Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2003.
Utgave 10.12 2003. Kilder, se Kilder fra Oslo til 1625 og Trykte kilder fra Oslo til 1625. Arbeidet ble påbegynt i 1993. Listen består av ialt ca 254 personer.
Mester Abraham, lektor, importerte øl til Oslo 1610-11*. Lesemester i Oslo, hadde i 1613 skåret på Øvre Foss sag i Aker*. Brukte 1613 ødegården Sinsen i Aker*.
Mester Anders Bendtssøn Dall (Dalin), latinisert Andreas Benedictus Dallinus*(1602) [ca 1550-1607]. Utnevnt 1591 til hofpredikant i København. Kongelig majestets hofpredikant, fikk 7.5 1600 kongebrev på et kannikedømme i Oslo domkirke, kalt Dalvigs prebende, som var ledig etter avgangne magister Jens Nilssøn, superindendent i Oslo og Hamar stifter (nrr). Fikk 30.3 1601 bestilling som superindendent over Oslo og Hamar stifter, etter mester Jens Nilssøns død (nrr). Den 24.4 1601 får han den Genant og Pension av Akershus slott, som var bevilget til superindendentens bestilling og underhold, regnet fra 1.5 1600 (nrr). Ifølge kongebrev 26.4 1601 har han skrevet og beklaget seg over at superintendentens residens (bolig) var blitt så forsømt under den forrige biskops, mester Jens’ tid (nrr). Nytt kongebrev 12.9 1602 til stattholderen vedrørende superindendentens residens i Oslo, som ifølge mester Anders Bendtssøn, nå superindendent, var byggfeldig og forfallen. Det skal bygges nye våninger (nrr). Byttet 8.11 1602 Gaustad prebende mot Altare vulnerum, begge i Hamar kapitel (nrr). Får 2.1 1604 brev om å forfatte en kirkeordinans for Norge (nrr). Initiativtager til den nye norske kirkeordinansen, som ble autorisert 1607.
Mester Anders, † før 1613. Se hans enke, Anne mester Anderses 1613-21.
Anders Bing, (lensmann over Nonnekloster i Oslo): Axel Gyldenstjerne på Akershus skal skaffe Anders Bing 100 tylter deler, som han selv skal frakte med skip til Varberg (nrr). Ifølge kongebrev 28.2 1594 hadde avgangne Anders Bing vært forlent med Nonnekloster i Oslo, og dets gods i Nordervigen i Skee sogn ble oppebåret av Hannibal Gyldenstjerne; etter Anders Bings død fikk Steen Bilde denne forleningen, i Steens forleningebrev på klosteret står det at han skal ha lenet med tilliggende gods slik som Anders Bing hadde det. Han skal derfor ha inntektene fra Nordervigen fra Hannibal Gyldenstjerne (nrr).
Anders Green til Sundsby (1604), skal ifølge to kongebrev 20.5 1593 sitte i Slottsloven på Båhus (nrr). Utnevnt til Norges rikes kansler 24.7 1604 (nrr). Importerte øl til Oslo 1610-11*.
Anders Hanssen, trolig borger i Oslo, hadde 1613 skåret på Galgeberg en flomsag i Aker*.
Anders Nilssøn (Anders Nielson), borgermester i Oslo 29.5 1591*.
Anders Nielssøn, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*.
Anders skomaker (Schomager), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Anders Villumssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*. Borger, drev 1613 en ødegård (Nørdre Sogn) i Aker*. Død innen jan. 1625, jf Dorrette Anders Willomssens og Willum Anderssøn.
Ane Bentsdatter, i Oslo 1590, søster av Ingri Bentsdotter, døtre av borger i Oslo Bent Olsson og Gunnbør Knutsdotter; de skiftet i Oslo 23.3 1590* arv, gods og gjeld etter sin mor. Hennes morbror var Olav Knutsson på Munkerud på Nesodden, som også deltok ved skiftet.
Anne Hansdatter, [ny]gift med borger i Oslo Bent Olsson 1590; Bent skiftet 23.3 1590* i Oslo med sine to døtre arven etter deres mor og hans forrige hustru; ekteskapet med Anne Hansdotter må derfor ha vært ganske nytt i 1590.
Anne, Hans Sørensens, borger i Oslo, hadde drevet en flomsag (Galgeberg sag) i Aker, men i 1613 oppgis den å ha ligget øde i 2 år, dvs siden 1611*.
Anna Michelsdatter, borger i Oslo, datter av hustru Tore og Michel von Thien, hun undeskrev morens jordebok januar 1625* nr. 22, sammen med P. Paaske.
Anne, mester Anderses, borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Rud) i Aker*; drev en ødegård (Rud ved Aker kirke) i Aker 1621*.
Fru Anna Skinckell, (enke etter kansleren Hans Pederssøn (Litle)), importerte øl i Oslo 1610-11*, og dermed muligens bosatt i byen (jf at hennes avdøde mann ønsket å makeskifte til seg bygårder fra Nonnekloster i Oslo mot hovedgården Sem).
Anthonius Knutssøn, borger i Oslo, hadde i noen tid tjent som fogd og skriver på Hedemarken og hadde bekommet kronens gård sammesteds, Farmen, med noen ødeplasser, fikk 2.11 1602 kongebrev på gården for sin og sin hustrus livstid mot sedvanlig leding og landskyld (nrr). Borgemester i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 en ødegård (Stensrud) i Aker*. Drev 1613 en årgangssag (Nedre Foss) i Aker*. Brukte 1613 ødegården Ekeberg i Aker*. Jf Ingri Anthonis 1625.
Anthoni Truelssøn, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*; rådmann i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*. Borger i Oslo (kanskje også rådmann), hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 05.
Arild Arildssøn, tysk (?) kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Arild Olssøn, ble 26.3 1594 utnevnt til lagmann på Opplandene etter Tjøstel Bårdssøn, som samme dag ble utnevnt til lagmann i Oslo (nrr). Han fikk kongebrev 3.8 1595 på å være lagmann på Hedemarken (dvs Opplandene), samt forlening av gods (nrr).
Augustinus Olssøn, Norges Riges skriver (på Akershus slott), bor i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 12.
Axel Gyldenstiern til Lyngbygård. Utnevnt som stattholder i Norge 5.7 1588 og forlent med Akershus 14.7 1588 (nrr). Forleningsbrevet i original i Riksarkivet, trykt i Norske Samlinger I s. 95 ff. Forandringer i forleningen av Akershus 27.7 1589 (nrr). Stattholder over Norge og høvedsmann på Akershus 6.5 1595*. Fornyet forleningsbrev på Akershus slott og len 12.4 1597 (nrr, original i Riksarkivet). Fikk instruks av 10.4 1599 om Rettertinget i Oslo 1.8 1599 (nrr). Jørgen Friis ble utnevnt til ny stattholder på Akershus 5.4 og Axels siste mottatte kongebrev som stattholder var 26.4 1601 (nrr).
Beate Bentsdatter eller Boesdatter, beklaget seg til kongen på sitt barns vegne over arv etter sin far, som er fradømt av lagmannen, brev til Axel Gyldenstjerne på Akershus 11.10 1588, familiens bosted er ikke nevnt, men kan være i Oslo. Den 9.3 1589 gis navnet på barnets far, Villum Trulssøn, kvinnens trolovede (nrr).
Bent Olssøn, borger i Oslo, sønn av Olav Dall, som trolig var fra Onsøy; Bent skiftet 23.3 1590* i Oslo med sine barn Ingri og Ane Bentsdøtre om arv, gods og gjeld som ble tømt etter sin hustru Gunnbør Knutsdotters død. Ved tidspunktet for skiftet var han allerede gift [for 2. gang] med Anne Hansdotter. Bent hadde innløst gården Klepp som hans far Olav Dall hadde pantsatt. Gunnbjør var søster til Olav Knutsson på Munkerud på Nesodden, som også deltok ved skiftet*.
Berent Bendtssøn, stattholder Jørgen Friis til Krastrups forrige tjener og skriver på Skivehuus, Hald og Akershus slott, var død 25.11 1603, han var skyldig på noen regnskaper, som hans fullmektige, Jens Anderssøn, skulle bistå med (nrr). Han må ha tjent på Akershus, da han døde.
Bertel Hellessøn (Bortell), borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 to ødegårder (begge Prinsdal) i Aker*, samt drev 1613 en flomsag (Ljan sag) i Aker*. Eide i 1615 odelsgods i Aker herred: ¼ pund malt i landskyld i Øvre Prinsdal og ½ pund malt i Nedre Prinsdal, begge i pant av avdøde Rasmus Endressøn*. Drev 4 ødegårder (Libakke, Ås og to Prinsdal-gårder) i Aker 1621*. Rådmann i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 04, jf også nr. 15.
Bertel Mule, rådmann i Oslo 1597 (DN XI nr. 695), lagmann på Opplandene 1610-1620.
Berulf Oppegaard, borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Seter) i Aker*.
Bjørn Rolfssøn (Darre?), fikk ved kongebrev 1.8 1589, sammen med Christopher Skult, to gårder Rør og Baltsrud til vederlag for noe av deres jordegods som var blitt utlagt til fedrift for Oslo by. Gårdene, Teisengårdene, var blitt bevilget av kong Fredrik 2 til borgemestere, råd og menige borgere. Gårdene var av Oslo kapitels gods, men to av Teisengårdene skal ha vært deres odel (nrr). Saken påny dømt av lagmannen i Oslo, omtalt i kongebrev 25.2 1600 (nrr). Bodde 1599 på Rør på Nesodden, da han i sak for Herredagen på Akershus forsøkte å vinne tilbake en gård Åmot på Ringerike som Trond tømmermann og hans hustru Inger (Ingeri) panstsatte i 1523, da de kjøpte bygården Mortensgård vest for Korskirken i Oslo (NDH, Dombog 199, s. 417-420). Bjørn Rolvssøn hevdet at gården Åmot hadde fulgt hans formenn og ham selv i 76 år, dvs fra 1523, og skulle dermed være en direkte etterkommer etter Trond og Inger. Bjørn Rolvssøns mormor, Christine Trondsdotter, var sannsynligvis datter av Trond tømmermann og hans hustru (eller kun datter av Trond). Bjørn R. eide og drev Nørdre Ljan 1599. Far til Rolf Bjørnssøn, borger i Oslo 1613-21.
Boye Fredrichssøn, borger i Oslo, drev 4 ødegårder (Lindeberg, Vestre Hasle, Strøm øde og Prinsling øde) i Aker 1621*. Hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 25.
Brønte Børgessen, trolig borger i Oslo, hadde i 1613 skåret på Øvre Foss sag i Aker*.
Herr Carl på Nesodden, brukte 1613 ødegården Kuorud i Aker*.
Caspar Kopmand, fikk ved kongebrev 17.5 1603 bestilling som hammersmed i Akershus len, med en årlig pensjon og besoldning på 220 daler, som han skal få fra Akershus slott, samt nyte kvitt og fritt gården han bor på (nrr).
Chresten bokbinder (Chrestenn Bogbinder), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Christen Christenssøn (Christiern Christiernsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Christen Hanssøn, hadde beklaget seg for kongen over borgemester og råd i Oslo, som førte til et kongebrev 29.6 1598 til Hans Pederssøn (Litle, til Sem) og Peder Iverssøn (til Fresje) angående saken (nrr); var muligens en borger i Oslo.
Mester Christen Jenssøn, hofpredikant, svoger til Peder Pederssøn, borger i Roskilde, som var født i Oslo ifølge beseglet bekreftelse, nevnt i kongebrev 3.5 1602 (nrr). [lik CJ Bang?]
Christen Jenssøn Bang fra Randers (Ex libris Christiani Joan: Bangij Randrus: in Opslo; samt meg Christen Bang), eide et lovhåndskrift med sitt eiermerke 29.8 1620, med kopier av Oslo bys privilegiebrev, lover og forordninger, nå i Riksarkivet, Manuskriptsamlingen nr. 19 fol.
Christen Klodt (Christiern Clodtt), nevnt i et skifte fra Oslo 23.3 1590*, var trolig borger i Oslo. Var en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*; nevnt som fraværende 30.7 1601*.
Christen Lauressøn snekker (Christiern Snedicher), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Christen Nielssøn, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*.
Christen sagmester, borger i Oslo, drev en ødegård (Årvoll) i Aker 1621*.
Christian Holck til Høigård, riksråd, fikk instruks av 10.4 1599 om å sitte i Rettertinget i Oslo 1.8 1599 (nrr).
Christian Vogt, kongelig majestets tyske kanselliforvante, fikk 17.11 1592 brev på et prebende og kannikedømme i Oslo domkirke, som var ledig etter avgangne Korfits Grubbe (nrr).
Herr Christopher Jenssøn, sogneprest i Stange, fikk 4.3 1595 kongebrev på et prebende i Hamar stift, som kalles Alms prebende, som var ledig etter avgangne her Christen på Stange, mot å avstå ekspetansebrevet han tidligere har fått [11.8 1587 mm] på et kannikedømme i Oslo domkirke, mottatt etter sin fars død (superindendent Jens Nilssøn) (nrr).
Christopher Pederssøn, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Christopher Schult, fikk ved kongebrev 1.8 1589, sammen med Bjørn Rolfssøn, to gårder Rør og Baltsrud til vederlag for noe av deres jordegods som var blitt utlagt til fedrift for Oslo by. Gårdene, Teisengårdene, var blitt bevilget av kong Fredrik 2 til borgemestere, råd og menige borgere. Gårdene var av Oslo kapitels gods, men to av Teisengårdene skal ha vært deres odel (nrr). Saken påny dømt av lagmannen i Oslo, omtalt i kongebrev 25.2 1600 (nrr). Borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Åsen) i Aker*.
Christopher Stub, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*. Kanskje identisk med den følgende
Christopher Stub, borger i Oslo, drev en ødegård (Søndre Ljan) i Aker 1621*. Hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 32.
Claus [Frantssøn] Berrig (Berg), (1546-1614), kantor og kannik ved Oslo domkirke, skrev i påsken 1590 et register til over alle kirkene i Oslo bispedømme i Den Røde Bog (Biskop Eysteins Jordebog. Fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bispedømme omkring år 1400, utg. Christiania 1873-1879, s. 580-587), signerte selv Berrig. I 1591 utstedte han kopier av deler av denne jordeboken, latinisert Claudius Berrig*. Forfattet også en vise og Sophie Juels Levnet, et Calendarium perpetuum etter Oslo Polhøyde og en interessant beretning om sin egen slekt (trykt i Danske Magazin 1.R. I bind s. 23-28). Herr Claus, kannik i Oslo, brukte 1613 ødegården Frogner i Aker*.
Claus Hollender, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Claus Luko, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*, fra Rostock.
Herr Clement [Pederssøn], medlem av Oslo domkapitel 1570*.
Cort Ikinck, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Daniel bartskjær (Daniell Bardtsker), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Dirik, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Dirich Jansen Roll, borger i Oslo, formynder for et av barna til avdøde borger Mattis Buntzow, se odelsgodset i jordebok januar 1625* nr. 40.
Diderik Tønnessøn, ble 1.6 1592 utnevnt som byggmester på Akershus (vikar) mens Hans Steenwinkel, egentlig byggmester på Akershus, er byggmester for byggingen på Varberg slott (nrr).
Dirich Zanderssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 09.
Dorrette, Anders Willomssøns, borger i Oslo, hennes odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 36, underskrevet av Willum Anderssøn.
Erik Jacobssøn (Erich Jacobsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*; representant for borgerne 7.8 1607*; betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*. Borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*, se også hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 41. Drev 1613 en årgangssag (Voden) i Aker*. Drev en ødegård (Grav øde) i Aker 1621*.
Erik Krabbe, fra Oslo, hadde gjort handelsavtaler i Vermland i Sverige med Hans van Bremmen, borgemester i Mariestad, og møtte for byretten i Nya Lödöse (forløperen til Göteborg) fordi avtalen var misligholdt. Hans van Bremens sønn, Dirich Hansson, møtte på farens vegne, og saken ble utsatt til senere behandling. Avtalen dreide seg blant annet om kjøp av et tekenn / teckienne og 4 fat jern, som skulle leveres i Brette (Nya Lödöse tänkeböcker 1586-1621, utg. av Sven Grauers, Skrifter utg. til Göteborgs stads trehundraårsjubileum, VI, Göteborg 1923, s. 439).
Erik Nielssøn, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*.
Erik Olssøn, byfogd i Oslo 22.7 1591, hvis lønn og besoldning var 12 daler, fikk kongelig majestets brev på kronens part av korntienden av Stange sogn på Hedemarken, kvitt og fritt (nrr). Stattholderen på Akershus, Axel Gyldenstjerne, ga 6.5 1595 fornyet bevilgning til Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre, for å holde en åpen vinkjeller i Oslo under rådstuen, etter de gamle betingelsene som Mikkel von Thin hadde hatt siden 1577, og 27.2 1596 fikk de tre kongelig majestets bevilling for den samme vinkjelleren (nrr, lang tekst med vilkår). Borgermester i Oslo, har nylig bygget et skip som kongen har tilforhandlet seg for 4000 daler, etter et vurderingsbrev, Erik Olssøn mener at taksten er for lav, og taksten skal tas på nytt av vurderingsmennene (nrr). Borgemester i Oslo 7.8 1607*; borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 en ødegård (Vestre Sogn) i Aker*.
Eske Brock til Vemmetoft, fikk instruks av 10.4 1599 om å sitte i Rettertinget i Oslo 1.8 1599 (nrr).
Fallentin gullsmed (Faltinn), borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Øde Åsen) i Aker*. eide 1615 odelsgods 1 punt malt i landskyld i gården Gaustad i Aker, som var pantsatt til Jochum Gjertssøns enke*. Drev en ødegård (Øde Åsen) i Aker 1621*.
Faltin fellbereder, se Valentin.
Finn Mogenssøn (Findt Mognszon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Fjeldgaard (fornavn ikke kjent, men det dreier seg sannsynligvis om en person, og ikke navn på en eiendom), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Frantz Italiener, [Florenz, †], betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Fredrik Hanssøn (Litle), fikk 9.10 1603 brev på det ledige kannikedømmet i Oslo domkirke etter hans avgangne far, Hans Pederssøn, fordum Norges rikes kansler (nrr).
Gert bøssestøper, fikk bestilling (stilling) 27.7 1589 til å drive sitt håndverk på Akershus slott og støpe kobberstykker, mot årlig lønn (som spesifiseres) (nrr). Var 13.11 1593 avgått ved døden. Han bodde i kjøpstaden Oslo, og tjente siden 1589; en annen skal ansettes i hans sted som kan støpe og tilberede skyts (Geschut) (nrr).
Gorius Fridrickssøn, underskrev for odelsgods til Marrete (Marta), Peder Johanssøns, i jordebok januar 1625* nr. 37.
Gullik Sørenssen, trolig borger i Oslo, hadde i 1613 skåret på en flomsag (Voden) i Aker*.
Gunder Pederssen, borger i Oslo, drev en ødegård (Fogdedelen) i Aker 1621*.
Gunnbjørg Knutsdotter (Gundtböre Knudtzdotthers dödt), gift med borger i Oslo Bent Olsson, var død før 23.3 1590* da Bent Olsson og deres døtre Ingri og Ane Bentsdøtre skiftet arv, gods og gjeld etter henne. Døtrene beholdt i mødrenearv bl.a. et hus og en gård nord i byen Oslo og et skip. Gunnbjør var søster av Olav Knutsson på Munkerud på Nesodden, som også deltok ved skiftet i 1590*.
Halvor Alvssøn, rådmann i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*.
Halvor Andfindssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 07, på sin egen og sine umyndige barns vegne, som han er formynder over.
Mester Halvard Gunnarssøn, lektor. Medlem av Oslo domkapitel 1591, latinisert Haluardus Gunarj*.
Halvor Henrikssen (Hinrichssen, Hendricksen), borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Li) i Aker*, drev 1613 en flomsag (Li sag) i Aker*. Drev en ødegård (Li) i Aker 1621*.
Hans Anderssen, borger i Oslo, drev to ødegårder (Fogner øde og Silde) i Aker 1621*.
Hans Bucholtt, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 45.
Hans Busch, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 18, på sin hustrus egne.
Hans Børressøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*; nevnt som fraværende 30.7 1601*.
Hans Dirikssøn (Dyrikssøn), fikk ved kongebrev 14.11 1598 bestilling som byggmester på Akershus, siden mester Hans Steenwinckel ikke kunne være til stede hele tiden på Akershus, på grunn av byggingen han ledet på Varberg. Lønnsvilkår er 100 daler årlig samt besoldning (nrr). Stattholder Jørgen Friis fikk 5.3 1604 brev om å avtakke byggmestrene og byggmestrenes folk på Akershus (nrr).
Hans Erikssen, trolig borger i Oslo, hadde i 1613 skåret på Øvre Foss sag i Aker*.
Hans Evenssøn (Ewindssøn), en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*. Betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Hans Glad, lagmann på Opplandene, utnevnt 30.8 1600 (nrr), avsa som på Oslo rådstue 28.1 1602 (RA perg 28.1 1602, trykt i Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift xxxv, 1995, s. 37-40). Lagmann 12.7 1604 (nrr).
Hans Griis, rådmann i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*.
Hans Haltorp, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Hans Hellessøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Hans Jenssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 30.
Hans Mandt (Hans Mandt), rådmann i Oslo 29.5 1591*.
Hans Messing, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Herr Hans Olavssøn, latinisert dominus Johannes Olauj, medlem av Oslo domkapitel 1570*. Eller kanskje er kilden 1570 et belegg på Jon Mester (nevnt 1565-75) ?
Hans Olavssøn gullsmed (Hans Olufsßon guldtsmidt), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Hans Pederssøn (Litle) til Sem (nevnt 1592-94), † 1603, Norges rikes kansler. Embedsmann i Nedenes len 15.7 1588, får ordre om å være til stede når Axel Gyldenstjerne overtar Akershus slott og len etter Ove Juel til Kjelsgård (nrr). Norges rikes kansler, fikk 23.6 1592 bevilling på kronens part av korntienden av Eiker sogn i Bragernes fogderi og 29.6 1592 forleningsbrev på Mariækirkes prosti i Oslo med all dess rente, visst og uvisst, uten avgift, så lenge han er kansler (nrr). Han skal 25.8 1592 overgi Nedenes len til Børge Trolle (nrr). Ifølge kongebrev 24.6 1593 ber ham om mere å gjøre (nrr). Fikk 4.6 1594 brev på et prebende i Hamar stift på Hedemarken, kalt St. Nicolai alters gods, som var ledig etter avgangne fru Marine (Bjelke), Mogens Svales etterleverske (nrr). Fikk 5.6 1594 kongebrev på kronens part av avgiften av tienden av bøndene under St. Mariækirkes prosti i Norge, som han har i len (nrr). Fikk brev 25.9 1596 om Oslo domkirkes vedlikehold og domkirkeprestens inntekt (nrr). Får kongebrev 29.6 1598 om en klage mot borgemester og råd i Oslo (nrr). Fikk instruks av 10.4 1599 om å sitte i Rettertinget i Oslo 1.8 1599 (nrr). Den 5.7 1602 hadde han begjært tokkeskifte med kronen og ønsket blant annet Nonneklosters gods i kjøpstaden Oslo og noe av det prostigodset som han har i verge, men kongen uttaler at han ikke er tjent med noe tokkeskifte og ber 6 adelsmenn vurdere saken (nrr). Den 27.8 1603 fikk Henning Valstrup følgebrev til bøndene at han var forlent med Prostiet i Oslo som avgangne Hans Pederssøn var forlent med (dvs Mariekirkens gods) (nrr).
Hans von Steenwinkel, egentlig byggmester på Akershus, men 1592 byggmester for byggingen på Varberg slott, fikk 1.6 1592 en midlertidig avløsning av Diderik Tønnessøn som byggmester på Akershus (vikar) (nrr). Igjen byggmester på Akershus 19.7 1593, fikk bevilling på sin egen omkostning til å bryte skiferstein i Akershus len (nrr). Beklaget seg 30.7 1593 over den lange veien fra Oslo by til Akershus slott, som murmesterne og stenhuggerne måtte gå frem og tilbake hver dag for å overnatte; ønsket at det skal bygges hytter ved slottet for håndverksfolkene (nrr). Mester Hans Steenwinkel fikk fornyet bestilling 19.4 1597 som byggmester på Båhus, Akershus og Vardberg (nrr). Den 14.11 1598 ble Henrik Dirikssøn (Dyrikssøn) bestilling som byggmester på Akershus, siden mester Hans Steenwinckel ikke kunne oppholde seg hele tiden på Akershus på grunn av byggingen på Varberg (nrr).
Hans Svenssøn (Svendssen), borger i Oslo 1615, eier odelsgods i Aker herred: 1 pund malt i landskyld i Lindeberg*. Drev en ødegård (Lindeberg) i Aker 1621*. Borger i Oslo, hans pantegods i jordebok januar 1625* nr. 19.
Hans Sørenssøn (Hans Seuerensßon), rådmann i Oslo 29.5 1591*. Rådmann i Oslo 27.1 1599, da Hans Ås på Hurum i Akershus len ved kongebrev søkte stattholder Axel Gyldenstjernes hjelp. Hans Ås var dømt på Oslo rådstue til bøter på 4 mark for ukvemsord over Hans Sørenssøn (nrr). Se hans enke, Anne Hans Sørenssens, borger i Oslo 1613.
Mester Hans Severinssøn (Sørenssøn), kannik. Medlem av Oslo domkapitel 1591, latinisert Johannes Seuerinj*. Var avgått ved døden innen 12.11 1599, da slottspredikanten på Akershus, herr Peder Matssøn (Morsing), fikk kongebrev på det kannikedømmet i Oslo domkirke, som var ledig etter ham (nrr).
Herr Hans Sørenssøn (Hanns Söffrenßön), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Hans Tordssen, borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Lindeberg) i Aker*.
Hans Wiborg (Hans Wiburgh), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Harild gullsmed, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 10.
Helje (Helle) Bårdssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*.
Henning Valstrup til Skartebøllegård [senere til Kambo], fikk 27.8 1603 følgebrev til bøndene at han var forlent med Prostiet i Oslo som avgangne Hans Pederssøn (Litle) var forlent med (dvs Mariekirkens gods) (nrr). Han fikk 1.9 1603 forleningsbrevet for Mariekirkens prostigods i Oslo, med kronens part i den årlige tienden av det samme godset, som avgangne Hans Pederssøn, Norges rikes kansler, var forlent med (nrr). Den 24.7 1604 kalt vår mann og tjener, befalingsmann over Mariæ kirkes provsti i Oslo, ble da bevilget med tolderiet i Sogn [dvs Son], som Anders Skriver på Follo hittil hadde hatt, og skulle gjøre regnskap til Akershus slott (nrr).
Henrik Ikinck, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*, i Lars Mikkelssøns sted.
Herloff Berntssøn (Berendtssen), borger i Oslo, drev 1613 en flomsag (Elvevåg) i Aker*. Hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 34.
Herluf Daa til Snedinge, kongelig majestets skipshøvedsmann, fikk 5.4 1601 forleningsbrev på Nonnekloster i Oslo, som Peder Basse tidligere hadde i befaling, mot tjeneste som skipshøvedsmann når kongen trenger ham. Kongen forbeholdes toll, sise og vrak som faller i lenet (nrr), og samtidig fikk han følgebrev til bønderne i Nunnekloster len (nrr). Bøndene under hans len, Nonnekloster i Oslo, skulle bryte kalkstein og føre dette til ovnen (ved Akershus) for brenning, til Oslo domkirke, 26.11 og 30.11 1602 (nrr). Ved kongebrev 25.5 1603 legges Nonneklosters gods i Norge, som Herluf Daa var forlent med, under henholdsvis Akershus len og Båhuslen (nrr).
Herman Hanssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*, i Hans Boenssøns sted. Borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 16, var da også formynder for en av salig Mattis Buntzows døtre (Det kan også dreie seg om to forskjellige HH.)
Hermann Sterkimr(?), tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Ingri Anthonis, borger i Oslo, hennes odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 35.
Ingri Bentsdatter, i Oslo 1590, søster av Ane Bentsdotter, døtre av borger i Oslo Bent Olsson og Gunnbør Knutsdotter; de skiftet i Oslo 23.3 1590* arv, gods og gjeld etter sin mor. Hennes morbror var Olav Knutsson på Munkerud på Nesodden, som også deltok ved skiftet*.
Iver Guldbrandssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 24.
Jacob Bödicker, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Jacob fellbereder (Jacob felbereder), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Jacob Gjertssøn (Jacob Giertsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Jacob Grell, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Jacob gullsmed (Guldsmid), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Jacob Hanssen, borger i Oslo, drev en ødegård (Haslefet) i Aker 1621*.
Jakob Jakobsson (Jacob Jacobsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Herr Jacob Jacobssøn, kalt Jacob Wulff, rektor, skolemester i Oslo, fikk for noen tid siden kong Fredrik IIs brev på et kannikedom i Oslo domkirke, når noe ble ledig, men er ennå ikke tildelt noe kannikedom, fikk kongebrev 14.6 1589 om at han må få det første ledige kannikedom i Domkirken, siden han har tjent ved skolen i lang tid, og fremdeles skal bruke samme kall (nrr). Medlem av Oslo domkapitel 1591, latinisert Jacobus Wulff*.
Jens Anderssøn, fullmektige for Berendt Bendtsøn, stattholder Jørgen Friis til Krastrups forrige tjener og skriver på Skivehuus, Hald og Akershus slott, som var død 25.11 1603, og som var skyldig på noen regnskaper, som Jens Anderssøn, skulle bistå med (nrr). JA må derfor ha tjent på Akershus hos Jørgen Friis.
Jens Karr, borger i Oslo (feillest?), drev en ødegård (Vestre Sogn) i Aker 1621*.
Jacob Morchenssøn, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Jakob van Münster (Jacob van Munsther, Munster, fanne Mønßen), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*.
Jens Holm, representant for borgerne 7.8 1607*.
Jens Jacobssøn. Alexander Durham skal ifølge kongebrev 5.6 1597 og 7.4 1598 (nrr) forsvare og hjelpe Jon Olssøn Skersager mot Jens Jakobssøn, borger i Oslo, mens Peder Iverssøn (til Fresje), i Axel Gyldenstjernes fravær, fikk kongebrev i samme sak 7.4 1598 (nrr). Kongebrevene forklarer at Jon Skersager hadde lidd urett. Byfogd i Oslo 8.11 1602, fikk brev på kronens anpart av kirketienden av Fet sogn i Akershus len, blandingskorn 4 tønner, havre 43 tønner 2½ setting mot avgift (nrr). Borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Hadde i 1613 skåret på Øvre Foss sag i Aker*.
Dr. Jens Mule, fikk 27.9 1603 kongebrev på det ledige kannikedømmet i Oslo domkirke etter avgangne Laurits Mule (nrr).
Jens Nielssøn, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Mester Jens Nilssøn, superintendent / biskop i Oslo og Hamar stift, ble 22.7 1590 bevilget med møllekvernen og to sagkværner som tidligere lå til Vålen (Vollin) gård ved byen, en gård som var tillagt Oslo bisperesidens, men som for noen år siden (av kong Fredrik) ble forlent fra gården til Peder Svenssøn i Munkegård (nrr). Medlem av Oslo domkapitel 1591, latinisert Joannes Nicolaj*.
Kongebrev 25.9 og 28.11 1596 om prestestillinger (nrr). Var død innen 7.5 1600, da mester Anders Bendtssøn (Dalin) fikk kongebrev på det kannikedømmet i Oslo domkirke, som var blitt ledig etter avgangne magister Jens Nilssøn (nrr).
Mester Jens Nielssøn, betalte 1610-11 tomteleie av flere tomter i Oslo*.
Jens Rasmussøn, 20.3 1604 fordum fogd over Nonneklosters gods i Norge, hadde ved ulykke drept og ihjelslått Olaf Gunnarssøn i Oslo, og var blitt dømt utsleger fra sin fred, men hadde nå forlikt seg med den dødes slekt og venner, slik at han nå igjen får bosette seg i Norges rike og søke sin næring som andre undersåtter (nrr).
Jens tømmermann, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Jochim Geeill, (kanskje feillesning), drev to ødegårder (Sinsen øde og Dillerød øde) i Aker 1621*.
Jochim Gerdtssøn, † før 1615, borger i Oslo. Var en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*. Drev 1613 en ødegård (Gaustad) i Aker*. Var død senest 1615, da hans enke (Affgangne Jochum Giertßens Effterleffuersche) dette året eide odelsgods i Aker herred: 1 punt malt i landskyld i Gaustad, i pant av Fallentin gullsmed*.
Jochim Nienkarch, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Mester Jahann, i Oslo, drev 1613 en ødegård (Steig øde) i Aker*.
Johann Gjertssøn, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*.
Johan Johanssøn, fikk ved kongebrev 24.12 1600 bestilling som byggmestersvenn på Akershus (nrr). Jørgen Friis fikk 5.3 1604 brev om å avtakke byggmestrene og byggmestrenes folk på Akershus (nrr).
Johann Kaas, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Jon Busk (Joen Busk), rådmann i Oslo 29.5 1591*. Borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Økern øde) i Aker*.
Jon Jonssøn, borger i Oslo, † innen jan. 1625, drev 1613 to ødegårder (Murtue og Hellerud) i Aker*. Drev 1613 en flomsag (Kværner) i Aker*. Eide i 1615 odelsgods i Aker herred: ¼ pund malt i landskyld i Hellerud*, se også hans arvingers odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 43. Drev en ødegård (Hellerud) i Aker 1621*.
Jost salmaker (Sadelmager), borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 27.
Jørgen Buntmaker, han hadde begått en skjendig mord i Oslo, og hadde siden en tid lang oppholdt seg i Rostock, og der på det siste blitt død, hvorom Olaf Galde skal ha skrevet til borgemestere og råd sammesteds, at hans etterlatte gods måtte sendes til Oslo igjen, men uten å ha fått svar, derpå har prins og utvalgte konge (Christian 4.) skrevet til borgemestere og råd i Rostock, og hvis det kommer et svar til Axel Gyldenstjerne, vil regjeringsrådet vite det (nrr). Rådsskrivelse 15.3 1595 til Axel Gyldenstjerne om Jørgen Bundtmagers gods i Rostock. Rostocks råd har nå besvart henvendelsen (nrr). I kongebrev til Axel Gyldenstjerne 27.2 1596 opplyses det blant annet: Jørgen Bundtmager, som døde i Rostock, hans etterlatte gods, AG vil få en oppretning av en borger til Rostock ved navn Jakob Meckelborg, som kommer til Oslo med sitt skip og gods, nevnt skrivelse fra Rostocks borgemester og råd om hvorledes leiligheten har begivet seg med Jørgens gods; AG skal oppebære så meget som det er å få og deretter la saken falle og bero (nrr).
Jørgen Bödicker, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Jørgen Friis til Krastrup, gift med fru Lisbet Galle (nrr 6.7 1603). Fikk 5.4 1601 forleningsbrev på Akershus slott og len (nrr). Stattholder i Norge og høvedsmann på Akershus 30.7 1601* til 1608.
Jørgen Lange, kjøpsvenn i Oslo. Den 24.12 1599 fikk Gert Noitthinck, organista (ukjent bosted) et kongelig oppreisningsbrev, etter at han var blitt dømt til 3 mark i bøter for noen ukvemsord som falt over Jørgen Lange; muligens ble boten idømt ved Oslo rådstuerett (ikke nevnt i kongebrevet, men er det mest sannsynlige) (nrr).
Jørgen Skröder (Schrøder, Sckrøder) (Jørgen Schreder, Jörgenn Skröder, Schröder), rådmann i Oslo 29.5 1591* og 1597 (DN XI nr. 695). Sannsynligvis identisk med lagmannen i Tønsberg med samme navn, som ble utnevnt 30.8 1600 (nrr), nevnt hans dom på Oslo rådstue 11.9 1600, som han måtte møte i rådstueretten 28.1 1602 for å forsvare (RA perg 28.1 1602, trykt i Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift xxxv, 1995, s. 37-40). Lagmann 12.7 1604 (nrr). Betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Jørgen Smid, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Jørgen Sthen (Jørgen Sthen), rådmann i Oslo 29.5 1591*, ble valgt til representant fra Oslo til hyllingen av kong Christian 4.
Jørgen Ugerup, ble begravet i Oslo domkirke, men 6.7 1591 fikk hans søster, fru Margrete Ugerup, Jacob Sparres etterleverske, tillatelse til å befordre hans lik ned til Danmark (nrr).
Karin, Trund tømmermanns, borger i Oslo, hennes odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 38.
Kjersten Trundsdatter (Kirsten, Kistenne), borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 to ødegårder (Berg og Lindern) i Aker*. Eide i 1615 odelsgods i Aker herred: ¼ pund malt i landskyld i Bergs ødegård*. Drev to ødegårder (Linderud og Berg) i Aker 1621*.
Knud Erichssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 42.
Knut Knutssøn (Leve), fikk kongebrev 23.5 1592 om å møte i Slottsloven på Akershus St. Hansdag (24.6) (nrr). På nytt et kongebrev 2.6 1596 om å sitte i Slottsloven på Akershus (nrr). Ble av kongen 5.7 1602 og 6.8 bedt om å vurdere et tokkeskifte med kronens gods i Oslo, som Peder Hanssøn (Litle) hadde bedt om (nrr).
Korfitz Grubbe, kongelig majestets sekretær, ble 20.11 1588 bevilget et kannikedømme i Oslo domkirke, som nå var blitt ledig etter Nils Skriver, kongelig majestets renteskriver (nrr). Før den 17.11 1592 var han død og hans prebende og kannikedømme ble forlent videre til Christian Vogt, kongelig majestets tyske kanselliforvante (nrr).
Lauris Christenssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 15.
Laures Hartvikssøn (Laurits Hartuigsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Lauritz Hanssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 06, jf også nr. 15. Trolig identisk med Lauritz Haasß (vel feilskrevet for Hanssen), som drev en ødegård (Tossoug øde), samt nevnt med fullt navn som driver av Tokerud i Aker 1621*.
Laures Jenssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Lauris Lauritssøn, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*.
Laures Mikkelssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*, men nevnt som fraværende. Representant for borgerne 7.8 1607*. Borger, drev 1613 begge Stokke flomsager i Asker sogn i Akers fogderi*.
Laurits Mule, kongelig majestets sekretær, fikk 10.2 1600 kongebrev på et kannikedømme i Oslo domkirke, som var ledig etter avgangne Sivord Pederssøn, fordum borgemester i Odense (nrr). Død innen 27.9 1603, da Dr. Jens Mule fikk brev på det ledige kannikedømmet etter ham (nrr).
Lauris Olssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 21.
Lauris Rus (Lauris Rwss), byfogd i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 11.
Laures Tysk, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Fru Lisbet Galle, gift med Jørgen Friis, nevnt hennes gods 27.8 1603 (nrr). Hvis hun bodde i Oslo, var hun utvilsomt byens «førstedame».
Liv Marthissen (Liff), borger i Oslo, Drev 1613 en flomsag (Hvitebjørn sag) i Aker*.
Ludvig Munk, tidligere kongelig embedsmann på Akershus, hadde på kong Fredrik 2.s befaling makeskiftet gods med Oslo kapitel, ifølge kongebrev 4.8 1589 (nrr).
Maren Nielsdatter, borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*.
Marrete, Peder Johanssøns, også kalt Marta, borger i Oslo, hennes odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 37, underskrevet av Gorius Fridrickssøn.
Marin Nielsdatter, borger i Oslo, enke etter Mattis Buntsow, hennes odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 39.
Mats Buck (Matz Buck), borger i Oslo, deltok ved skifte 23.3 1590*.
Mattis Buntsow (Mathis Buntsou, Mattis Bundtzou), † før jan. 1625, en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*; borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 en ødegård (Greverud) i Aker*, samt drev 1613 to flomsager (Greverud) i Aker*. Eide i 1615 (Matthias Bundtzouw) odelsgods i Aker herred: ½ pund malt i landskyld i Berg*. Drev to ødegårder (Berg og Greverød) i Aker 1621*. Borgeren Herman Hanssøn var 1625 formynder over en av salig Mattis Buntzous døtres odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 16, jf nr. 40 der Dirich Janssen Roll var formynder for en av de andre barna. Se hans enke, Marin Nielsdatter 1625.
Mads gullsmed, rådmann i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*. Borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 26.
Mats Jenssøn, rådmann i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*.
Mats Jonssøn (Matz Jonsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*.
Mads Svendssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 20.
Mauritz Stygge, landsdommer i Nørre-Jylland, fikk 29.5 1589 forleningsbrev på den uvisse rente og innkomst av Mariekirkens prostigods, som han er forlent med, og dermed å ha den visse rente og innkomst av samme gods kvitt og fritt (nrr). Den 17.8 1590 ble det blant annet nevnt at han var forlent med Mossedals len (nrr).
Michell Peterssøn, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Mikkel Lang, toller i København, hadde et prebende ved Oslo kapitel. Tidligere kgl embedsmann på Akershus, Ludvig Munk, hadde på kong Fredrik 2.s befaling, hadde lagt gården søndre Teisen av prebendet til Oslo by som fedrift, ifølge opplysninger i et senere kongebrev 4.8 1589 (nrr).
Mikkel von Thien (Funtin, van Thien, von Thin, Fonthin) (Michell Fontin). Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd, med de vilkår at han på sin egen bekostning skulle oppmure kjelleren, som tidligere har vært vinkjeller, og gjøre den ferdig med to boder ovenpå, og lage to kammere der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre (nrr under dato 27.2 1596). Borger i Oslo 28.2 1591, var blitt bedratt ved byggingen av et skip; solgte trelast i Spania (Hispanien) (nrr). Rådmann i Oslo 29.5 1591*. Rådmann i Oslo 27.10 1602, var med (sin svoger) Søren Mogenssøn i trette med fru Inger Jørgensdatter til Thorshof, enken etter kansleren Oluf Kalips, om en arvepart som de på deres hustruers vegne og andre medarvinger hadde arvet etter Oluf Kalips, men som hun holder tilbake med henvisning til to gavebrev som han hadde gitt henne. Alle lagmennene ble bedt om å se på saken (nrr). Han betalte 1610-11 tomteleie av flere tomter i Oslo*. Hans enke, se Tore Michels.
Mogens Bårdssøn til Østby [Skjeberg], ærlig og velbyrdig mann, lagmann i Oslo, hadde av Axel Gyldenstjerne på Akershus ifølge kongebrev 7.12 1591 fått lov til å reise til Danmark og gjøre sitt bryllup med sin trolovede jomfru, og var deretter kommet i trette med sin hustrus morbror (nrr). Var død og ble 26.3 1594 etterfulgt som lagmann av broren, Tjøstel Bårdssøn (nrr). Den 18.4 1597 opplyses det at han hadde vært forlent med Fornebu avlsgård i Bærumherred, før broren Tjøstel Bårdssøn fikk forleningen og embedet (nrr).
Mourits skredder (Mouritz Schreder), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Morten Eskelssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Nils Christenssøn (Niels Christiernsßon), rådmann i Oslo 29.5 1591* og 28.1 1602 (RA perg 28.1 1602, trykt i Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift xxxv, 1995, s. 37-40). Stattholderen på Akershus, Axel Gyldenstjerne, ga 6.5 1595 fornyet bevilgning til Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre, for å holde en åpen vinkjeller i Oslo under rådstuen, etter de gamle betingelsene som Mikkel von Thin hadde hatt siden 1577, og 27.2 1596 fikk de tre kongelig majestets bevilling for den samme vinkjelleren (nrr, lang tekst med vilkår).
Mester Niels Clausen. Importerte øl til Oslo 1610-11*. Superindendent, drev 1613 Vallinn (dvs Vålerenga) flomsag i Aker*.
Nils Hallvardssøn (Niels Haldtuardtsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Niels Hanssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 31.
Niels Hanssen Kolding, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 29.
Niels Klodt, sannsynligvis borger i Oslo, underskrev på vegne av borgeren Rasmus Buntzow i jordebok januar 1625* nr. 17.
Niels Krag til Aggerskrog, kongelig sekretær, fikk instruks av 10.4 1599 om å sitte i Rettertinget i Oslo 1.8 1599 (nrr).
Nils Nilssøn (Niels Nielszon), borger og lagrettemann i Oslo 29.5 1591*, ble valgt til representant fra Oslo til hyllingen av kong Christian 4. Borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 14.
Mester Nils Olssøn, pastor. Medlem av Oslo domkapitel 1570* og 1591, latinisert Nicolaus Olaj*.
Herr Niels Olssøn, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Nils Rasmussøn, slottsfogd på Akershus slott, 16.3 1602 (nrr).
Nils Skriver, tidligere kongelig majestets renteskriver, hans kannikedømme ved Oslo domkirke, som var blitt ledig (trolig fordi han var død), ble 20.11 1588 bevilget Korfitz Grubbe (nrr).
Nils Tommessøn (Niels Tammesßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Niels Woden (Voden), trolig borger i Oslo, drev 1613 en flomsag (Woden sag) i Aker*.
Mester Oluf, borger (dvs geistlig) i Oslo, drev en ødegår (Mølscherød) i Aker 1621*.
Oluf Bjørnssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 46.
Olav Dall (Oluff Daell), far til Bent Olsson, borger i Oslo 1590; Bent hadde innløst gården Klepp i Onsøy som Olav Dall hadde pantsatt.ifølge et skifte 23.3 1590*.
Oluf Eschildssøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 28.
Oluf Galle (Olaf, Galde) til Egeberg (1593-97), til Tom (1603-04); fikk kongebrev 23.5 1592 om å møte i Slottsloven på Akershus St. Hansdag (24.6) (nrr). Nevnt hans makeskiftebrev 3.3 1593 (nrr). På nytt et kongebrev 2.6 1596 om å sitte i Slottsloven på Akershus (nrr). Han var fra 1593 forlent med kronens gårder og gods i Onsøy og Tune, Skjeberg og Ingedal og Åbygge skipreder i Øvre Borgesyssel (nrr under dato 18.4 1597). Ble av kongen 5.7 1602 og 6.8 bedt om å vurdere et tokkeskifte med kronens gods i Oslo, som Peder Hanssøn (Litle) hadde bedt om (nrr). Nevnt til Thom 8.7 1603 (nrr). Skal dømme i en sak 12.7 1604 (nrr).
Olav Glad (Oluff Gladt), fogd på Follo 1552 (DN VIII nr. 796); borgermester i Oslo 29.5 1591*, ble valgt til representant fra Oslo til hyllingen av kong Christian 4. I et kongebrev til stattholder Axel Gyldenstjerne 30.3 1599 forklares det at den avgangne borgemester i Oslo, Olaf Glad, var forlent for livstid med en av kronens gårder i Akershus len, og det skal undersøkes om hans etterlatte hustru kan beholde den videre (nrr).
Olaf Gunnarssøn i Oslo, ble (ca 1590-tallet) drept av tidligere fogd over Nonneklosters gods, Jens Rasmussøn, som var blitt dømt utsleger, men siden forlikt seg med Olafs slekt og venner, og som derfor 20.3 1604 fikk bosette seg i riket igjen (nrr).
Oluf Holk, lagmann i Fredrikstad, utnevnt 30.8 1600 (nrr), avsa dom på Oslo rådstue 28.1 1602 (RA perg 28.1 1602, trykt i Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift xxxv, 1995, s. 37-40).
Olav Knutsson på Munkerud på Nesodden (Oluff Knudtszon paa Munckerudt paa Næsodden), bror til den døde Gunnbjør Knutsdotter, han var nærværende i Oslo 23.3 1590* på skiftet mellom Bent Olsson, borger i Oslo og hans døtre, Olavs søsterdøtre, Ingri og Ane Bentsdøtre, om arven etter Gunnbjør; døtrene arvet bl.a. et hus og en tomt nord i byen Oslo og et skip.
Oluf Lauritzen, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 47.
Herr Oluf Nielssøn, sogneprest i Oslo 1599 (NHD, Dombog 1599, s. 417-420). Hadde gods til bruk fra Oslo domkapitel. Avtrådte som sogneprest 4.11 1602 og ble avløst av Thomas Laugessøn*.
Orm Jakobssøn (Orm Jacobssön), borger i Oslo, deltok ved et skifte 23.3 1590*.
Ove Juel til Kjelsgård, avløses etter ordre av 14.-15.7 1588 med Akershus len av Axel Gyldenstjerne (nrr).
Paul Baumgarden, fikk 11.7 1593 bestilling (stilling) som arkelimester på Akershus, da den forrige for noen tid siden var avgått ved døden; han skal forvare krutt, syde og lutre salpeter, sende krutt til Båhus og Varberg, mot 200 daler årlig lønn (nrr). Den 23.4 1601 fikk Axel Gyldenstjerne kongebrev om at arkelimesteren på Akershus, Pover Gartner, skulle få det som resterer (av lønn) ifølge hans bestilling (nrr), muligens i forbindelse med oppsigelse av stillingen.
P. Paaske, sannsynligvis borger i Oslo, underskrev sammen med Anna Michelsdatter for det uskiftede odelsgods etter avdøde Thore Michel von Thiens i jordebok januar 1625* nr. 22.
Peder Basse, kongelig majestets hofsinde og mundskjænk, fikk 30.6 1596 forleningsbrev på Nonnekloster i Oslo, etter Steen Bilde som hadde det før ham, mot 200 daler i årlig avgift for visse og uvisse inntekter fra 1.5 1596 til samme dag 1597 (nrr). Herluf Daa fikk 5.4 1601 forleningsbrev på Nonnekloster i Oslo, som Peder Basse tidligere hadde i befaling (nrr). Var 24.9 1601 embedsmann på Roskildegård, og berettet da at den tid han var forlent med Nonnekloster, skal godset som lå i Viken være lagt under Båhus slott, men slik at den årlige landskyld skulle følge ham, som fogdene skulle oppeberge. Noe resterer fortsatt på avslutningen av regnskapet (nrr).
Peder Christenssøn skredder, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Peder gullsmed, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*. Borger, drev 1613 en ødegård (Dillerud øde) i Aker*.
Peder Iverssøn til Fresje (til Fritsø 1604). Embedsmann i Brunla len 15.7 1588, får ordre om å være til stede når Axel Gyldenstjerne overtar Akershus slott og len etter Ove Juel til Kjelsgård (nrr). Får kongebrev 7.4 1598 om å hjelpe en person i en rettsak mot osloborgeren Jens Jacobssøn; det opplyses da at Peder Iverssøn trer inn ved stattholderen Axel Gyldenstjernes fravær (nrr). Får kongebrev 29.6 1598 om en klage mot borgemester og råd i Oslo (nrr). Etter kongebrev 23.4 1601 skal han ligge i Slottsloven på Akershus i Jørgen Friis’ fravær (nrr). Ble av kongen 5.7 1602 og 6.8 bedt om å vurdere et tokkeskifte med kronens gods i Oslo, som Peder Hanssøn (Litle) hadde bedt om (nrr). Skal dømme i en sak 12.7 1604 (nrr).
Peder Johannssen, † innen jan. 1625, borger i Oslo. Drev 1613 tre flomsager (3 Ljan sager) i Aker*. Se hans enke 1625, Marrete, som var borger.
Peder Jørgenssønn, lagmann i Oslo lagmannsdømme, i kongebrev kalt oss elskelige, da han ifølge kongebrev 28.8 1600 hadde begjært årlig 100 daler, slik hans formann i embedet fikk (Tjøstel Bårdssøn), han hadde på dette tidspunkt holdt lagting i ett års tid (nrr), og 30.8 1600 fikk han det kongelige bestillingsbrevet som lagmann etter å ha avlagt lagmannseden for Axel Gyldenstjerne (nrr). Velakt mann, lagmann i Oslo, nevnt hans dommer på Oslo rådstue juli 1600 og 11.9 1600, som han måtte møte i rådstueretten 28.1 1602 for å forsvare (RA perg 28.1 1602, trykt i Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift xxxv, 1995, s. 37-40). Nevnt 20.3 1602 (nrr). Ble av kongen 5.7 1602 og 6.8 bedt om å vurdere et tokkeskifte med kronens gods i Oslo, som Peder Hanssøn (Litle) hadde bedt om (nrr). Han og (svogeren) Ivar Christenssøn, rådmann i Skien, fikk 21.10 1602 stadfestelse på en sagmølle på Gimsøy klosters grunn, som deres hustruers far, Jørgen von Ansbach, tidligere hadde i verge og bruk, mot avgift 16 gamle daler (nrr). Lagmann 12.7 1604 (nrr).
Ennå lagmann i Oslo, da han i 1613 drev gården Fornebu i Akers fogderi, samt drev Øvre Foss sag i Aker, som lå til Lagstolen*.
Peder Knutssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Peder Lauritssøn skredder, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*. Trolig identisk med Peder Skredder, borger i Oslo, som 1613 drev en flomsag (Galgeberg sag) i Aker*.
Herr Peder Madssen (Morsing), predikant på Akershus slott, fikk 19.7 1593 brev på, etter kapitlets statutter, å få en prebende i Hamars kapitel som er ledig etter avgangne Mogens Baardssøn (Rosensverd) (nrr). Slottspredikant på Akershus 12.11 1599, da han fikk kongebrev på et kannikedom i Oslo domkirke, som var ledig etter avgangnbe her Hans Severinssøn (nrr). Importerte øl 1610-11*. Tidligere slottsprest, brukte 1613 ødegården Tokerud i Aker*.
Peder Pederssøn, borger og innvåner i Roskilde, svoger til hofpredikant mester Christen Jenssøn, er etter beseglet bekreftelse født i Oslo av ærlige og ekte(viede) foreldre, nevnt i kongebrev til borgemester og råd i Oslo 3.5 1602 (nrr).
Peder skomaker (Schomager), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Peder skomaker (Schomager), betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*, ikke identisk med den foregående.
Peder Svenssøn i Munkegård, hadde tjenestegjordt mot svenskene i den forrige feiden (1567-1570) og var for denne innsatsen blitt bevilget og forlent av kong Fredrik 2. med møllekvernen og to sagkverner (i Alna) som hadde ligget under Vålen (Vollin) gård, en gård som lenge hadde ligget til Oslo bisperesident (nrr). Møllekvernen og de to sagkvernene ble tilbakeført til bispen i Oslo 22.7 1590 og Peder Svenssøn skulle 23.7 1590 isteden få utlagt som forlening en ødegård eller annen plass av krongodset (nrr). Den 18.4 1597 oppgis det at han hadde vært forlent med Norges krones gård Munketveit og en underliggende kvern, kalt Vollin, siden 1587 (nrr).
Mester Peiter, i Oslo, drev 1613 en ødegård (Vegsten) i Aker*, samt 1613 en flomsag (Vagsten sag) i Aker*.
Philip skomaker (Phillips Schomagher, Philippus), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*.
Poul Lætt, rådmann i Oslo 7.8 1607*.
Rasmus Benktssøn (Rassmus Benctzön), borger i Oslo, deltok ved et skifte 23.3 1590*.
Rasmus Buntzow (Buntzou, Buntsow), borger og lagrettemann i Oslo 29.5 1591*, ble valgt til representant fra Oslo til hyllingen av kong Christian 4. Borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 en ødegård (Lindern) i Aker*. Borger i Oslo, drev en ødegård (Linderud) i Aker 1621*. Hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 17, underskrevet av Niels Klodt på Rasmus Bundtzous vegne.
Rasmus Endressøn, antageligvis borger i Oslo, eide i 1615 odelsgods i Aker herred, som var pantsatt til borgeren Bertel Hellessøn: Øvre og Nedre Prinsdal, på henholdsvis ¼ og ½ pund malt i landskyld*.
Rasmus Hanssøn, borger i Oslo 1599, hadde leid Østre Ljan (østre Leann) av herr Oluf Nielssøn, sogneprest i Oslo (muligens av et kanoni) (NHD, Dombog 1599, s. 418). En av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*; representant for borgerne 7.8 1607*. Drev 1613 en ødegård (Østre Ljan) i Aker*, samt drev 1613 en flomsag (Nedre Ljan sag) i Aker*.
Unge Rasmus Hanssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*, i Christen Klods sted; borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*, var da bosatt nord i byen. Drev to ødegårder (Gaustad og Østre Ljan) i Aker 1621*. Borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 13.
Rasmus Jenssøn, publicus notarius Asloensis 5.8 1609 (bekrefter opplesning av Oslos forordning av 6.5 1595*).
Rasmus Kap, tysk kjøpmann i Oslo 7.8 1607*.
Rolf Bjørnssøn (Roloff 1615), borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Vestre Ljan) i Aker*, samt drev 1613 en flomsag (tredje Ljan sag) i Aker*. Eide i 1615 odelsgods i Aker herred: ½ pund malt i landskyld i Nedre Ljan*. Drev en ødegård (Vestre Ljan) i Aker 1621*. Sønn av Bjørn Rolvssøn (Darre?).
Sigvard Remsnider, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Steen Bille (Bilde) til Bildesholm, kongelig majestets sekretær, fikk 18.4 1590 forleningsbrev (samt følgebrev til bøndene) på Vor Frue kloster i Oslo (Nonnekloster) med bønder, tjenere og all dess rente og tilliggelse, kvitt og fritt uten avgift, men skal holde klosterets hus ved hevd og makt (nrr). Ifølge kongebrev 28.2 1594 hadde avgangne Anders Bing vært forlent med Nonnekloster i Oslo, og dets gods i Nordervigen i Skee sogn ble oppebåret av Hannibal Gyldenstjerne; etter Anders Bings død fikk Steen Bilde denne forleningen, i Steens forleningebrev på klosteret står det at han skal ha lenet med tilliggende gods slik som Anders Bing hadde det. Han skal derfor ha inntektene fra Nordervigen fra Hannibal Gyldenstjerne (nrr). Den 30.6 1596 fikk Peder Basse, kongelig majestets hofsinde og munkskjænk, forleningsbrev på Nonnekloster i Oslo, som Steen Bilde hadde tidligere, mot 200 daler i årlig avgift for visse og uvisse inntekter fra 1.5 1596 (nrr).
Søfren Jenssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*. Borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 44 (trolig samme person). Trolig identisk med den Søffrenn (uten patronym og slektsnavn) som drev en ødegård (Døvdal ved Lindern) i Aker 1621*.
Søfren Jørgenssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 30.7 1601*.
Søren Lauritssen, trolig borger i Oslo, hadde i 1613 skåret på en flomsag (Voden) samt på Øvre Foss sag, begge i Aker*.
Søren Mogenssøn (Seueren Mognsßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*. Rådmann i Oslo 27.10 1602, var med (sin svoger) Michel Fonthin i trette med fru Inger Jørgensdatter til Thorshof, enken etter kansleren Oluf Kalips, om en arvepart som de på deres hustruers vegne og andre medarvinger hadde arvet etter Oluf Kalips, men som hun holder tilbake med henvisning til to gavebrev som han hadde gitt henne. Alle lagmennene ble bedt om å se på saken (nrr). Rådmann 7.8 1607*; borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 en ødegård (Torshoug øde) i Aker*; drev en ødegård (Gran) i Aker 1621*. Borgemester i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*. Borgermester i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 02.
Søren Mule (Søfren), var 1597, og muligens flere år før dette, forlent med to av Norges krones gårder kalt Øvre og Nedre Foss i Akersherred (nrr 18.4 1597).
Søren Nielssøn (Seffren), borger i Oslo, hans pantegods i jordebok januar 1625* nr. 23.
Søren Sørenssøn (Seueren Seuerenson, Seffrenn Seffrenssenn), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*. Drev 1613 to årgangssager (Øvre Foss og Åsen) i Aker*. Drev en ødegård (Stensrød) i Aker 1621*. Borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 08.
Simon Nilssøn (Simon Nielzsonn), rådmann i Oslo 29.5 1591*.
Sivord Pederssøn, (to ganger Sivord), i Odense (Siffuert Pedersen i Othenszee), var 1599 forlent med et kanoni ved Oslo domkapitel (NHD, Dombog 1599, s. 419). Tidligere borgemester i Odense, død innen 10.2 1600, da Laurits Mule, kongelig sekretær, fikk en kannikedømme i Oslo domkirke etter ham (nrr). [se nrr 22.3 1580]
Skjeldor Eivindssøn (Skeldor Eiuindtzson), rådmann i Oslo 29.5 1591*.
Svend Christopherssøn (Svendt Christoffersßon), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*; en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*. Betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Svend Pederssøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595*.
Svenning Anderssøn, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Tjøstel Bårdssønn til Bleken. Var lagmann på Opplandene da han 26.3 1594 ble utnevnt til lagmann i Oslo etter sin avdøde bror, Mogens Bårdsson til Østby (nrr). Ærlig og velbyrdig mann, lagmann i Oslo 1597-98, nevnt hans dommer på Oslo rådstue januar 1597 og 1.5 1598, som han måtte møte i rådstueretten 28.1 1602 for å forsvare, var da ikke lenger lagmann (RA perg 28.1 1602, trykt i Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt, Norsk slektshistorisk tidsskrift xxxv, 1995, s. 37-40). Han fikk 3.8 1595 kongebrev om å være lagmann i Oslo, samt et forleningsbrev på Fornebu avlsgård i Bærumsherred med annet gods (nrr; samt under dato 18.4 1597). Kongebrev 27.3 1597 om en etterlyst bot for et drap. Nevnt 26.5 1597 en klage over Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo, fra den tid han var toller i Drammen (nrr), men kan være en feiltolkning, for 7.12 1597 7.12 klager Søren Anderssøn, fordum toller i Drammen, over at han for noen år siden ble overfalt av Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo, da denne var i Slottsloven på Akershus (nrr). En av hans dommer nevnt i kongebrev 25.2 1600 (nrr). Han må være avsatt som lagmann omkring august 1599, og 17.8 1600 går det ut et kongebrev til Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo, vedrørende restanser på bøtene for det drapet han tidligere hadde begått (nrr), mens Peder Jørgenssøn fikk bestilling som lagmann i Oslo 28.8 1600 etter å ha holdt lagtinget i ett års tid (nrr).
Thomes Janssen, (borger i Oslo), brukte Egeberg i Aker 1621, og hadde den skattefri*.
Tommes fellbereder (Thomis felbereder), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591*.
Herr Thommes, i Oslo, drev 1613 en ødegård (Vegerud) i Aker*.
Herr Thomas Laugessen. Jens Nilssøn, superindendent i Oslo stift, fikk 25.4 1591 kongebrev om at hvis Thomas Laurssøn var dyktig og skikket i lærdom og levnet, så skulle han forordnes til det første presteembedet som ble ledig (nrr). Sogneprest på Toten 8.11 1602, fikk brev på Gaustad prebende i Hamar kapitel etter superintendent mester Anders Bendtssøn, som har avstått den (nrr). Valgt til sogneprest i Oslo etter herr Oluf Nielssøn 6.11 1602. Var ifølge innledningen til denne kilden (Ludvig Daae), født på Modum i Oslo stift 1566, der faren var sogneprest, ble innskrevet som student i Rostock 1586, ble sogneprest på Toten 1594. Sogneprest i Oslo, brukte 1613 ødegården Helelrud i Aker*. drev to ødegårder (begge av Hellerud) i Aker 1621*. Hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 01. Ble Christianias første sogneprest og døde der i den store pesten 1630.
Tord kalkslager, betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Tore Michels, eller Thore Michell von Thins, borger i Oslo, enke etter Michel von Thien. Hun ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev 1613 en ødegård (Lille Øde Åsen) i Aker*. Eide i 1615 odelsgods i Aker herred: ½ pund malt i landskyld i Østre Hasle*. Drev to ødegårder (Øde Åsen og Østre Hasle) i Aker 1621*. Død innen januar 1625, da hennes odelsgods, som ennå ikke var skiftet mellom arvingene, ble fortegnet i jordebok januar 1625* nr. 22, underskrevet av P. Paaske og Anna Michelsdatter.
Tore Staff, borger i Oslo, drev 1613 en ødegård (Skårer øde) i Aker*.
Torsten Arnessøn, borger i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 33.
Torsten Olsson, født i Oslo, hadde deltatt i tyveri og ble stilt for byretten i Nya Lödöse (forløperen til Göteborg) 7.5 og 24.5 1594, og dømt til døden ved galge og gren etter tyveribalkens 1. kapittel av Sveriges lag (Nya Lödöse tänkeböcker 1586-1621, utg. av Sven Grauers, Skrifter utg. til Göteborgs stads trehundraårsjubileum, VI, Göteborg 1923, s. 323-325).
Trond Claussøn, en av de 24 eldste og fornemste borgere og lagrettemenn 6.5 1595* og 30.7 1601*; kjøpmann 7.8 1607*, huset da en rekke tyske kjøpmenn; borger i Oslo, ble lignet til rosstjenesten 4.7 1611*. Drev to ødegårder (Rud ved O og Stig øde) i Aker 1621*. Borgemester i Oslo, på borgerskapets vegne 20.9 1624*. Borgermester i Oslo, hans odelsgods i jordebok januar 1625* nr. 03.
Trund tømmermann (Tömermermand), sannsynligvis borger i Oslo, død innen jan. 1625, se hans enke, Karin, borger 1625.
Valentin (Faltin) fellbereder (Valentin felbereder, Faltinn), en av de 24 fornemligste borgere i Oslo 29.5 1591* og 30.7 1601*. Betalte 1610-11 tomteleie av en tomt i Oslo*.
Willum Anderssøn, sannsynligvis borger i Oslo, underskriver for odelsgodset til (sin mor) Dorrette Anders Willomssøns i jordebok januar 1625* nr. 36.
Villum Trulssøn, bodde muligens i Oslo, † innen 11.10 1588 (nrr), da hans og hans trolovedes barn ble fradømt arv etter ham, se Beate Bentsdatter ovenfor.
Åse Printzes, borger i Oslo, drev en ødegård (Økern øde) i Aker 1621*.
.