Med Y-DNA er det mulig med dagens analysemetoder å beregne hvor nært beslektet to personer med delt farslinje er i slekt. Dette har vist seg i flere studier å være et kraftig verktøy i å bekrefte og avvise slektslinjer.
Super-forfedre
I 2003 kunne vi lese ny sensasjonell genetisk forskning (1) som viste at hele 16 millioner av verdens befolkning bærte på Dsjengis Khans Y-DNA: C3-M217 og følgelig måtte være etterkommere av ham. Andelen med slik avstamming av de som bor i det gamle mongolske imperiet ble beregnet å være på nesten 10% (2) Senere er det oppdaget flere slike super-forfedre som har etterlatt seg svært mange etterkommere og store deler av Asias farslinjer kan spores tilbake til 11 slike super-forfedre (3). Men i Europa har vi også fått identifisert slike farslinjer, bla. kunne en studie fra 2015 vise at store deler av Europas farslinjer kan spores tilbake til en håndfull personer som levde i bronsealderen (4) og en studie fra 2016 (5) viste at hele 50% av farslinjer i Vest-Europa kan spores tilbake til en «mektig» person som levde i bronsealderen for 4000 år siden (6) og hadde Y-DNA R1b-L11.
Historiske personer
Men en del av disse tidlige studiene bærer preg av sensasjon, og dybden i studier vi nå kan ta av Y-DNA har kommet svært mye lenger, og vi kan kalkulere med større presisjon hvor nært personer deler en farslinje. Noe som også har blitt populært, er å kartlegge historiske personers haplogrupper, som denne oversikten på Eupedia viser: https://www.eupedia.com/genetics/famous_y-dna_by_haplogroup.shtml Det er jo litt spennende å se hvilke andre som deler samme farslinje og se hvor sin egen mors eller farslinje er mest vanlig eller har kommet fra: https://www.eupedia.com/europe/origins_haplogroups_europe.shtml
Leonardo da Vinci
En stor kartlegging av nålevende personer som deler farslinje med en historisk person, er et prosjekt som kartlegger etterkommere av Leonardo da Vincis brødre. Siden han ikke selv hadde barn, er det da ikke hans etterkommere slik det blir fremstilt i enkelte overskrifter. Før DNA-studien hadde forskerne brukt flere tiår på å kartlegge slektshistorien og rette den opp etter skriftlige kilder, noe som førte til at de kunne identifisere 35 etterkommere av faren som alle bodde i området rundt Firenze. Men endel har tvilt på resultatene, da det er mange generasjoner med mulighet for feil far, men da så forskerne mulighetene med Y-DNA. Leonardo ble begravet i 1519 og hans angivelige levninger ligger i Saint-Hubert kapellet, men her var det heller ikke sikkert at det var disse, da levningene hadde blitt flyttet. (7) Gjennom å sammenligne Y-DNA fra disse levningene med 14 etterkommere av Leonardos brødre, som alle deler samme Y-DNA, håper man å kunne bekrefte om det er hans levninger (8). Forskerne ønsker også å se om det kan finnes svar på hans fysikk og unike egenskaper i hans DNA (9).
Vikinger
En stor studie har kartlagt DNA fra 442 vikinglevninger (10) noe som analyser hos Familytreedna og Yfull viste at flere nålevende personer var etterkommer av samme farslinje som disse (11). Studien viser mye detaljer som bekrefter det nyere forskning viser. Utvalget kunne kanskje vært bedre, for det er tatt med mye levninger fra innlandet og nord men ikke vestlandet, der vi kunne sett en sterkere aktivitet og tilknytning vestover. Av studien får vi bekreftet at vikinger var først og fremst et yrke og ikke nødvendigvis en homogen gruppe genetisk (12). Noe som også er svært interessant er at med dagens teknologi kan vi også kartlegge slektskap mellom arkeologiske levninger. I fjor kunne vi lese at to vikinglevninger en i England og en i Danmark kunne bekreftes ved hjelp av DNA å være så nært beslektet som onkel, nevø, bestefar, barnebarn eller halvbrødre (13). Noe som har ført til at vi denne våren kunne gjenforene to beslektede levninger i en utstilling på Nationalmuseet i København (14).
Bure-ätten
Peter Sjölund har kartlagt genetisk etterkommere av Bure-ætten (15), denne studien viste hvor verdifullt Y-DNA kan være for slektsforskning. Med denne kartleggingen var det mulig å bekrefte hvilke opptegnelser som stemmer og samtidig finne forbindelser til andre farslinjer der skriftlige kilder mangler. Etter inspirasjon fra denne studien satte Skanke-foreningen i gang med kartlegging av farslinjer ved hjelp av Y-DNA, som viste seg å kunne tilbakevise en hel del teorier og bekrefte andre forbindelser i Skanke-genealogien. Bla. viser det seg at Røros-grenen ikke kan dele samme farslinje som de øvrige og dermed mer sannsynlig beslektet gjennom et morsledd (16).
Gulsvik-ætten
Sammen med Buskerud Slektshistorielag har jeg fått jobbet med kartlegging av slektskretsen rundt Gulsvik (17). Sentralt i prosjektet var å finne ut om de såkalte Bobrødrene kunne ha delt farslinje med slekten på Gulsvik, men resultatene tyder på at det ikke kan stemme og flere andre teorier om slektskap kunne avkreftes. Men noe som er svært interessant er at Y-DNA tyder på at ætten på Ringnes og på Gulsvik deler en forfar før 1397, men ikke særlig lenger tilbake enn 1280 (18). Men her kreves det mer testing av Ringnes-ættens etterkommere for å være mer sikker.
Y-DNA-analysen
Y-DNA består av ca. 57 millioner posisjoner med basepar, som nedarves omtrent uforandret fra far til sønn. Med omtrent tre generasjoners mellomrom oppstår endringer eller det vi kaller feilkopieringer på Y-kromosomet. Det vil si endring av den kjemiske basen som sitter på en posisjon, en base er en kjemisk byggestein og i Y-kromosomet har vi fire slike: Adenin, Cytosin, Guanin og Tymin, som alltid danner et par A+T og G+C. Det er med stabile endringer av posisjonene, genetiske varianter kalt SNPer at vi kan beregne hvor nært beslektet to farslinjer er. En billigere analyse for å finne andre som deler samme farslinje er STR-analysen, som kartlegger gjentakende mønstre av slike basepar. Denne analysen kan med varierende grad av nøyaktighet beregne at to personer deler en farslinje innen et gitt antall generasjoner. Slike analyser kan tas hos Familytreedna, Yseq, Nebula, Dante etc. men leter man etter andre som deler samme farslinje så er Familytreedna og Norgesprosjektet der man bør starte. Det kan være fint og økonomisk å starte med en Y-DNA37, med denne får man bekreftet at andre deler samme farslinje, men ønsker man å vite mer detaljert hvordan slektskapet er, så må flere STR-markører sammenlignes og da helst også noen SNPer. Har man råd og interesse av det så kommer man ikke utenom Big-Y, som da inkluderer alle relevante STR-markører og kartlegger både kjente SNPer (delt med andre) og unike SNPer som finnes kun hos deg eller deles med kun en, slik at dere sammen kan danne en ny gren. Men man bør ikke forvente å finne nær slekt som deler din farslinje med en gang, da nær slekt finnes best med eller i kombinasjon med Autosomalt-DNA (=Familyfinder).