I forbindelse med Myheritage-konferansen forlenger vi messetilbudet fra slektsforskerdagen på både medlemskap og enkelte produkter. Dette tilbudet vil gjelde både i nettbutikken, på stand og de som besøker oss i våre lokaler på Lørenskog, på Lørdag holder vi nemlig åpent og det blir tema: Slektsforskning i Solør, Eidsvoll, Hurdal og Feiring. DNA og skogsfinsk slektsforskning.
Artikler
Jordegods som kilde til slektskap
Med kjennskap til arverett og odelsrett mener Klaus Johan Myrvoll å kunne avlive flere av mytene knyttet til den kjente Aspa-ætta.
Randi Elisabeth Hagen/NSF – 30.09.2018
Til daglig arbeider Klaus Johan Myrvoll som førsteamanuensis i nordisk ved Universitetet i Stavanger. De som forsker på Aspa-ætta, kjenner ham som skribent i NSF, blant annet av artiklene «Eitkvart nytt um Aspa-ætti» (1998) og «Margrete i Aspa – løysing på floken» (2007). På slektslørdagen til NSF 29.09.18 hadde vi glede av å høre ham snakke om den aller siste forskningen på Aspa-ætta. Han arbeider nå med en ny artikkel der flere myter knyttet til ætta blir avlivet.
Hoveddrag i arveretten
Myrvoll innledet foredraget med å skissere hoveddragene i arveretten.
– Det er tre ulike kronologiske sjikt i lovverket. Før 1274 hadde vi landskapslovene. I 1274 kom Magnus Lagabøtes landslov. Denne ble i hovedtrekk oversatt til Kristian IVs norske lov i 1604. I 1687 kom helt ny arverett, gjennom Kristian Vs norske lov, sa Myrvoll før han gikk nærmere inn på disse lovene med eksempler fra Aspa-godset.
Trond Ivarsson?
Myrvoll tok først tak i de aller eldste slektslinjene i Aspa. På 1400-tallet var både Aspa og Jøa (utenfor Smøla) delt i to eiendommer. Han spør seg hvordan et hovedbøle som Aspa kunne ha blitt delt i to, og hvordan slektsforholdene egentlig var fra 1300 til 1500. Vi vet at eierne av Aspa og Jøa var Aslak Jonsson (nevnt 1443) og Kristina Toraldesdotter (nevnt 1460), og at de hadde hver sin halvpart. I forsøket på å definere slektsforbindelsene mellom disse har to ulike hypoteser blitt levert slektsmiljøet knyttet til hvem som var foreldrene til erkebiskop Olav Trondsson (ca. 1405–1474) og Ivar Trondsson i Aspa:
Hypotese 1: Trond Toraldesson, sønn av herr Toralde «Smørhatt» Sigurdsson og hans første kone Ragnhild? Gift med Jorann Aslaksdotter.
Hypotese 2: Trond Ivarsson, rådsmann i Bremsnes. Frillesønn av en ukjent Ivar og den velstående Adalis Erlingsdotter? Gift med Jorann Aslaksdotter.
Myrvoll stiller seg kritisk til hypotese 2. Var Trond sønn av Adalis Erlingsdotter, ville han trolig ha vært tremenning med sin kone Jorann. Dette var ikke forenlig med ekteskapsreglene på 1400-tallet, sier han. Han mener derfor at arven fra Aspa er svært relevant for å avgjøre om Trond Ivarsson har en plass i Aspa-ætta. Av brev fra 1443 og Aslak Bolts jordebok vet vi at Aslak Jonsson, far til Jorann Aslaksdotter, eide halve Aspa og halve Jøa. Av brev fra 1460 og Aslak Bolts jordebok vet vi at fru Kristina «Smørhette» Toraldesdotter eide den andre halvdelen av både Aspa og Jøa. Størrelsen på godset som Kristina solgte til Olav i 1460, impliserer at enda flere av gårdene var halvparter.
– Når ble et hovedbøle som Aspa delt i to?, spør Myrvoll.
Adalis Erlingsdotter eide annet jordegods på Nordmøre, mens mannen Toralde Sigurdsson hadde sitt gods i Vestfold, Østfold og Båhuslen. Siden Kristina Toraldesdotter arvet Aspa-gods, må derfor dette ha vært fra moren, Adalis. Hun kan ikke ha hatt en ektefødt halvbror ved navn Trond Ivarsson, for da burde han ha arvet Aspa. At Adalis skal ha hatt en frillesønn før sitt ekteskap med ridderen og riksråden Toralde Sigurdsson, finner han svært lite sannsynlig. Med andre ord må det være Adalis som har vært i slekt med den andre eieren av Aspa og Jøa, Aslak Jonsson. Myrvoll mener de trolig var søskenbarn gjennom mødrene sine, og presenterer et nytt slektskart for disse grenene, der to døtre er arvinger av Aspa og Jøa m.m.
Hadde Jon Ivarsson barn?
Myrvoll presenterte videre en teori omkring Jon Ivarsson i Aspa og Veien (nevnt 1504–20, d. etter 1523), som var sønn av Ivar Trondsson i Aspa og morbror til Trond og Torstein Eirikssønner. Han viser til at det på Aspa-tavlen fra reformasjonstiden ikke er ført opp noen barn til Jon. Likevel har flere hevdet at Jon må ha vært far til Ivar Jonsson på Stokke, Kvernes-presten Peder Jonsson og Guru Jonsdotter gift med Torstein Eiriksson. Guru og Torstein hadde i så fall blitt søskenbarn, noe som var imot ekteskapsreglene på denne tiden.
Igjen bruker Myrvoll jordegodset for å understøtte hypotesen sin om at disse tre ikke var barn til Jon Ivarsson. I tiendepengeskatten 1520–21 la Jon Ivarsson en skatt på 37 lodd sølv for jordegods, noe som etter en omregning historikeren Audun Dybdahl har foretatt, kan regnes om til et jordegods på 12 spann og 1 øre. Dette gir stort sammenfall med skiftet i 1554 mellom Torstein Eiriksson og brorsønnen Jon Trondsson, der godset var på 12 spann og 2 1/2 øre. I godset var blant annet Aspa, Bogsaspa og Nastad, alt på Aspøya, gårder som Jon Ivarsson trolig må ha eid. Med andre ord gjelder skiftet i 1554 trolig arven etter Jon Ivarsson. Hans søster (av samme far) var Sunnive, gift med Eirik, som hadde sønnene Torstein og Trond og datteren Marita. Torstein og Trond må ha vært de nærmeste arvingene hans.
Hvor ble det av Torstein Audunsson?
Trygve Width nevner i sin artikkel om Aspa-ætta fra 1926 en student, Tostanus Ovendi Norwegus (Torstein Audunsson?), immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1592. Width gjetter på at han var en tredje sønn av Audun Torsteinsson i Aspa, i tillegg til Ivar i Aspa og Eirik på Kvalvåg. Det finnes ikke flere spor etter Torstein.
– Kan jordegodset hjelpe?, spør Myrvoll.
Mens Audun Torsteinsson døde før 1588, levde enken, hustru Lisbet, helt til 1623. Myrvoll har sett på hvordan godset fordeles etter hustru Lisbets død, der brødrene Ivar og Eirik Audunssønner arver over 11 spann hver. Flere av døtrene arver jordegods på mellom 3 og 3 1/2 spann. Siden dette ikke går opp med vanlige bror- og søsterparter, er det sannsynlig at Torstein var død før moren, og at han var barnløs. Arvereglene var den gangen slik at brødrene Ivar og Eirik ville arvet hans brorpart. Myrvoll mener at regnestykket med bror- og søsterlodder i dette skiftet er et sterkt argument for at Tostanus Ovendi Norwegus virkelig hørte til Aspa-ætta.
Jordegods nyttig kilde
Gjennom foredraget synliggjorde Myrvoll hvordan jordegods kan være en svært nyttig kilde for rekonstruksjon av slektssammenhenger. Jorann Aslaksdotter var gift med en Trond Toraldesson, ikke Trond Ivarsson. Jon Ivarsson i Aspa hadde ikke barn, så opphavet til søsknene Ivar, Peder og Guru må søkes et annet sted. Audun Torsteinson og hustru Lisbet hadde trolig en sønn Torstein, som ble student i 1592, men som døde ung uten etterkommere.
Vi takker Klaus Johan Myrvoll for en svært interessant slektslørdag hos NSF og venter spent på den kommende artikkelen!
Nyttige kilder:
- Magnus Lagabøters landslov (V. Arvetallet)
- Spangen, Christian [Dag]. «Genealogi og arverettsregler.» i NST bind 12 hefte 4 (1950): 341-351.
- Myrvoll, Klaus Johan. «Margrete i Aspa – løysing på floken» i NST bind 41 hefte 1 (2007): 42–63.
- Myrvoll, Klaus Johan Grønseth. «Eitkvart nytt um Aspa-ætti.» i NST bind 36 hefte 4 (1998): 273–282.
- Aspa-seminaret.
Skogfinneforskeren
I tillegg til styreverv i NSF og stort engasjement i flere foreninger, arbeider Jan Myhrvold nå med å relansere nettsidene til foreningen Skogfinsk genealogi.
Randi Elisabeth Hagen/NSF – 22.09.2018
Høsten er travel for Jan Myhrvold (54), styremedlem i NSF. Til daglig arbeider han som økonomisjef hos gartnerigrossisten LOG. For mange er han også kjent som mannen bak Fennia (lat. Finland), nettstedet med fokus på skogfinsk genealogi. Her presenterer Jan artikler basert på egen og andres kartlegging og analyse av finnebosettinger i Sverige og Norge. I disse dager arbeider han med den planlagte gjenåpningen av nettsidene, som skjer i oktober.
-Slektsforskning er en fin innfallsport til både generell og lokal historie. Samtidig har jeg en spesiell interesse for å finne ut hvorfor folk flyttet på seg og hvor de flyttet og kom fra, sier Jan engasjert.
Kartlegger hele Finnskogen
Interessen for nettopp skogfinsk slekt ble vekket da Jan fant det første finske slektsnavnet hos egne forfedre. Den gangen var Solør Slektshistorielag sine «Finneslekter»-hefter (1990-tallet) til stor motivasjon, sammen med bygdeboka «Grueboka Finnskogen» (1991).
Systematisering av kirkebøker i Grue ble så krevende og spennende at Jan allerede i 1993 begynte å kartlegge hele Finnskogen ved hjelp av oversikter i Excel.
– Det startet med at jeg måtte finne ut hvilken Marte Persdatter av fem mulige som var min. Alle var født nær 1780 og flere var på ulike steder da de ble døpt, konfirmert og viet. Etter at jeg fant den rette forsto jeg at jeg måtte gjøre det samme for å komme nærmere inn på hele det skogfinske området, for her flyttet folk mer enn ellers i samfunnet – både over sognegrenser og riksgrensen.
Jan har linjer til Finnskogen gjennom alle besteforeldrene sine. Tre av dem var fra Grue. Han har stor glede av å ha arvet sin fars hus på Grue Finnskog. Slektsinteressen har han kanskje også arvet derfra.
– Jeg hadde to bestefedre som var litt interessert i forfedrene sine og fortalte historier som fenget. Jeg noterte og fikk besteforeldre og noen oldeforeldre fra begge. Dermed var jeg tilbake til 1809 på den eldste i treet mitt nesten før jeg startet.
Spennende kilder
Gjennom slektsarbeidet har Jan blitt godt kjent med kilder til skogfinnene. Den siste tiden har han gjenoppdaget det finske «Generalregisteret over bosetninger», et register som dekker store deler av Finland og er basert på skattelister. Registeret ble satt sammen for hånd på 1900-tallet, men er nå digitalisert. Jan vil også trekke fram Carl Axel Gottlunds dokumenter fra besøk og brevveksling med folk på Finnskogen på 1800-tallet.
– «Folkmängden på Finnskogarne» (1823) er ei slags folketelling som det ikke finnes maken til. Dokumentet, som nå er gitt ut i bokform, inneholder finsk slektsnavn på over 3 000 personer. Den går over på svensk side og dekker området fra nordre del av sognene Eidskog og Eda i sør til Finnskogen i Elverum og Norra Finnskoga i Nord.
Fortsatt uløste problemer
Selv om store deler av Finnskogen i dag er godt gjennomforsket, mener Jan at det finnes mange uløste problemer. Han arbeider blant annet med å finne de foreløpig ukjente finske slektsnavnene til de tidligste bosetterne på Ringerike, Nes, Hadeland og Toten, samt i Finnemarka, Hurdalen og Aurskog. En utfordring knyttet til skogfinnene er i at man må forske godt på tvers av land og fylker.
– Det typiske er at i mange tilfeller kan løsningen på 1600-tallsproblemer ligge flere hundre kilometer unna. De bevegde seg mye på denne tiden, sier Jan.
DNA-testing har også vist seg å kunne løse opp i noen floker. De siste årene har Jan derfor investert mye tid i «Det skogfinske DNA-prosjektet». Sammen med en gruppe slektsforskere leter han blant annet etter mannslinjer fra finner på 1600-tallet.
Fennia.nu relanseres
Gjennom nettsidene Fennia.nu har Jan de siste årene organisert et flott samlingspunkt for slektsforskere med interesse for dette skogfinsk genealogi. I slektsbasen kan man finne informasjon om finske slektsnavn som mange møter på i slektsgranskingen. Oversikter knyttet til DNA-testing legges også frem her. For tiden revideres artikler og oversikter. Når de relanseres i oktober i år skal de igjen bli lett tilgjengelige for alle. Vi gleder oss!
****
Aktuelle lenker:
Åpent slektsverksted og bibliotek
Lørdagene fremover vil vi holde det åpent i våre nye lokaler. Her vil du kunne finne mye gode kilder i vårt rikholdige bibliotek og vi har også tilgang til databaser som Ancestry, Arkiv Digital og Myheritage. Følg med i kalenderen for andre relevante arrangementer. Vi har også kaffe og litt å tygge på for de som trenger det.
For Lørdagene som det er temaer, åpner vi som vanlig kl 11, men det blir da program en times tid fra kl 12 og vi holder åpent til kl 15.
Slik ser vårt høstprogram ut:
8. sept: Åpning av lokalene
15. sept: Slektsverksted
22. sept: Bruk og registrering av skifteregister.
29. sept: Foredrag av Klaus Johan Myrvoll: Jordegods som kjelde til slektskap, med døme frå Aspa-ætta.
6. okt: Bruk og publisering i Slektshistoriewiki.
13. okt: Slektsverksted
20. okt: Bruk og registrering av skifteregister.
27. okt: På Slektsforskerdagen er vi tilstede på bla. Riksarkivet.
3. nov: Slektsforskning i Solør, Eidsvoll, Hurdal og Feiring, DNA og Skogfinsk slektsforskning.
10. nov: Bruk og publisering i Slektshistoriewiki
17. nov: Foredrag av Lars Ove Wangensteen: Historien om Vilhelm Larsen Tønsagaermoen (Loa-Wilhelm) fra Eidsvoll. Hvilke andre kilder enn vanlige primærkilder kan fortelle oss om hans turbulente liv gjennom 74 år
17. nov: Høstmøte
24. nov: Bruk og registrering av skifteregister.
1. des: Bruk av DNA og praktisk hjelp for å få mest mulig ut av testen til bruk i slektsforskning.
8. des: Vi tar ferie ut året og åpner igjen etter nyttår.
Publikasjoner på nettsiden
Nyeste publikasjon på våre nettsider er Christian Dag Spangens samlinger. Rune Nedrud og Lars Ove Wangensteen har fotografert to av totalt ti esker fra hans privatarkiv og resten kommer etterhvert. Han utarbeidet bla. et Hedemarks diplomatarium som ligger fritt ute for alle besøkende. Av det vi foreløpig har lagt ut av samlingen til våre medlemmer er følgende:
- 1.1: Slekter fra Løten
- 1.2: Slekter fra Stange
- 1.3: Slekter fra Vang og Furnes
- 1.4: Bondeslekter fra Stange
- 1.5: Slektene: Darre, Schjelderup, Undseth, Skancke
- 1.6: Slekter fra Ringsaker og Nes
- 1.7: Adelige slekter
- 2.8: Slekter fra Ringsaker
- 2.9: Stamtavler: Hedmarksslekter
- 2.10: Stamtavler: Slekter
- 2.11: Slektstavler
Foreningen fotograferer og legger ut stadig nye kilder og det kommer mer, mye er gjort tilgjengelig for medlemmer og annet er tilgjengelig for alle våre besøkende.
Det blir stadig viktigere å tilby medlemmer noe ekstra og da spesielt digitalt. I vår nettbutikk er det en god del produkter der medlemmer får rabatt og på nettsiden ønsker vi da også å kunne tilby noe for medlemmer.
Slektshistoriske samlinger
Her legger vi ut fotograferte slektshistoriske samlinger fra flere kjente slektsforskere, som har vært sentrale i Norge og våre nærmeste naboland. Her finner du også de overførte nettsidene til Tore H. Vigerust og her vil det også etterhvert bli lagt inn donerte databaser o.a. slektshistoriske samlinger. Noe er lagt ut åpent for alle besøkende, men det vi selv har fotografert eller fått gjennom avtaler, er lagt ut kun for medlemmer.
Tematiske samlinger
Her legger vi ut mer rene kilder, enten kronologisk, geografisk eller emner. Her finner du eldre kilder om middelalder og adelen i Norge før 1600 , kilder til Innvandringshistorien før år 1814 og emner som prostituerte i Christiania 1843-1880 og DNA til bruk i slektsforskning. De fleste av disse er lagt ut for alle besøkende, men vi har også bla. lagt ut polititidende som er tilgjengelig kun for medlemmer og fangeprotokoller der noe også er tilgjengelig for besøkende.
Våre Tidsskrifter
Vi har også lagt ut vårt medlemsblad Genealogen 1987-1999 fritt tilgjengelig for alle besøkende. For medlemmer er også nyere utgaver frem til år 2012 gjort tilgjengelig. En viktig ressurs for å finne frem i både Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er register. Genealogen sitt register er søkbart frem til 2009, men det kommer etterhvert en oppdatering av registeret, innholdslisten finnes frem til 2015, men det kommer nok snart en oppdatering der også. I tillegg har vi et søkbart register for NST bind 1-36 og bind 37-41, som vi også jobber med å få oppdatert. Oppdatert innholdsliste sortert på hefter finnes nå frem til bind 45. I denne vil du også finne lenker til hvor i nettbutikken heftene kan kjøpes digitalt.
Obs! De fleste av de tidligere webbøkene er publisert i Flash-format, som ikke lenger fungerer hos alle (de fleste nettlesere støtter fortsatt hvis du laster ned Adobe flasplayer). Alle disse vil etterhvert lagt ut på nytt i HTML5-format, men da disse må lages helt på nytt og det er ganske mange, vil det ta tid.
Pressemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening: Åpning av nye lokaler
Norsk Slektshistorisk Forening flytter til Lørenskog
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) flytter ut av Oslo og etablerer seg på Lørenskog (Visperud ved Karihaugen). NSF er likevel ikke mer enn 10 minutter unna Oslo sentrum og med gratis parkering for besøkende.
Foreningen håper på godt samarbeid med lokale lag og foreninger som driver med slektsgransking. NSF vil også tilby kurs i slektsgransking i de nye lokalene i Industriveien 6 på Lørenskog. Norsk Slektshistorisk Forening åpner dørene til sine nye lokaler lørdag 8. september 2018 kl 11.00. (Inngang er på baksiden av bygget)
NSF har siden 1926 arbeidet for å øke interessen rundt slekt og slektshistorie i Norge. I
våre nye lokaler tilbys kurs, foredrag og et rikholdig bibliotek med slektsfaglig litteratur fra
hele verden. NSFs medlemmer får et nyoppusset og flott lokale hvor det sosiale aspektet står i høysetet, men også kunnskapen om slektshistorie som er samlet over en årrekke.
Både eldre og yngre er velkomne for å få et innblikk i egen slekt og den flotte hobbyen som slektshistorie kan være. Forsker du mye alene og ønsker tilknytning til et godt miljø er vi tilgjengelige hver lørdag formiddag mellom kl 11 og kl 15. Det vil være aktiviteter som du kan delta på, eller du kan sitte i ro å lese i en av våre mer enn 20 000 bøker. Vi har også tilgang til internasjonale databaser om du skulle ha familie som har emigrert, for eksempel til USA. Hvis du er ny og trenger starthjelp har NSF kurs i slektsforskning, men det er også mulig å bare komme innom og spørre våre hyggelige verter til råds over en kaffekopp.
I tiden som kommer ønsker NSF å styrke samarbeidet mellom lokale slektshistorie- og historielag i regionen, og gjøre Industriveien til et nav i det slektshistoriske arbeidet i Osloregionen. Vi ønsker derfor alle lokale lag velkomne til å ta en tur innom oss for å diskutere hvordan vi kan samarbeide om et enda bedre tilbud til alle de som er interessert i slektshistorie. Industriveien har godt med parkeringsplasser og det er enkelt å ta seg til lokalene med buss både fra Oslo og Lillestrøm.
Åpningen:
Vi åpner dørene kl 11 (inngang er bak bygget).
Det blir et lite foredrag om foreningen, litt om lokalene og hva du kan finne både i våre lokaler og på våre nettsider.
Det blir tid til både det faglige og litt sosialt med kaffe og kaker.
Kollektivtransport:
Fra Oslo bussterminal kan man ta følgende ruter:
Rute 110: Lillestrøm, holdeplass: Njåls vei (3 minutt å gå).
Rute 100: Kjeller, holdeplass: Visperud (6 minutt å gå).
Fra Lillestrøm bussterminal kan man ta:
Rute 100: Oslo Bussterminal, holdeplass: Visperud (6 minutt å gå).
For øvrig kollektivtilbud se www.ruter.no
Det bør også nevnes at soneområde 1 for Oslo går helt til holdeplassen på Visperud og at neste som er nærmeste ligger akkurat innen sone 2ø.
Ny kilde: Registratur over Norske saker i Riksarkivet i København før 1660.
Selv om det er ferie, så har ikke webredaktøren helt fri, det jobbes med ny nettbutikkside og endel annet. Vi har fått tilsendt kopier av en ny og for mange ukjent kilde: Registratur over Norske Kancelliindlæg fra Tiden før 1660 i Rigsarkivet i København. Denne kilden har jeg publisert på våre medlemssider.
Dette er et regester som er foretatt i Danmark 1918-1919 over norske kansellisaker, basert på seddelregistraturen i København. Av disse sakene, så er det svært mange som ikke er publisert, mens enkelte (av de eldste) er kommet med i Diplomatarium Norvegicum. Noen har også blitt publisert i Norske Rigsregistranter, men det aller meste av sakene etter 1570 er ikke trykket noe sted.
For de som forsker i kilder før år 1660, kan man derfor finne en god del som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Her er det også mye interessant om bla. byborgere og geistlige, som ikke er fanget opp i andre kilder.
Vi står sammen for fremtiden
Da jeg og Rune var på Kulturvernforbundets landsmøte i Halden ble det mye samtaler om forslaget til ny statistikklov. Grunnen var forenklingen av taushetsplikt, som i praksis ville kunne få store konsekvenser for alle som jobber med historiske kilder. Forenklingen kan i ytterste konsekvens føre til evig taushetsplikt, folketellingen 1910 vil forsvinne og alle yngre kilder som kommer inn under statistikklovens bestemmelser.
For oss var det derfor svært overraskende at ingen av organisasjonene eller institusjonene som faktisk jobber med historiske kilder var regnet som høringsinstanser. Hverken Riksarkivar, Arkivverket, Kulturvernforbundet eller foreninger for historikere, slektsforskere, heraldikere, lokalhistorikere eller andre ble spurt.
Vi har derfor sendt inn et høringssvar:
Norsk Slektshistorisk Forening mener:
- Utvalgets forslag om forenkling av taushetsplikten vil få store negative samfunnshistoriske konsekvenser som ikke er utredet i NOUen.
- Evig taushetsplikt vil påvirke Arkivverkets virksomhet og samfunnsoppdrag i en negativ retning.
- Åpen tilgang til historisk kildemateriale er et viktig demokratisk prinsipp som bør opprettholdes.
Om Norsk Slektshistorisk Forening
Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) er Norges eldste landsdekkende organisasjon for alle som er interessert i slektsforskning. Foreningens hovedmål er å publisere artikler og annen litteratur i den hensikt å øke kunnskapen og interessen for slektshistorie i Norge. Fra 1927 har Norsk Slektshistorisk Forening utgitt Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST). Publikasjonen har status som vitenskapelig tidsskrift. Foreningen har et bibliotek med over 20 000 bøker og tidsskrifter om slektsforskning som ukentlig er åpent for publikum.
Nytt forslag vil ramme historisk forskning og kunnskap om vår fortid og kulturarv
NSF gir innspill fordi forslaget om ny statistikklov vil føre til at historisk forskning og kunnskap om vår fortid og kulturarv vil bli berørt.
NSF har ingen innvendinger mot utvalgets fem hovedforslag, men er derimot sterkt bekymret over manglende utredning av de konsekvensene som forslaget i kapittel 8.8 Beskyttelse av opplysninger, avsnitt 8.8.2 om taushetsplikt, side 86, vil gi.
«Taushetspliktbestemmelsen bør forenkles noe. Gjeldende rett bør endres ved at dagens opphør av taushetsplikt for virksomhetsopplysninger etter 60 år og personopplysninger etter 100 år fjernes. Bestemmelsen er lite forenlig med den europeiske statistikklovens bestemmelser om fortrolig behandling av statistiske data.»
En gjennomføring av forslaget i NOUen innebærer at taushetsplikten aldri vil opphøre, i motsetning til i dag. Dette vil ramme blant annet tilgangen til statistisk grunnlagsmateriale, blant annet folketellingene, og gi store negative konsekvenser for arbeidet til slekts- og lokalhistorikere, forskere, journalister, skoleelever, studenter og andre som benytter denne informasjonen i dag.
Folketellingene fra 1801 og frem til 1910 er i dag lett tilgjengelig via søk på Digitalarkivet.no og er noe av det mest etterspurte og brukte av alt arkivmateriale Arkivverket oppbevarer. Folketellingene er en av de viktigste primærkildene for å kvalitetssikre personopplysninger og dokumentere historien på en mest mulig korrekt måte. Folketellingene og annet statistisk grunnlagsmateriale gir et unikt innblikk i samfunnet og samfunnsutviklingen, fra personnivå og husstand til undersøkelser om yrkessammensetning og sosiale vilkår. Dette er en viktig del av den digitaliserte kulturarven som regjeringen er opptatt av.
Personvernet er godt ivaretatt
Fordelen med folketellingene er at likeartede opplysninger for befolkningen er samlet på ett sted. De færreste opplysningene i folketellingene er sensitive, og liknende personopplysninger finnes også fritt tilgjengelige i annet arkivmateriale.
Arkivverket, ved Riksarkivaren, har lang erfaring med å utøve skjønnsmessig vurdering av utvidet taushetsperiode i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Personvernet blir på denne måten ivaretatt på en god måte. Det bør tillegges Riksarkivaren å avgjøre om noen enkeltopplysninger skal ha forlenget taushetsplikt.
Vi ser det som svært uhensiktsmessig at statistikkloven foreslåes mer restriktiv enn den nye personvernsforordningen (GDPR). Sammenlignet våre nordiske naboland har Norge i dag lengst sperrefrist på publisering av folketellingene.
Et viktig demokratisk prinsipp
Åpen tilgang til historisk kildemateriale er et viktig demokratisk prinsipp. Om det kun er personer med formell kompetanse som skal få innsyn på grunnlag av forskerkompetanse eller innenfor forskningsprosjekter, vil tilfanget til slekts- og bygdebøker reduseres. Slektsforskning og lokalhistorie gir kunnskap om egen historie, styrker identitetsfølelsen og hjelper oss å forstå fortiden og utfordre samtiden. Kunnskap om egen historie gir gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte. Uten slekts- og lokalhistorie risikerer vi at viktig samfunnshistorie går tapt.
NSF ber om at forslaget om evig taushetsplikt ikke gjennomføres.
Vi viser ellers til høringsutalelser fra blant annet Arkivverket, Fagrådet i historie, Slekt og Data, Den norske historiske forening – HIFO, Norges Kulturvernforbund, Norsk Heraldisk Forening og Landslaget for Lokalhistorie.
Flytting til nye lokaler
De fleste har vel nå fått med seg at vi flytter ut av våre lokaler i Øvre Slottsgate. Vi flytter ut av Oslo og noen hundre meter innenfor kommunegrensen til Lørenskog. Våre nye lokaler befinner seg på Visperud, med kort avstand til kollektivtrafikk og innfartsårer.
Våre lokaler i Industriveien 6 ligger inne i et etablert næringsområde og boligfelt med mye aktivitet og for de som kommer med bil har vi nå nok av parkeringsmuligheter.
Våre lokaler har en sentral plass i bygget og med stor vindusfasade ut mot gaten har vi også mulighet til å synliggjøre foreningen.
Vi er nå i full gang med innflytting i de nye lokalene og har allerede fått kjørt 18 paller med bøker, fundament til rullearkiv, reoler, stoler og det meste av kjøkkenutstyr, fra Øvre Slottsgate til Industriveien på Visperud. Vi har fått en god avtale hos utleier, som setter oss i stand til å komme inn i nye lokaler raskere enn vi hadde regnet med.
Vi har også fått lager i samme bygg, som gjør oss i stand til å også tømme vårt lager i Tollbugaten. Vi har også fått endel kontormøbler o.a. donert til foreningen og vi skal i tillegg bygge endel nye hyller. Ti av bokreolene er allerede montert og neste helg starter vi å tømme paller og organisere oss i nye lokaler.
Vi håper på mye aktivitet fra høsten av i nye lokaler, satsing på Lørdager med temaer, foredrag, slektsforskerhjelp og forskning i fellesskap. Et sosialt samlingspunkt med slektsforskning i fokus.
Vi håper å se flere av våre medlemmer når vi endelig åpner igjen 8 September. Velkommen skal
Ferietid
Da er det ferietid og kanskje er det nå at slektsforskningen også må ta en liten pause. Men for de som jobber fullt er det kanskje nå at man faktisk har tid til å forske. Men så har man da valget mellom å være ute i det fine været eller tilbringe dagene på et arkiv eller bibliotek. Men for de fleste er det jo ikke lenger helt slik, vi tar med oss slektsforskningen på data eller nettbrett på hytta eller oppsøker slekta. Selv kjenner jeg at det er sommeren jeg får tid til å reise dit arkivene er, men de skal jo ha ferie og da stenger de også tidlig. Så har man da kanskje også familie som ikke er like interessert i å gå på gravsafari for å finne en gravstøtte eller innom et arkiv eller en ukjent slektning. Da må man prioritere og da blir det pause i slektsforskningen for mange. Tidlig på sommeren er det mindre aktivitet også på våre nettsider, men som webredaktør kan jeg ikke ta helt fri av den grunn. Nettbutikken er døgnåpen og det er jo også nettsiden.
Foreningen har som kjent ingen faste ansatte, men også de frivillige skal ha ferie i sommer. Våre lokaler i nedre Slottsgate i Oslo er nå stengt, vi stenger tidligere for å kunne bruke tiden på å flytte. Foreningen har fått nye og større lokaler på Visperud, rett innenfor grensen av Lørenskog. Ny adresse blir da Industriveien 6 vi åpner i de nye lokalene 8 September.
Vi har allerede fått pakket ned en god del, men har mye igjen å pakke før selve flyttingen, så hvis noen har ønske om å bidra er det bare å si fra. Da kan man kontakte styret på kontor@genealogi.no
Kontortelefonen vil være stengt til 14 September, så hvis dere må ha tak i oss må dere sende en epost.
- Ordre til vår nettbutikk vil bli effektuert og varene sendt en gang i uken.
- Henvendelse til styret: kontor@genealogi.no vil bli besvart en gang i uken.
- Henvendelse til webredaktør: webredaksjon@genealogi.no vil bli besvart en gang i uken.