Har du en krigsseiler i din slekt?

Nå har krigsseilerregisteret passert 50.000 navn. Registreringen ledes av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) i partnerskap med Lillesand Sjømannsforening og har fått mange bidrag fra frivillige bidragsytere siden starten i januar 2016. Kvalitetssikring av registeret vil være ferdig i mai 2019, men det gjenstår også å registrere utenlandske krigsseilere som var en del av den norske handelsflåten under krigen og tilsammen vil registeret passere 70.000.
For å finne gode kilder om krigsseilere kan man kontakte arkivverket endel av opplysningene kan være sensitive og dermed må man søke om innsyn. For de som var i utenriksfart er det også gode kilder å finne på Ancestry (abonnement) og hvis du kjenner til hva skipet het, kan man gjerne finne interessante opplysninger på Warsailors. En annen og kanskje den viktigste kilden er brev som ble sendt hjem.

Min bestefars bror


Min bestefars bror Per Howden, var født i Egersund i 1917 og hadde sine barneår i Chicago, han ble tidlig opplært i barberfaget av sin far og da faren ble syk og døde i 1932, tok han over barbersalongen i Egersund. Men på 30-tallet var det dårlige tider og mye av betalingen ble isteden gjort med byttehandel, slik han gjorde for å få seg en dress hos Rabinowitz, Per barberte og klesbutikken skaffet dress og klær til familien. Men det var ikke mulig å brødfø en familie på det han tjente, i mai 1937 er han med på å stifte Egersunds arbeidsløses forening og i Desember 1938 vervet han seg inn i den amerikanske handelsflåten. Han dro fra Oslo og mønstret på oljetankeren M/T Ohio som da var på verftet i Hamburg.
Han sender et brev hjem datert 25 September 1939 og skriver at skipet hadde vært i Lisboa i 14 dager. M/T Ohio hadde vært på vei med bensin til England og Frankrike, da de hørte om krigsutbruddet 1 September. Først dro de i retning Norge, så til Boston, før de fikk beskjed om å ankre opp i Portugal som da var nøytral, der de ble til november 1939. Han skrev at han gledet seg til å komme hjem, men lite visste han og familien om at han aldri skulle komme hjem.
Så drar de videre til San Francisco i California, som sammen med Melbourne i Australia skulle bli hans base. Oljetankeren drar i skytteltrafikk mellom det amerikanske kontinentet og Australia, men er også innom New Zealand, Indonesia, Singapore, Shanghai i Kina,  Fiji, Japan, Sør Afrika, Bahamas, Bombay i India, Iran, Bahrain og Venezuela.
I April 1945 blir Per syk og legges inn på et sykehus i Panama, men blir beordret ombord etter noen dager, da de skulle videre i retning Sydney i Australia. Men sent på kvelden 4. mai, bare noen dager før de hadde vært fremme, møtte han ikke opp på vakt kl. 20:00 og blir meldt savnet og det ble igangsatt leteaksjon ombord og i sjøen, men han hadde falt over bord i bråsjøen og i mørket ble han ikke funnet.


Hjemme i Norge ventet familien på at han skulle komme hjem, min bestefar hadde også gjort seg klar til å avløse sin bror og ble i August 1945 registrert som sjømann. Men da beskjeden kom ble det et sjokk for dem alle og sjømann på havet ble min bestefar aldri. Hos min bestefar hang alltid bildet av storebroren og utmerkelsen Frihetsmedaljen, ingen tvil om savnet og hvem som var familiens store helt.

Gode kilder:

Krigsseilerregisteret
Warsailors
Minnehallen
Våre falne-VG spesial
Arkivverket
Sjøhistorie
Ancestry

Legg igjen et svar