrettemann og i Sør-Audnedal i 1550.

Hallvord Bjørnsson. Halword Byørnsson var 9/7-1524, sammen med Ulf Sveinsson, ombudsmann for den avdøde Tallak Åsulfsson som ble drept av Bjørn Åsulfsson. De hørte på vitneprov i anledning drapet, og sa seg fornøyd med provene (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Hallvord Gunnarsson på Holte i Gjerstad sogn. Halvor gundersøn paa Holtthe sigillerte 20/7-1552, som nr. 5 av 6 menn, et kjøpebrev om Ytre Haugen i Gjerstad sogn (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Hallvard Jonsson. Haluard ionsson kunngjorde (25/5)-1546, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn, salg av ødegården Eigeland i Vennesla sogn (avskrift 1920 av utrykt diplom). Diplomet er datert «honnes». Dersom «honnes» er Hornnes sogn, og ikke Hånes i Tveit, er han trolig identisk med Hallvord Jonsson på Vassenden (nedenunder).

Hallvord Jonsson på Vassenden (trolig Søndre Vassenden som den gang lå i Evje, mens Nordre Vassenden hørte til Årdal, Setesdal. Begge gårdene ligger nå i Årdal). Halduor Jonssønn kunngjorde 28/10-1540, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av Åmland i Evje sogn (DN V, nr. 1103). Haluordt Vessenden vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland). «Halvord i Vassenden» var 13/3-1557 en av fem menn som gikk markegang mellom gårdene til Tor i Greibrokk og Tor i Vassenden (AA-brev, 1, s. 47). Fordi markegangen gjaldt delet mellom Greibrokk og Vassenden, er det grunn til å tro at Tor i Vassenden bodde på Søndre Vassenden. Det er da også trolig at Hallvord var fra Søndre Vassenden, da han ville vært inhabil i å vurdere gårdsgrensene til Nordre Vassenden. (Det er Odd Ottesen som har påpekt dette overfor meg). Haluordh Jonsson y Wasenda kunngjorde 6/11-1557, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, en stadfestelse på et tidligere salg av Moseid i Hornnes (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes).

Hallvard Torgeirsson. roll torgersøn Och halwar torgersen ware thoo samborne Ecte brødre, som i 1553 gjorde et jordebytte seg imellom slik at Vrål skulle ha Hallvards part i Ytre Eigeland i Liknes sogn i Feda tingsted, mens Hallvard fikk 12 marketeiger i Lauen og Hundeland i Hægebostad sogn og i Vats tingsted. Dessuten kjøpte Vrål 4 marketeiger i Kvås i Bergs tingsted av Hallvard. Også nevnt at Vråls sønner hadde ervervet seg halve Ytre Eigeland i Liknes sogn, skyldsatt til 12 månedmatsleie, som de var rette odelsmenn til (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn, Kvinesdal). I et annet brev samme år blir det opplyst at Ståle og Anders Vrålssønner med deres søsken hadde innløst Eigeland i Liknes sogn – som deres farbror Berg Torgeirsson hadde solgt – av Stig Bagges arvinger. Brevene gir anledning til å slutte at Berg, Vrål og Hallvard Torgeirssønner var brødre, og at Vrål var far til Ståle og Anders Vrålssønner med søsken.

Hallvord Torkildsson. Haldvor torkildsøn leste i 1532, som nr. 2 av 3 lagrettemenn, et brev datert 1479 som omhandlet Birkeland og Jøllestøl i Feda tingsted (DN XXI nr. 791, uten sted).

Hallvord Veterlidesson. Haluord Wetrlidzson solgte i 1516 åtte markebol i Bjørgum i Hylestad sogn (i Setesdalen) til Ulf Sverresson for åtte mark gull (DN IX nr. 490, Setesdalen).

Hallvord Ølversson. Halfworder Olfuerson kunngjør, som nr. 2 av 2 lagrettemenn i Setesdal(?), salg av Løyning i Sandnesdalen (DN VI nr. 738, Setesdalen?). Haluord Ouluerson kunngjorde i 1545, som lagrettemann i Setesdalen, vitneutsagn om hvem som var rette eiere til gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen). Haluord Aulersson kunngjorde i 1547, som nr. 1 av 2 lagrettemenn i Setesdalen, salg av gods i Nedrestuen i Nordre Homme [i Valle sogn] (DN VI nr. 766, Valle). Haluar Wuersson kunngjorde 28/7-1549, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Setesdalen, at han overvar salg av 3 markebol i Myrum i Valle sogn (DN XII nr. 626, Setesdal).

Hans, far til Bernt Hansson i Oddernes/Randesund 1511.

Hans, far til Hans Hansson, prest i Bygland 1536.

Hans Bisterfeldt. Hans Bisterfeldt og Jens Skriver – som var kong Christiern II`s tilhengere – tok ca. 1530 endel inventar hos herr Henrik Krummedikes fogd på Lista, Stig Gassesson (Bagge/Skafsten), (DN VIII nr. 639, uten sted). Diplomet inneholder en fortegnelse over inventaret.

Hans Borre. Hans Borre, Foget i Midsysel, var 6/3-1559 til stede på Kallelands ting da allmuen vedtok regler for laksefiske med not i Mandalselva (DN XXI nr. 1083, uten sted).

Hans von Bremen. Hans von Bremen, Otto Stigssons fogd [i Midtsysla len?], ble 2/3-1553 bedt om å møte i Kjøbenhavn førstkommende trefoldighetssøndag slik at han sammen med Otto og en prest ved navn herr Mikkel kan svare på deres ugjerninger i Ottos len (NRR I s. 161, Nyborg).

Hans Dysser. Hans Dysser, Jens Rymmer og deres følge hadde plyndret kongsgården Huseby på Lista da herr Henrik Krummedikes enke, fru Anna, hadde lenet. Dette ifølge vitneutsagn tatt opp våren 1538 (DN XXII nr. 422, Lista).

Hans Fynbo. Hans Ffynbo, fogd på Lista 28/6-1522, da han sammen med lagmann og 6 lagrettemenn (i Lister len?) dømte i en sak om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista). hans ffynbaa, iørgen sc`ffuers ffaagt, hadde tredjeparten av Mjølhus i Sør-Audnedal i pant. Dette pantet ble imidlertid løst ut av Per Tollaksson, ifølge en odelssak om Mjølhus i 1536 (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus).

Hans Hansson. Hans Hansson presther aa Biglandh kunngjorde 8/9-1536, sammen med flere andre, stadfestelse av betalte drapsbøter (DN IV nr. 1107, Bygland).

Hans Laurensson. Hans Larensen ga 16/2-1529, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, sveinen Stig Bagges herre; herr Henrik Krummedike, et godt skussmål for sin oppførsel mot allmuen (DN II nr. 1091, Feda, 4 påtrykte segl). Hans Larensson kunngjorde 30/7-1544, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Lister len, salg av en del av Syrdal i Sør-Audnedal med underliggende ødegårder (DN XXI nr. 764, Moi i Liknes sogn).

Hans Persson. Hans Persen ga 16/2-1529, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, sveinen Stig Bagges herre; herr Henrik Krummedike, et godt skussmål for sin oppførsel mot allmuen (DN II nr. 1091, Feda).

Hedin, far til Gunnstein Hedinsson, kausjonist for Finn Rempe i 1533.

Helga Torgeirsdotter. Helga Thorgirsdather hadde vært utro mot sin mann; Gunnar Aslaksson i Austad sogn og i Byglands prestegjeld. Dette førte til at Gunnar i 1552 fikk tillatelse av superintendenten i Stavanger til å gifte seg på nytt (DN XXI nr. 981, Stavanger).

Helge, far til Arnulf Helgesson, lagrettemann i Lister 1513.

Helge, far til Aslak Helgesson som i 1554 solgte 6 mark gull i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld til Tjøstulf Aslaksson.

Helge, far til Bjørn Helgesson (Helleksson/Herleiksson?) på Eigeland i Sør-Audnedal, som i 1557 vitnet på tinget på Foss i Sør-Audnedal.

Helge, far til Dyre Helgesson i Lyngdal 1520 og 1523.

Helge, far til vitnet Gro Helgesdotter i Valle i Setesdalen 1545.

Helge, far til Gudrun Helgesdotter i Spangereid 1510.

Helge, far til Torvild Helgesson, som i 1553 solgte sin kones odel i gårdene Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås, alle i Froland sogn, til Torjus Tallaksson.

Helge Bjørnsson. Hellege Byørnnszen ga 21/2-1558, som nr. 9 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om at Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel blant dem (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal).

Helge Gunnarsson. Hiellie Gwnnarson fikk ødegården Solberg i Øyestad sogn i Strengereids skipreide av ærlig mann; Simon Tollefsson. Dette ble bevitnet i 1537 av flere menn, og av Asser Pedersson (Kremer) som gjenga hva hans avdøde hustru Sigrid Torbjørnsdotter hadde fortalt ham om dette (DN VII nr. 729, Skien). Transaksjonen må ha funnet sted flere år tidligere, mens Sigrid ennå var i live.

Helge Jonsson. Helie Jonsson innsiglet 3/5-1532 en kvittering for betalt gjeld (DN IV nr. 1098, Åmli). Heille Jonszøn beseglet i 1533, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, et kjøpsbrev om Risland og Trollenes i Åmli prestegjeld (DN XXI nr. 796, uten sted). helie Jonsson kjøpte 16/4-1535 Homdrum i Åmli av sin bror Tollef Jonsson for 8 mark gull (DN XXI nr. 809, Åmli). Hælie Jonsson insiglet 8/9-1536 en stadfestelse om betalte drapsbøter (DN IV nr. 1107, Bygland, 3 av 4 segl vedhenger ennå). heylie Joenssen vitnet 27/5-1554, som nr. 4 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, om salg av gods i Homdrum i Gjøvdal (DN XXI nr. 1000, Åmli). Helgie Ionsson insiglet i 1556, som nr. 2 av 3 beskjedelige menn, et kjøpebrev om Jørundland i Gjøvdal, Flateland i Vegusdal og Helgesvann (DN X nr. 748, Åmli).

Helge Ramsson (Helge på Ramse i Tovdal?). Helge Ramsøn kunngjorde 15/8-1553, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av odelsgods i Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås, alle i Froland sogn (DN VII nr. 779, Åmli).

Helge Siversson. hellie Siwrds’ tok 21/2-1558, som nr. 4 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og i Lister len, opp vitneutsagn i anledning av et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Helge Torgeirsson. Helie Torgersson tilkjente 24/9-1557, som nr. 12 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedal).

Helge Torkelsson. helliæ torkelssin insiglet i 1554, som nr. 3 av 3 menn, et kjøpebrev om Flateland i Valle sogn, Setesdal (DN XXI nr. 1009, uten sted).

Hemming, far til den Bent Hemmingsson som var lagmann på Agdesiden 1517-1531 og ble drept før 8/9-1533 av Stig Bagge og hans menn.

Hemming Andersson. Hemmyngh Anderssen, profast offr Lyste leen [prost over Lister len], skrev 29/3-1545 til sin herre Kristoffer Huitfeldt, høvedsmann på Bergenhus, og fortalte at han hadde mottatt fire kyr av Håvard Ketilsson. To av disse skulle nå bli utleid til herr Anders Laurensson, sogneprest i Kvinesdal, og de to andre til Peder Paisson på Feda (DN XI nr. 665, Feda).

Henrik, far til herr Jens Henriksson, prest i Audnedal 1507 og i 1510.

Henrik Bartskjær. Henrich barskiær skulle – ifølge brev utstedt 12/3-1533 – overbringe Erik Gyldenstjernes beskjed til Eske Bille om at Eske skulle sørge for at Torleiv Bagge var på plass når han skulle tiltales for Norges lov (DN X nr. 643, Oslo).

Henrik Krummedike. her Henrik Krwmmadickes fogd Svein Knutsson innberetter 3/6-1510 til kong Christian II omstendighetene omkring et drap på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård). Erlig og velbirdig mand her Henrick Krwmedig ridder overdrar 15/12-1512 sine len; Midtsyssel, Lister og Råbyggelaget, til Jørgen Olsson mot en årlig avgift på 600 mark, som skulle betales til herr Henriks fogd på Brunla [i Vestfold]. Terminene var 500 mark til 10/8 og de resterende 100 mark til jul (DN IX nr. 473, Ellinge i Skåne). her Henrich blir nevnt i to likelydende brev av 20/5-1513 hvor henholdsvis 6 og 12 lagrettemenn i Lister len ba ham om å skaffe dem kongens brev på hvorledes lagmannstollen skulle ytes til lagmannen på Agdesiden. De lurte dessuten på hva prestene i strøket mellom Gjernes (Gjernespynten ved Tvedestrand) og Åna-Sira skulle ha for testamenter (DN V nr. 1013, Lister). her Henrich Krvmediks fogd i Midtsysla; Jørgen Olsson, nevnes 25/5-1524 (DN IX nr. 530, Oddernes). Henrick Kromdick, ridher paa Brunlagh, takker 7/9-1525 allmuen i Lister, Midtsyssel og Råbyggelaget for bevist lydighet, og lover å vise gjengjeld. Han sender derfor sin tjener Stig Gassesson til disse len med kong Frederik I`s brev om hans len (DN X nr. 472, Kjøbenhavn). herr Henrik Krumedike fikk 17/10-1528 følgebrev på Numedal, Lister, Solør og Østerdalen (NRR I s. 16, Flensborg). Allmuen i Feda tingsted ga 16/2-1529 et godt skussmål for oppførselen til strenghe rydher her Henrich Kromediigh og hans fogder. Skussmålet ble formidlet til herr Henriks svein Stig Bagge (DN II nr. 1091, Feda). herr Henrik Krummedikes fogd på Lista, Stig Gassesson [Bagge/Skafsten], ble ca. 1530 fratatt en del inventar (på Huseby?) av kong Christiern II`s tilhengere (DN VIII nr. 639, uten sted). De len som herr Henrik Krumedike sist hadde i forlening, nemlig Råbyggelaget, Solør, Østerdalen og Tune sogn, ble 5/8-1530 gitt til herr Mogens Gyldenstjerne (NRR I s. 24, Kallundborg). Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skrev 26/8-1530 til sin fars søstersønn Eske Bille og fortalte at han nå var forlenet med de len som herr Henrik Krummedike hadde under Akershus, med unntak av Brunla og Midtsyssel len (DN XXII nr. 160, Bygholm). I sak overfor riksrådet 22/3-1533 ble det lagt frem brev om at den gang Henrik Krummedike stevnet Finn Rempes kausjonister til Oslo (sommeren 1529), beviste kausjonistenes ombudsmann Staffen Mogensson at stevningen kom i beste høsttid. De fikk derfor utsettelse til 19/5, dersom de ikke i mellomtiden oppnådde forlik med herr Henriks fogd (DN XXII nr. 236, Oslo). frw Anna her Henrick Kromedigis hadde kongsgården Huseby på Lista i forlening av Kong Frederik, da gården ble plyndret av Jens Rymmer og Hans Dysser med følge. Dette etter vitneopptak våren 1538 (DN XXII nr. 422, Lista).

Hense, far til Sigbjørn Hensesson, som i 1553 var på Foss i Lyngdal og tok opp vitneprov, og som i 1554 nevnes samme sted som lagrettemann i Lister len.

Herbjørn, far til Torgils Herbjørnsson i Valle 1515.

Herbjørn, far til Anund Herbjørnsson i Åmli/Landvik 1530 og i Åmli 1543, 1554 og 1556.

Herbjørn, far til Gunnstein Herbjørnsson i Bygland 1546.

Herleik, far til Bjørn Herleiksson i Gjerstad 1514.

Herleik, far til Tjodgeir Herleiksson, som i 1550 nevnes som eier av «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] ved en markegang, og som i 1554 var lagrettemann i Audnedal og tilstede på Eigeland i Sør-Audnedal.

Herleik, far til Tormod Herleiksson, som ifølge vitneprov i en drapssak på Ramse i Tovdal 18/5-1523, sammen med drapsofferet Torgils Gunnesson hadde jaget Anund Torgeirsson vekk fra Gangsei i Gjøvdal sogn. Tormod er også nevnt i Åmli 1533 og i Bygland 1536.

Herleik Aslaksson. hellech aslach kunngjorde St. Hallvardsdag 1515, som nr. 3 av 3 lagrettemenn, en overenskomst om bl.a. Røssestad i Søgne (RA-diplom orig. på skinn, utstedt på Songvik i Søgne).

Herleik Bergulfsson. Hellek Bergwlffson kunngjorde 9/7-1524, som nr. 3 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, vitneprov i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Herleik Bjørnsson. Herlech Biørnson var ifølge vitneutsagn gitt 14/10-1505 tiltenkt som mål for Aslak Nilssons spyd. Aslak bommet, men traff Amund Bjørnsson som døde (DN IV nr. 1044, Åmli).

Herlog, far til Andres Herlogsson, lagrettemann i Strengereids skipreide 1537, og lagrettemann i 1543 ved Skeids kirke i Bamble sogn, Telemark.

Herlog, far til Kjetil Herlogsson, lagrettemann i Strengereids skipreids 1537.

Hoskuld, far til Jørund Hoskuldsson, som i 1546 var lagrettemann og tilstede ved et gårdssalg i Vennesla.

Hoskuld. Hoskold, biskop i Stavanger, gir 26/3-1514 Bjørn Herleiksson kvittering for det ombud han har hatt over Gjerstad kirke i 3 år (DN XXI nr. 716, Gjerstad). Hoskoldo, biskop i Stavanger, mottok 11/11-(1526?) beklagelse fra presten på Lista over at kong Christiern II`s folk hadde tatt fra ham all mat og øl, som han hadde hatt liggende til biskopens besøk (DN XV nr. 332, Lista?). Biskop Hoskuld av Stavanger skrev 4/12-(1531) til herr Eske Bille og opplyste om sin farlige reise forbi Mandal og Lyngdal, da biskop Mons av Skara og Ture Jønsson sperret farvannet for ham. Til slutt forteller han at han har mistet lenet på Agder til Mikkel (Jyde) (DN XXII nr. 200, Stavanger). Fordi Mikkel Jyde var fogd i Råbyggelaget, er det trolig dette lenet det dreier seg om. Hoskoldh medh gwdz naadhe bysscop y Sstawanger, ga i 1537 Gitlaug (Gjellaug) Sveinsdotter tilbake hennes odel i Vaula og Ask, begge gårder i Ask skipreide i Ryfylke (DN VI nr. 733, Stavanger). hoskaldh med gutz nade biscope i Staffanger ga 6/12-[1513-1537] beskjedelig mann Olaf Kolbjørnsson kvittering for det ombudet han på kirkens vegne hadde hatt i Herefoss de 3 siste årene (DN XXI nr. 832, uten sted).

Hoskuld Olafsson. Hoskold Olafson, sokne presthe aa aam y lygnedall, kunngjorde 14/6-1550, sammen med 7 lagrettemenn fra Lister len, en overenskomst om jordeskifte mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). hoskold olaff søn, Sokne presth paa Aa, kunngjorde 14/5-1553, sammen med 6 andre menn, vitneprov om herkomsten til Bjermod Torsteinssons farfar (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal).

Huge, far til Anund Hugesson, som nevnes i forbindelse med Syrdal i Sør-Audnedal 1527 og 1528, Skoftevik 1535, domsmann i Sør-Audnedal 1536, og lagrettemann i Sør-Audnedal 1544. Huge var også far til Hårek Hugesson som nevnes i forbindelse med Skoftevik i 1535, og som var lagrettemann i Lister len 1538 og 1549.

Huge, far til Tore Hugesson i Sør-Audnedal 1507.

Huge Håreksson Skofteland. Huie Skopteland kunngjorde i 1543, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Foss tingsted i Sør-Audnedal og i Lister len, salg og oppgåing av grensene for ødegården Støle i Sør-Audnedal (Blørstad i Sør-Audnedal). Hwyæ horegsøn gjorde 26/5-1554 jordebytte med sine to brødre Hallkjell og Aslak Håreksønner og sine tre søstre Brigde, Gunnlaug og en ikke navngitt Håreksdotter. Det ble da enighet om at Huge og Brigde skulle få halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal], samt en kvart tønne laks i Skjævesland [i Øyslebø], mens de andre skulle dele den andre halvparten av Skofteland (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). Søskenflokkens far var Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal.

Huitfeldt, se Kristoffer Huitfeldt.

Håkon, far til Torolf Håkonsson, som i 1554 var gift med en datter av Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal, og som i 1555 bodde på Foss i Sør-Audnedal.

Håkon Grundesson. hackenn grynneszønn fikk 30/6-1531 kvittering av Nils Tybo, høvedsmann på herr Mogens Gyldenstjernes jakt, for det han på sin herres vegne hadde hatt og gjøre med Håkon. Etter dette skulle Håkon være fri for samme sak (RA-diplom orig. på papir, Tromøysundet).

Håkon på Hille i Halse sogn. Hoghen var 6/7-1539 vert for et dobbeltbryllup på Hille i Halse, da Håkons datter giftet seg med Bjermod (Torsteinssons) sønn, og da Håkons sønn giftet seg (brudene og brudgommene er ikke navngitte). Under bryllupet ble Håkon full og kranglet med gjestene. Deretter startet en slåsskamp med Bjermod. Da Bjermods søster; Gro Torsteinsdotter, prøvde å skille dem ble hun ved et ulykkestilfelle stukket ned og drept av Håkon. Dette ifølge vitneprov tatt opp dagen etter (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Håkon Kristiernsson. Haaghen Cristyrnszon vitnet 7/9-1524, som nr. 4 av 5 svorne lagrettemenn på Lista, om noe herr Vincents Lunges tjenere hadde tatt fra Huseby på Lista (DN XXII nr. 131, Lista, seglet vedhenger).

Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal. Anwnd Hareg Hwyesønner oc Olaff Tomesson kjøpte 12/2-1535 gården Skoftevik (Skofteland?) i Valle sogn i Foss tingsted av Asbjørn Jørgensson, som opptrådte på vegne av seg selv, sin far og sin bror Nils (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal. Diplomet tilhører Syrdal-samlingen). Haarrack Howessen fastsatte 22/5-1538, som nr. 9 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Horegh pa egyland tok 7/7-1539, som nr. 6 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i et bryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Harick Hugasonn dømte 20/5-1549, som nr. 10 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Hårek var far til Hallkjell, Aslak og Huge Håreksønner og til Brigde, Gunnlaug og en ikke navngitt Håreksdatter, som i 1554 var på Eigeland der de skiftet jordegods seg imellom. Døtrene var trolig gift med Ståle Osmundsson, Guttorm Toresson og Torolf Håkonsson, som nevnes som deres ombudsmenn, men det vites ikke hvem som var gift med hvem. Jordegodset det ble enighet om, var Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal] og Skjævesland [i Øyslebø] (DN XXI nr. 999, Eigeland). Eigeland, som Hårek bodde på, er vanskelig å stedfeste ettersom det finnes mange gårder med dette navnet i det aktuelle området. Hans etterkommerne eide imidlertid jordegods i Eigeland i Sør-Audnedal. Utbredelsen av Hårek-navnet her, samt det faktum at han fikk jordegods her, sannsynliggjør også at han virkelig bodde på Eigeland i Sør-Audnedal.

Håvard Ketilsson. erlich mand Haffert Kedelsson ga før 29/3-1545 fire kyr (tilbake?) til prosten Hemming Andersson, som mottok dem på vegne av St. Olafs gods sønnafjells. Disse kyrne hadde tidligere vært skjenket fra gården Moi [i Liknes sogn] (DN XI nr. 665, Feda). Haawer kiedelssøn vitnet i 1553, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, om et jordebytte mellom brødrene Vrål og Hallvard Torgeirssønner (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn, Kvinesdal). Haaffuer Kiedelszøn dømte 23/6-1557, som nr. 3 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og Feda tingsted, om markeskillet mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes sogn (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal). Haaffuer kiedelszøn utstedte og innsiglet 24/11-1558, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, et nytt jordebyttebrev til Olaf Halfdansson (DN XXI nr. 1079, [Liknes]).

Alfabetisk ordnede biografier: I

Ingeborg Bjørnsdotter. ingeborriigh biønsdotter vitnet 12/3-1553 at da hun var i ildhuset på Brådland [i Vigmostad], så hørte hun Pål Torgrimsson snakke med sin frende Bjermod Torsteinsson om retten til Ytre Ågedal i Bjelland. Etterpå stadfestet niels pouellsen Same Synn konne lyussning (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Ingeborg var muligens svigerdatter til Pål Torgrimsson på Brådland, og Nils dennes sønn.

Ingeborg Gunnarsdotter. Ingeborg Gunnarsdotter solgte 25/7-1547, sammen med Leif Gunnarsson, Jorann Bergsdotter og Åse Gunnarsdotter, alt de eide i Drange i Nes sogn til Tollak Gunnarsson (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes sogn eller Liknes sogn?). Ingeborg kan ha vært søster til Leif og Åse, muligens også til Tollak.

Ingeborg Gunnsteinsdotter. Iindeborg Gunstins[dotter] og Jon tielt ga 8/1-1555 sin kjødelige datter Åse inn under Salve Gunnarsson og hans hustru Åse Toresdotter (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal).

Ingeborg Olafsdotter. Jngeborgho Olaffs dotter systher sinne Asa/Aso kjøpte i 1515 den delen av Flateland (i Valle sogn, Setesdal), som hennes søster Åsa hadde arvet etter sin far Olaf Ulfsson. Selgeren var Åsas mann Torgils Herbjørnsson (DN XII nr. 281, Setesdalen?). Ingeborgs far, se under Olaf Ulfsson.

Ingeborg Torgeirsdotter. annders Jørgennszøn paa myn Høstrus vegnne Jngeborg tørgersdotter lot 17/10-1553 – sammen med Torgeir Berntsson på Aukland i Torridalen og Osmund Torgeirsson – brødrene Ståle og Anders Vrålsønner med deres søsken innløse den del Eigeland i Liknes sogn, som Stig Bagge i sin tid hadde kjøpt av Berg Torgeirsson, farbror til Ståle og Anders (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). Etter et annet brev fra 1553 ser det ut til at parten i Eigeland var halve gården på 12 månedmatsleie, og at det var Ytre Eigeland det gjaldt (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn).

Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland i Sør-Audnedal. Jngeborg torkilsdotter paa wigingelandh hadde – ifølge beskyldninger fremsatt av Eivind Ketilsson på Løland – ligget med Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal. Samme Tjodgeir tiltalte da Eivind for å ha fart med falske beskyldninger. I dom av 20/5-1549 ble det dømt at Eivind og ryktets opphavskvinne; Torgerd Amundsdotter, skulle få en måned på seg til å bevise sine påstander.

Ingel (Engel), far til Brynjulf Ingelsson, som i 1558 er nevnt to ganger i Lyngdal, den ene gangen som lagrettemann i Bergs tingsted og i Lister len.

Ingrid. enngierdh het den kvinnen som Torbjørn Tollaksson hadde hatt samleie med [ca. 1550?]. For denne forseelsen måtte Torbjørn betale bot til lensmannen i Holt sogn. Tre menn vitnet om at boten nå var betalt (DN XXI nr. 950, uten sted).

Ingrid Erlendsdotter. inggredh ellen dother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ved et ulykkestilfelle dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Ingrid Gunnarsdotter. Givrd Gvnnersøn oc Jnggerij søster theris med hennes lovlige ombudsmann solgte 1/5-1546 sin del av den tredjepart de tilsammen eide i Langeland [i Holum sogn], samt i de tre ødegårdene Reiarsdal [i Finsland sogn], Føreland [i Øvrebø sogn] og Rostad, til sin bror Nils Gunnarsson (DN VI nr. 763, Haddeland i Holum).

Ingrid Gunnesdotter [Gangsei i Gjøvdal sogn]. Jngeriidt Gunnedaatter, Thorgiulsis Syster, vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte hennes bror Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Etter konteksten kan det virke som om både Ingrid og Torgils bodde på Gangsei. Ellers får vi vite at deres mor (ikke navngitt) var i live på den tid. Ingerij Gundnisdother solgte 1/11-1530 sin part i «Kallisvatn» i Eppelands skog (i Åmli) til Anund Herbjørnsson og erklærte å ha fått betalingen (DN VII nr. 680, Landvik). Jngeridh Gunuedotther vedkjente 3/5-1532 at hun hadde mottatt betaling for den gjeld hun etter en 12-manns dom hadde tilgode av Aslak Ulfsson og hans sønn Tjøstolf (DN IV nr. 1098, Åmli).

Ingrid på Skofteland. Ingeriid aa skoffthelande ble 5/10-1558 dømt til å betale kosthold til Peder og Torolf Foss, da hun ikke hadde møtt opp på lagtinget etter deres stevning (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista).

Ingrid Tjølsdotter. inggredh Thiølldother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ved et ulykkestilfelle dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Ingvar Stiansson. Inguar Styghansson erkjenner 22/3-1511 med sitt åpne brev at han har solgt tredjeparten av Mynvyk i Vågsbygd i Oddernes sogn og Ve skiprede til Simon Sigurdsson, og mottatt betalingen heretter (DN XIII nr. 171, Eftevåg i Randesund).

Ivar, far til Tore Ivarsson i sak om Udøy i Halse 1528.

Alfabetisk ordnede biografier: J

Jakop, far til Villum Jakopsson, som i 1559 vitnet om en samtale han hadde hørt mellom Gudulf Grim og Sigurd Skråstad angående noe gods og et brev som var blitt brannskadd på Sveige i Nes.

Jakop Andersson. Iackopp Andersin, sognepresth y Forisdall, erkjente i 1557 at han av Ulf Taraldsson på Åmli i Valle sogn i Setesdal hadde fått en hest verdt 10 lodd sølv, istedenfor den hesten som Gro og Syver på Uppstad i Hylestad hadde tatt fra ham (DN X nr. 749, (Setesdal)).

Jakop Bentsson. Jacop Benchtsonn dømte 5/6-1555, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland gyldig (DN VI nr. 783, Holum?).

Jakop Friis. erligh och fornufftigh swend Jacop Ffriis, fouget i Midsyssell leen, opptrådte 5/6-1555 sammen med lagmannen og 6 lagrettemenn i Mandal, da et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland i Holum ble dømt gyldig (DN VI nr. 783, Holum?). Jakob Friis, fogd i Nedenes len, fikk 1/12-1557 livsbrev på kronens gård Landvik i Landvik sogn, uten avgift, mot å være lensmannen i Nedenes len hørig og lydig (NRR I s. 233, Kjøbenhavn).

Jakop Klausson. Jacop Clausøn, prest i Landvik, kunngjorde 1/11-1530 salg av en part i «Kallisvatn» i Eppelands skog (i Åmli) (DN VII nr. 680, Landvik).

Jens, far til Jens Jensson Skriver, nevnt 1530 og 1536 i forbindelse med Lister len.

Jens, far til Nils Jensson, som var lagrettemann i Feda tingsted 1529, lagrettemann i Lister len 1549, og ombudsmann for Torgeir Berntsson i 1557 i anledning markeskillet mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes.

Jens, far til Nils Jensson, som i 1557 var lagrettemann i Foss tingsted (Audnedalen).

Jens, sogneprest i Tveit. Her Jenns paa tuedt innsiglet 17/10-1553, som nr. 2 av tre ærlige og velforstandige menn, et brev vedrørende innløsning av Ytre Eigeland i Liknes sogn, Kvinesdal (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridal, Oddernes sogn).

Jens Henriksson. her Jens Henriksson, prester j Odnedal, nevnt som nr. 1 av tre «beskjedelige menn» i brev av 16/5-1507. Brevet omhandler en jordegave av Valand i Konsmo sogn i Foss tingsted, som gis med en halvpart hver til Valle kirke og prestebord. Herr Jens var blant dem som sigillerte brevet (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal, ingen segl bevart). Herr Jens må nok også identifiseres med den hederlig man her (Lares) Henricksson presther i Øndal, som 3/6-1510 blir bedt om å sette sitt insigl nedenunder et vitnebrev som omhandlet et drap på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1045, Spangereid kirkegård). Diplomatarieutgiverne har vært usikre i lesningen av navnet, men når vi i 1507 kjenner til Jens Henriksson som prest i Audnedal, så må dette være rette person ettersom Henrik er et navn med lav bruksfrekvens på Agder på denne tiden.

Jens Holm. Jens Holm var ifølge Tord Rodt og Stig Bagges brev av 19/8-1534 til Eske Bille, den eneste av de sørlandske fogdene som ikke for tiden var på Bergenhus (DN XXII nr. 268, Bergenhus). Jenss Holm, kongelige Majestats ffogitt j Medsyzell wppaa Halem (Holum), skrev 13/9-1534 til erkebiskop Olav i Trondheim og fortalte om vitneutsagnene i anledning Asgeir Halsteinssons drap på Are Bjørnsson på Heddeland i Holum (DN XIII nr. 602, Holum).

Jens Jensson Skriver. Jens Skriver og Hans Bisterfeldt – kong Christiern II`s tilhengere – tok ca. 1530 en del inventar fra herr Henrik Krummedikes fogd på Lista, Stig Gassesson (Bagge/Skafsten) (DN VIII nr. 639, uten sted). Diplomet inneholder fortegnelse over alt som ble tatt. Jens scriffwere skulle være i Mandal mens Stig Bagge tok inn skatten i Oddernes og på Lista, ifølge brev av 22/1-1537 (DN XXII nr. 353, Sokndal eller Søgne?). Jens scriwer nevnes 4/4-1537 i Listabøndenes svarbrev til herr Eske Bille. Fordi bøndene manglet såkorn – som de ville hente i Danmark – kunne de ikke hjelpe ham med korn (DN XXII nr. 374, Vanse på Lista). Jens Jenssøn skrev (12/4)-1537 til herr Eske Bille om at han hadde tinget med bøndene på Lista som ikke ville selge korn for like penger (DN XXII nr. 376, Stavanger).

Jens Mikkelsson. ienss myckelsønn vitnet i 1553, som nr. 2 av tre edsvorne lagrettemenn i Lister len, på et jordebytte mellom brødrene Vrål og Hallvard Torgeirssønner (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn). Jens Mickelszen dømte 23/6-1557, som nr. 2 av åtte svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, om markeskillet mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Liknes, Kvinesdal).

Jens Olafsson. Jens Olsson skrev 2/9-1524 til herr Henrik Krummedike i anledning «forræderen Finds» (=Finn Rempe) voldsomme fremgangsmåte i Norge, hvor han hadde slått herr Henriks fogd Jørgen Olsson ihjel (DN IX nr. 535, Varberg). Jens var muligens bror til Jørgen Olsson?

Jens Persson. Ienss Person, svoren lagrettemann i Kleplands skipreide, kunngjorde 16/8-1539 at han sammen med Peder Tollaksson hadde vært hos Bergulf på Dolholt i Landvik sogn, da Bergulf med samtykke av sønnen Bjørn bygslet Foss i Sør-Audnedalen til Salve Gunnarsson (DN VI nr. 739, Øyslebø).

Jens Rymmer. Iens Rymmer og Hans Dysser med deres følge plyndret kongsgården Huseby på Lista den gang fru Anna, herr Henrik Krummedikes enke, hadde gården i forlening av kong Frederik (DN XXII nr. 422, Lista).

Jens på Stausland i Søgne sogn. Iens paa Stueslenn kjøpte 21/5-1548 ødegården Østre Try [i Søgne sogn] av Erik Salvesson. Da ødegården var Gunnar Årnes´s og arvingers odel, kunne Jens bare beholde den inntil den dag de ønsket å innløse gården (DN VI nr. 767, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). Østre Try ble innløst alt 14/9-1548, da Gunnars sønn; Tjodgeir Gunnarsson, kjøpte den av Erik Salvesson.

Jens Ulf. erlig och fornemstig suen Jens Wlff, fouget i Liistelenn och fleire gode mend, var 24/9-1557 tilstede ved en lagmannsdom i Foss tingsted, som tilkjente Tjodgeir Gunnarsson retten til å innløse ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Jens Wlff, Peder Huitfeldts fogd [i Lister len] overvar 21/2-1558 lagretten på Bergs tingsted i Lyngdal (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Jeppe Nilsson. Jeppe Nielsson var Christiern Bagges tjener og ombudsmann for den østre del av Agder, da han 6/9-1505 opptok vitneprov om hva som gikk for seg da Kjetil Anundsson drepte Lavrans Gautesson. Brevet ble sendt kong Hans (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårshei).

Johann Lochorst. Mester Johann Lochorst fikk 17/3-1529 kong Frederik I´s brev på at han fikk leie falkeleiene på Lista, Ryfylke, Siggjo(?) og Stad for en årlig avgift av 50 gullgylden, som skulle betales til Bergenshus (DN XXII nr. 141, Gottorp).

Jon, far til Gram Jonsson [Gjervoll på Tromøy], som er nevnt i 1552, samt i 1556 da han er på Brekka i Tromøy som lagrettemann i Nedenes len.

Jon, far til Gunder Jonsson (Bringsvær), nevnt i 1507.

Jon, far til beskjedelig mann Halud (Hall?) Jonsson i Evje 1526.

Jon, far til Halvord Jonsson på Vassenden i Årdal i Setesdal, som i 1540 var lagrettemann i Evje sogn (er han identisk med den Jon som var far til Halud Jonsson ovenfor?), og i 1557 var lagrettemann i Råbyggelaget.

Jon, far til Halvard Jonsson, som i 1546 var lagrettemann og tilstede ved et gårdssalg i Vennesla.

Jon, far til Helge Jonsson i Åmli 1532, 1533, 1535, 1554 og 1556, i Bygland 1536, og til Tollef Jonsson i Åmli 1535.

Jon, far til Ketil Jonsson, som i 1550 var lagrettemann og vitnet om salg av to gårder i Evje sogn.

Jon, far til Olaf Jonsson, som i 1552 solgte Ytre Haugen i Gjerstad sogn. Jon hadde en bror Gjermund, som var far til Kjell Gjermundsson, kjøper i 1552.

Jon, far til Olaf Jonsson på [Halse i Halse sogn], som i 1553 og 1557 var lagrettemann i Mandal og tilstede på Holum.

Jon, far til Olaf Jonsson på Skinsnes i Halse sogn, som i 1553 og 1557 var lagrettemann i Mandal og tilstede på Holum. Muligens er denne Jon identisk med den Jon Eivindsson som er nevnt i 1534.

Jon, far til Sigurd Jonsson i Sør-Audnedal/Lista 1517.

Jon, far til Torbjørn Jonsson Kvåvig i Lyngdal og Bjørn Jonsson (som var far til Salve Bjørnsson Åmot i Liknes). Både Torbjørn og Bjørn ser ut til å være døde før 1526, hvilket gjør at vi må datere både deres og Jons levetid til 1400-tallet.

Jon på Birketveit i Fjære sogn. Jonn Byrchetuedt forklarte 18/7-1558, som nr. 9 av tolv svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting).

Jon Eivindsson. Jon Æwynson gikk 25/3-1534, som nr. 2 av tre svorne lagrettemenn i Mandal, markegang mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?).

Jon Eriksson. Jon erichzon, biskopen av Stavangers prost og ombudsmann over Lister len, frifant 12/4-1529, sammen med fogden Stig Bagge og 14 lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Jon Guttormsson. Jonn Gwttormson, superintendens wtti Stauanger, ga 18/6-1552 bruksbrev på ødegården Iveland i Evje prestegjeld og Ivelands sogn til Gunnar Sveinungsson og Tollef Bergulfsson (DN IV nr. 1130, Stavanger). Her Ioen Guttormszøn, fordom Superintendent Her vdj Staffuangers stigt, hadde i 1552 gitt Gunnar Aslaksson tillatelse til å gifte seg på nytt, da hans hustru hadde vært ham utro (DN XXI nr. 981, Stavanger). Betegnelse «fordum» kommer av at teksten er referert i et stadfestingsbrev av 22/9-1597, da Jon forlengst av avgått.

Jon Halvordsson. iion haluorsøn, lenssmand y holtth sogen, kvitterte [ca. 1550?] Torbjørn Tollaksson for mottatte leiermålsbøter, denne gang for betaling av 1 tønne tjære og 2 daler (DN XXI nr. 950, uten sted).

Jon «Huæstad». Ion Huæstad var gift med en søster av faren til brødrene Geirulf og Kjetil Gjermundssønner, som i 14/9-1554 solgte odelsgods i Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn til brødrene Gunnar og Jørund Olafssønner. Endel av kjøpesummen fikk Jon som da var gift med Geirulf og Kjetils farsøster (DN VII nr. 782, Bygland). Jons kone har trolig vært søster til brødrenes far, Gjermund Kjetilsson, nevnt i Bygland i 1529.

Jon Islending. her Jon Yslennynghe hadde ifølge vitneutsagn gitt 14/10-1505 i forbindelse med Aslak Nilssons drap på Amund Bjørnsson, foranlediget drapet ved å fornærme Aslak på det groveste. Etter «herr»-tittelen å dømme var herr Jon Islending prest, antagelig i Åmli (DN IV nr 1044, Åmli).

Jon Ketilsson. Jon Kyetilzson solgte 22/5-1529 – sammen med Tollef Torgeirsson, Gjermund Ketilsson (hans bror?), Olaf Ketilsson (hans bror?), Anund Aslaksson og Gjeru Aslaksson – de to ødegårdene Skerfrak oc Mæla (Skjefrak og?) i Byglands sogn til Tollef Torgeirsson (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal).

Jon Kjellsson. jon kelson vitnet og tok opp vitneutsagn om at Kjellberg i Valle sogn (Setesdalen) var hans godfar Ån Leifssons gamle odel, og at Folke Ånsson angret på at han solgte gården (DN XXI nr. 803, Evje). Dette må bety at Jon var sønn av en Kjell Ånsson, som igjen var bror til Folke Ånsson og sønn til Ån Leifsson, noe også diplomatarieutgiverne har konkludert med.

Jon på Møll i Holum. Joen paa Møll dømte 5/6-1555, som nr. 5 av seks svorne lagrettemenn og sammen med lagmannen, gyldig et tidligere makeskiftebrev mellom Sodeland og Haddeland i Holum (DN VI nr. 783, Holum).

Jon Simonsson. Joenn Simonnszon, logmannd aa Agdir, dømte 24/8-1547 at Roald Salvesson skulle få beholde gårdene Harstad og Berge [henholdsvis i Valle sogn og Hylestad sogn, Setesdalen], som hans værmor Jorann Torgilsdotter hadde utskilt fra sitt ekteskap med Tarald Tollaksson. thenne breffuiser Joenn Symynssenn, lagmann i Lister, Mandal, Nedenes og Råbyggelaget len (=hele Agdesiden), fikk 5/2-1548 kong Christian III’s brev på at han skulle få bruke gården Holum (Holmegård) i Holum sogn i Mandals len til lagmannssete, selv om en tidligere lagmanns enke og barn (Bent Hemmingssons enke Åse Eivindsdotter med barn) hadde fått brev på gården (inntatt i både DN XVI nr. 627, DN XXI nr. 921, og NRR I s. 101, Koldinghus i Danmark). Joenn Simononn, Lagmandh aa Agder, dømte 15/11-1548 at [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] skulle brukes og eies av brødrene Peder, Leidulf og Tollef Toresønner, inntil Bjermod Torsteinsson kunne komme med bedre bevis (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Jon symonnsonn, Laegmannd aa Agder, undersøkte 11/3-1549, sammen med Kvinesdalspresten og 10 lagrettemenn i Lister len, et kjærstøe ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge i Liknes sogn]. Forsamlingen ga etterpå forskjellige forskrifter om bruken av vannløpet (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Jon Simonszonn, Laugmandh paa Augdesiidhe, dømte 20/5-1549 i saken der Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal tiltalte Eivind Kjetilsson på Løland [i Vigmostad?] for å ha kommet med beskyldninger om at Tjodgeir skulle ha ligget med Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland i Sør-Audnedal. Jon, Sør-Audnedals-presten, og 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, dømte Eivind og ryktets opphavskvinne; Torgerd Amundsdotter, til å oppklare saken innen en måned (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Joen Symensøn, Lagmandt paa Agdesiide, insiglet 17/10-1553, som nr. 1 av tre «ærlige og velforstandige menn», et brev vedrørende innløsning av Ytre Eikeland i Liknes sogn (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). Joenn Symonsonn, lagmand paa Agdesiden, utstedte 11/3-1554, sammen med fem svorne lagrettemenn i Mandal, vidisse av brev fra 26/5-1492 (DN VI nr. 781, Holum). Joenn Simonssenn, laugmand, vnder Augdeside, kunngjorde 14/8-1554 forlik i en odelstvist mellom Gisle Toresson og Reidar Bjørnsson angående Vatne i Vegusdal med ødegårdene Kjælevatn og Haukum (DN XXI nr. 1004, uten sted). Joenn Symenson, lagmand paa Agdesiide, dømte 5/6-1555 sammen med seks lagrettemenn i Mandal, gyldig et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland i Holum (DN VI nr. 783, Holum?). Jon Symensson, lagmandh paa Agdesiide, tilkjente 24/9-1557, sammen med 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedal). Jon Simensson, lagmand aa Agdir, overvar 2/10-1557, sammen med to svorne lagrettemenn i Mandals len, en overenskomst mellom søsknene Leidulf, Tollef, Peder og Åså Toresbarn om delingen av noe felles gods (DN IX nr. 777, Holum). Joenn Simens, Lagmand aa agder, dømte 5/10-1558 Ingrid Skofteland til å betale kosthold på Peder og Torolf på Foss, ettersom hun ikke hadde møtt til lagtinget (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista).

Jon på Skinsnes i Halse. Ion Paa Skinnssnes hadde 20/12-1536 den unge karen Christoffer [Hollender] – som hadde tilbudt Eske Billes fogd(?) Jørgen Nilsson om å kjøpe leidangen i Midtsysla(?) – bosatt hos seg (DN XXII nr. 348, Vestre Skogsfjord i Halse).

Jon Tallaksson. Iondh Talagszon vitnet 7/9-1524, som nr. 2 av 5 svorne lagrettemenn i Lista len, om noe herr Vincents Lunges tjenere hadde tatt på Huseby på Lista (DN XXII nr. 131, Lista, seglet vedhenger).

Jon Tjelt. Jonn tieltt ga 8/1-1555 sitt og Ingeborg Gunnsteinsdotters kjødelige datter Åse inn under Salve Gunnarsson og hans hustru Åse Toresdotter, som da erklærte at de skulle behandle henne som sitt eget barn mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal).

Jon Tollaksson. Jon Tollackson utstedte 11/3-1554, som nr. 3 av 5 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, vidisse på brev av 26/5-1492 (DN VI nr. 781, Holum).

Jon Torgeirsson. Jon Torgerson, svoren lagrettemann i Råbyggelaget, utferdiget 472-150(2?) som nr. 2 av 2 lagrettemenn, et kjøpsbrev om Norgardh som liger i Tyordals grendh (DN IV nr. 1039, Kvåle i Bygland). Jon Torgerson bevitnet 13/10-1514, som nr. 2 av 2 menn, et kjøpebrev på Bygland i Byglands sogn (DN VII nr. 538, Kvåle i Bygland).

Jon Torgeirsson. Jon Thorgierson solgte 1/10-(1510-1520) tredjeparten av Skuland i Laudal sogn til Anstein Arnesson, og vedkjente å ha fått betaling (DN X nr. 319, Hesså i Bjelland).

Jon Torgeirsson. Ion Torghersson, lagman i Rabygelagh, førte 13/3-1521 sak i lovlig ombud for Gunnstein Torgilsson. Saken gjald Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby). Jonn Thorgerszøn, Lennmand i Raabygdelau[get?] tok 18/3-1523 opp vitneprov i anledning Aslak Ulfssons drap på Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Jon Torgersson, lensmann i Råbyggelaget, tok 9/7-1524 opp vitneprov i anledning av Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli). Lagmannstittelen han fører i 1521 er enten en feilskrift for lensmann, eller så er han vikarierende lagmann for lagmannen på Agdesiden, Bent Hemmingsson, da Råbyggelaget hørte inn under Agdesiden lagdømme.

Jon Øysteinsson. Jon Østensson vitnet 3/3-1528 om en pantsettelse av 6 mark gull i Stave i Vanse sogn på Lista (DN XXI nr. 752, Åmland).

Jon Åsulfsson. Joen Asulfson blir som nr. 1 av 2 dannemenn bedt om å sette sitt insigl på et kjøpebrev av dato 17/3-1506 (DN X nr. 296, Oddernes, seglet mangler).

Jorann Bergsdotter. Jorund Bergsdotter solgte 25/7-1547, sammen med Leif Gunnarsson, Åse Gunnarsdotter og Ingeborg Gunnarsdotter, så mye de eide i Drange i Nes sogn til Tollak Gunnarsson for 5 mark gull (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes eller Liknes sogn?).

Jorann Torgilsdotter. Da Iorann Torgyulsdotter giftet seg med Tarald Tallaksson, så tok hun ikke gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] inn i sameiet, slik at disse gårdene igjen skulle tilfalle Joranns arvinger etter hennes død sammen med alt det sølv hun eide. Etter vitneutsagn fortalt i 1545 (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen). Jorann må ha vært død før denne tid siden det nå var blitt strid om hvem som skulle få gårdene. Harstad og Berg skulle være utskilt fra Tarald Tollachssons oc Jorand Torgiusdotters bryllup ifølge et vitnebrev Roald Salvesson kom med. Lagmann Jon Simonsson dømte derfor Roald til å følge disse to gårdene og alt sølv som hans wermoder Jorunda hadde hatt særeie på (DN IV nr. 1124, Eigeland i Kvinesdal). Jorann Torgilsdotter må som følge av disse opplysningene ha hatt en datter gift med Roald Salvesson. Dersom datteren var ektefødt, må hun også være fra et tidligere ekteskap.

Jorann Åsulfsdotter. ioran ossols datter vitnet [ca. 1550] om at da hennes far og Svein Gebsson hadde snakket om [Ytre] Ågedal [i Bjelland], så hadde hennes far sagt at Bjermod [Torsteinsson] på Foss var nær odelsmann dit (DN XXI nr. 947, uten sted).

Jørgen, far til Anders Jørgensson, som i 1553 var gift med Ingeborg Torgeirsdotter og var svigersønn til Torgeir Berntsson på Aukland i Torridalen.

Jørgen, far til Asbjørn og Nils Jørgenssønner som i 1535 solgte Skoptevik (=Skofteland?) i Valle sogn i Foss tingsted. Asbjørn solgte også på sin fars vegne, hvilket må bety at Jørgen var i live på denne tid.

Jørgen på [Nevestad i Holt eller Nevesdal i Øyestad?]. Jørgen Neuesta forklarte 18/7-1558, som nr. 10 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Jørgen Nilsson. Jørgen Nilssøn sendte 20/12-1536 beskjed til Eske Bille om at han hadde krevd inn siste leidang og restanser av den forrige (skatt?) som Nils Jyde krevde inn. Videre spurte han om han skulle selge leidangen til den unge karen Kristoffer (hollender), som bodde hos Jon Skinsnes (i Halse), eller til Klaus Falkener. Iørghen Nielssøn skrev 26/3-1537 til Eske Bille om at da han 18/3 skulle avlegge regnskap for leidang, landskyld, sakøre og skatt, så ble han alvorlig syk, hvilket brevviseren Nils Jyde kunne berette om. Han sendte så den angitte mengde skinn fra gaupe, mår, rev, ulv, bever, oter og deventer, samt andre betalingsmidler. Leidangen hadde han etter Stigs (Bagge) befaling overdratt til Kristoffer hollender (DN XXII nr. 367, Vestre Skogsfjord i Mandal).

Jørgen Olsson. Iørghen Olssen fikk 15/12-1512 herr Henrik Krummedikes tre forleninger på Agdesiden, nemlig Midsyssel, Lister og Råbyggelaget, mot å svare en årlig avgift på 600 mark, som skulle betales til herr Henriks fogd på Brunla [i Vestfold]. Betalingsterminene var 500 mark til 10/8 og 100 mark til jul (DN IX nr. 473, Ellinge i Skåne). Jøren Olsen, fogd i Midtsysla, hadde 25/5-1524 tiltale mot Finn Rempe, hvorpå Finn hadde stilt seg i borgen for seg selv (DN IX nr. 530, Oddernes). Jørgen Olssøn fikk 26/7-1524 livsbrev på kronens gård i Madebal Holm (=Holum gård i Holum. «Madebal» skal vel bety Mandal) mot sedvanlig avgift av gården, og på vilkår av å være kongens embetsmann hørig (NRR I s. 5). Jørgen Oelsszen ble drept av Finn Rempe før 20/8-1524, da Norges riksråd ber allmuen om å gi Finn Rempe vitnemål om Jørgens lovløse fremferd (DN XXII nr. 130, Bergen?). I brev av 22/8-1524 ga riksrådet Finn Rempe tilbake gården (Boen i Tveit) som Jørgen Oelssen tidligere med vold hadde fordrevet ham fra (DN XVIII nr. 294, Bergen). Jens Olssen (muligens Jørgens bror?) skrev 2/9-1524 til herr Henrik Krummedike angående «forræderen Finns» (=Finn Rempe) voldsomme fremgangsmåte i Norge, hvor han hadde slått herr Henriks fogd Iorren Ollssen ihjel (DN IX nr. 535, Varberg). Grete (=Margrete?), Jørgen Olssøns husfrue, fikk 19/9-1524 livsbrev på gården Holm (=Holum krongård i Holum), mot å være fogden lydig og gi vanlig avgift. Finn Rempe får 20/2-1525 grid frem til 11/11-1525 for hans drap på Jørgen Olufsenn (DN XXII nr. 133, Oslo). Riksrådet frikjente 22/3-1533 Finn Rempes kausjonister for anklager om at de ikke hadde opptrådt etter loven dengang Iørgen Olssen pågrep Finn og tvang ham til Gasse (Torkellsson) i Mandal (DN XXII nr. 236, Oslo).

Jørgen Olafsson på Kvåle i Bygland. Jørgen Oluffson drepte 27/12-1545 sin frende Peder Gunnulfsson. Vitneutsagn om hvordan dette gikk til ble tatt opp 12/6-1546. Jørgen Oluffson fikk 16/7-1546 landsvist av Nils Stub på vegne av kong Christian III for drapet på Peder Gunnulfsson [Ose i Austad sogn, Setesdalen]. For dette skulle Jørgen bøte både til kongen og til den avdødes arvinger. Landvisten kom i stand etter befaling av velbyrdig mann Peder Hansson, høvedsmann på Akershus (DN IV nr. 1123, Oslo). Gunnar och Jørundhe Olaffson kjøpte 14/9-1554 odelsgården Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn av brødrene Geirulf og Kjetil Gjermundssønner, mot å betale 12 mark gull og 2 mark gull i overgave (DN VII nr. 782, Bygland). Jørgen oløns paa Kwalls hadde gjennom tre budbringere og borgensmenn tilbudt Gunnulf på Ose 4 daler (om han ville vitne for ham?). Etter brev utstedt 8/6-1559 av budbringerne (utrykt RA-diplom orig. på papir, Ose i Austad, Setesdal).

Jørgen Skriver. iørgen sc`ffuers ffaagt; hans ffynbaa, hadde ifølge en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal tredjeparten av gården i pant før den tid (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Er Jørgen Skriver identisk med Jørgen Nilsson?

Jørgen Skåning. Jørn Skaingh var i følge et av Stig Bagges brev til herr Eske Bille tiltenkt av Stig til å gå med beskjed om saken Stig og Eske hadde angående Finn Rempes kausjonister (DN XXII nr. 257, Lyngdal).

Jørund, far til Asgaut Jørundsson i Åmli 1524.

Jørund, far til Gunnar Jørundsson i Oddernes 1506.

Jørund, far til Olaf Jørundsson i Åmli 1524.

Jørund Hoskuldsson. Jorund Hosculdsson kunngjorde (25/5)-1546, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn, salg av ødegården Eikeland i Vennesla sogn (avskrift 1920 av utrykt diplom, «honnes» [Hånes i Tveit?]).

Jørund Sveinungsson. Jorundhe Swenunghsøn kunngjorde 12/3-1559, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, makeskifter av gårdsparter i Bygland og Sandnes (DN VII nr. 791, Austad i Austad, Setesdal).

Jørund Trondsson. iørend Trondsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 7 av 10 svorne lagrettemenn, delesgang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Alfabetisk ordnede biografier: K

Karen Aslaksdotter. Karen Asslack dotter og hennes lovlige ombudsmann (som ikke er navngitt) stadfestet 18/7-1538 overfor Nils og Gjurd Gunnarssønner at hennes og hennes søster Torberg Aslaksdotters far; Aslak Torolfsson, hadde solgt 4 ½ månedmatsleie odel i Øvre Sodeland i Holum til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 736, Kvåvig i Lyngdal).

Karen Bergs/Børgesdotter. karen børrys doter och Hendis eggen bunde oluff Haldanszøn byttet til seg Åvesland – som ble kalt Reppen – med de fire ødegårdene Helland, Løyning, Røydland og Seland [i Nes] av Stig Gasseson [Bagge], mot at Stig av dem fikk sjetteparten i Ytre Eigeland i Liknes sogn som var Karens odel. Olaf Halfdansson fikk 24/11-1558 tre lagrettemenn i Lister len til å utstede et nytt brev om dette, ettersom originalene var bortkommet fra ham. (DN XXI nr. 1079, [Liknes]). Byttet må ha skjedd en gang før 1542, da Stig Bagge ble drept dette året. Karen må forøvrig være datter av den Berg Torgeirsson som tidlig på 1500-tallet hadde odel i Ytre Eigeland.

Karine Gautesdotter. Karine Gudesdotter ga 12/3-1558 sitt råd og samtykke til at hennes sønn Gaute Asgautsson solgte «halvparten i todelen» i Rosseland i Bjelland til Peder Toresson (DN IX nr. 779, Vanse på Lista). Karine og hennes sønn Gaute var bosatt innenfor Lista prestegjeld, da de ba sin sogneprest – som var sogneprest på Lista – om å sette sitt insigl nedenfor brevet.

Karl, far til Gammel Karlsson, lagrettemann i Midtsysla 1515 og 1536, begge ganger i Søgne.

Karl Andresson. Karl Andresson solgte 25/3-1530 – i ombud for sin kone Sigrid og sin værfar Stein Steinsson – halvparten i Sandnes i Halse sogn til Guttorm Gjerulsson for 4 mark gull (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). Karls kone må etter dette hete Sigrid Steinsdotter, se henne.

Karl Bjørnsson. kal byørns kunngjorde 21/2-1558, som nr. 7 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og i Lister len, omstendigheter angående noen bygderykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Karell Byørnnszenn ga 1/5-1558, som nr. 8 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om at Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel blant dem (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal).

Karl Ljotsson. Kall Liottheson kunngjorde 17/5-1520, som nr. 3 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, to jordesalg i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Ketil, far til Eivind Ketilsson på Løland i Vigmostad, som i 1549 var tiltalt for å ha kommet med falske beskyldninger om at Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal hadde ligget med Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland i Sør-Audnedal.

Kjetil, far til den Folke Kjetilsson, som i 1554 kjøpte 7 markebol i en gård Klepp (i en av Telemarksbygdene nærmest Setesdal?), og som i 1559 var lagrettemann i Valle i Setesdal.

Kjetil, far til Gunnar Kjetilsson, som i 1546 var i Bygland og vitnet i en drapssak.

Ketil, mulig far til både Jon, Gjermund og Olaf Ketilssønner, som i 1529 selger gods i to ødegårder i Bygland.

Kjetil, far til Håvard Ketilsson i Feda tingsted 1545, i 1553 tilstede på Eigeland i Liknes sogn som lagrettemann i Lister len, i 1557 tilstede på Rafoss i Liknes som lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted, og i 1558 tilstede i Liknes som lagrettemann i Lister len.

Kjell, far til O[..]ff Kjellsson på Hornnes i Hornnes sogn 1534. Navnet kan være enten Olaf eller Åsulf.

Kjetil Anundsson. Ketilss Anwndsson hadde før 6/9-1505 drept Lavrans Gautesson, da det i anledning drapet ble tatt opp vitneprov på denne datoen. Ifølge vitnene hadde Kjetil og Lavrans kranglet om betalingen av en hest som Lavrans hadde tatt fra Kjetils far. Lavrans hadde så angrepet Kjetil, hvorpå Kjetil i kampens hete ga Lavrans banesåret. Drapet skjedde aa Howksion (Haugsjå i Froland?), (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårshei). Kieell Anundszøn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Ketil Anwndzson kunngjorde 22/5-1529, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av to ødegårder i Byglands sogn (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal). beschedelicke Mænd Kiettel Anundszen kunngjorde 27/5-1543, som nr. 1 av 3 menn salg av ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland [i Åmli sogn] (DN XXI nr. 874, Åmli). Kiætiill Anundsønn kunngjorde 15/8-1553, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av odel i Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås, alle i Frolands sogn (DN VII nr. 779, Åmli). Kyettell anundssen vitnet 27/5-1554, som nr. 1 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, om salg av gods i Homdrum i Gjøvdal (DN XXI nr. 1000, Åmli).

Kjell Gjermundsson. ærligh och welfornumstigh mand Kiel germundssøn kjøpte 20/7-1552 [Ytre] Haugen i Visedal [Gjerstad sogn] av sin farbrors sønn; Olaf Jonsson, for 13 mark gull (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Ketil Gjermundsson. Gierulff Giermundsson och Ketil Giermundsson, brødre, solgte 14/9-1554 odelsgården Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn til brødrene Gunnar og Jørund Olafsson, mot at de fikk 12 mark gull i betaling og 2 mark gull i overgave (DN VII nr. 782, Bygland). De var etter alt å dømme sønner av den Gjermund Kjetilsson som i 1529 var i Bygland.

Kjell Gunnarsson. keel gwnarss[en] insiglet 29/7-1537, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Strengereids skipreide, et brev om jordegodsoverdragelse mellom privatpersoner (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad).

Kittil Herlogsson. kittij hellogss’ insiglet 29/7-1537, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Strengereids skipreide, et brev på overdragelse av jordegods mellom privatpersoner (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad).

Ketil Jonsson. kidelh ionssøn vitnet i 1550, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn, om salg av gårdene Bjorå og Vånne [i Evje sogn] (DN XXI nr. 945, uten sted).

Ketil Torgeirsson. Kædhyl Tørgersson bytter 25/3-1512 til seg 6 markebol i Rygnestad [Valle i Setesdal] og 1 månedmatsleie og 9 kyrlag i Yssthæ gardhen i Wogh (?) mot å gi fra seg 5 markebol i Brottveit [Valle i Setesdal] og 4 markebol Hwæsth [=Kveste i Valle, Setesdal?] til Ulf Olafsson (DN VI nr. 656, Valle i Setesdal). Ketil Torgersson kunngjorde i 1521(?), som nr. 1 av 3 lagrettemenn, kjøp av odelsrettigheter i Søndre Åkre (i Valle, Setesdal) (DN X nr. 321, Setesdal). Ketil Torgerson kunngjorde 13/6-1531, som nr. 1 av 3 lagrettemenn i Setesdal og overfor 6 lagrettemenn fra Telemark, at de hadde lest et brev om Dale (i Austad, Valle eller Telemark?) (DN IX nr. 672, Eik (Moland i Telemark?)). Kettiil Torgeyrsson sigillerte i 1545 et vitnebrev om gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen).

Ketil -aa-[….]. Ketil Å[….] insiglet 16/4-1535, som nr. 1 av 3 menn, et kjøpsbrev om Homdrum i Åmli (DN XXI nr. 809, Åmli).

Kjell [Ånsson], far til Jon Kjellsson, som i 1534 tok opp vitneutsagn om at Kjellberg i Valle sogn var hans «godfar» Ån Leifssons gamle odel (DN XXI nr. 803, Evje). Kjell er ikke funnet nevnt i samtidig kildemateriale, men pga. forbindelsen mellom Jon og Ån, kan det tenkes at det er han eller hans kone som er det manglende mellomledd dem imellom. Om Kjell var sønn av Ån, så har han også hatt broren Folke Ånsson, som solgte Kjellberg en gang før 1534. Muligens er Kjell identisk med den Ketil som var far til Jon, Gjermund og Olaf (se ovenfor).

Kjell, se også Ketil og Tjøl.

Klaus, far til Jakob Klausson, prest i Landvik 1530.

Klaus Falkener. Klaus Ffalckenere hentet ½ tønne smør på Åros etter vitneutsagn fra 6/4-1536. Tønna manglet imidlertid to løper fra å være helt full (DN X nr. 695, Åros). Klaus ffalckenere var 20/12-1536 – ifølge Jørgen Nilssons brev til Eske Bille – aktuell som kjøper av leidangen, ved siden av den unge karen Kristoffer som bodde hos Jon Skinsnes (i Halse) (DN XXII nr. 348, Vestre Skogsfjord i Halse).

Klaus Gjurdsson. Claus Gjordsen (kong Frederiks danske kansler) skrev 10/4-1531 til Eske Bille og fortalte ham at han på grunn av sykdom ikke hadde kunne frembringe Eskes ærend til kongen, men at han allikevel ville hjelpe til med å få dem ordnet (DN XXII nr. 174, Slesvig).

Klemmet Persson. Klemmyn Perssøn sendte 29/11-1537 brev til sin herre Eske Bille om at han av Eskes fogd (i Midtsysla), Simen Jyde, var blitt pålagt å ta imot leidangen. Videre forteller han at da han dro til fjells for å kreve inn leidangen, ville en fjellmann drepe ham (DN XXII nr. 415, Øvrebø).

Knut. knwdh (ikke nærmere angitt) tappet øl i et dobbeltbryllup på Hille i Halse, da verten Håkon beskyldte ham for å spille ølet hans på gulvet. Knut ble så fornærmet at han ville dra hjem sammen med Gro Torsteinsdotter og noen andre. Det hele utviklet seg imidlertid til krangling og slåssing mellom verten Håkon og flere gjester. Dette førte så til at Gro Torsteinsdotter ved et ulykkestilfelle ble stukket ned og drept av Håkon da hun prøvde og skille Håkon og sin bror; Bjermod (Torsteinsson), fra å slåss (DN XXI nr. 843, Spangereid). Det kan etter konteksten virke som om Knut og Gro var nært relatert til hverandre, da Gro ville ble med Knut hjem. De kan da enten ha vært ektefolk eller nært beslektet.

Knut, far til Svein Knutsson, fogd på Lista 1510.

Knut Bentsson. knwdh bentzon ble 12/4-1529 frikjent for Eline Vigdisdotters beskyldninger om at han hadde hatt samleie med Åsne Torkjellsdotter, Bjermod Torsteinssons hustru (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Knut Bjørnsson. knut biørnsson dømte 20/5-1549, som nr. 6 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Knut Eivindsson. knud euenssen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 4 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitneutsagn om retten til Ytre Ågedal i Bjelland sogn (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Knut Euindsson tilkjente 24/9-1557, som nr. 13 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

Knut Fedjesdal i Gyland sogn. knudt fætisdall undersøkte 11/3-1549, som nr. 5 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstøe ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Knut på Greibesland [i Øvrebø]. Knudt paa Grebslandt kunngjorde 30/11-1557, som nr. 3 av 4 menn, salg av Hemmings-Augland i Greipstad sogn (DN VI nr. 790, Stallemo i Øvrebø).

Knut Laurensson. Knwd Laurenssen gikk 9/8-1550, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn på Agder, markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] (DN VII nr. 773, Valle).

Knut Oddsson. Knud Odson solgte 30/3-1555 en jordepart i «Lunne vand» til sin bror Bjørn Oddsson for 1 mark gull. Jordeparten var arven fra hans mor (DN X nr. 754, Austad kirkegård i Setesdal).

Knut Ormsson. Her. Cnut Ormson forseglet 14/5-1534 brev om Lieland i Sirdal i Feda tingsted (DN VII nr. 711, Helleland). Det opplyses ikke om hvor han var prest.

Knut Stensson. erligh och welbyrdigh suend Knudt Steensen insiglet 20/7-1552, som nr. 1 av 6 menn, et kjøpebrev om Ytre Haugen i Gjerstad sogn (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Knut Sveinsson. Knwdt Suendsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 3 av 3 menn, vitnesbyrd om noe gods, og om et brev som var blitt brannskadd på Sveige i Nes (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Kolbein Tollaksson. Kolbæn Tollachson kunngjorde 1/10-(1510-20), som nr. 2 av 2 lagrettemenn, et kjøpebrev på tredjeparten av Skuland i Laudal (DN X nr. 319, Hesså i Bjelland).

Kolbjørn, far til beskjedelig mann Olaf Kolbjørnsson som hadde kirkelige ombud for Herefoss kirke i 3 år (innenfor tidsrommet 1513-1537).

Kollung, far til Magnild Kollungsdotter som i 1539 vitnet om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn.

Kollung Amundsson. Kullungher Amundsson, svoren lagrettemann, kunngjorde 16/5-1507 at han sammen med Reidar Persson hadde gitt arvegods i Valand i Konsmo sogn og i Foss tingsted med en halvpart hver til Valle kirke og Valle prestebord. Godset hadde de arvet etter de avdøde kvinnene Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter. Ved siden av Kollung samtykket hans søster Gunlaug Amundsdotter i gaven. Dette gjorde også Toræ hwessæ (=Tore Hujesson) og Sigrid Reidarsdotter som stod i neste arverekke etter Gunlaug (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal). For oppklaring av slektsforholdene; se Per Selands artikkel om gamle Sør-Audnedals-slekter i Agder Historielags Årsskrift 1962/63.

Kollung Ormsson på Udland i Å sogn, Lyngdal. Kollung Ormsen kjøpte 22/8-1520 halve Vlland (Udland) i Å kirkesogn i Bergs tingsted av Signe Bjørnsdotter og hennes mann Dyre Helgesson. Signe kalte ham da for sin måg (DN VI nr. 679, Øvre Foss i Lyngdal?). Kollungh Ormsson kjøpte 19/8-1523 samme som ovenfor (DN VI nr. 687, Øvre Foss i Lyngdal). Fordi begge brevene er like innholdsmessig, kan det siste brevet være en stadfestelse av salget i 1520, eventuelt kan det dreie seg om salg av den resterende halvpart av Udland. Kollwngh Ormsson vitnet 10/2-1528 om hva som foregikk da Gest Gunnarssons drepte Utyrme Torolfsson (DN VIII nr. 568, Å i Lyngdal). Kollug vlland kunngjorde 21/2-1558, som nr. 14 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og i Lister len, omstendigheter angående et bygderykter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Krage Reidulfsson. Kragæ Redwlsson sigillerte 20/5-1513 som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len og samme dato som nr. 12 av 12 lagrettemenn (DN V nr. 1013, Lister, seglene vedhenger). Torstein må pga. det sjeldne Krage-navnet være far til den Torstein Kragesson, som i 1557 var lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted.

Kristiern, far til Håkon Kristiernsson, lagrettemann på Lista 1524.

Kristiern Bagge. Kristiern Baggæs tjener og ombudsmann for Østre Agder – Jeppe Nilsson – var 6/9-1505 på Vegårshei og opptok vitneprov om et drap (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårshei). Kristiern ser ut til å ha hatt Råbyggelaget i forlening ettersom Vegårshei tilhørte dette lenet. Med tanke på at han hadde en ombudsmann over østher Agdom, er det trolig at han også var forlent med Nedenes len.

Kristiern Munck. Christiern Munk fikk 18/1-1557 beskjed fra Kjøbenhavn om at han skulle legge hele Mebø og halve Berge på Flekkerøya under blokkhuset på Flekkerøya. Da disse gårdene lå under Verne kloster, som Peder Rosenkrantz var forlent med, skulle han gi tilsvarende gods under Akershus len til Peder Rosenkrantz (NRR I s. 215-216, Kjøbenhavn slott). Velbyrdig mann Chriistiernn Munch, høvedsmann på Akershus, ba 18/7-1558 allmuen i Nedenes len om at de skulle ferdigutruste skipet de hadde lovet Peder Huitfeldt. Allmuen klaget imidlertid over sin fattigdom, og ba om at kongen heller skulle ta penger og kopper av dem istedenfor å la dem gjøre ferdig skipet (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). Christiern Munk ga 6/3-1559 kvittering til Peder Huitfeldt, om at Peder hadde betalt det han var skyldig av for Nedenes, Lister, Midsyssel, Skiensysla, Brunla len og Gimsøy kloster (NRR I s. 258, Århus i Danmark).

Kristen (Kristiern) Stoffsson. Christiern Stofson solgte 28/3-1543 seks laupsbol i Froland i Øyestads prestegjeld (skal være Froland sogn) til Åsulf Tollaksson. Kristiern forseglet samtidig brevet som nr. 1 av 3 lagrettemenn (DN VII nr. 759, Skeids kirke i Bamble sogn, Telemark). Kristen hørte trolig hjemme på Asdal i Bamble.

Kristoffer Andersson. Cristoffer Andersin kgl. matis. vor naadighe herris lenssmandh hadde – ifølge brev av 1557 – stevnet Gro til rette på Bygland for den hesten hun hadde tatt fra Jakop Andersson, prest til Bygland (DN X nr. 749, (Setesdal)).

Kristoffer Falwater. Christoffer Faldwather fikk 20/12-1549 brev på kronens gård Vestre Bringsjord i Å sogn, Lyngdal, med hele fisket og annet, for livstid. Han skulle selv bygsle gården og gi den sedvanlige landskyld og leidang, samt være kongen og hertug Frederik huld og tro (NRR I s. 118, Odense i Danmark).

Kristoffer Hack. Christoffer Hack, blokkhusskriver på Flekkerøya, ble 10/3-1559 forlenet med halvparten av kronens gårder i Møglestu og [Kjevik?], som tilsammen skyldte 3 huder. Forleningen skulle være fri og uten avgift så lenge han var i kongens tjeneste, og skattepliktig om han ikke var det (NRR I s. 259, Århus i Danmark).

Kristoffer Hollender. Christoffer, den unge karen som bodde hos Jon Skinsnes (i Halse), var 20/12-1536 aktuell som kjøper av leidangen da han ville betale 12 skilling hudlaget. Den andre kandidaten til å få kjøpe var Klaus Falkener. Selgeren var Eske Billes (fogd) Jørgen Nilsson (DN XXII nr. 348, Vestre Skogsfjord i Halse). Christoffer hollendher hadde – ifølge Jørgen Nilssons brev av 26/3-1537 til Eske Bille – fått leidangen som Jørgen Nilsson i sin sykdom ikke kunne ta inn. Dette var gjort etter Stigs (Bagge) befaling (DN XXII nr. 367, Vestre Skogsfjord i Halse).

Kristoffer Huitfeldt. Cristoffer Hwyttffeldt, høvedsmann over Bergenshus og befalingsmann over alt St. Olafs gods sønnafjells, fikk beskjed av prosten Hemming Andersson angående fire kyr som var skjenket St. Olaf av gården Moi [i Liknes sogn]. Etter brev av 29/3-1545 (DN XI nr. 665, Feda). Christoffer Hvitfeldt – da på Bergenhus slott – hadde Midtsysla len inntil 24/7-1552, da lenet kom under Peder Huitfeldt.

Kristoffer Mogensson. Christoffer Mogenssøn, slottsfogd på Kjøbenhavn slott, fikk 26/9-1559 forleningsbrev på Lister len, etter den forrige lensherren Kristoffer Walkendorf (NRR I s. 273, Kjøbenhavn).

Kristoffer Walkendorf. Crestoffer Valckendorp hadde – ifølge Peder Huitfeldts klagebrev til kong Frederik II, datert 23/3-1559 – overtatt Peders utbedrede forleningsgårder, da Kristoffer overtok Flekkerhus og de tilhørende len etter Peder. Peder ba derfor kongen om å fortsatt være forlenet med i alle fall gården Kvåvig i Lyngdal (DN XXII nr. 499, Randers i Danmark). Christoffer Walkendorff, kongedømmets mann og tjener, hadde inntil 26/9-1559 vært forlenet med Lister len. Fra denne dato av fikk Kristoffer Mogensson, slottsfogd i Kjøbenhavn, offisiell bekreftelse på at han fikk overta forleningen (NRR I s. 273, Kjøbenhavn).

Kveldulf, far til Åsulf Kveldulfsson i Lyngdal 1528.

Alfabetisk ordnede biografier: L

Lage, far til Mattis Lagesson, som i 1550 og 1551 var prest til Bjelland.

Laurens, far til Hr. Anders Laurensson, prest på Lista i 1525, og sogneprest i Kvinesdal 1545 og 1549.

Laurens, far til Hans Laurensson, lagrettemann i Feda tingsted 1529, og lagrettemann i Lister len 1544.

Laurens, far til Knut Laurensson, som i 1550 var i Sør-Audnedal som lagrettemann på Agder.

Laurens Andersson. Laurens Andersson gikk 9/8-1550, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn på Agder, markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] (DN VII nr. 773, Valle). laurens Andrisøn vitnet i 1553, som nr. 3 av 3 edsvorne lagrettemenn i Lister len, at brødrene Vrål og Hallvard Torgeirssønner gjorde et jordebytte seg imellom (DN XXI nr. 996, Eikeland i Liknes sogn). Larens Anders son vitnet 11/11-1555, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Lister len, at han var hos Gunnar på Årnes for å hente en kvittering som Torkild på Rødberg skulle få (DN VI nr. 784, Spangereid).

Laurits, far til Pros Lauritsson [Hørby], fogd over Nedenes len i 1546.

Laurits, far til herr Tor Lauritsson, sogneprest i Holt sogn 1552.

Laurens (Laurits) Fredriksson. Laurittz Frederickssøn bevitnet 21/5-1548 at han var tilstede på Kvåvig da Erik Salvesson solgte ødegården Østre Try [i Søgne sogn] til Jens Stausland (DN VI nr. 767, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). Laurens Ffrerecksson, svoren lagrettemann i Bergs tingsted, kunngjorde 14/9-1548 at han var tilstede på Skarstein [i Austad sogn], da Erik Salvesson solgte ødegården Østre Try til Tjodgeir Gunnarsson (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). Laurens Ffrericksson fastsatte 12/4-1549, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). Larens Ffrericksson vitnet 11/11-1555, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Lister len, at han var hos Gunnar på Årnes for å hente en kvittering som Torkild på Rødberg skulle få (DN VI nr. 784, Spangereid). Larenndz Fredrichsen overvar 28/2-1557, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted, et jordebytte mellom Steinar Anundsson og hans brorbarn Tjodolf og Anund Steinarssønner (DN XII nr. 661, Belland i Austad sogn). Larenndz Fredrichsen kunngjorde 28/2-1557, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, et jordebytte mellom de samme ovennevnte personer (DN XII nr. 662, Belland i Austad sogn).

Lavrans Gautesson. Laffrenss Gowthesson ble drept av en Kjetil Anundsson før 6/9-1505, ifølge drapsprov opptatt denne dato. Drapet skjedde aa Howksion (på Haugsjå i Froland?), (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårshei).

Lars Hallandsfar. Lass Hallindfar, fogit y Medsøsell, kunngjorde 30/11-1557, som nr. 1 av 4 menn, salg av Hemmings-Augland i Greipstad sogn (DN VI nr. 790, Stallemo i Øvrebø).

Laurens Syvertsson. konings fougett Larens Siurds overvar 5/10-1558 lagtinget i Lister len, der Peder og Torolf Foss på tildømt kosthold av Ingrid på Skofteland (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista). koniglig magestatis Fouget larus Syworszøn tillot 24/11-1558 tre lagrettemenn i Lister len å utstede og innsigle et nytt jordebyttebrev for Olaf Halfdansson, da det forrige var bortkommet (DN XXI nr. 1079, [Liknes]).

Laurits Torsteinsson. lawriss Tostensson var 6/7-1539 blant gjestene i et dobbeltbryllup på Hille i Halse, da verten Håkon drakk seg full og etterpå kranglet og slåss med flere av gjestene. Laurits fikk gå ut i fred, da han sa til Håkon at han ikke ønsket å slåss med ham. Ved et ulykkestilfelle stakk så Håkon ned og drepte Gro Torsteinsdotter (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Leidulf, far til Guri Leidulfsdotter som 6/7-1539 var tilstede i et dobbeltbryllup på Hille i Halse, hvor Gro Torsteinsdotter ble drept.

Leidulf på Birkeland [i Nes eller Feda sogn?]. Leidulff birkelandt undersøkte 11/3-1549, som nr. 8 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstøe mellom kirkens gård Eigenes og vannløpet opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Leidulf på Frestad på Lista. Ledwlff poo Fresstadh vitnet våren 1538, som nr. 6 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Leidulf på Hesså i Bjelland sogn. Leidulff Hessaa tilkjente 24/9-1557, som nr. 1 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson innløsningsretten til ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedal). Fordi Foss-slekten eide gods i Hesså kan han være identisk med nedennevnte Leidulf Toresson fra Foss i Sør-Audnedal.

Leidulf Toresson. Ledwlff Toreson kunngjorde 12/2-1535, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Audnedalen, et salg av Skoptevik i Valle sogn i Foss tingsted (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal). Peder, Leidulff, tolleiiff Toresøner ble 15/11-1548 tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] av lagmann på Agder, Jon Simonsson, da motparten Bjermod Torsteinsson ikke kunne bevise at hans farfar var en «hogboren frillesonn» (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Leidulff toreszonn dømte 2075-1549, som nr. 7 av 12 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). theira brødra Leidulff, Tolleiff, oc Peder Thoresønnir, samt Aasa Toredottir systre theira, kom 2/10-1557 overens angående delingen av noe felles gods, slik at Leidulf skulle få 6 tønner laks årlig av sin bror Tollef, og ellers 8 engelsk i vurning som han skulle dele med Åsa (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn). Leidulf og hans søsken var barn av Tore Hugesson. Fordi Foss-slekten eide gods i Hesså kan han være identisk med ovennevnte Leidulf på Hesså i Bjelland.

Leif, far til Ån Leifsson som hadde eid Kjellberg i Valle sogn ifølge vitneutsagn tatt opp 1534. Fordi Ån var «godfar» til den Jon Kjellsson som tok opp vitneutsagnene, bør hans levetid kunne dateres til rundt omkring midten av 1400-tallet.

Leif Gunnarsson. Leiff Gunnarson solgte 25/7-1547, sammen med Jorann Bergsdotter, Åse Gunnarsdotter og Ingeborg Gunnarsdotter, alt de eide i Drange i Nes sogn i Feda tingsted til Tollak Gunnarsson (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes sogn eller Liknes sogn). Leif var antagelig bror til Åse og Ingeborg, og muligens også til Tollak Gunnarsson.

Leif Toraldesson. Leiff Toralson kunngjorde 12/2-1535, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Audnedalen, salg av Skoptevik i Valle sogn i Foss tingsted (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal). løff torralds dømte i 1536, som nr. 6 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus).

Leif Toresson. Leyff Tooreson kunngjorde 17/5-1551, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn, en overdragelse av en arvepart i Trygsland [i Bjelland sogn] (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

Liv Roaldsdotter. Liff Roaldh dotter ga 17/5-1520 – sammen med sine søstre Gunbjørg og Gudrid Roaldsdøtre – sitt samtykke til at deres bror Olaf Roaldsson solgte 12 markebol i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark, til Torgils Torvildsson (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Ljodolf Torgilsson. Lottolf Torgylsson kunngjorde 13/1-1544, som svoren lagrettemann i Sør-Audnedal, salg av en part i Syrdal og de underliggende ødegårder i Sør-Audnedal (DN VII nr. 762, Syrdal i Sør-Audnedal).

Ljot, far til Karl Ljotsson i Råbyggelaget 1520.

Ljot, far til Rolleif Ljotsson, som i 1546 var på Nes i Bygland og vitnet i en drapssak.

Ljot Heggland i Austad sogn, Setesdalen. Liud Hegland bevitnet 30/3-1555, som nr. 1 av 3 menn, om salg av en jordepart i «Lunne vand» (DN X nr. 754, Austad kirkegård i Setesdal).

Ljot (?) Amundsson. Lydoe Ommundszen ga 1/5-1558, som nr. 7 av 9 svorne menn i Lyngdal, attest på at Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel overfor dem (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal).

Ljot Tollefsson. Lioth Tolleffson ble 8/9-1536 bedt om å forsegle en stadfestning på betalte avdrag av drapsbøter (DN IV nr. 1107, Bygland). Lot Taalesun var ca. 1520-1540 vitne til at Torgeir Folkesson bød Romund Anundsson lov og rett for den skade som var skjedd (DN VI nr. 745, Råbyggelaget?). Lyutth Tolløffsin kunngjorde 29/9-1541, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, makeskifte av Bygland mot Støle (DN VII nr. 748, Bygland). Lioth Tolleffsøn kunngjorde 12/3-1559, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, makeskifte av noen gårdsparter i Bygland og Sandnes (DN VII nr. 791, Austad i Austad, Setesdal).

Alfabetisk ordnede biografier: M

Magdalena Olafsdotter til Hatteberg i Hardanger. Magdalenn Olaffs dotter tiill Hattabergh skjenket i 1540 – etter råd fra myn elskeliige frende Trondh Benckestok – Hananger på Lista og Hanangers gods til mynn frencke Addeliisse Trondz dotter. Godset, som henne og hennes mor hadde fulgt, skulle skjenkes uten arv og skifte (DN I nr. 1096, Hatteberg). Velbyrdig mann Christoffer Eriksson ble etter Trond Benkestoks død tildømt Hananger og Hananger gods på vegne av sin hustru Adelis Trondsdotter (DN I nr. 1120, (?)).

Magnhild Kollungsdotter. magnill kollinghdother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn, da Gro Torsteinsdotter dagen før ved et ulykkestilfelle ble drept av verten Håkon (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Margrete Torbjørnsdotter. Marette Torbiorndottor ga 17/5-1520 sitt samtykke til at hennes mann Asle Gunnarsson solgte 9 markebol jorder i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Margareta Ulfsdotter. Margareta Wlfs dotter mottok i 1521(?) – ved hennes mann Eivind Gunneson – en ku for odelsrettighetene i Søndre Åkre (Valle i Setesdal). De nye eierne var Nils og Stian Torgilssønner (DN X nr. 321, Setesdal).

Markus, far til Are Markusson, som opptrer i Lister len 1521, i Lyngdal 1523, og som i 1554 er nevnt som avdød(?) ektemann til Gjellaug Sveinsdotter. Markus var også far til Audun Markusson, som nevnes sammen med Are i Lyngdal 1523.

Markus Audunsson. Marcus Oudensonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 10 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å innløse ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Markus var sønn av Audun Markusson, nevnt 1523 i Lyngdal. Marckus Effuenszenn, laenns mandt, ga 1/5-1558, som nr. 6 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om at Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel overfor dem (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal).

Mats, far til Amund Matsson, som i 1549 var på Foss i Sør-Audnedal som en av lagrettemennene i Midtsysla og Lister len, og i 1557 var tilstede på Stallemo i Øvrebø.

Mattis, far til Halstein Mattisson i Halse 1502.

Mats, far til Olaf Matsson, som i 1557 var lagrettemann i Foss tingsted.

Mattis, far til Simon Mattisson, som i 1549 var på Foss i Sør-Audnedal som en av lagrettemennene i Midtsysla og Lister len.

Mats Andersson på Fuskeland i Holum. Matz Anderson paa Fuscheland var ifølge vitneutsagn gitt 13/9-1534 den andre personen Asgeir Hallsteinsson besøkte etter at han hadde hugget Are Bjørnsson i hodet med en øks. Hugget førte til at Are døde en måned senere (DN XIII nr. 602, Holum).

Mattis Lagesson på Bjelland. Mattis lagsson paa bielland godtok 3/5-1550 en 10 lagrettemenns delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim]. Motparten, og representanten for bondejorda var Osmund Simonsson på Byremo (DN XXI nr. 940, Grindheim). Mattis var prest i Bjelland sogn, og da Bjelland prestebord i 1617 eide 1 hud i Grindheim (som var halvparten), må vi anta at det i 1550 dreide seg om en like stor part. Mattis Lagsson, prest til Bjelland, kunngjorde 17/5-1551 overdragelse av en arvepart i Trygsland [i Bjelland sogn] (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland)

Mats Størsson. Matz Storss[en], lagma[nd] a agde, insiglet 29/7-1537 et brev om overdragelse av jordegods mellom privatpersoner (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad). Mattis Støersson, lagman a Agde, forklarte 8/10-1539 Olaf Gislesson at han ikke skulle betale noen bot for at han etter sin kones død hadde giftet seg med en kvinne som var henne beslektet i tredje og fjerde ledd (DN IX nr. 759, Åneland [i Evje?]).

Maurits Smed. Morrys skulle – ifølge Stig Bagges brev til Hr. Eske Bille av 18/1-1534 – komme med beskjed til Stig om hvordan det var gått til med saken mot Finn Rempes kausjonister (DN XXII nr. 257, Lyngdal). Maaris smed ble – da han kom til Midtsysla len på vei til Eske Bille på Bergenhus – av Klemmet Persson bedt om å hjelpe til med leidangen. Etter Klemmets brev til Eske, datert 29/11-1537 (DN XXII nr. 415, Øvrebø).

Mikkel, far til Jens Mikkelsson, som i 1553 var lagrettemann i Lister len og tilstede på Eigeland i Liknes sogn, og i 1557 var tilstede på Rafoss i Liknes som lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted.

Mikkel, far til herr Rasmus Mikkelsson, sogneprest i Lyngdal i 1530.

Mikkel på Eigeland i Liknes sogn [eller muligens i Nes sogn]. Michell Eikeland undersøkte 11/3-1549, som nr. 6 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Mikkel bør kunne stedfestes til en av Eigeland-gårdene i Liknes sogn, da brorparten av de andre lagrettemenn i brevet bodde i Liknes sogn.

Mikkel Frantsson. Michioll Frantzen oc saa y Raabyglagom kunngjorde 1/11-1530, nevnt etter Landvikpresten Jakob Klausson, men før to lagrettemenn i Østre Agder, salg av en part i «Kallisvatn» i Eppelands skog (Åmli) (DN VII nr. 680, Landvik). Hva betegnelse «også i Råbyggelaget» skal bety er uvisst. Etter rangeringen tilhører han en klasse høyere enn lagrettemennene, hvilket gjør det mulig at han var prest, fogd eller hadde andre offentlige ombud.

Mikkel Jyde på Landvik gård i Landvik. Michel Jwthe gikk engang før 1/2-1531 i forløfte for Ulf Olafsson overfor fogden Nils Jyde i Midtsyssel, da Ulf vitnet av Nils ikke hadde forfulgt ham siden (DN IV nr. 1096, Oddernes). Michel Jwthe, ffogit i Rabygelagh, tildømte 22/9-1531 – sammen med lagmann Bent og to lagrettemenn – Torgils Gunnulfsson innløsningsretten til halve Hole i Valle sogn i Setesdalen (DN XI nr. 573, Rike i Valle sogn). Mikkel (jute) hadde fått biskop Hoskulds len på Agder (Råbyggelaget?) engang før 4/12-(1531), da biskop Hoskuld selv nevnte dette i brev til herr Eske Bille (DN XXII nr. 200, Stavanger). Michel Juthe paa Landwiigh ved Agdeside ble nevnt 2/12-1532, da Erik Gyldenstjerne ba Eske Bille om at han måtte gjøre opp for den urett Eskes fogd hadde utøvet mot Mikkel. Stig Bagge hadde pågrepet, bastet og bundet Mikkel på hans gård Landvik og deretter beslaglagt hans gods og penger uten lov og dom, og ikke brydd seg om kongens beskjermelsesbrev (for Mikkel). Erik la til slutt inn skussmål for Mikkel, om at han den gang kong Christiern IIs folk kom til landet straks hadde oppgitt sin bopæl og dratt til Mogens Gyldenstjerne for å tilby ham sin tjeneste (DN X nr. 641, Oslo).

Mikkel Skytte. Presten Hr. Michel skulle møte i Kjøbenhavn førstkommende trefoldighetssøndag etter 2/3-1553 for å sammen med Otto Stigsson og fogden Hans von Bremen forklare deres gjerninger i Ottos len [Midtsysla len?] (NRR I s. 161, Nyborg). erligh mand Mechel Skøtte myn sogen prest insiglet 12/3-1558 et kjøpebrev om Rosseland i Bjelland (DN IX nr. 779, Vanse på Lista). Da brevet er satt opp i Vanse sogn og to lagrettemenn derfra insigler sammen med Mikkel, må vi kunne regne med at han var sogneprest på Lista.

Mons, far til Guttorm Monsson, kannik i Stavanger og sogneprest til Lista 1523 og 1527.

Mogens, far til Peder Mogensson, som i 1558 var lagrettemann i Nedenes len og tilstede på Bringsvær ting i Fjære.

Mons, far til Staffen Monsson i Holum 1522 og som ombudsmann for Finn Rempes kausjonister sommeren 1529.

Mogens Guttormsson. Mogenns Guttormssen var 22/3-1533 Stig Bagges ombudsmann når han overfor lagmann Bent og ni lagrettemenn møtte Finn Rempes kausjonister på Møglestu lørdagen etter Helligkorsdag 1530 (DN XXII nr. 236, Oslo).

Erik Gyldenstjerne skrev 2/12-1532 brev til Eske Bille, hvor han la inn skussmål om at Mikkel Jyde den gang kong Christiern IIs folk kom til landet, straks hadde oppgitt sin bopæl og dratt til Mogenns Giildennsterne for å tilby sin tjeneste (DN X nr. 641, Oslo).

Mogens Gyldenstjerne. Hr Mogens Gyldenstjerne fikk 5/8-1530 brev på Akershus slott med all rente og rettighet, og dermed de len som herr Henrik Krummedike sist hadde i verge, nemlig Råbyggelaget, Solør, Østerdalen og Tune sogn, mot årlig avgift på 100 rhinske daler (NRR I s. 24, Kallundborg). Hr Mogens Gyldenstjerne skrev 26/8-1530 til Eske Bille om at han nå hadde overtatt alle de len som herr Henrik Krummedike hadde under Akershus, med unntak av Brunla og Midtsyssel. Mogens ba så Eske om å få Midtsyssel len om Eske selv ikke ville ha det (DN XXII nr. 160, Bygholm).

Mogens Skriver. Mauens schriffuere og Torleiv Bagge la ifølge vitneutsagn av 6/4-1536 ned ½ tønne smør på Åros, som Klaus Falkener senere hentet på Torleivs vegne (DN X nr. 695, Åros i Søgne).

Morten. Morten, som var fogd på Bergenshus slott, fikk 16/2-1533 og 17/2-1533 livsbrev på kronens gård Holme i Mandal, mot å svare en årlig avgift til Bergenhus slott, som skulle være tilsvarende den som før var gitt (se h.h.vis NRR I s. 42 og DN XXI nr. 792, begge utstedt på Gottorp).

Alfabetisk ordnede biografier: N

Naid, far til Amund Naidsson, domsmann i Sør-Audnedal 1536, og i 1555 i Holum (?) som lagrettemann i Mandal.

Nerid Torbjørnsson. Neride Torbiønsson kjøpte (ukjent dato) 12 markebol jorder i Dale (i Austad, Valle eller i Telemark?) av Tjostolf Valtjofsson for 13 mark gull og 4 kyrlag i overgave. Tre lagrettemenn i Setesdal kunngjorde 13/6-1531 at de hadde lest et brev med uskadde insigl, som opplyste om dette (DN IX nr. 672, Eik (Moland i Telemark?)). Antagelig er brevet fra 1400-tallet og Nerid og Tjostolf fra Telemark. Det kan imidlertid ikke utelukkes at de hadde tilhørighet i Setesdalen.

Nikolas, far til Tollef Nikolasson på Vegårshei i 1505.

Nils, far til Asbjørn Nilsson i Åmli 1505.

Nils, far til drapsmannen Aslak Nilsson i Åmli 1505. Ifølge noe herr Jon Islending hadde sagt, skulle Aslak Nilsson ha to brødre, som da antagelig også var sønner av Nils.

Nils, far til Bjørn Nilsson, lagrettemann i Lister len 1529 og 1538 (?). I 1558 var han lagrettemann både i Bergs tingsted og Lister len, og samme år nevnt i et annet brev utstedt på Å prestegård i Lyngdal.

Nils, far til Hr. Erik Nilsson, prest i Øyestad 1503 og 1513.

Nils, far til Jeppe Nilsson, som i 1505 var Christiern Bagges ombudsmann på Østre Agder.

Nils, far til Jørgen Nilsson, Eske Billes fogd(?) i 1536 og 1537.

Nils, far til Nils Nilsson i Åmli i 1505.

Nils, far til Olaf Nilsson, som i sin tid kjøpte Moseid i Hornnes sogn av Torald Bjørnsson. Død før 1557, da hans sønner fikk stadfestet kjøpet.

Nils, far til Peder Nilsson i Laudal (?) i 1505.

Nils, far til Tone Nilsdotter som i 1523 vitnet i en drapssak på Ramse i Tovdal.

Nils Andersson. Nils Anderssøn, lagmann i Skien, ble 19/9-1556 forlenet med et Gimsøy klosters laksefiske, på Rykene i Øyestad sogn i Nedenes len, som ble kalt for «Abedisse-fisket». Forleningen skulle være fri og uten avgift inntil videre (NRR I s. 204, Abrahamsstrup i Danmark).

Nils Bjørnsson. Niels biørnnsønn som tienner her esche biilde hadde før 3/4-1534 lovfestet arvegodset etter Hustru Sigrid (Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad), som var årsaken til tvistemålet mellom herr Gaute Galle og Bjørn Roarssons barn (DN XXI nr. 800, Nedenes). Mye tyder på at Nils selv var en sønn av denne Bjørn Roarsson siden han lovfestet arvegodset.

Nils på Bringsvær i Fjære sogn. Niells Bringsuoldt forklarte 18/7-1558, som nr. 1 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, omstendighetene omkring det skipet allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære sogn).

Nils Gjordsson. Oss elskelige Niels Giordsszenn fikk 16/4-1541 Topdals laksefiske med gården og byggestedet «Eden»(trolig feil for Boen?) i forlening av kong Christian III. Forleningen hadde Finn Rempe tidligere hatt. I årlig avgift skulle han svare 6 lester saltet laks og 100 spekelaks. Nils skulle imidlertid fortsette i stillingen som kongens lensmann på Bergenhus (etter både DN III nr. 1158 og NRR I s. 62, begge stedfestet Kjøbenhavn).

Nils Gunnarsson. Niels Gvnnarson forseglet 25/5-1524, på oppfordring av Finn Rempe, et brev (DN IX nr. 530, Oddernes).

Nils Gunnarsson på Haddeland i Holum. Niels Gwnnerson inngikk 25/3-1536 forlik med Erik Torgilsson, Gunnar Rolfsson og Gjurd Gunnarsson om grensene mellom Haddeland og Sodeland i Holum (DN VI nr. 729, Holum?). Nilss Gundersson ok Giur Gunersson fikk 18/7-1538 stadfestet av Karen Aslaksdotter og hennes lovlige ombudsmann, at hun og hennes søster Torberg Aslaksdotters far; Aslak Torolfsson, hadde solgt 4 ½ månedmatsleie i Øvre Sodeland i Holum til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 736, Kvåvig i Lyngdal). Nijels Gvnnersøn kjøpte 1/5-1546 av så mye i Langeland [i Holum sogn] og ødegårdene Reiarsdal [i Finsland sogn], Føreland [i Øvrebø sogn] og Rostad, som hans søsken Gjurd Gynnarsson og Ingrid Gunnarsdotter eide der (DN VI nr. 763, Haddeland i Holum sogn). Nils var etter dette sønn av Gunnar Gjurdsson og bror av Gjurd Gunnarsson og Ingrid Gunnarsdotter. Niels gunnarsson dømte 20/5-1549, som nr. 5 av 12 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Niels Gunnarsen fikk 2/10-1553 Olaf Asbjørnssons erkjennelse på at han (Olaf) ikke hadde tilbudt Nils sin del i Lone [i Søgne] før han solgte den til fremmede. Lone-godset hadde Gunnars far pantsatt til sin søster, som var Olafs mor, for den arvepart hun eide i Haddeland i Holum (DN VI nr. 779, Høllen i Søgne). Nils Gunnarsons brev, som var et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland [i Holum], ble 5/6-1555 kjent gyldig gjennom lagmann Jon Simonsson og seks lagrettemenns dom (DN VI nr. 783, Holum?). Niels Gunnarsenn fikk på skiftet etter sin far en sjøbod og en sjøbodtomt, ifølge erkjennelse fra hans bror Gjurd Gunnarsson (DN VI nr. 785, Holum?).

Nils Jensson. Niels Jenssen ga 16/2-1529, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, sveinen Stig Bagges herre; herr Henrik Krummedike og hans fogder et godt skussmål av allmuen (DN II nr. 1091, Feda). niels Jenssonn undersøkte 11/3-1549, som nr. 1 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Niels Jenszøn fikk 23/6-1557 – på vegne av Torgeir Berntsson, og sammen med Simon Torsteinsson – åtte lagrettemenns dom på at deres merkesteiner til Rafoss var riktige. Motparten – Asbjørn på Ytre Røynesdal – fikk sine merkesteiner dømt ugyldige (DN XV nr. 672, Rafoss i Liknes, Kvinesdal).

Nils Jensson. Nils Jensson tilkjente 24/9-1557, som nr. 11 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson innløsningsretten til ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen).

Nils Jyde. erlig swen Niels Jwthe, ffoget i Metsisel, fikk 1/2-1531 vitnemål fra Ulf Olafsson om at han ikke hadde forfulgt ham etter at Mikkel Jyde gikk i forløfte for Ulf (DN IV nr. 1096, Oddernes). Nyelss iwdhe, Eske Billes fogd, skulle i følge brev skrevet 20/8-1536 av allmuen i Tovdal, ha vært på den rette leidangstuften for å hente leidangen. Han kom imidlertid ikke, og kong Christierns folk hentet den istedenfor (DN XXII nr. 322, Tovdal). Jørgen Nilsson skrev 20/12-1536 til Eske Bille om at han hadde krevd inn siste leidang og restanser av den forrige skatt(?) som Niels iude krevde inn (DN XXII nr. 348, Vestre Skogsfjord i Halse). Brevviseren Niels iude skulle berette for Eske Bille at Jørgen Nilsson hadde blitt alvorlig syk og derfor ikke kunne avlegge regnskap for leidang, landskyld, sakøre og skatt. Etter brev av 26/3-1537 (DN XXII nr. 367, Vestre Skogsfjord i Halse).

Nils Klausson. Nils Klaussøn fikk (høsten 1532?) lagmannsbrev på Lister og Midtsysla (NRR I s. 39, uten sted og dato). Datoen må være omtrent på slutten av året 1532, da han overtok lagmannsembetet etter den myrdede Bent Hemmingsson. niels klaus, lagmad y Stawonghr, dømte i 1536 i anledning en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Niels Klaussen, lagmann i Stavanger, fastsatte 22/5-1538, sammen med væpneren Stig Skafsten og 10 lagrettemenn(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Nilss Klawsson, laghman i Staffangher, tilkjente 8/3-1544 Salve Gunnarsson retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart han fikk i Foss i Sør-Audnedal med sin kone Åse Toresdotter (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Niels Clauisszons, lagmans i Stauanger, ordskurd om arveretten til Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn], ble 24/8-1547 lagt frem for Jon Simonsson, lagmann på Agdesiden (DN IV nr. 1124, Eigeland i Kvinesdal).

Nils Nilsson. Niels Nielson vitnet 14/10-1505 om at Aslak Nilssons drap på Amund Bjørnsson var et vådedrap (DN IV nr. 1044, Åmli).

Nils Persson. Nielz Persson prest a Byellandh ga 6/10-1506, på biskopens vegne sitt samtykke til at Åseral kirke og gården Austrhus i Åseral makeskiftet to marketeiger (DN VIII nr 469, Åseral). Niels Persson, prest a Byelland, utstedte i 1508, som nr. 2 av 3 menn, et brev hvor Fjælestad i Hornnes sogn i Evje tingsted ble pantsatt til biskop Eilif av Stavanger. Nils sigillerer tilslutt (DN V nr. 1003, Bygland, seglene mangler).

Nils Pedersson. Niels Pedersen forklarte 18/7-1558, som nr. 8 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Nils Osmundsson. Niels osmundson fikk i følge brev av 1516 alle brev som gjaldt Birkenes i Greipstad sogn i Kleplands skiprede, av Osmund Guttormsson. Osmund unte ham dette fordi Nils`s mors bror kjøpte noe i Mandalen for 9 merker gull. Olaf Nilsson – sønn til Nils Osmundsson – fikk deretter Birkenes-brevene (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg). Brevet er rotete i språkformen og enkelte ord er utydelige, men visse forhold tyder på at Osmund Guttormsson allerede var død før brevet ble skrevet.

Nils Pålsson. niels pouellsen stadfestet 12/3-1553 sin kone Ingeborg Bjørnsdotters vitneutsagn om hva hun i ildhuset på Brådland [i Vigmostad sogn] hadde hørt Pål Torgrimsson fortelle sin frende Bjermod Torsteinsson, angående retten til Ytre Ågedal i Bjelland sogn (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Nils er etter alt å dømme sønn til Pål Torgrimsson [Brådland].

Nils Sjællandsfar. Nielss Selandzffar, fogd på Lister, tok 10/2-1528 opp vitneprov i forbindelse med Gest Gunnarssons drap på Utyrme Torolfsson (DN VIII nr. 568, Å i Lyngdal).

Nils Skofteland i Sør-Audnedal. Nils Skopteland kunngjorde i 1543, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Foss tingsted i Audnedal og Lister len, salg av ødegården Støle [i Sør-Audnedal] samt fastsetting av gårdens grenser (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Aundedal).

Nils Stub. Nils Stub ga 16/7-1546 landsvist til Jørgen Olafsson [Kvåle i Bygland] for hans drap på Peder Gunnulfsson [Ose i Austad sogn].

Nils Toraldsson på Kallhovd i Hornnes. Niels Torrelsson paa Kalhoffde/ Niels Toralsson a Kaldhoffdhe og alle hans sønner stadfestet 6/11-1557 det salg av Moseid i Hornnes bygd og Evje tingsted, som hans far Toralde Bjørnsson i sin tid hadde solgt Olaf Nilsson. Bekreftelsen ble gjort overfor Olafs sønner, som var Bjørn, Åsulf, Tore og Gunnar (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Nils var altså sønn av Torald Bjørnsson.

Nils Tjødvaldsson. Niels Tiødwaldsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 12 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XXI nr. 573, Spangereid).

Nils Toresson. Nyls Thoreson solgte etter brev av 11/11-(1500?) sammen med (sin fullbror eller halvbror?) Sveinung og deres mor Åse twaadellen (2/3-deler?) i ødegården Bjølland i Holum til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr 631, Berge i Halse). Det at brevutstederne ikke har funnet det bryet verdt med å ta med Sveinungs patronymikon kan tyde på at Nils og Sveinung var helbrødre.

Nils Torgilsson. Nils oc Stygende Torgysson ………med eigin oc odal Torgils sunar ble i 1521(?) godkjent som de nye eierne til Søndre Åkre (Valle i Setesdal) (DN X nr. 321, Setesdal). Det burde ikke være tvil om at disse er brødre. Forøvrig viser brevet av 1521(?) at de løser odelsrettigheter av fire deleiere til Søndre Åkre.

Nils Torkelsson. Niels Torkelson samtykket 14/9-1522, som Sigrid Olafsdotters måg, salg av tredjeparten i Haddeland og så mye som de eide i Sodeland (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum). «måg» må i dette tilfelle bety svigersønn, da de andre samtykkerne er Sigrids to sønner. I så fall var hans kone antagelig en Asbjørnsdotter, da Sigrids to sønner Tore og Olaf var sønner av en Asbjørn.

Nils Torolfsson på Stokka i Spangereid. nils oppo stockæ hadde etter vitneutsagn 26/5-1532 fått Reidulf på Langøy (i Spind) til å betale skatten for seg (RA-diplom orig. på papir, Audnedal). Niels pa Stocke var 12/4-1549 med på en grenseoppgang som fastsatte grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). Nils Torolff son kunngjorde 14/6-1550, som nr. 3 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, en overenskomst mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson vedrørende skifte av jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Nils Tybo. Nyels Tybo, høvedsmann på herr Mogens Gyldenstjernes jakt, ga 30/6-1531 kvittering til Håkon Grundesson på det han på sin herres vegne hadde hatt å gjøre med Håkon (RA-diplom orig. på papir, Tromøysundet).

Nils Utyrmsson. Niels Wttormson sigillerte 20/5-1513 som nr. 5 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger). Niels Wttormsson, svoren lagrettemann på Lista, fastsatte 3/8-1527 en del bestemmelser angående åsen mellom Årnes og Fidja (i Lyngdal). Dette gjorde han sammen med presten på Lista, Guttorm Monsson (DN VI nr. 702, Belland). Nils bør etter navnekombinasjonen være far til Utyrm Nilsson, som var lagrettemann i Lister len 1529.

Nottolf, far til Asbjørn Nottolfsson, lagrettemann i Østre Agder 1503.

Nottolf Taraldsson. Notolff Teraldsen kjøpte 28/10-1540 Åmland i Evje sogn av Olaf Gunnarsson for 10 mark gull (DN V nr. 1103, Evje).

Nottolf Tryland i Vigmostad sogn. Notulff Trylandh tilkjente 24/9-1557, som nr. 3 av 12 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å løse inn ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedal).

Alfabetisk ordnede biografier: O

Odd, far til brødrene Bjørn og Knut Oddsønner, som eide jordeparter i «Lunne vand» i 1555, da de var tilstede på Austad kirkegård i Setesdal.

Odd, far til Salve Ottesson, lagrettemann i (Lister len?) 1527 og 1529, og lagrettemann i Lyngdal 1530.

Odd Sveinkesson. Od Svenckasson fastsatte i 1541, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn (i Bjelland?), grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral sogn) (DN XIII nr. 667, Åseral(?)). od svynckesson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 2 av 10 svorne lagrettemenn (i Bjelland?) delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Ol… , nevnt som svoren lagrettemann i Råbyggelaget i 1508 i anledning av at Fjælestad i Hornnes i Evje tingsted blir pantsatt til biskop Eilif av Stavanger. Han sigillerer tilslutt (DN V nr. 1003, Bygland, alle seglene mangler).

Olaf. Oluff (ikke nærmere angitt) var med Maurits Smed for å kreve inn leidangen da Maurits ble forsøkt drept av en fjellmann. Etter brev datert 29/11-1537 (DN XXII nr. 415, Øvrebø).

Olaf, far til Anstein Olafsson i Åmli/Gjerstad(?) i 1515.

Olaf, far til Anund Olafsson i Holum 1534.

Olaf, far til Asbjørn Olafsson, som i 1553 var lagrettemann i Foss tingsted og tilstede i Vigmostad kirke, som i 1557 hadde samme ombud, og som i 1559 var tilstede på Vigmostad kirkegård for å ta opp vitnesbyrd om et brev som var blitt brannskadd på Sveige i Nes.

Olaf, far til Aslak Olafsson i Lyngdal 1528.

Olaf, far til Bjørn Olafsson på «Follandh» [Fåland i Hægebostad eller Fulland i Herad sogn).

Olaf, far til Eivind Olafsson i Spangereid i 1510.

Olaf, far til Endride Olafsson, lagrettemann(?) i Lister len(?) 1538.

Olaf, far til Gudlaug Olafsson, som i 1557 var på Stallemo i Øvrebø sogn som en av fire menn.

Olaf, far til Gunnar Olafsson, som i 1559 makeskiftet og kjøpte seg til hele Nordre Lauvdal, «Mella», Nånes og Skjevrak [alle i Bygland].

Olaf, far til Hoskuld Olafsson, som i 1550 og 1553 var sogneprest i Å sogn, Lyngdal.

Olaf, far til Jørgen Olsson som i 1512 overtar Midtsyssel, Lister og Råbyggelaget mot en årlig avgift på 600 mark. Identisk med Jørgen Olsson, fogd i Midtsyssel i 1524, som 26/7 samme år fikk livsbrev på Holum gård, og før 20/8-1524 ble drept av Finn Rempe. Olaf var antagelig også far til Jens Olsson, nevnt 2/9-1524.

Olaf, far til adelskvinnen Magdalena Olafsdotter til Hatteberg i Hardanger, som i 1540 ga Hananger på Lista og hele Hananger gods til sin frenke Adelis Trondsdotter, etter råd av Trond Benkestok.

Olaf, far til Olaf Olafsson, lagrettemann i Råbyggelaget 1524.

Olaf, far til Olaf Olafsson, lagrettemann i Midtsysla 1536.

Olaf, far til Olaf Olafsson, som i 1557 var på Rafoss i Liknes sogn og vitnet om markeskillet mellom Rafoss og Ytre Røynesdal.

Olaf, far til herr Rasmus Olafsson, sogneprest i Audnedal 1532, 1536 og 1549.

Olaf, far til Rolf Olafsson, lagrettemann i Lister 1513 (er muligens identisk med nedennevnte Ulf Olafsson).

Olaf, far til Sigrid Olafsdotter i Lyngdal 1530 og gift med Sveinung Stillusson.

Olaf, far til den Siri Olafsdotter som i 1554 solgte halve Udøy i Halse sogn til Osmund Toresson.

Olaf, far til Simon Olafsson, lagrettemann [i Mandal?] 1539, lagrettemann i (Råbyggelaget?) 1541, og i 1550 som lagrettemann tilstede på Grindheim i Grindheim.

Olaf, far til Steinvor Olafsdotter, som ifølge Anund Kroks siste vitnemål var nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal.

Olaf, far til Sveinung Olafsson, nevnt i Bygland 1546.

Olaf, far til Tollef Olafsson, som i 1556 var lagrettemann i Nedenes len og tilstede på Brekka på Tromøy.

Olaf, far til Torbjørn Olafsson i Åmli 1524.

Olaf, far til Torbjørn Olafsson med odel i Mjølhus i Sør-Audnedal 1536.

Olaf, far til Torgrim Olafsson, som i 1549 kjøpte 3 markebol i Myrum i Valle sogn, Setesdal, og 1554 var tilstede i Bygland sogn som en av lagrettemennene i Setesdal og Råbyggelaget, og i 1559 var lagrettemann i Valle sogn i Setesdal.

Olaf, far til Torjus Olafsson, nevnt i Feda tingsted 1547.

Olaf, far til Toro(lf) Olafsson, som i 1550 var lagrettemann og tilstede på Grindheim i Grindheim.

Olaf, far til Ulf Olafsson i Valle, Setesdal 1512

Olaf, far til Ulf Olafsson, lagrettemann i Lister 1513 og 1524, og nevnt i Oddernes 1531.

Olaf, far til Åsulf Olafsson, lagrettemann i Lister len 1521 og 1522.

Olaf Agvaldsson. Olafuer Afwalson makeskiftet i 1506 til seg 8 markebol i ødegården Tveit i Sangedal (Fyresdal) mot å gi Arne Bjørnsson 2 ½ markebol i Bø i Setesdal (Bø i Valle), (DN III nr. 1038, Sitje i Fyresdal, Telemark). Antagelig er det Olaf som har bodd i Fyresdal. Det kan begrunnes med at Arne gikk med på å gi fra seg 8 markebol mot å bare få 2 ½ markebol igjen. Det er grunn til å tro at Arne utelukkende gikk med på det ujevne byttet fordi han selv var bosatt i Setesdal, og følgelig så store fordeler med å eie gods der. Olaf er muligens bosatt på Sitje i Fyresdal, der salget foregikk.

Olaf Amundsson. Olaff omundssønn kunngjorde 1/2-1503, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Østre Agder, et makeskifte mellom øyestadpresten og Asle Gunnarsson med brødre (papiravskrift fra reformasjonstiden, Øyestad kirke).

Olaf Asbjørnsson. Tore oc Olaffh Asbiørnsønner samtykket 14/9-1522 deres mor Sigrid Gjurdsdotters salg av tredjeparten i Haddeland og «så mye de eide i Sodeland» (begge gårder i Holum) til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum). Oluff Asbiønsen erkjente 2/10-1553 overfor Nils Gunnarsson at han ikke hadde tilbudt Nils å kjøpe sin del i Lone [i Søgne], før han solgte den til fremmede folk. Lone-godset hadde Nils’ far pantsatt til sin søster, som var Olafs mor, for den delen som hun eide i Haddeland [i Holum] (DN VI nr. 779, Høllen i Søgne).

Olaf på Bjelland (trolig Bjelland i Sør-Audnedal, evt. i Holum eller Lyngdal). olaff byøllandh tok 7/7-1539, som nr. 8 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i et dobbeltbryllup på Hille i Halse (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Olaf Bjørnsson. Olaff Biønson kom 10/2-1528 med vitneutsagn i forbindelse med Gest Gunnarssons drap på Utyrme Torolfsson (DN VIII nr. 568, Lyngdal).

Olaf Bot[olfsson?]. Olaff Both…, Stauangher, sender i 1508 ut brev som nr. 1 av 3 menn, og sigillerer til slutt. Brevet omhandler Fjælestad i Hornnes sogn og i Evje tingsted, som ble pantsatt til biskop Eilif i Stavanger (DN V nr. 1003, Bygland, seglene mangler). Olaf er i brevet nevnt foran Nils Persson, prest i Bjelland og prost i Råbyggelaget, hvilket tyder på at Olaf hadde en kirkelig stilling, helst kannik.

Olaf Engelbrektsson. Her Oluff mett gudz nade Erchebisp j Throndhem ble 13/9-1534 tilskrevet av Jens Holm – fogd i Midtsysla – i anledning vitneutsagn tatt opp etter Asgeir Hallsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland i Øyslebø (DN XIII nr. 602, Holum).

Olaf Eriksson. Olaff Erickson dømte 16/5-1527, som nr. 6 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle regnes for nærmest odelsberettiget til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid).

Olaf Galle. Olaf Galde og (hans bror) Gaute var, ifølge brev av 11/7-1513, hustru Sigrid Torbjørnsdotters frende (DN XXI nr. 713, Marstrand).

Olaf Gammelsson. olaff gamels’ kom 21/2-1558 med sin sønn Åsulf Olafsson og beklaget overfor 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og i Lister len, at Åsulf var tillagt en sak han ikke vedkjente seg. Lagrettemennene dømte at de som hadde spredt ryktet videre skulle bøtelegges (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Olaf var etter dette far til Åsulf Olafsson.

Olaf Gislesson. Olaff Gisleson fikk 8/10-1539 kjennelse fra Mattis Størsson, lagmann på Agdesiden, om at han ikke skulle betale noen bot for at han etter sin kones død hadde giftet seg med en kvinne som var henne beslektet i tredje og fjerde ledd (DN IX nr. 759, Åneland [i Evje?]).

Olaf Gunnesson. Olafuæ Gwnnæson solgte i 1522 9 kyrlag og 2 ½ løper i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal?) til Ulf Toraldesson. De andre som solgte like store parter i gården var; Tore Halvordsson med samtykke av sin kone Torgerd Tollaksdotter, Tollef i Odde (Evje sogn?) med samtykke av sin kone Tone Tollaksdotter, og Aslak Sveinsson med sine søsken (DN X nr. 324, Odde i Evje?).

Olaf Gunnarsson. Olaffh Gwnnarsson nevnt sammen med broren Torgrim Gunnarsson som den siste av 4 langfedre som hadde eid/ eller eide Hwal (Kvåle) i Byglands sogn. Olaf var sønn av Gunnar Sveinsson (DN IV nr. 1065, Bygland). Olaff Gwnnerson kjøpte 13/10-1514 gården Bygland i Byglands sogn av Tollef Taraldsson (DN VII nr. 538, Kvål i Bygland). Olaff Gunerssønn, svoren lagrettemann i Byglands tingsted, byttet 17/3-1526 til seg Åmland i Evje sogn fra Eivind Asgautsson Rosseland i Evje, mot å gi Eivind 2 mark gull og 6 mark, samt Undeland som lå under Rosseland (DN V nr. 1049, Evje). Olaf Gwnnarson avstod i 1530 sin og sine søskens odel i Nordre Sandnes (i Sandnes sogn i Setesdal) til Torgils Torvildsson. Samtidig avstod også Salve Bjørgulfsson sin og sine søskens odel i samme gård til Torgils (DN IV nr. 1095, uten sted). Olaff Gwnnarson tildømte 22/9-1531 – som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget og sammen med lagmann Bent og fogden Mikkel Jyde – Torgils Gunnulfsson innløsningsretten til halve Hole i Valle sogn i Setesdal (DN XI nr. 573, Rike i Valle). Oluff Gunarsønn solgte 28/10-1540 Åmland i Evje sogn til Nottolf Taraldsson for 10 mark gull (DN V nr. 1103, Evje). Olaff Gunnerssin byttet 29/9-1541 til seg Støle [i Valle sogn, Setesdalen] mot å gi Ulf Arnesson gården Bygland [i Bygland sogn] (DN VII nr. 748, Bygland). Olaf var far til brødrene Gunnar og Jørund Olafssønner, som i 1554 kjøpte gods i Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn. Jørund Olafsson [Kvåle i Bygland], fikk i 1546 landsvist etter at han 27/12-1545 hadde drept Peder Gunnulfsson [Ose i Austad sogn].

Olaf Gunnarsson. Olaff Gwnnarsson opptok 1/2-1531, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn og sammen med lagmannen, vitneutsagn fra Ulf Olafsson om at fogden Nils Jyde ikke hadde forfulgt ham siden Mikkel Jyde gikk i forløfte for ham (DN IV nr. 1096, Oddernes). Oluff Gunnersson og de andre av Finn Rempes kausjonister fikk 22/3-1533 riksrådets dom på at de ikke hadde opptrådt ulovlig i saken. De ble derfor tilkjent erstatning for saksomkostninger (DN XXII nr. 236, Oslo).

Olaf Gunnarsson. Olaff Gvnnersson fastsatte i 1541, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i (Råbyggelaget?), grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral) (DN XIII nr. 667, Åseral?). olaff gvnnersson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 8 av 10 svorne lagrettemenn, delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Olaf på Harkmark i Harkmark sogn. Oluff paa Harkmark ga 13/0-1534 vitneutsagn om hva som hadde skjedd da Asgeir Hallsteinsson drepte Are Bjørnsson Heddeland i Øyslebø (DN XIII nr. 602, Holum).

Olaf Halfdansson. erliig och wellffornumstiig mand oluff Haldanszøn fikk 24/11-1558 utstedt et nytt byttebrev av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, da originalen var bortkommet. I brevet sto det at Karen Bergs/Børgesdotter og hennes husbonde Olaf Halfdansson hadde gitt sjetteparten i Ytre Eigeland i Liknes sogn – som var Karens egen odel – til Stig Gassesson [Bagge], mot at de selv fikk Åvesland – som ble kalt Reppen – med de 4 ødegårdene Helland, Løyning, Røydland og Seland [i Nes] (DN XXI nr. 1079, [Liknes]).

Olaf Halvorsson. Olaff Haluorsin kunngjorde 2979-1541, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, makeskifte av Bygland [i Bygland sogn] og Støle [i Valle sogn] (DN VII nr. 748, Bygland).

Olaf Jonsson. Olluff ionssøn solgte 20/7-1552 [Ytre] Haugen i Visedal [Gjerstad sogn] til sin farbrors sønn; Kjell Gjermundsson, for 13 mark gull (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Olaf Jonsson på Halse i Halse sogn. Oluff Jonsson paa ….., utstedte 11/3-1554, som nr. 5 av 5 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, en vidisse av 26/5-1492 (DN VI nr. 781, Holum). Olaff Jonsson aa Halsoug overvar 2/10-1557, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Mandal, en overenskomst mellom søsknene Leidulf, Tollef, Peder og Åsa Toresbarn (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn).

Olaf Jonsson på Skinsnes i Halse sogn. Oluff Jonson paa Skinsness utstedte 11/3-1554, som nr. 4 av 5 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, en vidisse av 26/5-1492 (DN VI nr. 781, Holum). Olaff Jonson aa Skinsnes overvar 2/10-1557, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Mandal, en overenskomst mellom søsknene Leidulf, Tollef, Peder og Åsa Toresbarn (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn).

Olaf Jørundsson. Olaff Jørwnsson ga 9/7-1524 vitneprov i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli). Han var muligens bror til Asgaut Jørundsson, som også vitnet i samme sak.

Olaf Ketilsson. Olaf Kyetilzson solgte 22/5-1529 – sammen med Tollef Torgeirsson, Jon Ketilsson (hans bror?), Gjermund Ketilsson (hans bror?), Anund Aslaksson og Gjeru Aslaksson – de to ødegårdene Skerfrak (Skjefrak) oc Mæla (ikke identifisert) i Byglands sogn til Tollef Torgeirsson (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal).

Olaf Kolbjørnsson. besskedeligh man olaff kulbyensøn fikk 6/12-[1513-1537] kvittering av biskop Hoskuld i Stavanger, for det kirkeombud han hadde hatt i Herefoss i tre år (DN XXI nr. 832, uten sted).

Olaf Matsson. Oluff Matssonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 9 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å innløse ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedal).

Olaf Nilsson. olaff nielsson fikk i 1516 alle brev på Birkenes i Greipstad sogn i Kleplands skiprede, som hans far Nils Osmundsson hadde fått (eller skulle fått?) av Osmund Guttormsson. Olaf fikk brevene fordi hans far Nils Osmundsson var neste odelsmann dertil (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg).

Olaf Nilsson. Olaff Nielsson – far til Bjørn, Åsulf, Tore og Gunnar Olafssønner – kjøpte i sin tid Moseid i Hornnes bygd av Torald Bjørnsson. I 1557 stadfestet Toralds sønn Nils kjøpet overfor Olafs sønner (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes).

Olaf Olafsson. Olaff Olaffson kunngjorde 9/7-1524, som nr. 4 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, vitneprov i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Olaf Olafsson. Oluff Olsson bevitnet 6/4-1536, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Midtsysla, at Klaus Falkener hentet ½ tønne smør på Åros (DN X nr. 695, Åros i Søgne).

Olaf Olafsson. Oluff Oluffszøn vitnet 23/6-1557 på at Simon Torsteinsson og Torgeir Berntssons merkesteiner mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes, var de rette (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Olaf Ormsson. Oleff Ormson ble som nr. 2 av 2 dannemenn bedt om å sette sitt insigl nedenfor et kjøpebrev av dato 17/3-1506 (DN X nr. 296, Oddernes, seglet mangler).

Olaf Pedersson. Oloff Pedhersson, lagmann på Agdesiden, avsa i 1516 dom i saken om Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Olaf Reiersson. Olaff reyrsson vitnet 3/3-1528 på en pantsettelse av jordegods i Stave i Vanse kirkesogn på Lista (DN XXI nr. 752, Åmland). oleff Redherson frikjente 12/4-1529, som nr. 6 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiemålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Olaf på Reppen i Nes sogn. Oluff reppen undersøkte 11/3-1549, som nr. 9 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Olaf Roaldsson. Olaff Roaldhson solgte 17/5-1520 – med samtykke av sin mor Signe Tordsdotter, sin stefar og sine 3 søstre Gunbjørg, Gudrid og Liv Roaldsdøtre – sin odel i «Killan i Molands sogn, Fyresdal i Telemark (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Olaf på Sandnes i Sandnes, Setesdalen. Oluff Sandnes vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Olaf Syvertsson. Ollff syordssøn vitnet [ca. 1550?], som nr. 3 av 3 menn, om at lensmannen i Holt sogn ga kvittering for betaling av leiemålsbøter (DN XXI nr. 950, uten sted).

Olaf Skriver. Oluff schriffuer kunngjorde 28/3-1543, som nr. 2 av 2 menn, at Gasse Torkildsson og Torgeir Berntsson ga en stangkreiert til herr Eske Bille som takk for hans godhet mot Gasses sønn; Stig Bagge (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn). Oluff schriffuer, Gasse Torkildssons tjener, ble sammen med Torgeir Berntssons sønn; Tarald, sendt til Kanselliet i Kjøbenhavn for å ordne opp etter Stig Bagge/Skafsten. Etter brev av 26/2-1548 (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal).

Olaf Snerresson. Olaue Sneresson mottok i 1521(?) 4 alen klær for å gi fra seg sin odelsrett i Søndre Åkre (Valle i Setesdal) til Nils og Stian Torgilssønner. Olaf var på den tid en gammel mann (DN X nr. 321, Setesdal).

Olaf Tellefsson. Olaff Telleffson overdro 17/5-1551 sin arvepart i Trygsland [i Bjelland sogn] til sine søsken Rolleif, Østen, Anund og Siri Tellefsbarn, ettersom han tidligere hadde forbrukt av deres arv (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

Olaf Tjøstulfsson. olaff tiøstøllfson, sogne prest tiill effwie prestegell, solgte 15/5-1548 ødegården Iveland i Evje sogn og i Hornnes skipreide, til Tollef Bergulfsson og Gunnar Sveinungsson. Om de siden ville selge Iveland, skulle prestebordet ha forkjøpsrett (DN XXI nr. 924, Evje). her Olaff Tyøstarson nevnes i et brev som Jon Guttormsson, superintendent i Stavanger, ga til Gunnar Sveinungsson og Tollef Bergulfsson. Brevet ga Gunnar og Tollef full råderett over ødegården Iveland i Evje prestegjeld og i Iveland sogn, som herr Olaf hadde gitt dem tidligere (DN IV nr. 1130, Stavanger). Det kan ut i fra brevet ikke fastslås om herr Olaf fortsatt var prest i Evje på dette tidspunkt.

Olaf Tjøstulfsson. Olaff Tiøstelss son kunngjorde 14/5-1559, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i Valle i Setesdal, forlik mellom Agvald Tollefsson og Anund Toraldesson (DN IX nr. 783, Homme(?) i Valle, Setesdal). Olaf kan ikke være identisk med evjepresten av samme navn (se ovenfor), da han ville stått nevnt før alle lagrettemennene.

Olaf Tollefsson. Oluff Tolleffson vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Olaf Tomasson. Olaff Tomesson, Anund og Hårek Hugessønner kjøpte 12/2-1535 hele gården Skoptevik (=Skofteland?) i Valle sogn i Foss tingsted av Asbjørn Jørgensson, som opptrådte på egne, sin far Jørgens og sin bror Nils`s vegne (DN VII nr. 715, Foss i Sør-Audnedal). Olaffh Tomesson hadde gitt den fulle og hele betaling til Asbjørn og Gunnar Toressønner for kjøpet av den del av Syrdal i Sør-Audnedal med underliggende ødegårder, som deres far tidligere hadde eid (DN VII nr. 762, Syrdal i Sør-Audnedal). Olaff Tomesson kjøpte 30/7-1544 av Egil Toresson den del av Syrdal i Sør-Audnedal med underliggende ødegårder, som Egil far tidligere hadde eid (DN VII nr. 764, Moi i Liknes sogn). Olaff Tomessen var 9/8-1550 tilstede som en av eierne til gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal], da seks lagrettemenn på Agder gikk markegang mellom gårdene. Motparten var Tjodgeir Herleiksson (DN VII nr. 773, Valle). I konteksten virker det som om det var Olaf som var eier av Opshus og Tjodgeir eier av «Roffzwig». Det støttes opp av jordegodsoppgaver fra tidlig 1600-tall, som viser at Lille Opshus lå under Syrdal, hvor Olaf Thomasson hadde eierinteresser. Olafs sønn må være den Thomas Olafsson som i 1548 var på Kvåvig i Å sogn, Lyngdal, og innsiglet et kjøpebrev om Østre Try i Søgne sogn, samt i 1554 var lagrettemann i Audnedal og tilstede på Eigeland i Sør-Audnedal. Olaf må også ha vært far til den Torgeir Olafsson på Syrdal i Sør-Audnedal, som sammen med sin bror Tomas Olafsson Syrdal vitnet på tinget på Foss i 1557.

Olaf Ulfsson. Olaff Wlffson var død før 1515, da hans datter Åsas mann Torgils Herbjørnsson solgte det som Åsa hadde arvet i Flateland (i Valle sogn, Setesdal) etter sin far. Kjøper var da Åsas søster Ingeborg Olafsdotter, som da også har vært en datter til Olaf Ulfsson.

Omund, se Amund.

Amund Sigurdsson. Omwndhe Sywrgrwrsen ga 16/2-1529, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, etter oppfordring av sveinen Stig Bagge, herr Henrik Krummedike og hans fogder et godt skussmål fra allmuen (DN II nr. 1091, Feda).

Orm, far til herr Knut Ormsson, prest i 1534 (i Feda tingsted?).

Orm, far til Kollung Ormsson i Lyngdal 1520, 1523 og 1528.

Orm, far til Olaf Ormsson i Oddernes 1506.

Orm, far til Torgrim Ormsson, som i 1526 var odelsberettiget til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal, og som i 1536 var domsmann i Sør-Audnedal. Også lagrettemann(?) i Lister len(?) 1538 og 1549.

Orm Gunnarsson. Orm Gunnarssøn kunngjorde 12/3-1559, som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, makeskifte av noen gårdeparter i Bygland og Årnes (DN VII nr. 791, Austad i Austad, Setesdal).

Orm på Helvig på Lista. Orm poo Hælewigh vitnet våren 1538, som nr. 3 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Osmund, far til Anfinn Osmundsson, lagrettemann i Lister(?) 1522.

Osmund, far til Gunvor Osmundsdotter i Åmli 1505.

Osmund, far til Nils Osmundsson i Høvåg/Greipstad 1516.

Osmund, far til Ståle Osmundsson, som i 1554 var gift med en datter av Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal.

Osmund, far til Toralde Osmundsson i Oddernes 1506 og 1511.

Osmund, far til Østen Osmundsson i Holum 1546. Denne Osmund er nok identisk med nedennevnte Osmund Agvaldsson på Spetteland i Holum.

Osmund Agvaldsson på Spetteland i Holum. Asmwnd Awaldson/Asmvnd paa Spetteland ble tildømt en hest – engang før 13/9-1534, da det ble tatt opp vitneutsagn i anledning Asgeir Hallsteinssons drap på Osmunds brorsønn Are Bjørnsson Heddeland i Øyslebø – av Asgeir Hallsteinsson. Opptakten til drapet var en krangel mellom Asgeir og Are om en hest som Ares farbror var tildømt (DN XIII nr. 602, Holum). Det er ikke eksplisitt nevnt at Ares farbror het Osmund Agvaldsson, men da vitneutsagnene først nevner «hesten som Ares farbror var tildømt», videre «en 6 marks hest som Osmund Agvaldsson var tildømt», og tilslutt «hesten til Osmund på Spetteland», kan det ikke sluttes annet enn at Osmund Agvaldsson bodde på Spetteland og var Ares farbror.

Osmund Agvaldsson. aassmundh auallssin solgte i 1554 1 ½ markebol i Flateland [i Valle sogn] til Bjuf Anundsson, og fikk 9 lodd sølv og en halvlaups kjele i betaling, samt 1 tønne korn i brevløsning (DN XXI nr. 1009, uten sted).

Osmund Bentsson. Osmund Benndszøn dømte 23/6-1557, som nr. 6 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, om hvor grensene skulle gå mellom Rafoss og Ytre Røynesdal, begge i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Osmund Bergulfsson. Assmwndz barn/Asmwnd Berwllffzons barnum pa Benttz wegnne kjøpte i 1556 seks mark gull i Jørundland [i Vegusdal], (en?) mark gull i Flateland [i Gjøvdal] og et vann ved navn Helgesvann, av Tollak Tollaksson (DN X nr. 748, Åmli). Osmund var sannsynligvis død før denne tid, og det kan etter konteksten virke som om en Bent kjøpte godset på vegne av Osmunds barn.

Osmund Bodvarsson. Asmwndh Bodwarson beregnet 25/4-1528, som nr. 2 av 5 lagrettemenn og sammen med lagmannen, innløsningspenger for Syrdal, Svinøy og tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). Asmund Boduarsson kunngjorde 25/7-1547, som nr. 2 av 4 menn, salg av Drange i Nes sogn for 5 mark gull (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes sogn eller Liknes sogn?).

Osmund Guttormsson. osmund guttormson bekjente med sitt åpne brev datert 1516 at han hadde gitt Nils Osmundsson og Nils`s sønn Olaf Nilsson alle sine brev på Birkenes i Greipstad sogn i Kleplands skiprede. Denne gården hadde moren til Osmunds farbror satt i gjeld (pantsatt?). Osmunds mors bror, Torgils Erlendsson, bekjente noe (teksten er rotete og vanskelig å tolke) (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg).

Osmund Simonsson på Byremo i Grindheim. osmvnd symonsson paa byremo godtok 3/5-1550 en delegang som 10 lagrettemenn hadde oppgått mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim]. Det var han og motparten, Mattis Lagesson [prest] på Bjelland, som hadde forlangt delegangen (DN XXI nr. 940, Grindheim). Ifølge Lister lens jordebok fra 1617 var Grindheim på eiersiden delt i to, med 1 hud hver til Bjellands prestebord og til Osmund Høyland i Konsmo sogn. Da Osmund Høyland også eide 2 huder i Byremo i Grindheim, hvor Osmund Simonsson bodde, kan det antas at han eller kona var en etterkommer av Osmund Simonsson på Byremo.

Osmund Solvesson. Osmund Soluesson kunngjorde 14/5-1559, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Valle sogn i Setesdal, et forlik mellom Agvald Tollefsson og Anund Toraldesson (DN IX nr. 783, Homme(?) i Valle, Setesdal).

Osmund Tallaksson. Assmwndh tallagson frikjente 12/4-1529, som nr. 10 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for beskyldninger om leiemål (DN XXI nr. 760, Å prestegård, Lyngdal). Osmvnd Tallaghson fastsatte i 1541, som nr. 1 av 6 lagrettemenn (i Bjelland?), grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral sogn) (DN XIII nr. 667, Åseral?). osmvnd Tallaksson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 1 av 10 svorne lagrettemenn, delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Osmund Taraldsson. osmvnd Taralsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 9 av 10 svorne lagrettemenn, delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Osmund Toresson. Oszmund torriszøn kjøpte i 1554 halve Udøy [i Halse sogn] av Siri Olafsdotter (DN XXI nr. 1011, uten sted).

Osmund Torgeirsson. aszmundt tørgerszøn lot 17/10-1553 – sammen med Torgeir Berntsson på Aukland i Torridalen og Anders Jørgensson på vegne av sin hustru Ingeborg Torgeirsdotter – brødrene Ståle og Anders Vrålsønner innløse den del av Eigeland i Liknes sogn, Kvinesdal, som Stig Bagge hadde solgt til brødrenes farbror Berg Torgeirsson (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). Ifølge et annet brev fra 1553 ser det ut til å gjelde 12 månedmatsleie i Ytre Eigeland (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn). Osmund og Ingeborg var barn av Torgeir Berntsson.

Osmund Åneland [i Evje sogn]. Oszmwnt Anundelandt vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson 27/12-1545 ble drept av Jørgen Olafsson. Før drapet hadde Osmund bedt Jørgen om å hjelpe ham med å få leie «Honnes» [Hornnes i Hornnes sogn?] av Gunnulf på Ose [i Austad sogn]. Imidlertid hadde Osmunds frenke; Gunnhild på Hornnes, leid gården (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Otte Stigsson. Otte Stigssøn fikk 23/12-1542 forleningsbrev på Lister len, som Stig Bagge hadde hatt før ham. Forleningen var på avgift, men vrakgods skulle tilfalle kongen (NRR I s. 65, Kjøbenhavn). Erliig och welbyrdiig mand Otthe Stiigs, høuitzmand for liisteleenn, var 15/11-1548 tilstede på lagtinget sammen med 24 lagrettemenn, da lagmannen Jon Simonsson ga dom i saken om Ytre Ågedal i Bjelland sogn (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Otto Stigssøn ble av kongen bedt om å møte i Kjøbenhavn førstkommende trefoldighetssøndag for å svare for sine gjerninger i sitt len (NRR I s. 161, Nyborg).

Ove Tollefsson. Owffue Tolløfssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 11 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Wffwe Tolleffson fastsatte 12/4-1549, som nr. 9 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XXI nr. 573, Spangereid). oue tolleif son kunngjorde 14/6-1550, som nr. 4 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, en overenskomst mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson vedrørende skifte av jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Alfabetisk ordnede biografier: P

Pai, far til Peder Paisson på Feda i Feda sogn.

Palne Pålsson. Palne Pouelsson, presth tiill Effiu, kunngjorde 6/11-1557, sammen med 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, en stadfestelse av et tidligere salg av Moseid i Hornnes (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes).

Peter, far til en Petersdotter som var gift med Bjørn Gunnarsson. Peters datter fikk tilsammen 5 månedmatsleie i to Gjerstad-gårder til giftermålet sitt. Hennes farbrors sønner var Gunnulf og Tormod Torgilssønner (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad). Peter må etter dette ha vært bror til en Torgils.

Per, far til Anund Persson, som i 1557 var lagrettemann i Foss tingsted.

Peder, far til Are Pedersson Stoveland i Holum 1534.

Per, far til Asser Pedersson Kremer, nevnt 1534 og 1537 som (enkemann) etter hustru Sigrid Torbjørnsdotter av Asdal-ætten i Øyestad.

Per, far til Bent Persson, lensmann i Råbyggelaget 1541.

Per, far til Hans Persson, lagrettemann i Feda tingsted 1529.

Per, far til Jens Persson, lagrettemann i Kleplands skipreide 1539.

Per, far til Klemmet Persson, som i fogden Simen Jydes fravær krevde inn leidangen (i Midtsysla) for Eske Bille.

Per, far til Nils Persson, som var prest i Bjelland i 1506 og 1508.

Peder, far til Nils Pedersson, som i 1558 var lagrettemann i Nedenes len og tilstede på Bringsvær ting i Fjære.

Peder, far til Olaf Pedersson, lagmann på Agdesiden 1516.

Per, far til Reidar Persson i Sør-Audnedal i 1507.

Peder, far til Severin Pedersson, som i 1530 fikk brev på Topdals laksefiske.

Peder Anundsson. Peder Anundzson snakket engang før 3/6-1510 om å dra til tings snart. Han var da deltaker i et gjestebud på Fjellskår i Spangereid, der Anund Torkilsson som følge av en krangel om tingoppmøte ble drept (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård). Pedher Anundson dømte 16/5-1527, som nr. 8 av 11 lagrettemenn i (Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle regnes for nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid).

Peder Gunnulfsson på Ose i Austad sogn, Setesdalen. Per Gwnnulfson kjøpte 24/8-1512 (?) 10 månedmatsleie i Skåmedal [i Bygland i Setesdal] av Gunnstein Torgilsson (DN XIII nr. 172, Valle i Setesdal). Peder Gonulffson ble 27/12-1545 drept av sin frende Jørgen Olafsson. Vitneprov om dette ble tatt opp 12/6-1546, hvor det kom frem at krangelen som førte til drapet dreide seg om «Honnes» [Hornnes i Hornnes?] som var eid av Peders far; Gunnulf på Ose [i Austad sogn]. Også et brev datert 16/7-1546 viser at Peder Gunulffson ble drept av Jørgen Olufsson [Kvåle i Bygland]. I det samme brev fikk Jørgen landsvist mot å betale bøter til kongen og den dreptes arvinger (DN IV nr. 1123, Oslo).

Peder Hansson. Peder Hanssøn fikk 16/10-1528 forleningsbrev på Nedenes len kvitt og fritt uten avgift for de 6 neste årene (NRR I s. 15, Flensborg). Ifølge Jørgen Nilssons brev til Eske Bille – skrevet 20/12-1536 – gikk det rykter om at Peder Hansson hadde fått brev på fiskeboden i Tovdal, og at fogden hans på Nedenes lot hugge emner til tønnestaver (DN XXII nr 348, Vestre Skogsfjord i Halse). Erllig och welbyrdig Suendt Peder hansønn lovfestet 3/4-1534 hos Asser Pedersson den arv som kunne tilfalle ham etter hustru Sigrid (Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad). Asser lovet at godset skulle være til Peders disposisjon inntil herr Gaute Galle og Bjørn Roarssons barn hadde gjort opp sitt mellomværende på lovlig vis (DN XXI nr. 800, Nedenes). Erligh oc welbyrdigh mand Per Hanssen, høffuitzmandt paa Agershwss, ble 1/2-1538 fradømt rettighetene til gården Ågerøya i Høvåg, etter at hans motpart herr Truid Ulfstand hadde vist frem et brev om at herr Alf Knutsson i sin tid kjøpte Ågerøya i Høvåg sammen med Sandøya (i Dybvåg) og Kalvøya (DN XII nr. 586, Oslo). Simon Jyde (fogd i Mandal?) forteller i brev (i 1543?) til herr Eske Bille blant annet om Peder Hanssons len (DN XXII nr. 447, Mandal?). Velbyrdig mann Peder Hansson, høvedsmann på Akershus, ga 16/7-1546 ved Nils Stub, landsvist til Jørgen Olafsson [Kvåle]for drapet på Peder Gunnulfsson [Ose] (DN IV nr. 1123, Oslo).

Peder Huitfeldt. Peder Hvitfeldt, Norges rikskansler, fikk 24/7-1552 brev på Midtsysla len, som Kristoffer Huitfeldt inntil nylig hadde hatt (NRR I s. 155, Kjøbenhavn). Peder Hvitfeldt, Norges rikskansler, fikk 10/2-1556 følgebrev på Lister len, Midtsysla len, Nedenes len og Råbyggelaget, samt Skiensysla, Gimsøy kloster og Brunla len, mot å svare kongen regnskap for hva han mottok i innkomster (NRR I s. 194, Kjøbenhavn). Erlig oc velbyrdig Mas per quittfels fogd, Jens Ulf, overvar 21/2-1558 lagretten i Bergs tingsted i Lyngdal (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Peder Huiittffelldt hadde fått lovnad om at allmuen i Nedenes skulle utruste et krigsskip til ham på kongens vegne, hvilket de 18/7-1558 forklarte Kristiern Munck at de ikke hadde klart (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære). per huitfeld overvar 30/11-1558 forlik mellom Per Tollaksson og de menn som hadde hatt ansvaret for vedlikeholdet av bruen hvor Per Tollakssons sønn Anund falt ned og druknet (Utrykt RA-diplom orig. på papir, datert Eig [i Oddernes eller Søgne?]). Peder Hvitfeldt, Norges rikskansler, fikk 6/3-1559 kvittering fra Kristiern Munck på at han hadde betalt tilbake det han var skyldig av forleningene Nedenes, Lister, Midsyssel, Skiensysla, Brunla og Gimsøy kloster (NRR I s. 258, Århus i Danmark). Peder Huitfeldt skrev 23/3-1559 til kong Frederik II om en av kronens gårder i Norge ved navn Kvåvig i Lyngdal, som kongens far; kong Kristiern, i sin tid hadde forlent ham med. Denne gården overtok Kristoffer Walkendorf bare ett år senere, selv om Peder hadde gjort store utbedringer der. Peder ba derfor kongen å få denne gården i forlening på nytt (DN XXII nr. 499, Randers i Danmark).

Peder Kørning. ffornumstigh swendh Pedher Kørnengh, ffoget på Lysthe (Lister) var 13/3-1521 ombudsmann for Are Markusson og hans hustru Gjellaug Sveinsdotter i saken om Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). peder Kiørning hadde før 18/5-1523 sendt ut brev til Åmli-presten herr Tyge om at det skulle settes opp grid mellom to fiender i bygden (etter utrykt diplom orig. på papir. Ramse i Tovdal sogn). Pedher Kørningh ble 17/10-1524 dømt til å tilbakebetale 17 lodd sølv og 10 mark, som Gunnar Tjodgeirsson og Bjørn Gunnbjørnsson hadde gitt ham for bruken av et laksefiske i Lyngdal. Etter at de hadde betalt hadde nemlig Peder nektet dem å bruke fisket (DN VI nr. 699, Oslo).

Peder Mogensson. Peder Mogennsen forklarte 18/7-1558, som nr. 6 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Peder Nilsson. Pedher Nilsson kunngjør 1505 overfor to menn at han var på Skuland den dag det ble gått markegang mellom Skuland og Ågsed i Laudal (DN X nr. 295, Laudal?).

Peder Paisson på Feda i Feda sogn. erlich mand Peder Payssen pa Ffeda hadde – ifølge brev av 29/3-1545 – leid to kyr av St. Olafs gods (DN XI nr. 665, Feda).

Peder Reiulfsson. Peder Reelszen ga 1/5-1558, som nr. 5 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om at Tjodgeir Gunnarsson hadde plettfri vandel overfor dem (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal). Peder Rewlszonn og Simon Tollefsson ble 2/6-1558 tildømt halve gården Ask i Moster i Ryfylke, som ifølge en lagmannsdom av 1521 hadde blitt tildømt Gislaug Sveinsdotter og Gro Gunnsteinsdotter. På vegne av Peder og Simon opptrådte herr Jon Guttormsson, kannik i Stavanger, mens motparten Svein på Bjerkrheim opptrådte på vegne av sin kone (DN VI nr. 791, Stavanger).

Peder Skott(e?). Peder Skott forklarte 18/7-1558, som nr. 4 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip som allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Per Skriver. Pær (ikke nærmere angitt) var med Klemmet Persson for å kreve inn leidangen (i Midtsysla len), da Klemmet ble forsøkt drept av en fjellmann. Etter brev datert 29/11-1537 (DN XXII nr. 415, Øvrebø). Pe(r) schreffuer og hans stallbror hadde en gang før 26/12-1537 underrettet Stig Bagge om et hollandsk skip som hadde kommet til Midtsysla med salt (DN XXII nr 419, Bø).

Per Tollaksson. p tollacs ble i 1536 tildømt tredjeparten av Mjølhus i Sør-Audnedal mot at Torbjørn Olafsson fikk sine penger tilbake. Denne parten hadde han (Per eller Torbjørn?) gjenløst fra Hans Fynbo, Jørgen Skrivers fogd (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Pedher Tollacksson bevitnet 16/8-1539 at han sammen med Jens Persson, lagrettemann i Kleplands skipreide, hadde vært hos Bergulf Dolholt i Landvik, da Bergulf med sin sønn Bjørns samtykke hadde bygslet vekk gården Foss i Sør-Audnedal til Salve Gunnarsson (DN VI nr. 739, Øyslebø). per tollegh bekjente 30/11-1558 at han var forliket med de menn som møtte på Møglestu i anledning hans sønns – Anund Persson – død. Anund døde da han falt ned fra en dårlig vedlikeholdt Hagebru i Foss sogn (Utrykt RA-diplom orig. på papir, datert Eig [i Oddernes eller i Søgne?]). Per hadde etter dette sønnen Anund, død omkring 1556.

Peder Tollefsson. Peder tolleiffsonn undersøkte 11/3-1549, som nr. 10 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). Alle lagrettemennene ser ut til å tilhøre Kvinesdals-distriktet. Peder Tolløffszøn dømte 23/6-1557, som nr. 8 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, om hvor grensene skulle gå mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Peder Toresson på Foss i Sør-Audnedal. Denne brevviser per paa fossee fikk 2/1-1545 kvittering av Torgeir Berntsson for lensmannsstillingen han hadde innehatt for Stig Skafsten (RA-diplom orig. på papir, Rafoss i Kvinesdal). Peder, Leidulff, tolleiiff Toresøner ble 15/11-1548 tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] av Jon Simonsson, lagmann på Agder, da motparten Bjermod Torsteinsson ikke kunne bevise at hans farfar var en «hogboren frillesonn» (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Peder Toresson fastsatte 12/4-1549, som nr. 7 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). Torre Haagensenn paa Ffos oc Pediir Toresszen jbidem vitnet 8/1-1555 at Jon tjelt ga sin og Ingeborg Gunnsteinsdotters kjødelige datter inn under Salve Gunnarsson og Åse Toresdotter [Peders søster] (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Peder Torszøn paa Fosze vitnet 15/2-1557, som nr. 1 av 4 menn, om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt på tinget på Foss (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Pedir Thoresonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 14 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å innløse ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). theira brødra Leidulff, Tolleiff, oc Peder Thoresønnir, samt Aasa Toredottir systre theira, ble 2/10-1557 enige om fordelingen av noe felles gods, slik at Peder fikk hele Grisledalsskogen, tredjeparten i Grisledals bjelkeskog, samt tredjeparten av Ås som hørte til Øvre Foss (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn). erligh oc fornomstig mand Peder Torissen kjøpte 12/3-1558 «halvparten av todelen» (= fjerdeparten?) i Rosseland i Bjelland av Gaute Asgautsson og Gautes mor Karine Gautesdotter (DN IX nr. 779, Vanse på Lista). Pedir och toraff foss ble 5/10-1558 tildømt kosthold av Ingrid på Skofteland, da hun ikke hadde møtt til lagtinget (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista).

Pål, far til Reidulf Pålsson, lagrettemann i (Lister len?) 1527.

Povl Byrial. Povel Byriall fikk (29/9-1525) brev på at han skulle beholde krongården Øyslebø (i Øyslebø sogn) så lenge han ville bygsle, forbedre og gi riktig landskyld av den (NRR I s. 7, hvilket sted?).

Pros Lauritsson. Pros Laresson, foget offuer Nedenes leenn, sendte 12/6-1546 brev til kongen med beretning om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson 27/12-1545 ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Pål, far til Bård Pålsson, som i 1558 var lagrettemann i Vanse på Lista.

Pål, far til Palne Pålsson, som i 1557 var prest til Evje.

Pål Torgrimsson [på Brådland i Vigmostad]. pouell torgrimsson snakket – ifølge vitneprov av 12/3-1553 – med sin frende Bjermod Torsteinsson om retten til Ytre Ågedal i Bjelland. Dette vitnet Ingeborg Bjørnsdotter om at hun hadde hørt i ildhuset på Brådland, og hennes mann Nils Pålsson bekreftet dette (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Pål kan ikke ha vært i live da vitneutsagnene ble tatt opp, og det var antagelig hans sønn Nils og svigerdatter Ingeborg som vitnet. paal paa braadlande, som kjente faren og moren til Bjermod Torsteinsson, hadde (mens han levde) sagt til Guttorm Dyresson av Bjermods farfar var en «skilgeten frillesønn» (ektefødt frillesønn !) (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal).

Alfabetisk ordnede biografier: R

Ram, far til Helge Ramsson, som i 1553 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede i Åmli.

Rasmus Mikkelsson. her Raassmus Mikkellson, sonkna presther i Lygnedall, kunngjorde 22/9-1530 et salg av Kinnungsland i Å kirkesogn i Bergs tingsted (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal)

Rasmus Olafsson. Rasmus olloss, sogneprest i Audnedal, ga 26/5-1532 Reidulf på Langøy (i Spind) skussmål om at han i 20 år hadde kjent ham som en from ærlig dannemann (RA-diplom orig. på papir, Audnedal). Rasmus har sannsynligvis allerede på denne tid vært prest i Audnedalen i 20 år, altså fra ca. 1522. her rasmus ols, sognep`st y wndal, dømte i 1536, som nr. 2 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Rasmus Oluffson, sogne presth thiill walla, dømte 20/5-1549, sammen med lagmann Jon Simonsson og 11 lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak om leiemålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Reier, far til Olaf Reiersson på Lista 1528, og som lagrettemann i Lister len 1529.

Reidar, far til Amund Reidarsson, en av Finn Rempes kausjonister i 1533.

Reidar, far til Anund Reidarsson, lagrettemann i Lyngdal 1530, i Lister len 1550, og i Bergs tingsted og Lister len i 1558. Dessuten nevnt i 1558 som en av ni menn i Lyngdal.

Reidar Bjørnsson. Reer biørnssenn inngikk 14/8-1554 forlik med Gisle Toresson om at Gisle for 6 mark gull, hver til 9 mark sølv, skulle få løse inn Vatne i Vegusdal sogn og Evje tingsted sammen med de to ødegårdene Kjælevatn og Haukum som lå sammesteds (DN XXI nr. 1004, uten sted).

Reidar Persson. Redher Persson, svoren lagrettemann, kunngjorde 16/5-1507 sammen med Kollung Amundsson at de hadde gitt hva de arvet i Valand i Konsmo sogn i Foss tingsted etter de avdøde kvinnene Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter, til Valle kirke og prestebord, med en halvpart til hver. Kollungs søster Gunlaug Amundsdotter samtykket i gaven, sammen med Toræ hwessæ (=Tore Hujesson) og Sigrid Reidarsdotter som stod i neste arverekke etter Gunlaug (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal).

Reidar Torsteinsson. Redher tosstienson frikjente 12/4-1529, som nr. 4 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiemålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). rear tostensson innsiglet 15/5-1548, som nr. 1 av 2 menn, et kjøpebrev på ødegården Iveland i Evje sogn og Hornnes skipreide (DN XXI nr. 924, Evje).

Reidulf, far til Krage Reidulfsson, lagrettemann i Lister 1513.

Reidulf, far til Peder Reidulfsson, som i 1558 var på Å prestegård i Lyngdal som en av ni menn i Lyngdal, og som samme år sammen med Simon Tollefsson ble tildømt halve Ask i Moster i Ryfylke. Muligens også far til den Anund Reidarsson (=Reidulfsson?), som er nevnt i samme brev i 1558.

Reidulf på Drange i Herad. Redwlff p(oo) Drange vitnet våren 1538, som nr. 7 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Reidulf på Langøy i Spind. rewll oppo langeøen fikk 26/5-1532 skussmål fra Rasmus Olafsson, sogneprest i Audnedal, og Bjørn Arnbjørnsson på Njerve, om at de kjente Reidulf som en from og ærlig dannemann som aldri hadde gjort noen ugjerning. Videre bevitner de at Nils på Stokka to ganger ba Reidulf om å hjelpe ham med skatten som allmuen måtte betale, slik at Reidulf dro til Audnedal og betalte både sin og Nils` skatt (RA-diplom orig. på papir), Audnedal).

Reidulf Pålsson. Redulff Polson dømte 16/5-1527, som nr. 11 av 11 svorne lagrettemenn i (Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle regnes for nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid).

Reidulf på Skogsfjord i Halse sogn. Reidulff paa Skogisffiord dømte 5/6-1555, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, at et tidligere makeskiftebrev mellom Sodeland og Haddeland skulle kjennes gyldig (DN VI nr. 783, Holum?).

Roald, far til Olaf Roaldsson og Gunbjørg, Gudrid og Liv Roaldsdotter, alle nevnt i Råbyggelaget 1520 og med odel i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark.

Roald, far til Tarald Roaldsson, som i 1547 kjøpte 2 ½ markebol i Nedrestuen i Homme i Valle sogn.

Roald Solvesson. Roalder Solueson kunngjorde i 1521(?), som nr. 3 av 3 lagrettemenn, kjøp av odelrettigheter i Søndre Åkre (i Valle, Setesdal) (DN X nr. 321, Setesdal). Roalder Solfuason kunngjorde 13/6-1531, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Setesdal og sammen med 6 lagrettemenn i Telemark, at han hadde lest et brev om Dale (i Austad, Valle eller i Telemark?) (DN IX nr. 672, Eik (Moland i Telemark?)). Roaldh Salueson, kunngjorde 22/9-1531, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget og sammen med lagmannen på Agdesiden, vitneutsagn om innløsningsretten til halve Hole i Valle sogn i Setesdalen (DN XI nr. 573, Rike i Valle sogn). Roalder Saluesson kjøpte i 1538 stølen «Løningh i Sannes dall» av Arne Bjørnsson. Samtidig kunngjorde Åsulf Torbjørnsson at han unte Roald Salvesson det hans slekt eide i «Sannesdall» for den skade som hans sønn Eivind gjorde mot Aslak Roaldsson (DN VI nr. 738, Setesdalen(?)). Av dette kan man slutte at Roald hadde en sønn ved navn Aslak som var død før 1538, trolig av skader forvoldt av Eivind Arnesson. Raaldh Soluæson kunngjorde i 1545, som nr. 2 av 2 menn, en overenskomst mellom to søstre angående noe arv (DN VI nr. 762, Valle i Setesdalen). Roald Saluezson ble 24/8-1547, av lagmann Jon Simonsson på Agdesiden, tildømt gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] som arv etter hans wermoder Jorunda Torgilsdotter. Dette godset hadde Jorann hatt særeie på i sitt ekteskap med Tarald Tollaksson. Roald skulle dessuten gi alt sølvet Jorann hadde eid (DN V nr. 1124, Eigeland i Kvinesdal). Roall Salueson kunngjorde 28/7-1549, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Setesdalen, salg av 3 markebol i Myrum i Valle sogn (DN XII nr. 626, Setesdal).

Roald Torgeirsson. Rowaldh Torgerssen ga 16/2-1529, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Feda tingsted, etter oppfordring av sveinen Stig Bagge, et godt skussmål fra allmuen til Stigs herre; herr Henrik Krummedike og hans fogder (DN II nr. 1091, Feda).

Roald Torofsson. beskedelig men roald torofson beseglet i 1516, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Østre Agder, et gavebrev om Birkenes i Greipstad sogn (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg).

Roar, far til Bjørn Roarsson i Halse (1500).

Roar, far til Bjørn Roarsson, hvis barn i 1534 mente seg å være lovlige arvinger etter hustru Sigrid (Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad). Bjørn var da død, og er muligens identisk med ovennevnte person av samme navn som i (1500) er nevnt i Halse.

Roar Rolleifsson på Greibrokk i Årdal, Setesdal. Roar Rolleffsson i Grebrecke kunngjorde 6/11-1557, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, en stadfestelse av et tidligere salg av gården Moseid i Hornnes (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Roar Rolleffsøn kunngjorde 12/3-1559, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, et makeskifte av gårdsparter i Bygland og Sandnes (DN VII nr. 791, Austad i Austad sogn, Setesdal). Roær greebrecke kunngjorde 8/6-1559, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, at han og de to andre hadde vært Jørgen Kvåles budbringer og borgensmann overfor Gunnulf på Ose (utrykt RA-diplom orig. på papir, Ose i Austad, Setesdal).

Rolf, far til Bjørn Rolfsson i Holum 1516.

Rolf, far til Gudlaug Rolfsdotter, som i 1557 var på Rafoss i Liknes, der hun vitnet om grensene mellom Rafoss og Ytre Røynesdal.

Rolf, far til Gunnar Rolfsson Sodeland i Holum 1536.

Rolf Olafsson. Rvllff Olaffson sigillerte 20/5-1513 som nr. 5 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger). Denne Rolf kan være identisk med den Wlff Olaffson, som i medfølgende brev med samme innhold og dato sigillerer som nr. 10 av 12 lagrettemenn. Også seglet her er bevart og må derfor sjekkes opp mot Rolfs segl for videre personidentifisering.

Rollaug, far til Gunnar Rollaugsson, som i 1550 var lagrettemann på Agder og tilstede i Sør-Audnedal.

Rollaug Bjørnsson. Rollog Biørnson fikk 28/6-1522 dømt sine brev og beviser for retten til fisket mellom hans gård Rafoss og gården Eigenes (begge i Liknes sogn) ugyldige (DN VII nr. 560, Huseby på Lista).

Rolleif, far til Roar Rolleifsson på Greibrokk i Årdal i Setesdal, som i 1557 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede på Birkeland i Hornnes, og som i 1559 var lagrettemann i Råbyggelaget 2 ganger.

Rolleif, far til «Torgerd» (=Torgeir?) Rollefsson i Holum 1534.

Rolleif Ljotsson. Rollef Liotson vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Rolleif Tellefsson. Rollef, Øssten og Annvnde Telleffs sønner og Syri Telleffs datter fikk 17/5-1551 deres brors; Olaf Tellefssons, arvepart i Trygsland [i Bjelland sogn], for å kompensere for hva Olaf hadde forbrukt av deres arv (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

Romund Anundsson. Raarun/Raamun Anunsun ble ca. 1520-1540 bydd lov og rett av Torgeir Folkesson for den skade som var gjort (DN VI nr. 745, Råbyggelaget?).

Alfabetisk ordnede biografier: S

Sakse, far til Berdin Saksesson, som i 1523 vitnet i en drapssak på Ramse i Tovdal.

Salmon, far til Tord Salmonsson, lagrettemann i Lister len 1529.

Salve, far til Erik Salvesson, som to ganger i løpet av 1548 selger ødegården Østre Try i Søgne sogn. Erik var i 1557 på Belland i Austad sogn, der han den ene gangen kalles lagrettemann i Bergs tingsted og den andre gangen lagrettemann i Lister len.

Solve, far til Osmund Solvesson, som i 1559 var lagrettemann i Valle sogn, Setesdal.

Solve, far til Roald Solvesson i Valle, Setesdal 1521(?), to ganger lagrettemann i Råbyggelaget 1531, som kjøper av «Løningh i Sannes dall» i 1538, i Valle sogn 1545, 1547 og 1549.

Sølve, far til Torgeir Sølvesson, tilstede på Rafoss i Liknes sogn i 1557, lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted.

Salve, far til Østen Salvesson, lagrettemann i Lister 1513.

Salve Asgautsson. Salue assgoutt son kunngjorde 14/6-1550, som nr. 6 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, en overenskomst mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson vedrørende skifte av jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Salve Bergulfsson. Sallue Berullø kopierte en gang etter 18/5-1523 et vitnebrev som omhandlet Aslak Ulfssons drap på Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Salue Byørgwlzson avstod i 1530 sin og sine brødres odel i Norde Sandnes (i Sandnes sogn i Setesdal) til Torgils Torvildsson. Samtidig avstod også Olaf Gunnarsson sin og sine søskens (Kvåle-ætten i Bygland) odel i samme gård til Torgils (DN IV nr. 1095, uten sted). Salue Beriwffson insiglet 3/5-1532 en kvittering for betalt gjeld (DN IV nr. 1098, Åmli sogn). Salue Berwllffson stadfestet 8/9-1536, sammen med Byglandspresten og som nr. 1 av 2 menn, betaling av avdrag for drapsbøter (DN IV nr. 1107, Bygland). Saalwe Børuffszøn beseglet i 1533, som nr. 3 av 3 lagrettemenn i Råbyggelaget, et kjøpebrev på Risland og Trollenes i Åmli prestegjeld (DN XXI nr. 796, uten sted). Salwe byerrulffzen vitnet 27/5-1554, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, om salg av gods i Homdrum i Gjøvdal (DN XXI nr. 1000, Åmli).

Salve Bjørnsson på Åmot i Liknes sogn. Salue Aa Aamooth/salue biornss avga 7/10-1526 vitneutsagn til Bjørn Gunnbjørnsson om at hans (Bjørns?) frenke Gunnhild Øysteinsdotter var nærmest odelsberettiget til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal. Salves frende Torgrim Ormsson var odelsmann hertil, hvorpå Salve spurte ham en gang om han ville kjøpe hans part i gården. Da Torgrim takket nei, solgte han parten til Gunnhild (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård).

Salve Gunnarsson. Salue Gunnarsson hadde engang før 16/8-1539 bygslet gården Foss i Sør-Audnedal av Bergulf på Dolholt i Landvik etter samtykke av Bergulfs sønn Bjørn. Betingelsen var at Salve måtte flytte fra gården dersom Bergulf eller Bjørn siden ønsket å bruke den selv. Avtalen ble på nevnte dato bevitnet av Jens Persson og Peder Tollaksson (DN VI nr. 739, Øyslebø). Salffwee Gwnnarsson ble 8/3-1544 tilkjent retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart i Foss i Sør-Audnedal, som han hadde fått med sin kone Åse Toresdotter. Etter lagmann Nils Klaussons avgjørelse, og etter samtykke fra hans (sviger)-brødre (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Salue gunderszen kunngjorde 12/3-1553, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, vitneutsagn om retten til Ytre Ågedal i Bjelland (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke). Salue Gunnarsson oc hans hustru Osse Tores dotter tok 8/1-1555 imot Åse Jonsdotter, Jon Tjelts og Ingeborg Gunnsteinsdotter kjødelige datter, i sitt hus. De lovet da å behandle hennes som sin egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Solue Gunarsson avga 12/4-1556 forklaring om en samtale han noen år tidligere hadde hatt med Torkild Torsteinsson på Rødberg, angående den brune hesten som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Salue Gunnarson tilkjente 24/9-1557, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, Tjodgeir Gunnarsson retten til innløsning av ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Salue Gunarsson kunngjorde 22/3-1559, som nr. 1 av 3 menn, vitnesbyrd av Villum Jakopsson angående noe gods, samt et brev som var blitt brannskadd på Sveige (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Salve Ottesson. Salue Ottheson dømte 16/5-1527, som nr. 4 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, i saken om hvem som skulle regnes for nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). salue ottzon frikjente 12/4-1529, som nr. 2 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiemålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). Salue Oodzsson kunngjorde 22/9-1530, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Lyngdal og sammen med sognepresten, et salg av Kinnungsland i Å kirkesogn og Bergs tingsted (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal).

Salve på Rosfjord i Lyngdal. dalwe pa rosfyørdh tok 7/7-1539, som nr. 10 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Solve Torkelsson. Solfua Torkelson makeskiftet i 1515 til seg 4 markebol i Klavereid i Skafså sogn i Telemark mot å gi fra seg 5 markebol i Tveiti i Valle sogn i Setesdalen til Arne Bjørnsson (DN XIII nr. 177, Setesdalen?). Antageligvis hørte Solve hjemme i Telemark, og må vel søkes i diplommateriale som omhandler dette området.

Severin Pedersson. Severin Pederssøn fikk 25/9-1530 brev på Topdals laksefiske mot å levere en årlig avgift på 7 ½ lester laks til Kjøbenhavns slott og 1 lest laks til herr Mogens Gyldenstjerne på Akershus (etter både NRR I s. 20, Nyborg, og NRR I s. 25, Gottorp). Kong Frederik ga 19/8-1531 Eske Bille forleningsbrev på kronens laksefiske i Topdal som Seuerinn Persønn hadde i forlening, og ber ham hvert år sende 2 lester laks til Gottorp og resten av laksen til Kjøbenhavn slott (DN XXII nr. 185, Gottorp slott).

Sigbjørn, se også Sæbjørn.

Sigbjørn Hensesson. Sigbyørn hense søn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 5 av 6 menn, vitneutsagn om herkomsten til Bjermod Torsteinssons farfar (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal). Sigbyørn Henses’ kunngjorde i 1554, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Lister len, at Bjermod [Torsteinsson] på Foss og Tollef Toresson ble enige om å møtes til førstkommende lagting (utrykt diplom orig. på papir, Foss i Lyngdal).

Sigmund, se også Simen og Simon.

Sigmund, far til Øykjell Sigmundsson i Bjelland/Laudal (1510-1520).

Sigmund Torsteinsson på Rafoss i Liknes sogn. Sigmundt radefos fremla 11/3-1549, for lagmann Jon Simonsson og 11 andre menn, en lagmannsordskurd utstedt av lagmann Bent Hemmingsson. Ordskurden ble fremlagt ved en undersøkelse av et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn]. Lagretten ga derfor forskjellige forskrifter om bruken av vannløpet (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn). erlig och welffornumstiige men Symon Torstenszøn och Niels Jenszøn paa Torger Berrenszens vegne fikk 23/6-1557 dom på at deres merkesteiner mellom Rafoss og Ytre Røynesdal var gyldige, mens motpartens – Asbjørn Sæbjørnsson på Ytre Røynesdal – ble erklært ugyldige (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Sigmund Tollefsson. beskedeliig mandt Segmundt Tolleffsenn paa sin vermoders vegne – som var Gjellaug Sveinsdotter – ble 5/6-1554 tildømt retten til å innløse Vaula i Ask sogn i Ask skipreide, som var Gjellaugs odel, av Arnbjørn på «Jill». Gården, som de skulle betale 12 bugilde mark for å innløse, hadde blitt solgt av Gjellaugs avdøde(?) ektemann Are Markusson til Arnbjørns bror; herr Truls, kannik i Stavanger. Somund Tolleszenn ga 1/5-1558, som nr. 4 av 9 menn i Lyngdal, vitnesbyrd om at Tjodgeir Gunnarsson overfor dem hadde plettfri vandel (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal). Simon Tollefszonn og Peder Reidulfsson ble gjennom lagmannsdom av 2/6-1558 tildømt halve gården Ask i Moster i Ryfylke, som i 1521 var blitt tildømt Gislaug Sveinsdotter og Gro Gunnsteinsdotter. herr Jon Guttormsson, kannik i Stavanger, opptrådte på vegne av Simon og Peder, mens motparten – Svein på Bjerkrheim – opptrådte på vegne av sin kone (DN VI nr. 791, Stavanger).

Signe Bjørnsdotter. Signe Biørndotter solgte 22/8-1520, med sin ektemann Dyre Helgessons råd og samtykke, halve Vlland (Udland) i Å kirkesogn i Bergs tingsted, til maw mynnom (sin måg) Kollung Ormsson (DN VI nr. 679, Øvre Foss i Lyngdal). Sygnæ Biørnsdotter solgte 19/8-1523 samme gods (DN VI nr. 687, Øvre Foss i Lyngdal). Fordi brevene gir de samme opplysningene, er det siste brevet enten en stadfestelse på det første brevet, eller så er det snakk om salg av den resterende halvpart av Udland?

Signe Tordsdotter. Sygna Tordz dotter ga 17/5-1520 – sammen med sin nye mann og sine døtre (?) Gunbjørg, Gudrid og Liv Roaldsdøtre – sitt samtykke til at hennes sønn Olaf Roaldsson solgte 12 markebol jorder i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark, til Torgils Torvildsson (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Sigrid Anundsdotter. Syridh anwnddother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Sigrid Gjurdsdotter. Sigriid Gywrdhz dotter og ii henne sønner som sa hedhe Tore oc Olaffh Asbiørnsønner oc Niels Torkelson hennes mogh, solgte 14/9-1522 tredjeparten i Haddeland og så mye de eide i Sodeland (i Holum sogn) til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum). Sigrid må ha vært gift med en Asbjørn som var død før dette salget ble gjort.

Sigrid Olafsdotter. Sveenwngh Stiillogh son ok Syggriidh Olaff dotther solgte 22/9-1530 hele Kinnungsland i Å kirkesogn i Bergs tingsted til Bjørn Gunnbjørnsson og Gunnhild Øysteinsdotter for 2 merker gull i kopper, sølv og gull (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal). Sigrid må etter dette ha vært gift med Sveinung Stillusson.

Siri Olafsdotter. Sirrj oulsdater solgte i 1554 halve Udøy [i Halse sogn] til Osmund Toresson (DN XXI nr. 1011, uten sted).

Sigrid Steinsdotter. Karl Andresson solgte 25/3-1530 – i fulle ombud for Sigrid eigen kone sine oc Stein Stensson vederffader sin – halvparten av Sandnes i Halse sogn til Guttorm Gjerulsson for 4 mark gull (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø).

Sigrid Torbjørnsdotter. Hustru Sigrid Torbjørnsdatter erklærte en gang før 11/7-1513 overfor presten i Øyestad, herr Erik Nilsson, at hennes største belte skulle tilfalle hennes egen ættlegg. Etter det hennes mor hadde sagt, var det hennes frender Gaute og Olaf Galde (DN XXI nr. 713, Marstrand). Sigrid Torbiorns datter var Asser Pederssons avdøde kvinne, ifølge brev av 10/7-1537, hvor Asser bevitnet hva Sigrid før sin død hadde sagt til ham om en overdragelse av Solberg i Øyestad (DN VII nr. 729, Skien).

Sigrid Trondsdotter. Sigrit Tronsdotther var død før 16/5-1507, da hennes arvinger Kollung Amundsson og Reidar Persson ga vekk Valand i Konsmo sogn i Foss tingsted – som de hadde arvet etter Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter – til Valle kirke og prestebord med en halvdel på hver. Sammen med Kollung stod hans søster Gunlaug Amundsdotter i første arverekke, mens Tore Hujesson og Sigrid Reidarsdotter stilte i andre arverekke (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal).

Sigurd, far til Bergulf Sigurdsson, kausjonist for Finn Rempe i 1533.

Siver, far til Besse Siversson, som i 1558 var lagrettemann i Bergs tingsted og i Lister len.

Sigurd, far til søstrene Gunnhild og Gro Sigurdsdøtre i Valle sogn i Setesdalen 1545.

Siver, far til Helge Siversson, som i 1558 var lagrettemann i Bergs tingsted og i Lister len.

Syvert, far til Laurens Syvertsson, som to ganger i 1558 ble nevnt som kongens fogd [i Lister len]. Brev utstedt i Liknes og på Huseby på Lista.

Syvert, far til Olaf Syvertsson, som [ca. 1550?] var vitne [i Holt sogn?].

Sigurd, far til Omund Sigurdsson, lagrettemann i Feda 1529.

Sigurd, far til Simon Sigurdsson i Randesund/Oddernes 1511.

Sigurd, far til Torstein Sigurdsson i Sør-Audnedal/Lista 1517.

Sigurd Amundsson. Siurd Amundson kunngjorde 25/7-1547, som nr. 4 av 4 menn, salg av Drange i Nes sogn (DN VII nr. 770, Eigeland (i Nes eller Liknes sogn)).

Sigurd Benediktsson. Siurd Benedichtssonn kjøpte (25/5)-1546 ødegården Eigeland i Vennesla sogn, i Ve tingsted og Oddernes sogn, av Amund Øysteinsson (avskrift 1920 av utrykt diplom, «honnes» [Hånes i Tveit?]).

Sivert Brokland. Sifword Brogland, lensmand til Neenis, oppgikk i 1515 delet mellom Sveinung Øy (i Åmli) og Bjørn på Felle (Treungen i Nissedal) og tilkjente dem noe hver for seg (DN XII nr. 282, Åmli?). Antagelig bodde Sivert på Brokland i Gjerstad.

Siver Helle [i Spind?]. Siwrd helle kunngjorde 21/2-1558, som nr. 8 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og i Lister len, omstendigheter angående et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Sigurd Jonsson. Sigwrdh Jonson ble 20/6-1517 på sin kvinnes vegne dømt til å gi fra seg halve Syrdal (i Sør-Audnedal) til Torstein Sigurdsson og Bjørn Arnbjørnsson. Dette godset hadde Sigurds kvinne fått i sitt tidligere ekteskap med Anund Torgilsson, bror til Torstein og Bjørns hustruer (DN VII nr. 546, Huseby på Lista).

Sigurd på Skråstad i Oddernes. Sijuort paa Sckradstedt hadde en gang vært på Sveige [i Nes] og snakket med Gudulf Grim [i Oddernes] angående noe gods, men Gudulf hadde da nektet å utlevere et brev som var blitt brannskadd på Sveige. Alt dette fortalte Villum Jakopsson da han 22/3-1559, etter tiltale fra Tjodgeir Gunnarsson [på Roland i Sør-Audnedal], vitnet for tre menn (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Sigurd på Tereland. Siur paa Tereland forseglet 14/5-1534 et kjøpebrev på Lieland i Sirdal i Feda skipreide.

Simon, se også Sigmund.

Simon, far til Asgaut Simonsson, som i 1550 var lagrettemann og tilstede på Grindheim i Grindheim.

Simen, far til Grunde Simensson på Trydal i Gjerstad sogn 1552.

Simon, far til Jon Simonsson, lagmann på Agdesiden 1547, 1548, 1549, 1554, 1555, 1557, 1558.

Simon, far til Osmund Simonsson på Byremo i Grindheim i 1550, som eide (1 hud?) i Grindheim i samme sogn.

Simen Hetland i Halse. Simen paa Hetland ga 13/9-1534 sitt vitneutsagn i anledning Asgeir Hallsteinssons drap på Are Bjørnsson Heddeland i Øyslebø (DN XIII nr. 602, Holum).

Simen Jyde. Symen iudhe, Eske Billes fogd (i Midsysla) dro til Bergenhus 13/10-1537 for å avlegge regnskap, og påla da Klemmet Persson å kreve inn leidangen. Etter Klemmets brev til Eske, datert 29/11-1537 (DN XXII nr. 415, Øvrebø). Symon Iwde Ffodhe wtt oweer myszøslelen opa erligh welbørghe mandh Tord roodh wengne, sendte 7/7-1539 inn vitneprov tatt opp av velbyrdig svenn Stig Skafsten og 15 lagrettemenn om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Symin iude, Eders tenir i Mandal, tilskrev (ca 1543?) herr Eske Bille angående et kirkebrev, Peder Hanssons len, to forliste hollenderskip og et engelsk skip (DN XXII nr. 447, Mandal?). Simon Juthe, som hadde vært Stig Bagges (død 1542) fogd, hadde ifølge Gasse Torkildssons og Torgeir Berntssons brev til herr Eske Bille 26/2-1548, gjort opp for regnskapet (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal).

Simon Matsson. Siman matissonn dømte 20/5-1549, som nr. 4 av 12 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak om leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Simon Olafsson. Symon Olafson kunngjorde 4/12-1539, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn [i Bjelland?], salg av hele Haraldstad i Bjelland kirkesogn og Vats skipreide (DN X nr. 707, Leineland i Laudal). Symon Olaffsson fastsatte i 1541, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn (i Bjelland?), grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral) (DN XIII nr. 667, Åseral?). symon olaffson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 3 av 10 svorne lagrettemenn (i Bjelland?) delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Simon Sigurdsson. Symon Syugurdson kjøpte 22/3-1511 tredjeparten av Møvik i Vågsbygd i Oddernes sogn og Ve skiprede av Ingvar Stiansson (DN XIII nr. 171, Eftevåg i Randesund).

Simon Tollefsson. erlig mand Simon Tollefson hadde, ifølge vitnebrev av 10/7-1537, gitt Helge Gunnarsson ødegården Solberg i Øyestad sogn. Simon fortalte at Solberg ikke lå til Rud, og at det var hans far som hadde kjøpte det (DN VII nr. 729, Skien).

Siri Tellefsdotter. Syri Telleffs datter fikk 17/5-1551, sammen med sine brødre Rolleif, Østen og Anund Tellefssønner, arveparten deres bror Olaf Tellefsson eide i Trygsland [i Bjelland] (DN VII nr. 775, Trygsland).

Sivert, se Sigurd.

Sjur, se Sigurd.

Skafsten, se Stig Gassesson.

Skogdriv, far til Tore Skogdrivsson i Holum sogn 1546, og i 1553 tilstede på Holum som lagrettemann i Mandal.

Skogdriv. Skogdriv hadde før 18/1-1534 lovet Stig Bagge å pågripe Finn Rempes kausjonist Gunnstein (Hedinsson) og føre ham til Bergen, da han mente at Gunnstein hadde bedratt ham (DN XXII nr. 257, Lyngdal).

Skogdriv Bjørnsson. Skoghdriff Biønson avsa i 1516, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn på Agdesiden, dom i saken om Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Snerre, far til Olaf Snerresson i Valle i Setesdal 1521(?).

Solve, se under Salve.

Somund, far til Torgeir og Sveinung Somundsønner som i 1550 kjøpte tilbake deres rette odel i Bjorå og Vånne, i Evje sogn, av Bergtor Amundsson.

Somund Torgilsson. Swmwndher Torgiwlson bevitnet 13/10-1514, som nr. 1 av 2 menn, et kjøpebrev om Bygland i Byglands sogn (DN VII nr. 538, Kvåle i Bygland).

Staffan. thennæ godhæ man Staffen insigler et vitnebrev om en tidligere markegang mellom Skuland og Ågsed i Laudal (DN X nr. 295, Laudal?, seglene mangler).

Staffan Jyde. Staffyn Ivdhe, lentzmand i Mandall, besiktiget 5/5-1522 – sammen med fem andre menn – et påklaget dike mellom Udland (Usland?) i Øyslebø sogn og kronens jord, men fant det lovlig og over 100 år gammelt (DN VII nr. 559, Usland i Øyslebø).

Staffan Monsson. Staffen Monsson kunngjorde 14/9-1522, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, salg av jordeparter i Haddeland og Sodeland i Holum sogn (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum). Stephan Mogenssen beviste (sommeren 1529), som ombudsmann for Finn Rempes kausjonister, at herr Henrik Krummedikes stevning overfor dem kom for sent og i beste høsttiden. Kausjonistene fikk utsettelse til 19/5 med mindre de ikke ble forlikt med herr Henriks fogd i mellomtiden (DN XXII nr. 236, Oslo).

Stein, far til sveinen Knut Steinsson i Gjerstad 1552.

Stein, far til Stein Steinsson i Øyslebø 1530.

Stein, far til Åsulf Steinsson, som i 1539 og 1541 kjøpte hele Haraldstad i Bjelland. Kjøpebrevet av 1541 er skrevet på Heddeland i Øyslebø, hvilket sannsynliggjør at han var sønn av nedennevnte Stein Steinsson.

Stein Steinsson. Karl Andresson solgte 25/3-1530 – i fulle ombud for sin kone Sigrid og Stein Stensson vederffader sin – halvparten i Sandnes i Halse sogn til Guttorm Gjerulsson for 4 mark gull (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). Stein må etter dette ha vært far til Sigrid Steinsdotter som var gift med Karl Andresson.

Steinar, far til Amund Steinarsson, som på Høllen i Søgne vitnet om noe gods i Lone i Søgne og Haddeland i Holum.

Steinar, far til Gunnar og Audun Steinarsønner, som i 1549 solgte 3 markebol i Myrum i Valle sogn, Setesdal.

Steinar Anundsson. Stener Anundssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 10 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len (?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Steinar anundsonn dømte 20/5-1549, som nr. 9 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak om leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Steinar anundson inngikk 14/6-1550 en overenskomst med Åsulf Torolfsson, slik at Steinar og hans brorsønner (ikke navngitte) på sin jordepart skulle ha halve Belland og hele Kåveland [i Austad sogn], 1 hud i Skeibrokk [på Lista], og 1 hud i Steinsland og Moland [i Sør-Audnedal]. Steinars søstre Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Anundsdøtre skulle på sin del få hele Hausvig [i Austad sogn], som deres mor hadde eid (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). Stener amundsson fikk i 1552 fjerdeparten i Reme i Spangereid sogn av Bjermod Torsteinsson, mot at Bjermod eller hans arvinger skulle være nest til å innløse godset for den tidligere salgspris på to mark gull (DN XXI nr. 982, uten sted). Stenar Onundsen gjorde 28/2-1557 jordebytte med sine brorsønner Tjodolf og Anund Steinarsønner, slik at hans brorsønner fikk halve Steinsland på 10 månedmatsleie, halvparten i de tre ødegårdene Tveiten, Rymteland og Udland i Foss tingsted i Valle kirkesogn [Sør-Audnedal], halve Kåveland i Austad kirkesogn, og 4 månedmatsleie i Skeidbrokk i Vanse kirkesogn på Lista (DN XII nr. 661, Belland i Austad sogn). Steinar Anondsen ble samme dag enig med sine ovennevnte brorsønner om at han på sin lott i jordebyttet skulle få 10 månedmatsleie i Belland og halve Kåveland [begge i Austad sogn] (DN XII nr. 662, Belland i Austad sogn).

Steinar Torbjørnsson. Stenar Torbiønson vitnet 22/9-1531 om at Hole i Valle sogn i Setesdalen hadde tilhørt Torgils Gunnulfssons morsætt i 6 ledd (DN XI nr. 573, Rike i Valle sogn).

Steinbjørn på Briseid. Stienbio[rn] poo Bryssetthet vitnet våren 1538, som nr. 14 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Steinvor Gjermundsdotter. Stenuor som Sven åå Møre åtthe var søsteren til Geirulf og Kjetil Gjermundssønner, som 14/9-1554 solgte odelsgården Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn til brødrene Gunnar og Jørund Olafssønner. Betalingen på 12 mark gull og 2 mark gull i overgave ble fordelt på brødrene, deres søster Steinvor og deres farssøster (DN VII nr. 782, Bygland). Selv om det ikke står eksplisitt av Steinvor var en Gjermundsdotter, så kan vi fastslå det fordi godset i Nerhus kom fra farssiden til Gjermundssønnene, slik at hun også måtte være en Gjermundsdotter for å få odelsrett her. Den aktuelle Gjermund synes å være den Gjermund Kjetilsson, som i 1529 var i Bygland sogn.

Steinvor Olafsdotter. Stenwar Olaffzdotter ble gjennom lagmann Bent Hemmingssons dom av 16/5-1527 tildømt odelen til Syrdal (i Sør-Audnedal) sammen med sin mann Tore Gunnarsson og Anund Hugesson. Etter hva Anund Krok hadde sagt på sitt ytterste, skulle hun være nærmest odelen hit. Hennes motpart, Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson, skulle få 5 mark gull til vederlag for tapet av gården (DN VII nr. 636, Spangereid).

Stian, far til Ingvar Stiansson i Randesund/Oddernes 1511.

Stian Gunnarsson på Løddesøl i Øyestad sogn. Stigand Gwnnerson bevitnet 10/7-1537, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Strengereids skipreide, en overdragelse av ødegården Solberg i Øyestad sogn (DN VII nr. 729, Skien). Stigen Gwnnersson kunngjorde 28/3-1543, som nr 3 av 3 lagrettemenn, salg av jord i Froland i Øyestads prestegjeld (skal være Froland sogn) (DN VII nr. 759, Skeids kirke i Bamble sogn, Telemark). Stigan Gonderen og Gram Jonsson gjorde 1/5-1552 et jordebytte seg imellom med sine koners arvegods, slik at Stian fikk 15 månedmatsleie i Skalle [Vestre Moland] og 6 månedmatsleie i Klepp i Øyestad sogn. Gram fikk på sin kvinnes vegne; halve Gjervoll [Tromøy] på 8 månedmatsleie, 3 månedmatsleie i «Schiørmoe» [Tromøy] og det samme i Klepp i Øyestad sogn (inntatt i forliksbrev datert 5/7-1681, uten sted i 1552). Steenn Lødellsøe forklarte 18/7-1558, som nr. 5 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip allmuen hadde lovet Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Stian Torgilsson. Nils oc Stygende Torgysson ……… med eigin oc odal Torgils sunar ble i 1521(?) godkjent som de nye eierne til Søndre Åkre (Valle i Setesdal), da de hadde løst ut de andre medeiernes odelsrettigheter (DN X nr. 321, Setesdal).

Stig Gassesson Bagge/Skafsten. Sthi Gasse, Henrik Krummedikes tjener, ble 7/9-1525 sendt til allmuen i Lister, Midtsyssel og Råbyggelaget for å vise kong Frederiks brev om Henrik Krummedikes len sønna- og nordenfjells (DN X nr. 472, Kjøbenhavn). fornwmstugh swen Stiigh Baghe tok 16/2-1529 opp skussmål for sin herre, herr Henrik Krummedike, og hans fogders oppførsel overfor allmuen i Feda tingsted (DN II nr. 1091, Feda). Stiigh bagghe, foget offwer liistheleen, frikjente 12/4-1529, sammen med prosten på Lista og 14 lagrettemenn, en kvinne for leiemålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). Herr Henrik Krummedikes fogd, Sty Gassyson oppo Liste, ble ca. 1530 fratatt endel inventar (på Huseby?) av kong Christiern IIs tilhengere; Jens Skriver og Hans Bisterfeldt (DN VIII nr. 639, uten sted). Diplomet inneholder fortegnelse over hva som ble tatt. Eske Bille fikk 2/12-1532 brev fra sin svoger Erik Gyldenstjerne der Erik ba Eske gjøre opp for den urett som Eskes foget Stij Bagge uten lov og dom hadde utøvet mot Mikkel Jyde på Landvik. Stig hadde pågrepet, bastet og bundet Mikkel på hans gård Landvik, og deretter beslaglagt hans gods og penger uten å bry seg om kongens beskjermelsesbrev (for Mikkel Jyde) (DN X nr. 641, Oslo). Stij Bagge her Esge Biildes fogedt ble 22/3-1533 dømt til å gi Finn Rempes kausjonister vederlag for deres saksomkostninger, da det kunne bevises at de ikke hadde foretatt seg noe ulovlig som kausjonister. Saken hadde Stig, ved sin ombudsmann Mogens Guttormsson, tidligere hatt oppe på Møglestu lørdagen etter Helligkorsdag 1530 (DN XXII nr. 236, Oslo). erliigh oc fornufftigh swend Stiigh Bagge ble 8/9-1533 frikjent av riksrådet for drapet på lagmann Bent (Hemmingsson) i Mandal, da han hadde utført det på herr Eske Billes befaling. Eske Bille påtok seg derfor hele ansvaret for drapet (DN IV nr. 1102, Bud i Romsdalen). Stygh Baghe skrev 18/1-1534 brev til herr Eske Bille om at Finn Rempes kausjonister hadde nektet å betale ham da han var i Oddernes 13/1 (DN XXII nr. 257, Lyngdal). Tord Rodt og Stig Bagge tilskrev 19/8-1534 Eske Bille og fortalte ham om hendelser i og utenfor lenet, og at alle var ved godt mot på Bergenhus (DN XXII nr. 268, Bergenhus). Stig Bagge fikk 14/4-1536 brev på Lister len i seks samfulle år, mot å gi sin tjeneste når det var behov for det (NRR I s. 40, Malmø). Sty Bagghe skrev 22/1-1537 til herr Eske Bille og fortalte ham at han lå i Sognedall (Sokndal eller Søgne?) og krevde inn skatten slik han siden skulle gjøre i Oddernes og på Lista. Videre hadde han beslaglagt et hollandsk skip med falske(?) papirer, som hadde ligget i vinterleie i Tovdal. Skipet, som var lastet med salt, skulle han sende til Bergen (DN XXII nr. 353, Sokndal eller Søgne?). Styg hadde en gang før 26/3-1537 befalt Jørgen Nilsson å overlate leidangen til Kristoffer Hollender, da Jørgen var blitt alvorlig syk (DN XXII nr. 367, Vestre Skogsfjord i Halse). Sty Baggy skrev 26/12-1537 til Eske Bille og berettet om et hollandsk skip lastet med laks, som var i Midtsysla. Han hadde da sendt Torleif Bagge til å besette skipet, og ville nå vite om de skulle ta det eller la det seile sin vei (DN XXII nr. 419, Bø). Stig Bagge fikk i (1537?) brev på Topdals laksefiske i Midtsysla len. Han skulle da levere 6 laster saltet laks og 200 spekelaks til Kjøbenhavn slott, og om laksen ble tatt av rikets fiender så skulle han ikke lastes for det (NRR I s. 53). Stygh Skausten aff vabben, høvedsmann over Lister len, fastsatte sammen med lagmannen Nils Klausson og 10 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Stigh Skaffsthen minnet 16/2-1539 herr Eske Bille om sitt forhold i lenet både i herr Henriks, herr Eskes og hans egen forleningstid. Dessuten ba han Eske huske på avtalen dem imellom som var gjort på Bergenhus, om at Bent (Hemmingsson) lagmanns hustru, hustru Åse Eivindsdotter, og deres barn skulle få kongebrev på gården Holum med full skattefrihet. welbørdigæ swendh Stigh Skaffstenn tok våren 1538 opp vitneutsagn om hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret i forleningstiden til fru Anne, herr Henrik Krummedikes enke (DN XXII nr. 422, Lista). welbørghe Swen Sty skafstyn og 15 lagrettemenn tok 7/7-1539 opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Otte Stigsson fikk 23/12-1542 forleningsbrev på Lister len med all sin tilliggelse, som Stig Bagge før sin død hadde hatt i verge (NRR I s. 65, Kjøbenhavn). then gode man Stij Bagge forne Gasze Torkiilssons søn eide en stangkreiert, som etter hans død lå i opplag i Karlskrona. Denne kreierten ble 28/3-1543 skjenket av Gasse Torkildsson og Torgeir Berntsson til herr Eske Bille som takk for den godhet som han hadde vist mot Stig Bagge (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn). Kong Christian III kvitterte 5/6-1543 oss elskelige Stiig Baggis arffwinge for hva de var blitt kronen skyldig av Lista len. Gjelden hadde Stigs arvinger betalt med gull, sølv og penger, samt ved overdragelse av en av Stigs gårder som lå like ved kronens bergverk i Telemark (DN I nr. 1101, Kjøbenhavn). Stigh skafsten hadde hatt Per på Foss [i Sør-Audnedal], som lensmann før sin død. Per fikk 2/1-1545 kvittering av Torgeir Berntsson for dette ombudet (RA-diplom orig. på papir, Rafoss i Kvinesdal). Gasse Torkildsson og hans måg Torgeir Berntsson skrev 26/2-1548 til herr Eske Bille angående sin kiere søn Stiig, og hans skip som de ville forære ham som tilbakebetaling for de penger Stig hadde fått. Videre ga de forklaring angående Stigs regnskap, et oppbevart skrin, noen nedgravde kjeler, og 100 kredentskar som de ville sende til kongen. Til dette arbeidet hadde de fått hjelp av Torkild, som var Stigs dreng. Skrevet på Gasses gård Rafoss (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal). Saliige Sty bagge hadde i sin tid kjøpt halve Ytre Eigeland i Liknes sogn av Berg Torgeirsson. Stigs arvinger, Torgeir Berntsson på Aukland i Oddernes med barna Osmund og Ingeborg, solgte 17/10-1553 godset tilbake til Bergs brorsønner; Ståle og Anders Vrålsønner (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). stiig gaaszøn hadde i sin tid byttet til seg sjetteparten av Ytre Eigeland i Liknes sogn av Karen Bergs/Børges-datter og hennes husbonde Olaf Halfdansson – som var Karens egen odel – mot å gi dem Åvesland – som ble kalt for Reppen – og de 4 ødegårdene Helland, Løyning, Røydland og Seland [i Nes]. Om Åvesland igjen ble til salgs, så skulle det være med forkjøpsrett for Stig og hans arvinger. Alt dette ble opplyst 24/11-1558, da Olaf Halfdansson fikk 3 svorne lagrettemenn i Lister len til å utstede et nytt brev med samme innhold (DN XXI nr. 1079, [Liknes]).

Stilluf, far til Sveinung Stillusson i Lyngdal 1530, som var gift med Sigrid Olafsdotter.

Stilluf på Lindland på Lista. Stilleff poo Lynland vitnet våren 1538, som nr. 4 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Sto [=Stoff?] Gyland i Gyland sogn. Sto gylandth undersøkte 11/3-1549, som nr. 4 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Stoff, far til Kristiern Stoffsson, som i 1543 solgte 6 laupsbol i Froland (i Froland sogn).

Stub, se Nils Stub.

Stør, far til Mats Størsson, lagmann på Agdesiden 1537 og 1539.

Ståle Osmundsson. stale osmwndzøn på vegne av sin kone skiftet 26/5-1554 jordegods med hennes tre brødre; Hallkjell, Aslak og Huge Håreksson, samt hennes to søstre som var representert ved sine [ombuds]menn. De ble enige om at Huge og Brigde skulle få halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal], mens de andre skulle gjøre avtale seg imellom om den andre halvparten av Skofteland (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). To av søstrene – Brigde og Gunnlaug – kjennes ved navn, men man vet ikke til hvem som var gift med hvem. Søskenflokkens far var Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal.

Ståle Vrålsson. beskelige mendt Staale wroldsøn oc anders wroldzøn paa alle theris søskinde vegne innløste 17/10-1553 Eigeland i Liknes sogn av Torgeir Berntsson på Aukland i Torridalen, og hans barn Osmund og Ingeborg. Godset var det deres farbror Berg Torgeirsson som i sin tid hadde solgt til Stig Bagge (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn). I følge et annet brev fra 1553 dreide det seg om halve Ytre Eigeland i Liknes sogn, som var på 12 månedmatsbol (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn). Ståle og hans søsken skulle etter dette være barn av en Vrål Torgeirsson. Stille Wiolszøn dømte 23/6-1557, som nr. 7 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, om hvor grensene skulle gå mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Svein, far til Arnulf Sveinsson i Sirdal 1534. Arnulfs søster var gift med Askjell Arnesson, hvilket betyr at hun var en Sveinsdotter dersom hun og Arnulf var fullsøsken.

Svein, far til Asbjørg Sveinsdotter i Halse (1500).

Svein, far til Aslak Sveinsson i Valle/Evje 1522.

Svein, far til Berg Sveinsson, som i 1557 var en av fire menn tilstede på Stallemo i Øvrebø.

Svein, far til Bue Sveinsson, prest i Tveit 1503.

Svein, far til Erland Sveinsson som ble drept før 25/4-1521.

Svein, far til Gjellaug Sveinsdotter med odel i Vaula og Ask, i Ask skipreide i Ryfylke, i både 1521, 1537, 1554 og 1558(død før det?).

Svein, far til Gunnar Sveinsson i Bygland 150(2?) og i Valle/Bygland 1512(?).

Svein, far til Gunnar Sveinsson Kvåle i Bygland, som vel var død før 1514? Han må ha fått Gunnar med Asgerd Tollefsdotter Kvåle. Muligens er Gunnar identisk med ovennevnte Svein, far til Gunnar Sveinsson i Bygland 151(2?) og i Valle/Bygland 1512(?).

Svein, far til Knut Sveinsson, som i 1559 var på Vigmostad kirkegård for å ta opp vitnesbyrd av Villum Jakopsson.

Svein, far til Svein Sveinsson Heddeland i Øyslebø 1522.

Svein, far til Ulf Sveinsson i Åmli 1524.

Svein Gebsson (?). sven gebssøn hadde – ifølge vitneutsagn fra ca. 1550 – snakket med Jorann Åsulfsdotters far om at Bjermod [Torsteinsson] Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted).

Svein Gunnarsson på Kvanvig i Hidra sogn. Svend Gunarsøn Aa qendviig leste i 1532, som nr. 3 av 3 lagrettemenn, et brev fra 1479 som omhandlet Birkeland og Jøllestøl i Feda tingsted (DN XXI nr. 791, uten sted).

Svein Knutsson. Swen Knudzsson, ffogith offwer Lystaland på herr Henrik Krummedikes vegne, innberetter 3/6-1510 til Kong Christian II om omstendighetene omkring Gudlaug Anundssons uforskyldte drap på Anund Torkilsson (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård).

Svein på «Møre». Sven åå Møre var gift med en Steinvor Gjermundsdotter etter brev av 14/9-1554, da de mottok sin part av betalingen Steinvors brødre Geirulf og Kjetil hadde fått for odelsgården Nerhus i Hjordalsbygda i Byglands sogn (DN VII nr. Bygland).

Svein Sveinsson på Heddeland (i Øyslebø). Soen Soenson paa Helleland besiktiget 5/5-1522, som nr. 5 av 6 menn, et påklaget dike mellom Udland (Usland) i Øyslebø sogn og kronens jord, men fant det lovlig og over 100 år gammelt (DN VII nr. 559, Usland i Øyslebø).

Svein Tjøstelsson. Swindh Tøstgeldson sigillerte 20/5-1513 som nr. 7 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger).

Svein Torkildsson. Sven thorkildsøn og Vermund Torsson ba i 1532 tre lagrettemenn om å lese et brev fra 1479 for dem, som omhandlet Birkeland og Jøllestøl i Feda tingsted (DN XXI nr. 791, uten sted).

Sveinke, far til Eivind Sveinkesson i Bygland 2 ganger i 1514.

Sveinke, far til Odd Sveinkesson, lagrettemann ( i Bjelland?) 1541 og 1550.

Sveinke, far til drapsmannen Åsulf Sveinkesson i Bygland 1536 (muligens død før denne tid).

Sveinke Torgeirsson. svyncke Torgirsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 6 av 10 svorne lagrettemenn, delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Sveinung, far til Gunnar Sveinungsson, som i 1548 kjøpte ødegården Iveland i Evje sogn sammen med Tollef Bergulfsson, og i 1552 fikk superintendentens brev på gården.

Sveinung, far til Jørund Sveinungsson, som i 1559 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede på Austad [i Austad sogn?].

Sveinung, far til Ulf Sveinungsson, som var i Bygland i 1546 og vitnet i en drapssak.

Sveinung Anundsson på Augland i Å sogn, Lyngdal. Svenunge aanundson kunngjorde 14/6-1550, som nr. 7 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, en overenskomst mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson angående skifte av jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). Suenung Omundsen overvar 28/2-1557, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted, et jordebytte mellom Steinar Anundsson og hans brorbarn Tjodolf og Anund Steinarsønner (DN XII nr. 661, Belland i Austad sogn). Suenong Anondsen var samme dag, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Lister len, tilstede på ovennevnte jordebytte på Belland (DN XII nr. 662, Belland i Austad sogn). Sweinugh ougland kunngjorde 21/2-1558, som nr. 11 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og Lister len, omstendighetene omkring et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal).

Sveinung Aslaksson. suenning aslagssen eide 27/5-1554 fire mark gull i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld, som han hadde bygslet til Tjøstulf Aslaksson for 2 huders landskyld inntil Tjøstulf kunne få kjøpt jorden av ham (DN XXI nr. 1000, Åmli).

Sveinung Olafsson. Suening Oluffson vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson 27/12-1545 ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Sveinung Somundsson. Torgir somvndssøn oc svenvnge somvndssøn kjøpte i 1550 tilbake deres rette odel i Bjorå og Vånne [i Evje sogn] av Bergtor Amundsson (DN XXI nr. 945, uten sted).

Sveinung Stillusson. Sveewngh Stiillogh son ok Syggriidh Olaff dotther solgte 22/9-1530 hele Kinnungsland i Å kirkesogn i Bergs tingsted til Bjørn Gunnbjørnsson og Gunnhild Øysteinsdotter for 2 merker gull i kopper, sølv og gull (DN III nr. 1124, Kvåvik i Lyngdal).

Sveinung (Toresson?). Swenwngh/Swenung solgte 11/11-(1500?), sammen med (sin fullbror eller halvbror?) Nils Toresson og deres mor Åse, 2/3-deler(?) i ødegården Bjølland i Holum til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr 631, Berge i Halse). Det som kan tyde på at de også hadde felles far er at brevutstederne ikke har funnet bryet verdt med å ta med Sveinungs patronymikon.

Sveinung Øy. Swening Øy (Øy i Åmli) ble i 1515 tilkjent et steglelag på vestsiden av vannet Drangen, mens hans motpart Bjørn Felle (Treungen i Nissedal) ble tilkjent vannet (DN XII nr. 282, Åmli?).

Sverre, far til Ulf Sverresson i Setesdalen 1516.

Svære, se under Sverre.

Syver på Slevdal på Lista. Syffwer poo Slebedal vitnet våren 1538, som nr. 2 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Syver på Uppstad i Hylestad, Setesdal. Grois veghne och Syors aruingghis vegne paa Oppstadh hadde fratatt Jakop Andersson, sogneprest til Fyresdal, en hest verdt 10 lodd sølv. Derfor ble de i 1557 pålagt av kongens lensmann å betale for to hester (DN X nr. 749, Setesdal?).

Sæbjørn, far til Asbjørn Sæbjørnsson på Ytre Røynesdal i Liknes, som er nevnt to ganger i 1558, siste gangen som lagrettemann i Lister len.

Sæmund, far til Torgeir Sæmundsson i Høvåg/Greipstad 1516.

Sæmund Tollefsson. semund tolløfson vitnet 3/3-1528, som nr. 3 av 3 menn, om en pantsettelse av 6 mark gull i Stave i Vanse sogn på Lista (DN XXI nr. 752, Åmland). Samwndh Torleffson var 6/7-1539 «brudmann» (=forlover?) i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn. Verten Håkon drakk seg imidlertid full, hvorpå han kranglet og sloss med flere av gjestene. Han ga også Sæmund et kjøttsår med kniven. Tilslutt endte det med at Håkon ved et ulykkestilfelle stakk ned og drepte Gro Torsteinsdotter (DN XXI nr. 843, Spangereid). Etter vitneprov tatt opp dagen etter bryllupet.

Sæmund Trondsson. Semund Trondsson solgte 16/8-1541 hele Haraldstad i Bjellands sogn til Åsulf Steinsson, også med det tømmeret som var hogget i skogen (DN X nr. 712, Heddeland i Øyslebø).

Alfabetisk ordnede biografier: T del 1 (Tarald-Tord og Tore)

Tarald, far til Beintein Taraldsson, som i 1549 var i Spangereid som lagrettemann i Lister len.

Tarald, far til Bjørn Taraldsson i Oddernes 1524.

Tarald, far til Bodvar Taraldsson i Feda tingsted 1547.

Tarald, far til Gunnar Taraldsson, som i 1548 innsiglet et kjøpebrev om ødegården Iveland i Evje sogn.

Toralde, far til Leif Toraldesson, lagrettemann i Audnedal 1535 og domsmann samme sted 1536.

Tarald, far til Nottolf Taraldsson som i 1540 kjøpte Åmland i Evje sogn.

Tarald, far til Osmund Taraldsson, som i 1550 var lagrettemann og tilstede på Grindheim i Grindheim.

Tarald, far til Tollef Taraldsson i Bygland 1514.

Toralde, far til Torgils Toraldesson i Råbyggelaget/Telemark 1520.

Tarald, far til Torjus Taraldsson, lagrettemann i Råbyggelaget 1533.

Tarald, far til Torstein Taraldsson, lagrettemann i Oddernes 1531.

Toralde, far til Ulf Toraldesson i Valle/Evje 1522 og på Åmli i Valle sogn i 1557.

Tarald Aslaksson. Tharald Aslakson tar 1505, som nr. 2 av 2 menn, opp vitneprov om en markegang mellom Skuland og Ågsed i Laudal (DN X nr 295, Laudal?).

Torald Bjørnsson. Niels Taralssons fader Torald Biønsson solgte i sin tid Moseid i Hornnes bygd og Evje tingsted til Olaf Nilsson. Sønnen Nils stadfestet 6/11-1557 salget overfor Olafs sønner (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes).

Torald Osmundsson. Toral Asmwndsson solgte 17/3-1506 3 ½ månedmatsleie i Gauslå i Herefoss sogn i Frikstad skiprede til Gunnar Jørundsson. Han erkjente samtidig å ha mottatt betalingen (DN X nr. 296, Oddernes). Taraldh Assmonson insiglet 22/3-1511, som nr. 2 av 3 lagrettemenn i Midtsysla, et kjøpebrev på Møvik i Oddernes (DN XIII nr. 171, Eftevåg i Randesund, seglene mangler).

Tarald Roaldsson. Taralld Roaldsson kjøpte i 1547 2 ½ markebol i Nedrestuen i Nordre Homme [i Valle sogn, Setesdalen] av Agvald Tollefsson, og betalte for det 12 kyrlag (DN VI nr. 755, Valle). Tarald må være far til den Anund Taraldsson, som i 1559 ga en hest verdt 12 mark og en vårku til Agvald Tollefsson, for det ombud hans far i sin tid hadde hatt på Agvalds vegne. Det siste brevet, som er skrevet på Homme(?) i Valle, Setesdal, bekrefter påstanden om et far/sønn-forhold.

Toralde Tjølfsson. Toraldz Tioulffson ga 17/5-1520 sitt samtykke til at Olaf Roaldsson solgte 12 markebol i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark, til Torgils Torvildsson. Av teksten ser det ut til at Toralde samtykker på vegne av (kona?) Gudrid Roaldsdotter, som var Olaf Roaldssons søster (DN IX nr. 500, Råbyggelaget?).

Toralde Tollaksson. Toraldh Tollaksson, lagrettemann i Råbyggelaget, utferdiger i 1504, som nr. 2 av 2 lagrettemenn, et kjøpsbrev om Haugum (DN VI nr. 636, uten sted i Setesdalen?). Torral Tollagson kunngjorde 25/3-1512, som nr. 1 av 3 lagrettemenn, at han var tilstede ved et jordebytte på prestegården i Valle (DN VI nr. 656, Valle i Setesdalen). Tarald Tallaksson oc Iorann Torgyulsdotter hadde i sin giftermålsavtale blitt enige om at gårdene Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn] skulle unntas fra sameiet, og at disse gårdene skulle tilfalle Jorans arvinger etter hennes død. Etter vitnebrev av 1545 (DN XI nr. 666, Valle kirke i Setesdalen). Både Tarald og Jorann var nok døde før denne tid, da det nok ellers ikke ville oppstått stridigheter om gårdene. I Tarald Tollachssons oc Jorand Torgiusdotters bryllup var de blitt enige om at Jorann skulle ha Harstad og Berg og alt sitt sølv for seg selv. Joranns svigersønn Roald Salvesson ble derfor tildømt dette 24/8-1547 (DN IV nr. 1124, Eigeland i Kvinesdal).

Tarald Torgeirsson. Tarald Torgierson kunngjorde 28/3-1543 at Gasse Torkildsson og Torgeir Berntsson skjenket herr Eske Bille en stangkreiert som Stig Bagge hadde eid, som takk for Eskes godvilje mot Stig (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn). Torgeir Berntsson sendte sin søn Tarald ned til Kanselliet i Kjøbenhavn, sammen med Gasse Torkildssons tjener Oluf Skriver, for å ordne opp i Stig [Bagges/Skafstens] gjenstående saker. Etter Gasse Torkildssons og Torgeir Berntssons brev til herr Eske Bille, skrevet 26/2-1548 (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal). Tarald skulle etter dette beviselig være sønn til Torgeir Berntsson.

Tellef, far til søsknene Olaf, Rolleif, Østen og Anund Tellefssønner og Siri Tellefsdotter, som i 1551 eide gods i Trygsland [i Bjelland sogn].

Tjodgeir, far til Arne Tjodgeirsson i Valle, Setesdal 1512, Setesdalen (?) i 1516, Valle, Setesdal 1521(?) og 1522, og lagrettemann i Setesdalen 1531.

Tjodgeir, far til Gunnar Tjodgeirsson i Holum 1516, lagrettemann i Lister 1521, og medeier i et laksefiske i Lyngdal 1524.

Tjodgeir, far til Tore Tjodgeirsson, som i 1549 var en av lagrettemennene fra Midtsysla og Lister len, som dømte i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger mot Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Tjodgeir Amundsson. Tyødgeir Amundesson kunngjorde 25/3-1530, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Mandal, salg av halve Sandnes i Halse sogn (DN VI nr. 708, Heddeland i Øyslebø). Tiodgeir Amundsson kunngjorde 4/12-1539, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn [i Mandal?], salg av hele Haraldstad i Bjelland kirkesogn og Vats tingsted (DN X nr. 707, Leineland i Laudal).

Tjodgeir Eivindsson(?). Tyodgher Eiwsson, svoren lagrettemann i Råbyggelaget, utferdiget 4/2-150(2?), som nr. 1 av 2 lagrettemenn, et kjøpsbrev om Nordgardh som liger i Tyordals grendh (DN IV nr 1039, Kvåle i Bygland). Kan være identisk med nedennevnte Tjodgeir Øyulfsson, se kommentar der.

Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal. Gest Gunnarsson skulle ha med seg Tiodger brodher myn på sin hest etter at de hadde vært i drikkelag hos Gunnbjørn Bjørnsson. De endte imidlertid i krangel og slåsskamp med Utyrme Torolfsson, og Gest drepte ham, trolig i selvforsvar(?) (DN VIII nr. 568, Lyngdal). Tioogeir Gunnorsson kjøpte 14/9-1548 ødegården Østre Try [i Søgne sogn] av Erik Salvesson. For denne ødegården, som Tjodgeirs far hadde eid som sin odel, betalte Tjodgeir et sølvstaup og en kåpe m.m. (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). 26/2-1548 solgte Erik Salvesson samme ødegård til Jens Stausland, hvorpå han opplyste Jens om at Gunnar Årnes og hans arvinger hadde odelsrettighetene til denne ødegården. Herav kan vi slutte at Tjodgeir og Gest Gunnarsønner var sønner av Gunnar Årnes i Å sogn, Lyngdal. Tiodger Gwnnersson fastsatte 12/4-1549, som nr. 10 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom gårdene Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokke på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). Tiotgerr gunnarssonn paa rogelandh/Tiodtger Roolanndh tiltalte Eivind Ketilsson på Løland [i Vigmostad sogn?] for å ha kommet med falske beskyldninger om at Tjodgeir skulle ha ligget med Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland [i Sør-Audnedal]. I saken, som 20/5-1549 kom opp for lagmann Jon Simonsson, presten i Sør-Audnedal og 11 lagrettemenn i Lister len, ble det dømt at Eivind, samt ryktets opphavskvinne Torgerd Amundsdotter, innen en måned skulle oppklare saken. Den som viste seg å være skyldig skulle betale Tjodgeir 8 ørtuger og 13 mark, samt 4 mark til kongen. Dersom de begge ble funnet skyldige, skulle de betale samme bot sammen (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). Tiødger hentet, ifølge vitneutsagn fra 12/4-1556, en brun hest som Gunnar på Årnes hadde fått for ødegården Saudland. Ifølge vitneutsagnet ble handelen gjort flere år tilbake (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Tiødger Gunersson paa Rolandt fredlyste 15/2-1557 ødegården Saudland [i Sør-Audnedal] på tinget på Foss, der også Trond Torkildsson på Rødberg ba om at kongens fogd skulle forby alle og enhver å bruke noe av det godset i Roland, Hille og Ormestad, som var kommet fra Rødbergsfolket (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Tiotger Gunnarson ble 24/9-1557 tildømt innløsningsretten til ødegården Saudland [i Sør-Audnedal], fordi hans far, Gunnar Årnes, imot han og hans mors vilje hadde solgt den til Torkild Rødberg. Motparten i saken var Trond Torkildsson (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Kiødgyør Gonderszenn fikk 1/5-1558 attest fra ni menn i Lyngdal om at han overfor dem alltid hadde oppført seg som en ærlig, god og tro mann fra sin barndom (DN XIII nr. 712, Å prestegård i Lyngdal). Tiodger Gunarsson fikk 22/3-1559 vitnesbyrd av Villum Jakopsson, om hva Villum hadde hørt Gudulf Grim og Sigurd på Skråstad [i Oddernes] samtale om på Sveige [i Nes]. Gudulf hadde dengang nektet å utlevere et brev som var blitt brannskadd på Sveige (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Tjodgeir Herleiksson. Tiodger Hellegssen var 9/8-1550, som en av eierne, tilstede ved en markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal], og kom da overens om grensene med motparten Olaf Thomasson (DN VII nr. 773, Valle). Ifølge konteksten må det ha vært Tjodgeir som har eid «Roffzwig» (se utdyping under Olaf Thomasson). tiodger hellegssøn utstedte 26/5-1554, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Audnedal, vitnemål om jordebytte mellom seks søsken, alle barn av Hårek [Hugesson på Eigeland] (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal).

Tjodgeir Øyulfsson. Tyodger Øywlffson bevitnet i 1515, som nr. 2 av 4 lagrettemenn, et makeskifte med bl.a. Tveiti i Valle i Setesdalen (DN XIII nr. 177, Setesdalen?). Han kan være identisk med ovennevnte Tjodgeir Eivindsson(?), pga. at dennes navn er skrevet Eiwsson, en form som i uttale ligger nært opp til Øyu.

Tjodolf, far til Eivind Tjodolfsson, lagrettemann i Mandal 1522.

Tjodolf, far til Gunder Tjodolfsson, lagrettemann i Lister len 1529, og i 1553 på Foss i Lyngdal.

Tjodolf Bjermodsson. tyollff gode fader han byarmode oc torrondh egen kone hans hadde sagt at Bjermod [Torsteinsson] på Foss [i Lyngdal] var nær odelen til Ytre Ågedal [i Bjelland sogn], men ikke av ætten (RA-diplom orig. på papir, sted?). Om Bjermod Torsteinssons fadirfadir Tiodulff biermods ikke var «skilgethen» (ektefødt) eller om han var en «hogboren frillesonn», var 15/11-1548 avgjørende for hvem som ble tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] i lagmann Jon Simonssons dom. Da Bjermod Torsteinsson ikke kunne bevise med forseglede brev at Tjodolf var en «hogboren frillesønn», ble Ågedal tildømt brødrene Peder, Leidulf og Tollef Toresønner (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Tjodolf må etter disse opplysningene ha hatt en sønn Torstein Tjodolfsson, som var far til Bjermod Torsteinsson på Foss. Det går også frem av teksten at Torunn var Tjodolfs kone, men hun trenger ikke nødvendigvis å ha vært Bjermods fars mor. Ifølge vitneutsagn av 12/3-1553 hadde Pål Torgrimsson [på Brådland i Vigmostad] i sin tid aldri sett Bjermod på Ytre Ågedal (tvetydig utsagn!), og heller ikke sett tyødells moder noen gang bære Bjermods nøkler eller låser (DN XXI nr. 985, Vigmostad kirke).

Tjodolf Gudlaugsson. Tiodiolff Gudløgson insiglet 22/3-1511, som nr. 1 av 3 lagrettemenn i Midtsysla, kjøpebrev angående Møvik i Oddernes (DN XIII nr. 171, Eftevåg i Randesund, seglene mangler).

Tjodolf Steinarsson. Thiooff ock Onund Stenarsyner, ock Stenar Onundsen, derisz faderbroder, ble 28/2-1557 enige om jordebytte seg imellom, slik at Tjodolf og Steinar skulle ha halve Steinsland på 10 månedmatsleie, halvparten av de 3 ødegårdene Tveiten, Rymteland og Udland, som alle lå i Foss tingsted og Valle kirkesogn (Sør-Audnedal), halve Kåveland i Austad kirkesogn, og 4 månedmatsleie i Skeidbrokk i Vanse på Lista (DN XII nr. 661, Belland i Austad sogn). Tiodolff Steinarszen, och Anon Steinærsen ble samme dag enige om at deres farbror Steinar Anundsson på sin lodd i jordebyttet skulle få 10 månedmatsleie i Belland og halve Kåveland [i Austad sogn]. Tjodolf trykket tilslutt sitt insigl sammen med lagrettemennene (DN XII nr. 662, Belland i Austad sogn).

Tjødolf, se Tjodolf og Tjøl (Kjell/Kjetil).

Tjøl, far til Ingrid Tjølsdotter, som i 1539 vitnet om hva som skjedde da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon i dobbeltbryllupet på Hille i Halse sogn.

Tjøl, far til Torgrim Tjølsson, lagrettemann i Lister len 1529

Tjølf, far til Toralde Tjølfsson i Råbyggelaget/Telemark 1520.

Tjødolf Vreisson(?). tyødyl weds ble i 1536 dømt å være rette odelsmann til (to tredjeparter av?) Mjølhus i Sør-Audnedal etter det brevet som hans far i Stavanger hadde forhvervet seg om odelsretten (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Uttaleformen på fornavnet ligger nært opp til Kjetil, men usikkerhetsmomentet gjør at jeg har allikevel har valgt å føre ham opp her. Når det gjelder patronymikonet er «Vreidsson» en antagelse basert på forekomsten av «Vreid»-navnet (=Uredd?) i Sør-Audnedal. Han må pga. navnekombinasjonens sjeldenhet oppføres som far til Vrei Tjødolfsson, som i 1549 var i Spangereid som lagrettemann i Lister len, og i 1550 var i Sør-Audnedal som lagrettemann på Agder.

Tjødvald, far til Nils Tjødvaldsson, som i 1549 var i Spangereid som lagrettemann i Lister len.

Tjødvald Arnesson. Tiødwald Arnæson sigillerte 20/5-1513 som nr. 2 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger).

Tjøstel, far til Svein Tjøstelsson, lagrettemann i Lister 1513

Tjøstulf, far til Bjørn Tjøstulfsson i Åmli 1505.

Tjøstulf, far til herr Olaf Tjøstulfsson, prest til Evje prestegjeld i 1548 og (i 1552?).

Tjøstulf, far til Olaf Tjøstulfsson, som i 1559 lagrettemann i Valle sogn i Setesdalen.

Tjøstulf Aslaksson (på Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld). Aslack wlffszøn och hans Sønn Thiøstolff drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn, bror til Ingrid Gunnesdotter. Etter vitneprov tatt opp 18/5-1523 (utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Aslach Uffsoni och son hans Tiostollff fikk 3/5-1532 kvittering på at de hadde betalt den gjeld de etter en 12-manns dom skyldte til Ingrid Gunnesdotter (DN IV nr. 1098, Åmli sogn). Kiøstel Aszlachszen kjøpte 27/5-1543 ødegårdene Rukkedalen, Gjevden og Smedland i Åmli sogn av Aslak Ulfsson, Gisle Bjørnsson og Gunne Bjørnsson (DN XXI nr. 874, Åmli). tiøstulff aslagssen kjøpte 27/5-1554 seks mark gull i Homdrum i Gjøvdal i Åmli prestegjeld av Aslak Helgesson, etter å ha gitt full betaling og 5 lodd sølv i overgave. Videre ble det opplyst av en Sveinung Aslaksson, som eide 4 mark gull i Homdrum, hadde bygslet dette til Tjøstulf for 2 huder i landskyld inntil Tjøstulf selv kunne få kjøpt jorda av ham (DN XXI nr. 1000, Åmli).

Tjøstel Eriksson. Tyøstil Ericsson bevitnet 6/4-1536, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Midtsysla, om en halv tønne smør som Torleif Bagge fikk Klaus Falkener til å hente for seg på Åros (DN X nr. 695, Åros i Søgne). tiøstel ericks insiglet 18/7-1558, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn, et forliksbrev etter en dødsulykke i Hagebrua i Foss tingsted (utrykt RA-diplom orig. på papir, datert Eig i Oddernes?).

Tjøstulf Valtjofsson. Tyostolfuer Vadiofson solgte 12 markebol jorder i Dale (i Austad, Valle eller i Telemark?) til Nerid Torbjørnsson og fikk for det 13 mark gull og 4 kyrlag i overgave (DN IX nr. 672, Eik (Moland i Telemark?)). Brevet om det ble skrevet en gang før 13/6-1531, da 3 lagrettemenn i Setesdalen kunngjorde at de hadde lest et gammelt brev med ovenstående innhold. Dette gjorde de overfor 6 lagrettemenn fra Telemark. Både Nerid og Valtjof er typiske Telemarksnavn, men det kan ikke utelukkes at de hadde nær tilknytning til Setesdal.

Tallak, far til Jon Tallaksson, lagrettemann på Lista 1524.

Tollak, far til Jon Tollaksson, lagrettemann i Mandal 1554.

Tollak, far til Kolbein Tollaksson i Bjelland/Laudal (1510-1520).

Tallak, far til Osmund Tallaksson, lagrettemann i Lister len 1529 og lagrettemann (i Bjelland?) 1541 og 1550.

Tollak, far til Per Tollaksson som i 1536 ble tildømt tredjeparten av Mjølhus i Sør-Audnedal, som i 1539 var vitne til bygsling av Foss i Sør-Audnedal, og som i 1556 og 1558 anklaget og så forliket seg med de menn som var ansvarlige for vedlikeholdet av Hagebrua i Foss tingsted, hvor hans sønn Anund (Amund) Persson falt ned og druknet.

Tollak, far til Tollak Tollaksson, vitne i drapssak på Ramse i Tovdal 1523.

Tollak, far til Tollak Tollaksson, som i 1556 solgte gods i Jørundland i Gjøvdal, Flateland i Vegusdal og Helgesvann.

Tollak, far til Toralde Tollaksson i Valle sogn i Setesdalen 1504, 1512, 1545, og 1547 (død før 1545). I de to siste oppgitte årstall nevnes han som tidligere gift med Jorann Torgilsdotter.

Tollak, far til Torbjørn Tollaksson, som [ca. 1550?] hadde betalt leiermålsbøter til lensmannen i Holt sogn.

Tollak, far til Torgerd og Tone Tollaksdøtre i Valle/Evje 1522.

Tallak, far til Torjus Tallaksson, som i 1553 kjøpte odelsgods i Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås, alle i Froland sogn, av Torvild Helgesson.

Tollak, far til Åsulf Tollaksson som i 1543 kjøpte 6 laupsbol i Froland [i Froland sogn].

Tallak Amundsson. Tallag Amundszøn vitnet 23/6-1557 på hva som var rette merkesteiner mellom Rafoss og Ytre Røynesdal, i Liknes (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal).

Tollak Gunnarsson. Tollack Gunnerssenn fikk 25/4-1521 gridsbrev av kong Christian II, utstedt av kansleren Mathias Hvorf. Gridsbrevet gjaldt drapet på Erland Sveinsson (DN VII nr. 555, Oslo). Det er i brevet ikke er oppgitt noen stedsnavn eller distriktsnavn som kan vise hvor de involverte hadde sin geografisk forankring, og den eneste tilknytning til Agder synes å være at Aust-Agder-Museèt i Arendal har eller hadde diplomet som originaldokument i sine samlinger).

Tollak Gunnarsson. Tollak Gunnarsson kjøpte 25/7-1547 alt Drange i Nes sogn, som Leif Gunnarsson, Jorann Bergsdotter, Åse Gunnarsdotter og Ingeborg Gunnarsdotter kunne selge til ham (DN VII nr. 770, Eikeland i Nes sogn eller Liknes sogn?).

Tollak Tollaksson. Thollack Thollackszønn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Tollak Tollaksson. Tolach Tollacsson solgte i 1556 seks mark gull i Jørundland [i Vegusdal], (en?) mark gull i Flateland [i Gjøvdal] og et vann ved navn Helgesvann, til Osmund Bergulfssons barn, som var representert ved en Bent (DN X nr. 748, Åmli). Mulig at denne Tollak er den samme som Tollak Tollaksson i Tovdal i 1523, eller en sønn av denne.

Tollak Torgrimsson. Tollack Torgrimson ble 22/9-1531 fradømt innløsningsrettighetene til halve Hole i Valle sogn i Setesdalen, da hans brorsønn Torgils Gunnulfsson kunne føre vitner på at gården hadde tilhørt hans morsætt i seks ledd (DN XI nr. 573, Rike i Valle).

Tallak Åsulfsson. Tallac Aswlsson ble skutt ned og drept av Bjørn Åsulfsson en gang før 9/7-1524, da det ble tatt opp vitneprov i anledning drapet på Tollak (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Tallak Åsulfsson. tallack Osulsøn leste i 1532, som nr. 1 av 3 lagrettemenn, et brev fra 1479 som omhandlet Birkeland og Jøllestøl i Feda tingsted (DN XXI nr. 791, uten sted).

Tollef, far til Agvald Tollefsson, som i 1547 solgte gods i Nedrestuen i Nordre Homme i Valle sogn, Setesdal. I 1559 fikk Agvald en hest verdt 12 mark og en vårku av Anund Taraldsson, fordi han, grunnet det ombud Anunds far hadde hatt på hans vegne, ikke hadde fått sin fulle arv etter foreldrene.

Tollef, far til Bergulf Tollefsson, nevnt 2 ganger i Bygland i 1514.

Tollef, far til Byrwlff Tollefsson i Råbyggelaget 1520, og muligens identisk med ovennevnte far til Bergulf Tollefsson.

Tollef, far til Olaf Tollefsson, som i 1546 var i Bygland og vitnet i en drapssak.

Tollef, far til Ove Tollefsson, lagrettemann i Lister len 1538, 1549 og 1550.

Tollef, far til Ljot Tollefsson i Bygland 1536 og i Råbyggelaget(?) ca. 1520-1540, samt svoren lagrettemann i Råbyggelaget 1541 og 1559.

Tollef, far til Peder Tollefsson, som i 1549 var på Rafoss i Liknes sogn som lagrettemann i Lister len, og på samme sted i 1557 som lagrettemann i Lister len og i Feda tingsted.

Tollef, far til Sigmund Tollefsson, som i 1554 nevnes som svigersønn av Gjellaug Sveinsdotter og derfor odelsmann til Vaula i Ask sogn i Ask skipreide, Ryfylke. Ellers nevnt som en av ni menn i Lyngdal i 1558, og samme år da han og Peder Reidulfsson ble tildømt halve gården Ask i Moster i Ryfylke.

Tollef, far til Simon Tollefsson som solgte Solberg i Øyestad før 1537. Denne gården hadde Simons far kjøpt i sin tid.

Tollef, far til Sæmund Tollefsson nevnt på Lista 1528, og nevnt 1539 som deltaker i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon.

Tollef, far til Tollef Tollefsson, som i 1547 var nærmest til å innløse odelen til Nedrestuen i Nordre Homme [i Valle sogn, Setesdalen], i tilfelle nytt salg.

Tollef, far til Ufegd Tollefsson i Laudal(?) 1505.

Torleif Bagge. Torleff Bagge nevnes 17/2-1511 i et svensk brev som omhandler politiske forhold (DN XXII nr. 96, 17/2-1511, Kullings herred i Sverige). Torlof Bagge fikk 15/7-1530 livsbrev på gården Suntt paa Lister (=Sunde på Lista?) – som Hallstein nå bodde på – med alle de tilliggende skjær og ødegårder, mot å betale sedvanlig landskyld (NRR I s. 23, uten sted). Erik Gyldenstjerne ba 12/3-1533 Eske Bille sørge for at Torleeff Bagge ble holdt tilbake for de saker som Erik ville saksøke ham for (DN X nr. 643). Erik Gyldenstjerne forklarte 24/6-1533 at Torleiv Bagge hadde røvet en bonde (DN X nr. 647). Torleiv i Midtsysla nevnes 6/4-1533 i samband med en smørtønne som Claus Falkenes tok til seg på hans vegne (DN X nr. 695). Torløff Baghy fikk 6/4-1536 vitneutsagn om at han og Mogens Skriver hadde lagt ned en halv tønne smør på Åros som Klaus Falkener skulle hente for ham (DN X nr. 695, Åros). Torloff Baggy var før 26/12-1537 sendt av Stig Bagge for å besette et hollandsk skip var kommet til Midtsysla lastet med salt (DN XXII nr. 419, Bø). Stig Skafsten – alias Stig Bagge – kaller 29/7-1538 Torleiv Bagge for sin svein (DN XVI nr.? ).

Tollef Bergtorsson. Tholleiff Berthordson hadde tidligere vitnet for Hans Fynbo, fogd i Mandal, angående gårdsgrensene til ødegården Støle i Sør-Audnedal og at Gunnar Toresson tok opp Møgland av øde (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal).

Tollef Bergulfsson. beskelliige mennd tolleff bergwllfson oc gwnnar swenwnngson kjøpte 15/5-1548 ødegården Iveland i Evje sogn og i Hornnes skipreide av Olaf Tjøstulfsson, prest til Evje prestegjeld. Prisen for Iveland, som tidligere ga 1 spann i årlig landskyld, var 10 lodd sølv (DN XXI nr. 924, Evje). Gunnar Suenugson och Torleyff Berrulsson fikk 18/6-1552 brev på å bruke og nyte ødegården Iveland i Evje prestegjeld og Ivelands sogn, som de fikk av herr Olaf Tjøstulfsson. Utsteder av brevet var Jon Guttormsson, superintendent i Stavanger (DN IV nr. 1130, Stavanger).

Tollef Eivindsson. Tolleiff Eiwindsson vitnet 6/9-1505 om Kjetil Anundssons drap på Lavrans Gautesson (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårshei). Tholloff Euinndszønn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Tollef Eivindsson. Tolleff Effwindson ga 10/2-1528 sitt vitneutsagn i forbindelse med Gest Gunnarssons drap på Utyrme Torolfsson (DN VIII nr. 568, Lyngdal). Tollef Effwindson beregnet 25/4-1528, som nr. 4 av 5 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, de penger som måtte betales for å løse inn Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). tolløff Evinds dømte i 1536, som nr. 4 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Tolløf Evinssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 5 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Torleff ewinsson var 6/7-1539 blant gjestene i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn, der verten Håkon drakk seg full og så ved et ulykkestilfelle stakk ned og drepte Gro Torsteinsdotter (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Tollef Jonsson. tolleff jonsson solgte 16/4-1535 sin odel i Homdrum i Åmli til sin bror Helge Jonsson for 8 mark gull (DN XXI nr. 809, Åmli). Til slutt sigillerer han brevet.

Tollef Nikolasson. Tollefwe Nicolossyni avga 6/9-1505 vitneprov om Kjetil Anundssons drap på Lavrans Gautesson (DN IV nr. 1043, Molands kirkegård på Vegårdshei).

Tollef Odde. Tollef i Odda (=Odde i Evje sogn?) solgte i 1522, med samtykke av sin kone Tone Tollaksdotter, 9 kyrlag og 2 ½ løp i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal?) til Ulf Toraldesson (DN X nr. 324, Odde?, Tollefs segl vedhenger på originaldokumentet).

Tollef Olafsson. tolleff olaaffs kunngjorde 7/6-1556, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemenn i Nedenes len, en overenskomst om Eikeland i Holt sogn (utrykt diplom orig. på skinn, Brekka på Tromøy).

Tollef Tollefsson. Tolleiiff Tolleiffsson skulle være nest til å løse inn 2 ½ markebol i Nedrestuen i Nordre Homme [i Valle sogn, Setesdalen) dersom det ble lagt ut for salg på ny. Etter kjøpebrev av 1547 (DN VI nr. 766, Valle). Tollef var trolig bror eller slektning til den Agvald Tollefsson som var selger av godset i 1547.

Tollef Taraldsson. Tollæf Tarralson solgte 13/10-1514 gården Bygland i Byglands sogn til Olaf Gunnarsson (DN VII nr. 538, Kvåle i Bygland).

Tollef Toresson. Peder, Leidulff, tolleiiff Toresøner ble 15/11-1548 tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn], da motparten Bjermod Torsteinsson ikke kunne bevise at hans farfar Tjodolf Bjermodsson var en «hogboren frillesønn» (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Tolleiff tor’s’ var i 1554 hos Bjermod [Torsteinsson] på Foss i Lyngdal der han sammen med Bjermod ble enig om at de skulle la deres trette om felles jordegods komme opp for retten til første lagting (utrykt diplom orig. på papir, Foss i Lyngdal). theira brødra Leidulff, Tolleiff, oc Peder Thoresønnir, samt Aasa Toredottir systre theira, ble 2/10-1557 enige om fordelingen av noe felles gods, slik at Tollef fikk tredjeparten av Ros(s)eland [ødegård under Øvre Skofteland i Sør-Audnedal], halve Grisledals bjelkeskog m.m. (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn). Tollef og hans søsken var barn av Tore Hugesson på Foss i Sør-Audnedal.

Tollef Torgeirsson. Tolleffh Torgersson nevnes 14/2-1514 som den eldste av fire langfedre som hadde eid Hwal (Kvåle) i Byglands sogn. «Den første var Tollef Torgeirsson, den andre var Asgerd Tollefsdotter, den tredje var Gunnar Sveinsson og fjerde var Olaf og Torgrim Gunnarssønner.» (DN IV nr. 1065, Bygland). Ordet «langfegger» (her langfedre) betyr – iflg. Norsk Historisk Leksikon – en slektsrekke mann etter mann, eller forfedre etter forfedre. Brevet må derfor kunne tolkes som en ættlegg, slik Per Seland i artikkelen Jørund Kvåle i Bygland, publisert i NST bd. XIX, s. 241-258, har gjort. Dermed må Tollef ha vært far til Asgerd, som igjen var mor til Gunnar Sveinsson, far til Olaf og Torgrim Gunnarssønner. Antagelig var bare fjerde ledd i live når brevet ble skrevet. Tollef må derfor være født engang på slutten av 1300-tallet, og død lenge før brevet ble skrevet.

Tollef Torgeirsson. Tolleff Torgerson kunngjorde 17/5-1520, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, salg av 12 markebol i «Killan» i Molands sogn, Fyresdal i Telemark (DN IX nr. 500, Telemark?). Tolloff Torgersson kunngjorde 9/7-1524, som nr. 2 av 4 svorne lagrettemenn i Råbyggelaget, vitneprov i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli). Tollef Torgerson innsiglet 3/5-1532 en kvittering for betalt gjeld (DN IV nr. 1098, Åmli sogn). tollefs torgersons sigillerte 16/4-1535 et kjøpebrev på Homdrum i Åmli (DN XXI nr. 809, Åmli).

Tollef Torgeirsson. Tollef Torgerson solgte 22/5-1529 – sammen med Jon Ketilsson, Gjermund Ketilsson, Olaf Ketilsson, Anund Aslaksson og Gjeru Aslaksson – de to ødegårdene Skerfrak oc Mæla (Skjefrak og?) i Byglands sogn til Tollef Torgeirsson (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal). Vi har her nevnt to Tollef Torgeirssønner i samme diplom. Er de identiske, og hvis ikke, hvem er da identisk med ovennevnte lagrettemann av samme navn?

Tollef Torgeirsson. Tollef Torgerson kjøpte 22/5-1529 de to ødegårdene Skerfrak oc Mæla (Skjefrak og?) (DN IV nr. 1091, Ramse i Tovdal). For opplysninger om selgerne, se ovennevnte Tollef Torgeirsson. Mulig at disse to Tollef Torgeirssønner var identiske personer.

Tollef Torgeirsson. Tholeff Thorgeirszøn kunngjorde 1/11-1530, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn i Østre Agder, salg av en part i «Kallisvatn» i Eppelands skog (i Åmli) (DN VII nr. 680, Landvik).

Tollef Torgeirsson. Tolleff Torgerson insiglet 8/9-1536, sammen med Byglandspresten og som nr. 1 av 3 menn, en stadfestning på betalte avdrag av drapsbøter (DN IV nr. 1107, Bygland). Det kan imidlertid ikke avgjøres hvem av disse ovennevnte navnebrødre han er identisk med.

Tollef Torgeirsson. Tolleff Torgiersson insiglet i 1556, som nr. 1 av 3 beskjedelige menn, et kjøpebrev om Jørundland i Gjøvdal sogn, Flateland i Vegusdal og Helgesvann (DN X nr. 748, Åmli). Det er vanskelig å avgjøre hvem han er identisk med noen av de ovennevnte med samme navn.

Tollef Torkildsson. Tolleff Torkiilson frikjente 12/4-1529, som nr. 14 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Tollef på Vessøya i Fjære sogn. Tollo Wessenn forklarte 18/7-1558, som nr. 12 av 12 svorne lagrettemenn i Nedenes len, omstendighetene omkring et skip allmuen hadde lovet til Peder Huitfeldt (DN XXII nr. 490, Bringsvær ting i Fjære).

Tomas, far til Olaf Tomasson i Sør-Audnedal 1535, og to ganger i 1544. Alle ganger i forbindelse med Syrdal i Sør-Audnedal. Også nevnt i 1550 som eier av Opshus i Sør-Audnedal.

Tomas Olafsson på Syrdal i Sør-Audnedal. Toomus Olaffsson beseglet 14/9-1548 et kjøpebrev på ødegården Østre Try i Søgne sogn (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). tomesz olaffzøn utstedte 26/5-1554, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Audnedal, vitnemål om skifte av jordegods mellom seks søsken, alle barn av Hårek [Hugesson på Eigeland] (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). Tomas Olafszon paa Siirdall vitnet 15/2-1557 på tinget på Foss om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Tomas var sønn av Olaf Tomasson, og bror til den Torgeir Olafsson på Syrdal som 15/2-1557 vitnet sammen med Tomas.

Tone Nilsdotter. Thønne Niellszdatter vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Tone Tollaksdotter. Tone Tollaks dotter solgte i 1522, sammen med sin mann Tollef i Odde, 9 kyrlag og 2 ½ løp i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal?) til Ulf Toraldesson (DN X nr. 324, Odde?). Den Torgerd Tollaksdotter som sammen med sin mann Tore Halvordsson solgte en like stor part der, må være hennes søster.

Toralde, se ovenfor i forbindelse med Tarald.

Torberg, se også Torborg.

Torberg Aslaksdotter. Torberg Aslakdotter`s søster; Karen Aslaksdotter, stadfestet 18/7-1538 overfor Nils og Gjurd Gunnarssønner at deres far; Aslak Torolfsson, hadde solgt 4 ½ månedmatsleie odel i Øvre Sodeland i Holum til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 736, Kvåvig i Lyngdal).

Torbjørn, far til Margrete Torbjørnsdotter i Råbyggelaget/ Telemark 1520.

Torbjørn, far til Nerid Torbjørnsson (i Telemark eller Agder?) en gang før 1531, antageligvis på 1400-tallet.

Torbjørn, far til hustru Sigrid Torbjørnsdotter i Øyestad 1513 og død før 1537.

Torbjørn, far til Steinar Torbjørnsson i Valle sogn, Setesdal 1531.

Torbjørn, far til Torbjørn Torbjørnsson, som i 1543 kjøpte ødegården Støle i Sør-Audnedal.

Torbjørn, far til Åsulf Torbjørnsson i Valle sogn, Setesdal 1531 og i Setesdalen(?) 1538.

Torbjørn Amundsson. Torbyørn Amundhsin insiglet i 1554, som nr. 2 av 3 menn, et kjøpebrev om Flateland i Valle sogn i Setesdal (DN XXI nr. 1009, uten sted).

Torbjørn Eivindsson. Thorbion Eiwenson kjøpte 1/7-1514 gården Hædhestheyn i Ogostadhe songh i Robyggheloghom (Heistein i Austad sogn i Råbyggelaget) av Bjørn Bergulfsson (DN IV nr. 1068, Bygland).

Torbjørn Jonsson på Kvåvig i Lyngdal. torbiorn joonss’ Aa Kaauik var etter vitneutsagn av Salve Bjørnsson på Åmot i Liknes, bror av Salves far. Torbjørns avkom var Gunnhild Øysteinsdotter som nå var nærmeste odelsberettigede til Øvre Skofteland i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). Torbjørn, som forlengst var død på dette tidspunktet, må ha levd en gang på 1400-tallet.

Torbjørn på Moi i Liknes sogn. Torbiøn moy undersøkte 11/3-1549, som nr. 7 av 10 svorne lagrettemenn i Lister len, et kjærstø ved kirkens gård Eigenes og vannløpet derfra opp til Rafoss [begge gårder i Liknes sogn] (DN XXI nr. 932, Rafoss i Liknes sogn).

Torbjørn Olafsson. Torbyørn Olaffson vitnet 9/7-1524 i anledning Bjørn Åsulfssons drap på Tallak Åsulfsson (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Torbjørn Olafsson. torbiørn ols ble i 1536 fradømt en tredjepart i Mjølhus i Sør-Audnedal, som Per Tollaksson fikk mot å betale Torbjørn (innløsningspenger?). Det var Hans Fynbo, Jørgen Skrivers fogd, som hadde hatt denne parten i pant (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus).

Torbjørn på Straumsland på Lista. Torbiorne poo Strømsland vitnet våren 1538, som nr. 8 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Torbjørn Tollaksson. torbyern tolacksøn hadde [ca. 1550?] betalt 1 tønne tjære og 2 daler i bøter til Jon Halvordsson, lensmann i Holt. Boten var gitt for hans leiermålsforseelse med en kvinne ved navn Ingrid (DN XXI nr. 950, uten sted).

Torbjørn Torbjørnsson. Thorbiørnn Thorbiørnsønn kjøpte i 1543 ødegården Støle i Sør-Audnedal av Gunnar Toresson. Gårdsgrensene mot nabogårdene Møgland, Håland, Birkeland, Grundeland, Vrå og Romedal ble da oppgått (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal).

Torborg, se også Torberg.

Torborg. Rhorborig hadde – ifølge vitneprov tatt opp 18/5-1523 – ligget med Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn, selv om hun var gift med Aslak Ulfsson. Dette førte til at Torgils ble drept av Aslak (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Torborg Anundsdotter. Torgerd, Haldis, Torborgh, Diis Aanund døtther fikk 14/6-1550 hele Hausvig i Austad sogn etter sin mor. Broren Steinar Anundsson og deres brorsønner (ikke navngitte) fikk på sin part et større jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Torborg Bjermodsdotter. Torborghæ Biermossdotther var død før 16/5-1507, da hennes arvinger Kollung Amundsson og Reidar Persson ga vekk Valand i Konsmo sogn i Foss tingsted – som de hadde arvet etter Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter – til Valle kirke og prestebord med en halvdel til hver. Hennes arvinger var Kollung Amundsson og hans søster Gunnlaug Amundsdotter, som stilte i første arverekke, og Tore Hujesson og Sigrid Reidarsdotter, som var i andre arverekke (DN XII nr 272, Valle i Sør-Audnedal).

Torborg Torsteinsdotter. Torborre Tostendother vitnet 7/7-1539 om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ved et ulykkestilfelle ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Tore, far til Asbjørn Toresson, som i 1558 var lagrettemann på Lista.

Tore, far til Audun Toresson i Bygland 1536.

Tor, far til Eilif Torsson, lagrettemann i Lister 1526.

Tore, far til Gisle Toresson, som i 1554 inngikk forlik om å få løse inn Vatne i Vegusdal sogn og Evje tingsted med de to ødegårdene Kjælevatn og Haukum.

Tore, far til Guttorm Toresson, som i 1554 var gift med en datter av Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal.

Tore, far til Leif Toresson, lagrettemann nevnt på Trygsland i Bjelland sogn i 1551.

Tore, far til Nils Toresson i Halse (1500). Sannsynligvis også far til en Sveinung som nevnes som bror til Nils Toresson.

Tore, far til Osmund Toresson, som i 1554 kjøpte halve Udøy i Halse sogn av Siri Olafsdotter.

Tord, far til Signe Tordsdotter i Telemark/Råbyggelaget 1520.

Tore, far til Tollef Toresson, som i 1554 trettet med Bjermod Torsteinsson Foss i Lyngdal om noe felles jordegods.

Tore, far til Tore Tordsson, lagrettemann i Strengereids skipreide 1537.

Tor, far til Vermund Torsson i Feda tingsted 1532.

Tore, far til Åse Toresdotter – Salve Gunnarssons kone – som i 1544 hadde en søsterpart i Foss i Sør-Audnedal.

Tore Albriktsson. Tore allebris kjøpte i sin tid en part i Eikeland i Holt sogn av sin bror Gunnar Albriktsson. 7/6-1556 fikk Gunnars sønn; Albrikt Gunnarsson, en ku av Tores sønn; Albrikt Toresson, mot at han ikke lenger påtalte dette kjøpet (utrykt diplom orig. på skinn. Brekka på Tromøy). Tore må ha vært død før 1556.

Tore Asbjørnsson. Tore oc Olaffh Asbiørnsønner solgte 24/9-1522, sammen med deres mor Sigrid Gjurdsdotter og hennes måg Nils Torkelsson, tredjeparten i Haddeland og så mye de eide i Sodeland (i Holum) til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr. 683, Haddeland i Holum).

Tore Asgautsson. Toræ Asgawtsson sigillerte 20/5-1513 som nr. 8 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger).

Tord på Frøysland i Halse sogn. Tordh pa ffrøslandh tok 7/7-1539, som nr. 15 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Tord Gardsson. Tordh Gardzsson sigillerte 20/5-1513 som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len, og samme dato som nr. 11 av 12 lagrettemenn (DN V nr. 1013, Lister, seglene vedhenger).

Tor på Greibrokk i Årdal. I en markegang mellom Greibrokk og (Nordre) Vassenden 13/3-1557 fastslås det at «Tor i Greibrokk» skal følge hele Kraage Vatne (den andre halvparten sies å tilhøre Stubsager), mens Tor i (Nordre) Vassenden skal ha hele Ordahls Vatne (AA-brev, 1, s. 47)

Tore Gunnarsson. Thorer Gvnnerson og Bjørn Ambjørnsson ble i 1516 tilkjent retten til å løse 4 månedmatsleie i Valle (i Halse sogn) av Gunnar Tjodgeirsson, som hadde kjøpt dette gods av Aslak An…(son). Tore og Bjørn hadde arvet sistnevnte (DN VI nr. 665, Holum). Tore Gwnnarson ble 16/5-1527, i ombud for sin kone Steinvor Olafsdotter og sammen med Anund Hugesson, tildømt gården Syrdal i Sør-Audnedal mot å betale 5 mark gull i innløsningspenger til motparten; Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson (DN VII nr. 636, Spangereid). Tore Gwnnarsyne og Anund Hugesson fikk 25/4-1528, gjennom lagmannen og 5 lagrettemenn, vite hva de måtte betale Bjørn Ambjørnsson og Torolf Torsteinsson for å innløse Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). Tore kan – på bakgrunn av de mange Syrdal-diplomene – føres opp som far til Asbjørn og Gunnar Toressønner, som i 1544 erkjente å ha solgt Syrdal med underliggende ødegårder. Dette godset hadde deres far eid. Det samme må gjelde for den Egil Toresson som samme år selger parter samme sted. Gunnar Toresson er dessuten nevnt i 1543 som selger av ødegården Støle i Sør-Audnedal.

Tore Halvordsson. Tore Haluordzson kunngjorde i 1522, som nr. 1 av 2 lagrettemenn i Råbyggelaget, at Tollef i Odda (=Odde i Evje sogn?) med samtykke av sin kone Tone Tollaksdotter solgte 9 kyrlag og 2 ½ løp i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal?) til Ulf Toraldesson. Tore solgte samtidig, med samtykke av Torgerde Tollaks dotter eghin kona hans en like stor part i gården til Ulf (DN X nr. 324, Odde?, Tores segl vedhenger på originaldokumentet). Tone og Torgerd Tollaksdøtre må ha vært søstre siden de selger en like stor part hver i Åmli.

Tore Hugesson. Toræ hwessæ samtykker sammen med (sin kone?) Sigrid Reidarsdotter i at Valand i Konsmo sogn i Foss tingsted, ble gitt med en halvdel hver til Valle kirke og prestebord. Tore og Sigrid stod i annen arverekke etter avdøde Torborg Bjermodsdotter og Sigrid Trondsdotter. Tore nevnes også helt til slutt som nr. 3 av 3 «beskjedelig menn», da han henger sitt insigl under brevet (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal, ingen segl bevart). Se under Torborg eller Sigrid for nærmere opplysninger om slektsskapet. Tore var far til Peder, Leidulf og Tollef Toresønner, som i 1548 ble tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] da motparten, Bjermod Torsteinsson, ikke kunne bevise at hans farfar Tjodolf Bjermodsson var en «hogboren frillesønn». Leidulf Toresson er ellers nevnt som lagrettemann i Audnedal 1535 og som en av lagrettemennene i Midtsysla og Lister len i 1549 , mens Peder Toresson var lagrettemann i Lister len 1549, i 1555 sammen med Torolf Håkonsson [hans svigerbror] da Salve Gunnarsson og Åse Toresdotter [hans søster] tok seg av Åse Jonsdotter. Peder nevnes i 1557 som lagrettemann i Foss tingsted og bosatt på Foss [i Sør-Audnedal], og i 1558 som kjøper av en part i Rosseland i Bjelland. Tore var også far til den Åsa Toresdotter som i 1557, sammen med sine brødre Leidulf, Tollef og Peder, fordelte noe felles gods.

Tord Ivarsson. tord Jffuarsszøn saksøkte 7/12-1528 Åsulf Hallkjellsson for gården Udøy i Halse. Han ble tildømt gården med tilhørende dokumenter (DN XXI nr. 756, Holum).

Tore på Lande i Halse. Tore pa landhe tok 7/7-1539, som nr. 9 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble stukket ned og drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Tor Lauritsson. her Thoer Lauritssøn, sogneprest till Holtth, insiglet 20/7-1552, som nr. 2 av 6 menn, et kjøpebrev om Ytre Haugen i Gjerstad sogn (utrykt diplom orig. på perg., Gjerstad).

Tore på Lindland i Holum sogn. Tore Linland dømte 5/6-1555, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, gyldig et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland i Holum (DN VI nr. 783, Holum?).

Tore Olafsson. Biørn Olaffsson och hans brødro Osulff Olusson, Tore Olaffsson och Gunnar Olafsson fikk 6711-1557 stadfestning på at deres far Olaf Nilsson i sin tid hadde kjøpt Moseid i Hornnes bygd og Evje tingsted av Torald Bjørnsson. Stadfestningen ble gjort av Nils Toraldsson, som var sønn til Torald Bjørnsson (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Tore var altså sønn av Olaf Nilsson.

Tord Rodt. erligh welbørghe mandh Tord roodh`s fogd i Midtsysla; Simon Jyde, sendte 7/7-1539 inn vitneprov til kongen om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn. Det var velbyrdig svenn Stig Skafsten og 15 lagrettemenn som hadde tatt opp vitneprovene (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Tord Salmonsson. tordh salmonson frikjente 12/4-1529, som nr. 12 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård, Lyngdal).

Tor på Strømstad. Tor paa Stromstat forseglet 14/5-1534 et kjøpebrev om Lieland i Sirdal i Feda skipreide (DN VII nr. 711, Helleland).

Tore Tjodgeirsson. tore tiodgerssonn dømte 20/5-1549, som nr. 11 av 11 svorne lagrettemenn i Midtsysla og Lister len, i en sak vedrørende leiermålsbeskyldninger mot Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal). (OBS: Tore kan ikke ha vært sønn til nevnte Tjodgeir Gunnarsson, da han ville blitt inhabil som en av domsmennene).

Tore Tordsson. torer tords[en] insiglet 29/7-1537, som nr. 3 av 3 svorne lagrettemann i Strengereids skipreide, et bevitnelsesbrev på overdragelse av jordegods mellom privatpersoner (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad sogn).

Tore Torkelsson. Thore Torkkelsson utferdiget 11/11-(1500?), som nr. 1 av 2 utstedere, et kjøpebrev om ødegården Bjølland i Holum (DN VI nr 631, Berge i Halse). Thorer Torkielsson avsa i 1516, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn på Agdesiden, dom i saken om Valle (i Halse sogn) (DN VI nr. 665, Holum).

Tore Torolfsson. tiorher torolf insiglet 30/11-1558, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn, et forliksbrev etter en drukningsulykke ved Hagebrua i Foss tingsted (utrykt RA-diplom orig. på papir, Eig i Oddernes?).

Tore Ulfsson. Thore Wlfson kunngjorde 16/8-1541, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn, salg av Haraldstad i Bjelland sogn (DN X nr. 712, Heddeland i Øyslebø sogn).

Tor på (Nordre) Vassenden i Årdal. I en markegang mellom Greibrokk og (Nordre) Vassenden 13/3-1557 fastslås det at «Tor i Greibrokk» skal følge hele Kraage Vatne (den andre halvparten sies å tilhøre Stubsager), mens Tor i (Nordre) Vassenden skal ha hele Ordahls Vatne (AA-brev, 1, s. 47)

Tord på Vere på Lista. Tordh poo Weræ vitnet våren 1538, som nr. 12 av 14 svorne lagrettemenn på Lista, hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Alfabetisk ordnede biografier: T del 2 (Torgeir-Tyge)

Torgeir, far til en Torgeirssønn med ukjent fornavn, som var lagrettemann i Lister len i 1506 (Åseral).

Torgeir, far til Are Torgeirsson i Øyslebø 1522.

Torgeir, far til Anund Torgeirsson, som i 1523 vitnet i en drapssak på Ramse i Tovdal.

Torgeir, far til Aslak Torgeirsson i Øyslebø 1522.

Torgeir, far til Berg, Hallvard og Vrål Torgeirssønner, som alle er nevnt i 1553 som odelsmenn til Ytre Eikeland i Liknes sogn. Berg ser ut til å være død på denne tid.

Torgeir, far til Bjørn Torgeirsson, som i 1539 solgte hele Haraldstad i Bjelland sogn og i Vats tingsted.

Torgeir, far til Bjørn Torgeirsson, som i 1557 var lagrettemann i Foss tingsted.

Torgeir, far til Eilif Torgeirsson i Åmli 1505.

Torgeir, far til Gunstein Torgeirsson på Vegårshei 1505.

Torgeir, far til den Helga Torgeirsdotter som hadde vært utro mot sin mann Gunnar Aslaksson. Gunnar, som bodde i Austad sogn i Bygland prestegjeld, fikk derfor i 1552 kirkelig tillatelse til å gifte seg på nytt.

Torgeir, far til Helge Torgeirsson, som i 1557 var lagrettemann i Foss tingsted.

Torgeir, far til Jon Torgeirsson i Bygland 150(2?) og 1514.

Torgeir, far til Jon Torgeirsson i Bjelland/Laudal (1510-1520)

Torgeir, far til Jon Torgeirsson, lagmann i Råbyggelaget 1521 og lensmann i Råbyggelaget 1523 og 1524.

Torgeir, far til Kjetil Torgeirsson i Valle, Setesdal 1512 og 1521(?) som lagrettemann i Setesdal 1531, og innsigler i brev fra Valle sogn 1545.

Torgeir, far til Roald Torgeirsson, lagrettemann i Feda tingsted 1529.

Torgeir, far til Sveinke Torgeirsson, som i 1550 var lagrettemann og tilstede på Grindheim i Grindheim sogn.

Torgeir, far til Tollef Torgeirsson Kvåle i Bygland, nevnt 1514 som eldste ledd i en firegenerasjoners ættlegg. Torgeirs levetid må derfor kunne dateres til 1300-tallet.

Torgeir, far til Tollef Torgeirsson, lagrettemann i Råbyggelaget 1520 og 1524.

Torgeir, far til Tollef Torgeirsson, lagrettemann i Østre Agder 1530, og som innsigler av brev i Åmli 1532 og 1535.

Torgeir, far til Tollef Torgeirsson i Bygland 1536.

Torgeir, far til Tollef Torgeirsson, som i 1556 var i Åmli og insiglet et kjøpebrev.

Torgeir, far til Torstein Torgeirsson, lagrettemann i Lister 1513.

Torgeir, far til Åsulf Torgeirsson, lagrettemann i Lister 1513 og 1522.

Torgeir Anundsson. Torger Anundson dømte 16/5-1527, som nr. 7 av 11 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som skulle være nærmest odelen til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Torger Anundson utregnet 25/4-1528, som nr. 3 av 5 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, pengesummen som måtte betales for å innløse Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal). torger Amuds dømte i 1536, som nr. 3 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Torger Anundsen fastsatte 22/5-1538, som nr. 7 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal).

Torgeir Bårdsson. Taarger Baarsun og Ljot Tollefsson vitnet ca. 1520-1540 på at Torgeir Folkesson bød Romund Anundsson lov og rett for en skade som hadde oppstått (DN VI nr. 745, Råbyggelaget?).

Torgeir Berntsson. Torgier Berentson og Gasse Torkildsson ga 28/3-1543 en stangkreiert til herr Eske Bille som takk for hans godhet mot Gasses sønn; Stig Bagge (DN XIII nr. 673, Kjøbenhavn). Tarald Torgeirsson nevnt i samme brev av 28/3-1543 var sønn av Torgeir. thorgyr berens’ ga 2/1-1545 brevviseren Per [Toresson] på Foss [i Sør-Audnedal] kvittering for det lensmannsombud han hadde hatt for Stig Skafsten (RA-diplom orig. på papir, Rafoss i Kvinesdal). Gasse Torkildsson skrev 26/2-1548, sammen med min maag Torgier Bernsen, til herr Eske Bille angående skipet de hadde tenkt å gi ham som tilbakebetaling av penger Gasses sønn Stig [Bagge/Skafsten] hadde fått. De anmodet også om å få et kongelig beskjermelsesbrev på deres jordegods, samt å få beholde Stigs lensbrev til trøst og bevis for fremtiden. Dessuten ga de forklaring angående Stigs regnskap og andre uoppgjorte saker. Videre hadde de sendt Gasses tjener Oluf Skriver, og Torgeirs sønn Tarald, ned til Kanselliet i Kjøbenhavn for å ordne opp. Brevet var skrevet på Gasses gård Rafoss (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal). Tørger Berntzøn paa vglandt och aszmundt tørgerszøn och annders Jørgennszøn paa myn Høstrus vegnne Jngeborg tørgersdotter lot 17/10-1553 brødrene Ståle og Anders Vrålssønner med deres søsken innløse Eikeland i Liknes sogn i Kvinesdal, som salige Stig Bagge i sin tid hadde kjøpt av brødrenes farbror Berg Torgeirsson, for 5 mark gull i gode penger (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridal, Oddernes sogn). Bakpå brevet står det med skrift fra 1600-tallet; thorgier bentszønn stigs arffuing. Ifølge et annet brev fra 1553 dreide det seg om halve Ytre Eigeland i Liknes sogn, som skyldte 12 månedmatsleier (eller 3 huder i 1617). Torger Berrenszen fikk 23/6-1557 gjennom sin stedfortreder Nils Jensson, og sin sameier Simon Torsteinsson, stadfestet at deres merkesteiner mellom Rafoss og Ytre Røynesdal var gyldige. Motpartens – Asbjørn Sæbjørnsson på Ytre Røynesdal – merkesteiner ble derimot dømt ugyldige (DN XV nr. 672, Rafoss i Kvinesdal). Torgeir Berntsson var gift med Gasses datter Åse, bodde siden på Aukland i Torridalen i Oddernes sogn, og hadde i følge disse kildene sønnene Tarald og Osmund samt datteren Ingeborg som var gift med Anders Jørgensson.

Torgeir Folkesson. Torger Folkæson kunngjorde i 1538, som nr. 1 av 2 lagrettemenn i Setesdalen(?), en avtale om stølen «Løningh i Sannes dall» (DN VI nr. 738, Setesdalen(?)). Taager/Taarger Faakesun/Folsun bød ca. 1520-1540 lov og rett til Romund Anundsson i anledning den skaden som hadde oppstått (DN VI nr. 745, Råbyggelaget?). Torgeyr Ffalkesson kunngjorde i 1545, som nr. 1 av 2 menn, en overenskomst mellom to søstre angående noe arv (DN VI nr. 762, Valle sogn i Setesdalen).

Torgeir Gunnsteinsson. torger Gumdstinsøn vitnet [ca. 1550?], som nr. 2 av 3 menn, om at lensmannen i Holt sogn ga kvittering for betalte leiermålsbøter (DN XXI nr. 950, uten sted).

Torgeir Halvardsson. Taager Haluarsun kunngjorde ca. 1520-1540, som svoren lagrettemann i Råbyggelaget og sammen med fogden Anders Back, at Torgeir Folkesson bød Romund Anundsson lov og rett for en skade som hadde oppstått (DN VI nr. 745, Råbyggelaget?).

Torgeir Olafsson på Syrdal i Sør-Audnedal. Tomas Olafszon paa Siirdall, Torgier Olaffszonn i samestedt, vitnet 15/2-1557 på tinget på Foss om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Torgeir var sønn av Olaf Tomasson på Syrdal og bror til Tomas Olafsson sammesteds.

Torgeir Rollefsson. Torgerd Rolleffson vitnet 13/9-1534 at han kom inn i stuen på Harkmark den dagen Asgeir Hallsteinsson hugg Are Bjørnsson i hodet med en øks. Are døde av skadene en måned senere (DN XIII nr. 602, Holum).

Torgeir på Rødberg i Sør-Audnedal. Torgher pa rødeberghe tok 7/7-1539, som nr. 12 av 15 lagrettemenn, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Torgeir Rødberg er antagelig identisk med ovennevnte Torgeir Anundsson.

Torgeir Somundsson. Torgir somvndssøn oc svenvnge somvndssøn kjøpte i 1550 tilbake deres rette odel i Bjorå og Vånne [i Evje sogn] av Bergtor Amundsson (DN XXI nr. 945, uten sted).

Torgeir Sæmundsson. torger semundson nevnes i 1516 som arving etter Torgils Sæmundsson i anledning arvefølgen til Birkenes i Greipstad sogn (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg).

Torgeir Sølvesson. Torgger Sølffszøn dømte 23/6-1557, som nr. 4 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, i en markegangssak mellom Rafoss og Ytre Røynesdal (DN XV nr. 672, Rafoss i Liknes, Kvinesdal).

Torgeir Torgrimsson. Tor geir torgrimsøn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 4 av 6 menn, vitneutsagn om herkomsten til Bjermod Torsteinssons farfar (DN XXI nr. 989, Foss i Sør-Audnedal).

«Torgerd» Rollefsson, se under Torgeir Rollefsson.

Torgerd Amundsdotter. torgerdh Ommundz dotter benektet 20/5-1549 at hun hadde sagt til Eivind Ketilsson på Løland at Tjodgeir Gunnarsson på Roland skulle ha ligget med Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland. Om hun eller Eivind innen en måneds tid ikke hadde oppklart hvem av den som var ansvarlig for ryktet, skulle de bøte til Tjodgeir og kongen. Var en av dem skyldig skulle de betale 8 ørtuger og 13 mark til Tjodgeir og 4 mark til kongen, og var de begge skyldige skulle de betale samme bot til sammen (DN XXI nr. 933, Foss i Sør-Audnedal).

Torgerd Anundsdotter. Torgerd, Haldis, Torborgh, Diis Aanund døtther fikk 14/6-1550 hele Hausvig i Austad sogn etter deres mor. Broren Steinar Anundsson og deres brorsønner (ikke navngitte) fikk på sin part et større jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).

Torgerd Tollaksdotter. Torgerde Tollaks dotter ga i 1522 sitt samtykke til at hennes mann Tore Halvordsson solgte 9 kyrlag og 2 ½ løp i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal?) til Ulf Toraldesson. Tollef i Odda solgte med samtykke av sin kone Tone Tollaksdotter en like stor part i gården (DN X nr. 324, Odde?). Torgerd og Tone var trolig søstre.

Torgils, far til Anund Torgilsson i Sør-Audnedalen 1517.

Torgils, far til Bjørn Torgilsson i Holum 1516.

Torgils, far til Erik Torgilsson Sodeland i Holum 1536.

Torgils, far til Gunne Torgilsson i Setesdalen (?) i 1504.

Torgils, far til Gunnstein Torgilsson i Setesdalen i 1504, Valle/Bygland 1512(?), 2 ganger i Bygland i 1514, 2 ganger i Valle(?) i 1515, og i Setesdalen (?) 1516.

Torgils, far til Gunnstein Torgilsson i Sør-Audnedalen 1517.

Torgils, far til Gunnstein Torgilsson i Lister/Råbyggelaget 1521.

Torgils, far til Gunnstein Torgilsson i Valle sogn 1545. Han kan være identisk med ovennevnte Gunnstein Torgilsson, nevnt 1504-1516, men må da ha vært meget gammel i 1545.

Torgils, far til Gunnulf og Tormod Torgilssønner, som i 1537 overdro 5 månedmatsleie i to gårder i Gjerstad til Gunnar Aslaksson. Det opplyses også at Torgils var bror til en Peter, som hadde en datter gift med Bjørn Gunnarsson.

Torgils, far til Jorann Torgilsdotter, som var gift med Tarald Tallaksson, men nok var død før 1545. Joran eide Harstad [i Valle sogn] og Berge [i Hylestad sogn]. Ellers nevnt i 1547, da Roald Salvesson i egenskap av å være hennes svigersønn fikk lagmannens dom på Harstad og Berge.

Torgils, far til Ljodolf Torgilsson, lagrettemann i Sør-Audnedal 1544.

Torgils, far til Nils og Stian Torgilssønner i Valle, Setesdal 1521(?).

Torgils, far til Somund Torgilsson i Bygland 1514.

Torjus, far til Trond Torjusson, som [ca. 1550] var lagrettemann og tok opp vitneutsagn om odelsrettighetene til Ågedal i Bjelland.

Torgils Anundsson. Torgiuls Anundsson kunngjorde i 1547, som nr. 2 av 2 lagrettemenn i Setesdalen, salg av 2 ½ markebol i Nedrestuen i Nordre Homme [i Valle sogn] (DN VI nr. 766, Valle i Setesdalen).

Torjus på Eik i Oddernes sogn. tiørijus eck insiglet 17/10-1553, som nr. 3 av 3 ærlige og velforstandige menn, et brev vedrørende innløsning av Ytre Eigeland i Liknes sogn (DN XXI nr. 994, Aukland i Torridalen, Oddernes sogn).

Torgils Eriksson. Tørgyls Eriks’ kunngjorde 21/2-1558, som nr. 10 av 14 svorne lagrettemenn i Bergs tingsted og i Lister len, omstendighetene omkring et bygderykte (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn i Lyngdal).

Torgils Erlendsson. torgiulzs erlendson nevnt i 1516 som bror til Osmund Guttormssons mor i anledning gavebrev på Birkenes i Greipstad. Torgils nærmeste arving var en Torgeir Sæmundsson (DN XXI nr. 722, Haugevig i Høvåg).

Torgils Gunnesson [Gangsei i Gjøvdal sogn]. Thorgiuls Gunneszøn ble – ifølge vitneprov tatt opp 18/5-1523 – drept av Aslak Ulfsson mens han var på Gangsei i Gjøvdal sogn, etter at han hadde ligget med Aslaks kone Torborg. Torgils søster Ingrid Gunnesdotter vitnet, og det ble nevnt at Torgils mor hadde rådet ham til å ligge lavt i terrenget en stund (etter utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Etter konteksten kan Torgils ha bodd på Gangsei.

Torgils Gunnulfsson. Torgiulss Gwnnulffson fikk 22/9-1531 tildømt seg innløsningsretten til halve Hole i Valle sogn i Setesdal etter en sak mot hans farbror Tollak Torgrimsson. Denne delen hadde tilhørt hans morsætt i seks ledd uten å ha vært ute av ætten, men Tollak hadde likevel nektet ham å innløse dette, da han mente å ha fått gården i bøter etter sin far (DN XI nr. 573, Rike i Valle). Brevet sier oss – om vi sikkert kan gå ut ifra at Torgils og Tollak Torgrimsson hadde felles far – at far til Torgils må ha hett Gunnulf Torgrimsson.

Torgils Herbjørnsson. Torgils Herbyørnson solgte i 1515 den delen av Flateland (i Valle sogn, Setesdal) som hans kone Åsa hadde arvet etter sin far Olaf Ulfsson. Kjøper var Åsas søster Ingeborg Olafsdotter (DN XII nr. 281, Setesdal?).

Torjus Olafsson. Torgius Oluffson kunngjorde 25/7-1547, som nr. 1 av 4 menn, salg av Drange i Nes sogn i Feda tingsted (DN VII nr. 770, Eigeland i Nes sogn eller Liknes sogn?).

Torjus Tallaksson. Torgius Tallackzønn kjøpte 15/8-1553 gårdene Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås [alle i Froland sogn] av Torvild Helgesson. Godset var odelen til Torvilds kone, og kjøpesummen var h.h.vis 9, 3, 2 og 1 lodd sølv (DN VII nr. 779, Åmli).

Torgils Toraldesson. Torgyls Toraldhson samtykket 17/5-1520, på vegne av sin hustru Gunbjørg Roaldsdotter, i at hennes bror Olaf Roaldsson solgte 12 markebol jorder i Killan i Molands sogn i Fyresdal i Telemark, til Torgils Torvildsson. Gunbjørgs mor, Signe Tordsdotter, ga også sitt samtykke (DN IX nr. 500, Telemark?). Thorgius Tharalszøn beseglet i 1533, som nr. 3 av 3 lagrettemenn i Råbyggelaget, et kjøpebrev om Risland og Trollenes i Åmli prestegjeld (DN XXI nr. 796, uten sted).

Torgils Torvildsson. Torgyls Touildhson kjøpte 17/5-1520 12 markebol jorder i Killan i Molands sogn i Fyresdal i Telemark av Olaf Roaldsson og 9 markebol samme sted av Asle Gunnarsson og hans hustru Margrete Torbjørnsdotter (DN IX nr. 500, Telemark?). Torgils Torewilz son kjøpte i 1530 parter i Nordre Sandnes (i Sandnes sogn i Setesdal) av Salve Bjørgulfsson med søsken og av Olaf Gunnarsson med søsken (DN IV nr. 1095, uten sted).

Torgrim, far til Gunnulf (Torgrimsson, og vel død før 1531) og hans bror Tollak Torgrimsson i Valle 1531.

Torgrim, far til Pål Torgrimsson [Brådland i Vigmostad sogn], som ikke var i live i 1553, da det ble tatt opp vitneutsagn om hans snakk med hans frende Bjermod Torsteinsson.

Torgrim, far til Torgeir Torgrimsson, som i 1553 var på Foss i Lyngdal og tok opp vitneutsagn.

Torgrim Gunnarsson. Torgrym Gwnnarsson nevnt 14/2-1514 sammen med broren Olaf Gunnarsson, som den siste av fire langfedre som hadde eid Hwal (Kvåle) i Byglands sogn (DN IV nr. 1065, Bygland). Deres far var Gunnar Sveinsson (for videre opplysninger om slekten, se denne). Torgrim Gunnarson stadfestet 8/9-1536, som nr. 2 av 2 menn og sammen med byglandspresten, betaling av avdrag for drapsbøter (DN IV nr. 1107, Bygland).

Torgrim Olafsson. Torgrim Olaffson fikk 28/7-1549 bekreftelse fra Gunnar og Audun Steinarsønner om at han hadde kjøpt 3 markebol i Myrum i Valle sogn og betalt 36 kyrlag for dette (DN XII nr. 626, Setesdalen). Torgrym Olaffsson da kunngjorde 14/9-1554, som nr. 2 av 3 svorne lagrettemenn i Setesdal og Råbyggelaget, salg av Nerhus i Byglands sogn (DN VII nr. 782, Bygland). Torgrim Olafson kunngjorde 14/5-1559, som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i Valle sogn i Setesdalen, et forlik mellom Agvald Tollefsson og Anund Toraldesson (DN IX nr. 783, Homme(?) i Valle, Setesdal).

Torgrim Ormsson. torgrym ormss’ ble – ifølge vitneutsagn 7/10-1526 av hans frende Salve Bjørnsson på Åmot i Liknes – som nærmeste odelsmann tilbudt å kjøpe Salves part i Øvre Skofteland i Sør-Audnedal. Da Torgrim takket nei, fikk Salves slektning, Gunnhild Øysteinsdotter, kjøpe parten av Salve (RA-diplom orig. på papir, Liknes kirkegård). I brevet nevnes det noe om at Torgrim var kommet av «kvinnene». torgrim orms dømte i 1536, som nr. 7 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Torgrim Ormssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 6 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Torgrym Ormsson fastsatte 12/4-1549, som nr. 5 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid).

Torgrim Tjølsson. Torgrim Tyødeelson frikjente 12/4-1529, som nr. 7 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne for leiermålsbeskyldninger (DN XXI nr. 760, Å prestegård, Lyngdal).

Torgrim Torolfsson. Torgrim Torouson vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson 27/12-1545 ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Torjus, se under Torgils.

Torkil, far til Anund Torkilsson som i 1510 ble drept på Fjellskår i Spangereid.

Torkil, far til Bjørn Torkilsson på Skjævesland i Øyslebø 1522.

Torkjell, far til Erik Torkjellsson i Halse 1502.

Torkel, far til Gasse Torkelsson i Sør-Audnedal 1517, lagrettemann i Mandal 1536, lagrettemann(?) i Lister len(?) 1538. Gasse var igjen far til lensherren Stig Bagge.

Torkil, far til Halvor Torkilsson i Feda tingsted 1532.

Torkel, far til Helge Torkelsson, som i 1554 insiglet et kjøpebrev om Flateland i Valle sogn, Setesdal.

Torkjell, far til Ingeborg Torkjellsdotter på Vigeland i Sør-Audnedal, som i 1549 ble beskyldt for å ha ligget med Tjodgeir Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal.

Torkel, far til Nils Torkelsson i Holum 1522.

Torkel, far til Solve Torkelsson i Setesdalen 1515.

Torkil, far Svein Torkilsson i Feda tingsted 1532.

Torkil, far til Tollef Torkilsson, lagrettemann i Lister len 1529.

Torkel, far til Tore Torkelsson i Halse (1500) og Holum 1516.

Torkel, far til Åsa Torkelsdotter i Spangereid 1510.

Torkil, far til Åsne Torkilsdotter, nevnt som Bjermod Torsteinssons hustru i 1529.

Torkild. Torkil som wore Stiigs dreng [Stig Bagges tjener] hjalp Gasse Torkildsson og hans måg Torgeir Berntsson med å avvikle alle uoppgjorte saker etter avdøde Stig [Bagge]. Etter brev av 26/2-1548 (DN XIII nr. 687, Rafoss i Kvinesdal).

Torkjell Bjermodsson. Torkel biermodson kunngjorde 14/6-1550, som nr. 5 av 7 svorne lagrettemenn i Lister len, en overenskomst mellom Steinar Anundsson og Åsulf Torolfsson vedrørende skifte av jordegods (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). Torkjell var sønn av Bjermod Torsteinsson på Foss i Lyngdal (se denne).

Torkild Gunnarsson. Torckil Gunnersen vitnet 2/10-1553 om noe gods i Lone i Søgne og Haddeland i Holum (DN VI nr. 779, Høllen i Søgne).

Torkjell på Sånum i Halse sogn. Torkell pa sonym tok 7/7-1539, som nr. 11 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ved et ulykkestilfelle ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid).

Torkil Torsteinsson på Rødberg i Sør-Audnedal. torckil torstens dømte i 1536, som nr. 10 av 12 menn, i en odelssak om Mjølhus i Sør-Audnedal (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus). Torckil Torstenssen fastsatte 22/5-1538, som nr. 8 av 12 lagrettemenn(?) i Lister len(?), grensene mellom Øvre og Nedre Vigeland i Sør-Audnedal (DN VII nr. 731, Rødberg i Sør-Audnedal). Torkell Tostensson svor 7/7-1539 på at verten Håkon dagen før ved et ulykkestilfelle stakk ned og drepte Gro Torsteinsdotter i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Denne Torkjell må være identisk med Torkjell på Rødberg i Sør-Audnedal, som i egenskap av stillingen som lagrettemann var med og tok opp vitneprov om samme drap. Torkell ibidem (står oppført etter Torgeir Rødberg, og må følgelig også ha bodd på Rødberg) tok 7/7-1539, som nr. 12 av 15 lagrettemenn og sammen med Stig Skafsten, opp vitneprov om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter dagen før ved et ulykkestilfelle ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn (DN XXI nr. 843, Spangereid). Denne Torkjell er nok identisk med den Torkil Torsteinsson som hadde deltatt i samme bryllup. Torkel paa Roudebergh skulle – ifølge vitneutsagn fra 11/11-1555 – fått en kvittering av Gunnar [Tjodgeirsson] på Årnes (DN VI nr. 784, Spangereid). Torckildt Torstensson paa Røffueberge hadde – ifølge vitneutsagn tatt opp 12/4-1556 av Salve Gunnarsson – noen år tidligere hatt en samtale med Salve angående en brun hest, som Gunnar på Årnes fikk for ødegården Saudland [i Sør-Audnedal]. Under samtalen hadde Torkild sagt til Salve at Tjodgeir [Gunnarsson på Roland i Sør-Audnedal] hadde vært og hentet hesten (DN VI nr. 786, Hægebostad i Vigmostad sogn). Torkill Raaudberg, Trondz fadir, hadde i sin tid kjøpt ødegården Saudland [i Sør-Audnedal] av Gunnar Årnes, ifølge en lagmannsdom av 24/9-1557 der Gunnars sønn; Tjodgeir Gunnarsson, ble tilkjent retten til å innløse den fra Trond Torkildsson (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Torkild Torsteinsson Rødberg var altså far til Trond Torkildsson, som i samme sak (15/2-1557) er nevnt bosatt på Rødberg.

Torkild Åsulfsson. Terkel Ossollsson fastsatte i 1541, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn i (Råbyggelaget?), grensene mellom «Gord oc Osaland» (Forgård og Åsland i Åseral sogn) (DN XIII nr. 667, Åseral).

Torleif, se under Tollef.

Tormod, far til Amund Tormodsson, lagrettemann på Lista 1524.

Tormod Drengsson. Tormodh Dhrengsson bevitnet i 1515, som nr. 3 av 4 lagrettesmenn, et makeskifte av jord i bl.a. Tveiti i Valle sogn i Setesdalen (DN XIII nr. 177, Setesdalen?).

Tormod Herleiksson. Thormodt helleckszøn hadde samme med drapsofferet Torgils Gunnesson jaget Anund Torgeirsson vekk fra Gangsei i Gjøvdal sogn. Siden (kort tid senere?) ble Torgils drept av Aslak Ulfsson. Etter vitneprov tatt opp 18/5-1523 (utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal). Tormodh Helleyk son betalte 8/9-1536 tre mark gull til Audun Toresson i avdrag på drapsbøter. Drapsbøtene var for Åsulf Sveinkessons drap på Amund Anundsson (DN IV nr. 1107, Bygland). Thormo Hellechszøn solgte i 1533 gården Risland og ødegården Trollenes, begge i Åmli prestegjeld, til Gisle Bjørgulfsson (DN XXI nr. 796, uten sted).

Tormod Torgilsson. gwnulff och tormod torgiulssynir brodre tweggæ overlot 29/7-1537 tre månedmatsleie i ousth[e]rlot og to månedmatsleie i Holt, alt i Gjerstad sogn, til Gunnar Aslaksson. Dette hadde de arvet etter datteren til deres farbror Peter, som fikk godset da hun giftet seg med Bjørn Gunnarsson (RA-diplom orig. på skinn, Vestre Holt i Gjerstad).

Torolf, far til Aslak Torolfsson, som en gang før 1538 solgte odel i Øvre Sodeland i Holum sogn.

Torolf, far til Roald Torofsson i Høvåg/Birkenes i 1516.

Torolf, far til Tore Torolfsson, som i 1558 var lagrettemann og tilstede på Eig i Oddernes(?) under et forlik etter en drukningsulykke ved Hagebrua i Foss tingsted.

Torolf, far til Torgrim Torolfsson, som var i Bygland i 1546 som vitne i en drapssak.

Torolf, far til drapsofferet Utyrme Torolfsson i Lyngdal 1528.

Torolf, far til Åsulf Torolfsson, som i 1550 var tilstede på Fleseland i Spangereid som lagrettemann i Lister len.

Torolf Bjørnsson. torruff biorns ble i 1536 fradømt (to tredjedeler?) av Mjølhus i Sør-Audnedal, da dette var Tjødil Vreidssons odel (RA-diplom orig. på skinn, Mjølhus).

Torolf Gunnulfsson. Thorral Gwnwlsson vitnet 3/6-1510 om at han kom til Anund Torkilsson samme dag som Anund døde etter skadene Gudlaug Anundsson hadde påført ham i gjestebud på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård). Denne brevviser Torllffue Gundersenn får 3/9-1510 beskjermelsesbrev av kong Christian II om at han, hans hustru, barn, tjenere og gods skal være under kongelig vern. Brevet ble utferdiget på Rødlag [=Rødberg i Sør-Audnedal?], (etter NHKI-avskrift, som også er inntatt i Agder-brev I, Vest-Agder 1467-1614, på Statsarkivet i Kr.sand). Torolf var far til Nils Torolfsson på Stokka i Spangereid, som i 1550 var lagrettemann i Lister len.

Torolf Håkonsson på Foss i Sør-Audnedal. torolff hokonsøn gjorde 26/5-1554 jordebytte med sin kones søsken, som var Hallkjell, Aslak og Huge Hårekssønner, samt to Håreksdøtre representert ved sine [ombuds]menn Ståle Osmundsson og Guttorm Toresson. De ble da enige om at Huge og søsteren Brigde skulle ha halve Skofteland og Grundeland [i Sør-Audnedal], mens de andre skulle avtale seg imellom om delet av den andre halvparten av Skofteland. Torolf vedgikk at han på sine barns vegne ikke hadde noe imot jordebyttet (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). Dette utsagnet beviser at han hadde unger med en av Håreksdøtrene. Av den grunn er det rimelig å slutte at også Ståle og Guttorm var gift med hver sin Håreksdotter. Søstrene Brigde og Gunnlaug Håreksdøtre er kjent i samtidige diplomer, og de hadde også en ikke navngitt søster til, men kildene opplyser ikke hvem som var gift med hvem. Alle var barn av Hårek Hugesson på Eigeland i Sør-Audnedal. Torre Haagensenn paa Ffos oc Pediir Toresszen [Torolfs svigerbror] jbidem kunngjorde 8/1-1555 at Jon Tjelt og Ingeborg Gunnsteinsdotter ga sin kjødelige datter Åse Jonsdotter inn under Salve Gunnarsson og hans hustru Åse Toresdotter [søster til Peder Toresson og til Torolfs kone], som erklærte at de skulle behandle henne som sitt eget barn mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Audnedalen). Pedir och toraff foss ble 5/10-1558 tildømt kosthold av Ingrid på Skofteland, siden hun ikke møtte for lagtinget på Huseby (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista).

Toro[lf] Olafsson. Torro olaffson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 4 av 10 svorne lagrettemenn, delegang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim] (DN XXI nr. 940, Grindheim).

Toro[lf] Skogdrivsson. Torro Skouffdrijfsøn kunngjorde 1/5-1546, som nr. 2 av 2 menn, salg av Langeland [i Holum sogn] og noen ødegårder (DN VI nr. 763, Haddeland i Holum sogn). Toro Skogdriffszonn utstedte 11/3-1554, som nr. 2 av 5 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, en vidisse av 26/5-1492 (DN VI nr. 781, Holum).

Torolf Torsteinsson. Torroff Torstensson vitnet 3/6-1510 i anledning drapet på Fjellskår i Spangereid, som Gudlaug Anundsson hadde begått på Anund Torkilsson (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård). Torolf vitnet sammen med Ulfhild Bjørnsdotter om hva de hadde sett på Fjellskår. De var muligens ektefolk og bosatt på Fjellskår? Toroff Torstenson ble 16/5-1527, sammen med Bjørn Ambjørnsson, fradømt rettighetene til gården Syrdal i Sør-Audnedal. Som erstatning skulle motparten – Tore Gunnarsson på vegne av sin kone Steinvor Olafsdotter, og Anund Hugesson – gi dem 5 mark gull (DN VII nr. 636, Spangereid). Toroff Torstensyne og hans brødre, samt Bjørn Ambjørnsson fikk 25/4-1528 utregnet hva de skulle motta av Tore Gunnarsson og Anund Hugesson for innløsningen til Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder. Det var lagmannen og 5 lagrettemenn som beregnet summen (DN VI nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal).

Torstein, far til Bjermod Torsteinsson i Lyngdal 1520, 1522 og 1526, som lagrettemann (i Lister len?) i 1527, som jordekjøper på Lista 1528, som ektemann til Åsne Torkilsdotter i 1529, og som gjest i dobbeltbryllupet i Hille i Halse sogn der hans søster Gro ble drept. Torstein var også far til Gro Torsteinsdotter som i 1539 ved et ulykkestilfelle ble drept av verten Håkon, da hun prøvde å skille Håkon og Bjermod i å slåss.

Torstein, far til Laurits Torsteinsson som i 1539 hadde vært gjest i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn, der Gro Torsteinsdotter ble drept.

Torstein, far til Reidar Torsteinsson, lagrettemann i Lister len 1529 og tilstede på Evje i 1548.

Torstein, far til Sigmund Torsteinsson på Rafoss i Liknes i 1557. Sigmund var muligens en bror av Bjermod Torsteinsson på Foss i Lyngdal og således sønn av en Torstein Tjodolfsson.

Torstein, far til Torborg Torsteinsdotter, som i 1539 vitnet om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn.

Torstein, far til Torolf Torsteinsson i Spangereid 1510, og som lagrettemann (i Lister len?) i 1527 og 1528. Denne Torstein er muligens identisk med nedennevnte Torstein Sigurdsson.

Torstein, far til Torkil Torsteinsson, domsmann i Sør-Audnedal 1536 og lagrettemann(?) i Lister len(?) 1538, og i 1556-1556 på Rødberg i Sør-Audnedal.

Torstein Anundsson. Torsten Anundson nevnes som nr. 2 av 3 «beskjedelige menn», da han 16/5-1507 sigillerer et brev om jordegave i Valand i Konsmo til kirke og prestebol i Valle (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal, ingen segl bevart). Torsten Anundson dømte 16/5-1527, som nr. 1 av 11 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, om hvem som var nærmest til Syrdal i Sør-Audnedal (DN VII nr. 636, Spangereid). Torsten Anundson utregnet 25/4-1528, som nr. 1 av 5 lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmannen, summen som måtte betales for innløsning av Syrdal, Svinøy og alle tilliggende ødegårder (DN VII nr. 653, Eigeland i Sør-Audnedal).

Torstein Bergulfsson. Thorsten Bergulffszønn vitnet 18/5-1523 om hvordan det gikk til da Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal ble drept av Aslak Ulfsson (utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Torstein Kragesson. Torsten Kraggesszøn dømte 23/6-1557, som nr. 5 av 8 svorne lagrettemenn i Lister len og i Feda tingsted, i en markegangssak mellom Rafoss og Ytre Røynesdal (DN XV nr. 672, Rafoss i Liknes, Kvinesdal).

Torstein Ryver(?). Tosten ryuer ble ca. 1530 frastjålet 13 tønner øl av kong Christiern IIs tilhengere. Ølet ble tatt hos herr Henrik Krummedikes fogd på Lista; Stig Gassesson (på Huseby?) (DN VIII nr. 639, uten sted).

Torstein Sigurdsson. Torsten Sigwrdson ble 20/6-1517, sammen med Bjørn Ambjørnsson tildømt halve Syrdal (i Sør-Audnedal), da dette var gods som deres hustruers bror – Anund Torgilsson – hadde gitt i gave til sin kvinne, nå gift med Sigurd Jonsson. Det opplyses at Anund ikke hadde gitt noe til dem, men at han hadde gitt den andre halvparten av gården til Verne kloster (DN VII nr. 546, Huseby på Lista). Torstein var muligens far til den Torolf Torsteinsson, som i 1527 sammen med Bjørn Ambjørnsson ble fradømt Syrdal.

Torstein Taraldsson. Torsten Taralson kunngjorde 1/2-1531, som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn og sammen med lagmannen, et vitneutsagn fra Ulf Olafsson om at fogden Nils Jyde ikke hadde forfulgt ham siden Mikkel Jyde gikk i forløfte for Ulf (DN IV nr. 1096, Ellesi i Oddernes).

Torstein Tjodolfsson. Bjermod Torsteinsson mislyktes 15/11-1548 å bevise at hans farfar Tjodolf Bjermodsson var en «hogboren frillesønn». Ytre Ågedal i Bjelland sogn ble derfor tildømt brødrene Peder, Leidulf og Tollef Toresønner (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista). Torstein er vel og merke ikke kildebelagt, men må pga. Bjermods vitneutsagn ha eksistert som hans far og som sønn av Tjodolf Bjermodsson (Bjermod er nevnt ved en rekke anledninger, se Bjermod Torsteinsson på Foss i Lyngdal).

Torstein Torgeirsson. Torstin Torgerson sigillerte 20/5-1513 som nr. 6 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger).

Torunn. torrondh egen kone hans Tjodolf [Bjermodsson]. Tjodolf var ifølge vitnebrev av 1546 «godfar» til Bjermod [Torsteinsson] på Foss [i Lyngdal] (RA-diplom orig. på papir, sted?). Om Torunn var «godmor» til Bjermod kan ikke fastslås. Torunn og Tjodolf må ha levd på slutten av 1400-tallet.

Torvild, far til Torgils Torvildsson i Fyresdal/Råbyggelaget 1520 og som kjøper av Nordre Sandnes i Sandnes sogn i Setesdal 1530.

Torvild Bjufsson. Toruild Byuffsson kunngjorde 14/9-1554, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Setesdal og Råbyggelaget, salg av Nerhus i Byglands sogn (DN VII nr. 782, Bygland). Toruild Biufson kunngjorde 14/5-1559, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn i Valle sogn i Setesdal, et forlik mellom Agvald Tollefsson og Anund Toraldesson (DN IX nr. 783, Homme(?) i Valle, Setesdal).

Torvild Helgesson. Toreuild Helgesønn solgte 15/8-1553 sin kones odel i gårdene Froland, Bøylestad, Espeland og Jåmås [alle i Frolands sogn] til Torjus Tallaksson. Betalingen var h.h.vis 9, 3, 2 og 1 lodd sølv (DN VII nr. 779, Åmli).

Trond, far til Arne Trondsson i Holum 1516.

Trond, far til Jørund Trondsson, som var lagrettemann i 1550 og tilstede på Grindheim i Grindheim.

Trond, far til Sigrid Trondsdotter i Sør-Audnedal, som var død før 16/5-1507.

Trond, far til Sæmund Trondsson som i 1541 solgte Haraldstad i Bjellands sogn til Åsulf Steinsson.

Trond Benkestok. mynn elskeliige frende Trondh Benckestok hadde rådet Magdalena Olafsdotter til Hatteberg i Hardanger til å gi Hananger på Lista med Hananger gods til Adalis Trondsdotter, et råd hun fulgte i 1540 (DN I nr. 1096, Hatteberg). Trond var far til Adalis.

Trond Gunnarsson. Trondh Gwnnerson, lagrettemann i Mandal, utferdiget 22/5-1502, som nr. 1 av 2 lagrettemenn, et kjøpebrev om Ro i Halse sogn (DN IX nr. 449, Halse kirkegård).

Trond Torjusson. Trond Torgivssøn kunngjorde [ca. 1550], som nr. 2 av 2 svorne lagrettemenn, vitnemål om at Bjermod [Torsteinsson] Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted).

Trond Torkildsson på Rødberg i Sør-Audnedal. Trondt Torckildsson paa Røberch var 15/2-1557 på tinget på Foss, der han ba kongens fogd forby alle å bruke noe av det gods i Roland [i Sør-Audnedal], Hille og Ormestad [begge i Halse sogn] som var kommet fra rødbergfolket (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). I denne sammenheng kan man peke på at hans motpart gjennom flere rettsaker om ødegården Saudland [i Sør-Audnedal]; Tjodgeir Gunnarsson, på samme ting fredlyste Saudland. Trond Torkelsonn tapte 24/9-1557 en lagmannsdom om Saudland, og måtte derfor finne seg i at motparten, Tjodgeir Gunnarsson, ble tilkjent retten til å løse inn ødegården som Tjodgeirs far; Gunnar Årnes, hadde solgt til Torkill Raaudberg, Trondz fadir (DN XIII nr. 709, Audnedalen). Trond var sønn av Torkild Torsteinsson på Rødberg i Sør-Audnedal.

Truid Ulfstand. Erligh oc welbyrdigh mand oc Strengh Ridder her Trudt Wlffstandt fikk 1/2-1538 seg tildømt gården Ågerøya i Høvåg etter å ha lagt frem brev om at herr Alf Knutsson kjøpte Ågerøya sammen med Sandøya (i Dybvåg?) og Kalvøya (DN XII nr. 586, Oslo).

Tyge. Her Thyge, prest i Omliidt, nevnt 18/5-1523 i anledning vitneprov om hvordan det gikk til da Aslak Ulfsson drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn (utrykt diplom orig. på papir, Ramse i Tovdal).

Alfabetisk ordnede biografier: U

Ufegd Tollefsson. Wfegd Tolleson vitner i 1505 at hans far tidligere hadde vært med i en markegang mellom Skuland og Ågsed i Laudal (DN X nr. 295, Laudal?).

Ulf, far til Andor Ulfsson i Søgne 1515.

Ulf, far til Anund Ulfsson, lagrettemann i Lister(?) 1522 og 1526, og dessuten nevnt 1546 i forbindelse med Ytre Ågedal i Bjelland sogn.

Ulf, far til Arne Ulfsson, som var i Bygland i 1546 som vitne i en drapssak.

Ulf, far til Aslak Ulfsson, som før 18/5-1523 drepte Torgils Gunnesson på Gangsei i Gjøvdal sogn. Ellers nevnt som lagrettemann i Råbyggelaget 1529 og i Åmli 1532, og som selger av noen ødegårder i Åmli i 1543.

Ulf, far til Bjuf Ulfsson i Setesdalen i 1504, 1512, to ganger i 1515, og i 1516.

Ulf, far til Gunnhild Ulfsdotter, som i 1539 vitnet om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdotter ble drept av verten Håkon i et dobbeltbryllup på Hille i Halse sogn.

Ulf, far til Margareta Ulfsdotter i Valle, Setesdal 1521(?).

Ulf, far til Olaf Ulfsson i Setesdal, som var død før 1515.

Ulf, far til Tore Ulfsson, svoren lagrettemann i 1541 på Heddeland i Øyslebø sogn.

Ulf, far til Øystein Ulfsson, som i 1554 insiglet et kjøpebrev om Flateland i Valle sogn, Setesdal.

Ulf Arnesson. Wllff Arnessin makeskiftet 29/9-1541 til seg Bygland [i Bygland sogn] mot gi fra seg Støle [i Valle sogn, Setesdalen] til Olaf Gunnarsson (DN VII nr. 748, Bygland).

Ulf Geirulfsson. Vlff Gerulffsson kunngjorde 14/9-1548 at han var tilstede på Skarstein [i Austad sogn, V-Agder], da Erik Salvesson solgte ødegården Østre Try [i Søgne sogn] til Tjodgeir Gunnarsson (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal).

Ulf Olafsson. Wlffh Olaffhsson byttet 25/3-1512 til seg 5 markebol i Brottveit [i Valle, Setesdal] og 4 markebol i Hwæsth [=Kveste i Valle, Setesdal?], mot å gi 6 markebol i Rygnestad [i Valle, Setesdal] og 1 månedmatsleie og 9 kyrlag i Yssthæ gardhen i Wogh (?) til Ketil Torgersson (DN VI nr. 656, Valle i Setesdal).

Ulf Olafsson. Wlff Olaffson sigillerte 20/5-1513 som nr. 10 av 12 lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger). Wlff Olefszon vitnet 7/9-1524, som nr. 1 av 5 svorne lagrettemenn på Lista, om noe herr Vincents Lunges tjenere tok fra Huseby på Lista (DN XXII nr. 131, Lista, seglet vedhenger).

Ulf Sveinsson. Wlff Swensson var 9/7-1524, sammen med Halvord Bjørnsson, ombudsmann for avdøde Tallak Åsulfsson, som ble drept av Bjørn Åsulfsson. Som den dreptes ombudsmenn erklærte de seg fornøyd med vitneutsagnene (DN VII nr. 585, Eppeland i Åmli).

Ulf Sveinungsson. Vlff Sueningszon vitnet 12/6-1546 om hvordan det gikk til da Peder Gunnulfsson 27/12-1545 ble drept av Jørgen Olafsson (DN XXI nr. 906, Nes i Bygland).

Ulf Sverresson. Vlff Ssueresson kjøpte i 1516 8 markebol i Bjørgum i Hylestad sogn (i Setesdalen) for 8 mark gull og 1 hest av Halvord Vetrlidesson (DN IX nr. 490, Setesdalen?).

Ulf Toraldesson på Åmli i Valle sogn, Setesdal. Vlfuer Toralsson kjøpte i 1522 til sammen 36 kyrlag og 10 løper i Amlydh (=Åmli i Valle sogn, Setesdal) av fire forskjellige parter. Partene – som var Tollef i Odda med samtykke av sin kone Tone Tollaksdotter, Tore Halvordsson med samtykke av sin kone Torgerd Tollaksdotter, Olaf Gunnesson og Aslak Sveinsson med sine søsken – solgte 9 kyrlag og 2 ½ løper hver til Ulf (DN X nr. 324, Odde?). hederligh mandh Wlff Taralsin y Aamelyd y Settersdall ga i 1557 en hest verdt 10 lodd sølv til Jakop Andersson, sogneprest til Fyresdal, som erstatning for hesten Gro tok fra ham. Sognepresten ba i brevet om at kongens lensmann måtte hjelpe Ulf med å få tilbake pengene fra Gro (DN X nr. 749, Setesdal?)

Ulfhild Bjørnsdotter. Wlwill Biørssdotter vitnet 3/6-1510 sammen med Torolf Torsteinsson om drapet på Fjellskår i Spangereid, som Gudlaug Anundsson hadde begått på Anund Torkilsson (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård).

Utyrm, far til Arne Utyrmsson, som i 1549 var i Spangereid som lagrettemann i Lister len, og i 1558 var lagrettemann i Bergs tingsted og i Lister len.

Utyrm, far til Nils Utyrmsson, lagrettemann i Lister 1513 og 1527.

Utyrm Nilsson. wttorm nielsson ga 12/4-1529, som nr. 5 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, en kvinne frifinnelse for leiermålsbeskyldning (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal). Etter navnekombinasjonene kan han være sønn av Nils Utyrmesson, nevnt 1513 og 1527.

Utyrm Torolfsson. Wttorm Toroffson ble en gang før 10/2-1528 drept av Gest Gunnarsson etter et drikkelag hos Gunnbjørn Bjørnsson, ifølge vitneprov tatt opp av fogden Nils Sjællandsfar (DN VIII nr. 568, Lyngdal).

Alfabetisk ordnede biografier: V

Valtjof, far til Tjøstolf Valtjofsson som før 1531 (antagelig på 1400-tallet) solgte gods i Dale (i Austad, Valle eller Telemark?).

Vermund Torsson. Vermund thoersøn og Svein Torkilsson ba i 1532 tre lagrettemenn om å lese for dem et brev fra 1479, som omhandlet Birkeland og Jøllestøl i Feda tingsted (DN XXI nr. 791, uten sted).

Veterlide, far til Halvord Vetrlidesson i Setesdalen 1516.

Vigdis, mor til Eline Vigdisdotter i Lyngdal 1529.

Villum Jakopsson. Wiliam/Wiliom Jacobsson vitnet 22/3-1559 etter Tjodgeir Gunnarssons tiltale, om hva han hadde hørt på Sveige i Nes av samtalen mellom Gudulf Grim og Sigurd på Skråstad (DN VI nr. 793, Vigmostad kirkegård).

Villum på Skeime på Lista. Wyllwm poo Sk[..]mme vitnet våren 1538, som nr. 11 av 14 svorne lagrettemenn i Lister len, om hvordan det gikk til da Huseby på Lista ble plyndret (DN XXII nr. 422, Lista).

Vincents Lunge. Hr. Vincens Lunge, ridder og høvedsmann på Bergenhus, fikk 26/12-1525 kong Frederiks kvittering for innbetalt avgift av noen len i Norge. Blant avgiftene var det gitt 100 danske mark av Lister len (DN V nr. 1048, Flensborg).

Vrei, far til Tjødil Vreisson(?), som i 1536 ble tildømt odelsretten til (to tredjeparter?) i Mjølhus i Sør-Audnedal.

Vrei Halvardsson. Wred Haluarssen gikk 9/8-1550, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn på Agder, markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] (DN VII nr. 773, Valle).

Vrei Tjødolfsson. Wred Tiødolffson fastsatte 12/4-1549, som nr. 6 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og «Hogetun» på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid). Wred Tiødelsszen gikk 9/8-1550, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn på Agder, markegang mellom gårdene Opshus og «Roffzwig» [i Sør-Audnedal] (DN VII nr. 773, Valle).

Vrål Torgeirsson. roll torgersøn Och halwar torgersen ware thoo samborne Ecte brødre gjorde i 1553 jordebytte seg imellom, slik at Vrål fikk Hallvards part i Ytre Eigeland i Liknes sogn i Feda tingsted, mens Hallvard fikk 12 marketeiger i Lauen og Hundeland i Hægebostad sogn og Vats tingsted av Vrål. Vrål kjøpte dessuten 4 marketeiger i Kvås i Bergs tingsted av Hallvard. Også nevnt at Vråls barn hadde tilkommet seg odelsretten til halve Ytre Eigeland på 12 månedmatsleier (dvs. 3 huder i 1617) (DN XXI nr. 996, Eigeland i Liknes sogn). Vrål var far til Ståle og Anders Vrålssønner, samt til deres unevnte søsken, som i 1553 innløste det gods i Eigeland som deres farbror Berg Torgeirsson i sin tid hadde solgt til Stig Bagge. Ståle og Anders nevnes i 1558 henholdsvis som lagrettemann i Lister len og Feda tingsted, og kongelig majestets lensmann (i Feda tingsted?), da de dømte i en markegangssak mellom Rafoss og Ytre Røynesdal i Liknes.

Alfabetisk ordnede biografier: Ø

Ølver, far til Halvord Ølversson, lagrettemann i Setesdalen(?) 1538, 1545, 1547 og 1549.

Øystein, far til Amund Øysteinsson, som i 1546 solgte ødegården Eigeland i Vennesla sogn.

Øystein, far til Gunnhild Øysteinsdotter på Kvåvig i Lyngdal, som i 1526 var frenke (slektning) til Salve Bjørnsson Åmot i Liknes og i 1530 (og 1526) var gift med Bjørn Gunnbjørnsson. Hun var også en etterkommer, trolig et barnebarn, av Torbjørn Jonsson på Kvåvig.

Øystein, far til Jon Øysteinsson på Lista 1528.

Østen Audunsson. Østen Odhenson dømte 28/6-1522, som nr. 3 av 6 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmann og fogd, i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista).

Østen Salvesson. Østin Salwæson sigillerte 20/5-1513 som nr. 4 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len (DN V nr. 1013, Lister, seglet vedhenger).

Øystein på Spetteland i Holum sogn. Øysten paa Spettheland var i 1543 tilstede ved salg og oppgåing av grensene til ødegården Støle i Sør-Audnedal (DN VII nr. 760, Blørstad i Sør-Audnedal). Østenn Osmvndssøn kunngjorde 1/5-1546, som nr. 1 av 2 menn, salg av noe gods i Langeland [i Holum sogn] og i tre ødegårder (DN VI nr. 763, Haddeland i Holum sogn). Esthein Spetthelandh dømte 5/6-1555, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn i Mandal og sammen med lagmannen, et tidligere makeskifte mellom Sodeland og Haddeland i Holum gyldig (DN VI nr. 783, Holum?).

Østen Tellefsson. Rollef, Øssten og Annvnde Tellefs sønner, samt deres søster Siri Tellefsdotter, fikk 17/5-1551 en den arvepart i Trygsland [i Bjelland], som deres bror Olaf Tellefsson eide. Gaven skulle kompensere for hva Olaf hadde forbrukt av deres arv (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

Øystein Ulfsson. øødsten wllffsin insiglet i 1554, som nr. 1 av 3 menn, et kjøpebrev om Flateland i Valle sogn, Setesdal (DN XXI nr. 1009, uten sted).

Øykjell Sigmundsson. Awdkel Seghmvndson kunngjorde 1/10-(1510-1520), som nr. 1 av 2 lagrettemenn, et kjøpebrev om tredjeparten i Skuland i Laudal (DN X nr. 319, Hesså i Bjelland).

Øyulf, far til Tjodgeir Øyulfsson i Setesdalen 1515.

Alfabetisk ordnede biografier: Å

Ån Leifsson. on lefson, som var Jon Kjellssons «godfar», eide ifølge Jon og andres vitneutsagn Kjellberg i Valle sogn. Senere solgte Folke Ånsson Kjellberg, noe han angret på i ettertid (DN XXI nr. 803, Evje). Ån Leifsson må ha vært far til Folke Ånsson i Valle/Bygland 1512(?), og til en av foreldrene til Jon Kjellson, muligens en Kjell Ånsson.

Åse. Aase/Ossæ solgte 11/11-(1500?) sammen med sine sønner Nils Toresson og Sveinung 2/3-deler (?) i ødegården Bjølland til Gunnar Gjurdsson (DN VI nr 631, Berge i Halse). Hun har altså tidligere vært gift med en Tore, som var far til Nils. Det at brevutstederne ikke har funnet det bryet verdt å ta med Sveinungs patronymikon, kan tyde på at Åse har fått både Nils og Sveinung i ekteskapet med Tore.

Åse Eivindsdotter. Ok hedher hwn hostrw Osse Ewinds dotter skrev Stig Skafsten (Bagge) 16/2-1539 til herr Eske Bille, der han ba Eske huske på avtalen de hadde gjort på Bergenhus om at Bent (Hemmingsson) lagmanns hustru, hustru Åse Eivindsdotter, og hennes barn måtte få kongebrev på gården Holum med full skattefrihet (DN XVI nr. 598, Lister).

Åse Jonsdotter. Osse Jons dotter, kjødelig datter av Jon Tjelt og Ingeborg Gunnsteinsdotter, ble 8/1-1555 tatt hånd om av Salve Gunnarsson og hans hustru Åse Toresdotter, som lovet at de skulle behandle henne som sin egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal).

Åsa Olafsdotter. Asa/Aso arvet gods i Flateland (i Valle sogn, Setesdal) etter ffader syn Olaff Wlffson. Hennes mann Torgils Herbjørnsson solgte godset til Åsas søster Ingeborg Olafsdotter (DN XII nr. 281, Setesdal?).

Åse Toresdotter. Asse Torress dotters ektemann Salve Gunnarsson ble 8/3-1544 tilkjent retten til selv å avgjøre hva han ville gjøre med den søsterpart i Foss i Sør-Audnedal som han fikk med sin kone (DN VI nr. 753, Steinsland i Sør-Audnedal). Salue Gunnarson oc hans hustru Osse Tores dotter tok 8/1-1555 til seg Åse Jonsdotter, kjødelig datter av Jon Tjelt og Ingeborg Gunnsteinsdotter, og lovet å behandle henne som deres egen datter mot at hun var dem lydig (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal). Åse var datter av Tore Hugesson på Foss i Sør-Audnedal. theira brødra Leidulff, Tolleif, oc Peder Thoresønnir, samt Aasa Toredottir systre theira, ble 2/10-1557 enige om fordelingen av noe felles gods, slik at Åsa skulle dele noe av godset sammen med sin bror Tollef (DN IX nr. 777, Holum i Holum).

Åsa Torkelsdotter. Assaa Torkelssdotter vitnet 3/6-1510 sammen med Gudrun Helgesdotter om at Gudlaug Anundsson hadde kommet til dem og tilstått å ha drept Anund Torkilsson i et gjestebud på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1035, Spangereid kirke).

Åsne Torkilsdotter. erliigh quine assne torkiilsdotter, Bjermod Torsteinssons ektekvinne, ble 12/4-1529 frikjent for Eline Vigdisdotters beskyldninger om at hun hadde hatt samleie med Knut Bentsson (DN XXI nr. 760, Å prestegård i Lyngdal).

Åsulf, far til Endride Åsulfsson, lagrettemann i Lister (?) 1522 og 1529.

Åsulf, far til Erik Åsulfsson, som i 1559 var lagrettemann i Råbyggelaget og tilstede på Austad [i Austad sogn, Setesdal?].

Åsulf, far til drapsmannen Bjørn Åsulfsson i Åmli 1524.

Åsulf, far til Jon Åsulfsson i Oddernes 1506.

Åsulf, far til Jorann Åsulfsdotter, som [ca. 1550] vitnet på at hun av hennes far hadde hørt at Bjermod [Torsteinsson] Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted).

Åsulf, far til drapsofferet Tallak Åsulfsson i Åmli 1524.

Åsulf, far til Tallak Åsulfsson i Feda tingsted 1532.

Åsulf, far til Torkild Åsulfsson, lagrettemann i (Råbyggelaget?) 1541.

Åsulf Hallkjellsson. Oszulff haldkæælssøn ble 7/12-1528 saksøkt av Tord Ivarsson for gården Udøy i Halse, og gården ble tildømt Tord (DN XXI nr. 756, Holum).

Åsulf Kveldulfsson. Asolff Kvelhuffson ga 10/2-1528 sitt vitneutsagn i forbindelse med Gest Gunnarssons drap på Utyrme Torolfsson (DN VIII nr. 568, Lyngdal).

Åsulf Olafsson. Asolff Olaffson avsa 13/3-1521, som nr. 6 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len, dom i saken om bruksrettighetene til Ask i Moster i Ryfylke (DN VI nr. 682, Huseby på Lista). Asolff Olaffson dømte 28/6-1522, som nr. 4 av 6 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmann og fogd, i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista).

Åsulf Olafsson. Biørn Olaffsson och hans brødro Osulff Olusson, Tore Olaffsson och Gunnar Olafsson fikk 6/11-1557 en stadfestning av Nils Toraldsson, om at Nils far – Torald Bjørnsson – i sin tid hadde solgt Moseid i Hornnes sogn til de fire brødrenes far, Olaf Nilsson (DN XI nr. 697, Birkeland i Hornnes). Etter dette skulle da Åsulfs far hete Olaf Nilsson.

Åsulf Olafsson. ossolff olaffs var 21/2-1558 på Bergs tingsted sammen med sin far Olaf Gammelsson, og sverget der full ed på at han ikke hadde gjort det med Asgerd som han etter bygderyktene var tillagt. Lagretten dømte at den som fortalte denne løgnen til Åsulf, skulle bøte 8 ørtuger og 13 mark i bøter (utrykt diplom orig. på folioark, Bergs tingsted i Å sogn, Lyngdal). Åsulf skulle etter dette være sønn til Olaf Gammelsson.

Åsulf Sveinkesson. Aasolff Swenke son hadde engang før 8/9-1536 drept Amund Anundsson. For dette drapet betalte Tormod Herleiksson 3 mark gull til Audun Toresson i avdrag på drapsbøtene. Fra før av hadde Åsulf Sveinkesson pantsatt Stuttestua for å betale bøtene (DN IV nr. 1107, Bygland). Muligens var Åsulf død før denne tid, og den Tormod som betalte kan ha vært en slektning.

Åsulf Steinsson. Asolffue Stensyni kjøpte 4/12-1539 hele Haraldstad i Bjelland sogn og i Vats tingsted av Bjørn Torgeirsson (DN X nr. 707, Leineland i Laudal). Asolffue Steinsson kjøpte 16/8-1541 hele Haraldstad i Bjelland sogn av Sæmund Trondsson, tømmeret som lå i skogen var inkludert i prisen (DN X nr. 712, Heddeland i Øyslebø sogn).

Åsulf Tollaksson. Asswlff Tollagsson kjøpte 28/3-1543 seks laupsbol i Froland i Øyestad prestegjeld [må være i Froland sogn] av Kristiern Stoffsson (DN VII nr. 759, Skeids kirke i Bamble sogn, Telemark).

Åsulf Torbjørnsson. Asolff Torbiønson vitnet 22/9-1531 på at halve Hole i Valle sogn i Setesdalen hadde tilhørt Torgils Gunnulfssons morsætt i seks ledd (DN XI nr. 573, Rike i Valle). Asoluer Torbiønson unte i 1538 Roald Salvesson alt hva hans slekt eide i «Sannesdall» på grunn av skaden hans sønn Eivind hadde gjort Aslak Roaldsson (DN VI nr. 738, Setesdalen(?)).

Åsulf Torgeirsson. Asswll Tørgersson nevnes 20/5-1513 som nr. 2 av 6 svorne lagrettemenn i Lister len, og samme dato som nr. 1 av 12 lagrettemenn (DN V nr. 1013, Lister, seglene vedhenger). Asolff Torgerson dømte 28/6-1522, som nr. 1 av 6 svorne lagrettemenn (i Lister len?) og sammen med lagmann og fogd, i saken om fisket mellom Rafoss og Eigenes (i Liknes sogn) (DN VII nr. 560, Huseby på Lista).

Åsulf Torolfsson. osolff torolff son inngikk 14/6-1550 en overenskomst med Steinar Anundsson, hvor Steinar og hans brorsønner (ikke navngitte) fikk et større jordegods, mens Steinars søstre Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Anundsdøtre fikk hele Hausvig i Austad sogn, som deres mor hadde eid (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid). Fordi Åsulf (som ombudsmann eller verge) representerte de fire søstrene, var han trolig enten gift med en av dem eller deres nære slektning.

Alfabetisk ordnede biografier: Personer med ukjent fornavn

I denne gruppen hører personer hvis fornavn (dåpsnavn) ikke kjennes, og personer som bare er nevnt etter profesjon og yrke. Eks. Kongens ombudsmann i Nedenes len, o.l. Felles for disse personene er at de ikke kan føres inn i alfabetisert orden fordi man ikke har et fornavn å gå ut fra.

 

Foss-drengene på Foss i Sør-Audnedal. thij fos drenge nevnt 12/3-1553, da Ingeborg Bjørnsdotter og Nils Pålsson vitnet på at Pål Torgrimsson [på Brådland i Vigmostad] sa til Bjermod Torsteinsson at han måtte snakke med thij fos drenge angående odelen til Ytre Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 985, Vigmostad). «Foss-drengene» må være identisk med sønnene til Tore Hugesson (se under denne), som flere ganger på 1500-tallet var involvert i rettsaker angående Ytre Ågedal.

[…] Bjørnsson. …. Byørnsson pantsatte i 1508 gården Fjælestad i Hornnes sogn i Evje tingstad til biskop Eilif av Stavanger (DN V nr. 1003, Bygland).

[…]nd Bjørnsson. […]ndt Biønsøn kunngjorde i 1554 salg av tilsammen 7 markebol i Kleppe (DN XXI nr. 1010, uten sted). Brevet kan stedfestes til Setesdal da en av kjøperne kan knyttes dit, eventuelt til en nabobygd i Telemark.

… Håreksdotter, datter av Hårek Hugesson i Sør-Audnedal, og gift med enten Ståle Osmundsson, Guttorm Toresson eller Torolf Håkonsson, som i 1554 nevnes som svigersønner til Hårek.

O[..]ff Kjellsson på Hornnes i Hornnes sogn. o[..]ff kelson pa hornes vitnet 21/10-1534 at han hadde hørt at Kjellberg i Valle sogn (Setesdalen) var Jon Kjellssons godfar Ån Leifssons gamle odel, og at Folke Ånsson angret på at han solgte den (DN XXI nr. 803, Evje). O[..]ff står enten for Olaf eller Osulf. Han kan – på grunn av det felles patronymikonet og det kjennskapet til Kjellberg – tenkes å være bror til Jon Kjellsson.

[..]ltil st[…]g. [..]ltil st[…]g vitnet 21/10-1534 at han hadde hørt at Kjellberg i Valle sogn var Jon Kjellssons godfader Ån Leifssons gamle odel (DN XXI nr. 803, Evje).

[…] Torgeirsson. …… Torghersson, svoren lagrettemann i Lister len, ga 6/10-1506, sammen med presten Nils Persson på Bjelland og på biskopens vegne, sitt samtykke til at Åseral kirke og gården Austrhus i Åseral makeskiftet to marketeiger (DN VIII nr. 469, Åseral). At han er med på å gi sitt samtykke kan bero på at han hadde kirkelige ombud for Åseral kirke. Det er likevel tvilsomt om han kan ha bodd i bygda Åseral, da Åseral i verdslig forstand hørte til Råbyggelaget. Siden han kalles lagrettemann i Lister len, har han trolig vært bosatt i nabobygda Bjelland (med Grindheim), hvor hans medløper Nils Persson på denne tiden var prest. Bjelland hørte nemlig til Lister len.

… Torgilsdotter, søster til Anund Torgilsson Syrdal (i Sør-Audnedal) og gift med Bjørn Arnbjørnsson (Ambjørnsson?).

…Torgilsdotter, søster til Anund Torgilsson Syrdal (i Sør-Audnedal) og gift med Torstein Sigurdsson.