Artikler

Nå er det tid for å se etter gaver til jul

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Nå er det tid for å se etter gaver til jul

I år som i fjor blir det tilbud på en rekke produkter i nettbutikken frem til jul. Slektsbutikken er stedet for å se etter julegaver til slektsforskere og har et godt utvalg av mye som en slektsforsker har behov for. Bestselgere er fortsatt våre anetavler og kilder for slektsforskeren i både CD, nedlastbart og bokform. Følg med her og på Facebook

Dag 1: Tilbud på Polititidende

Alle kriminelle handlinger etter 1886 er beskrevet i Polititidende hvis personen er enten etterlyst, anholdt eller sluppet ut av et fengsel. Her er det muligheter for å finne interessante opplysninger som kan føre deg videre. Se denne artikkelen for hva du kan finne.

Dag 2: Tilbud på samlingene med 5 bind av NST

Disse tilsvarer innholdet på CDene som vi tidligere også har utgitt. Da flere ikke lenger bruker CD, tilbyr vi nå disse som nedlastbare produkter. NST kommer hvert år ut med 2 hefter og fire hefter tilsammen tilsvarer et bind. Siden første utgaven i 1927, har det vært utgitt 45 bind med slektshistoriske artikler. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

Dag 3: Tilbud på forløperen til NST, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift

Her finnes det faglig gode artikler om mange forskjellige slekter, starten på det som skulle bli et norsk fagmiljø innen slektsforskning.

Dag 4: Lanseringstilbud på Den glemte skriften

Dette er en lærebok som lærer deg å lese alle typer tekster skrevet med gotisk skrift. Gjennom autentiske teksteksempler, transkripsjoner og fyldige forklaringer, presenterer forfatteren skriftens bruk og oppbygning.

Dag 5: Lansering

Vi har nå også halvsirkel til salgs i nettbutikken

Dag 6: Tilbud på Milorgposten 1945

Inneholder fakta om hjemmestyrkenes innsats og personhistoriske bidrag over bla. falne. Se også: Slektshistoriewiki

Dag 7: Tilbud på kursheftet «Innføring i slektsforskning»

Heftet er skrevet av foreningens formann Rune Nedrud og gir leseren de viktigste grunnprinsipper for å komme igang med egen slektsforskning og tips til hvordan en skal bygge opp slektstavler, søke på nett og bruke kildene som ligger tilgjengelig.

Dag 8: Tilbud på Aspa-seminaret

Aspa-seminaret er en seminarrapport utgitt i 1997 på kane.benkestokk.teiste forlag med Tore H. Vigerust som redaktør. Temaet var Aspa-ættene fra Tingvoll på Nordmøre. Rapporten inneholder en rekke slektstavler samt en bibliografisk oversikt over Aspa-ættene.

Dag 9: Lansering av gavemedlemskap

Nå kan du gi medlemskap i gave til en god venn eller slektning. Hva er vel bedre enn medlemskap i en forening som kan løfte slektsforskningen videre, hos en som har forsket lenge eller akkurat har startet. Som medlem er det tilgang til en god del nettressurser, man får tilsendt et medlemsblad og et tidsskrift samt rabatter på arrangementer og i nettbutikk. Som medlem er man også med på å støtte slektsforskningens fremme og forskningsbaserte prosjekter i foreningens regi.

Dag 10: Tilbud på tegninger av ca. 2500 adelige våpen

Tegninger av ca 2500 våpen til Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene. Disse tegningene er fra bokverket i to bind «Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene »

Dag 11: Tilbud på bok med prestehistorie og bygdeliv fra Valdres

Boken inneholder prestehistorikk og biografier.

Dag 12: Lansering av Neumanns-samlinger: Toten slekter

Samlingen inneholder opptegnelser etter Henrich Holst Neumann som var prest i Skjåk , senere sogneprest på Vestre Toten prost. Han startet å lage stamtavler da han var prest i Skjåk og fortsatte med stamtavleverk for Vestre Toten og senere Østre som han gjorde ferdig i 1930. Disse stamtavlene er unike kartlegginger av bondeslekter som knapt finnes maken til andre steder. Mer om han og samlingen kan leses her.

Dag 13: Tilbud på Bratt-slekten fra Gudbrandsdalen

Artikler om Bratt-ætten samlet av Lars Ove Wangensteen.

Dag 14: Nytt i nettbutikken Adelskap forplikter-festskrift til Tore Weidling

Festskrift som ble utgitt i forbindelse med at førstearkivar på riksarkivet Tore Weidling ble 50 år. Denne inneholder flere faglige artikler om middelaldergenealogi og norsk historie.

Dag 15: God pris på «På sporet av familien»

Denne boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, og viser deg hvordan du kan søke etter din slekt ved hjelp av ulike kilder på Internett og i arkiver. Boken har blant annet et kapittel om metoder og teknikker som du kan bruke for å finne frem til din slekt. Den inneholder praktiske eksempler der slektsgåter er løst. DNA og slektsgransking er et tema i rivende utvikling, og boken har også et kapittel om dette.

Dag 16: Tilbud på Arendals geistlighet

Slektshistoriske og biografiske opplysninger om Arendals sogneprester, kappelaner, kordegner, kirkesangere og organister.

Dag 17: God pris på «Våre røtter»

Boka gir en enkel innføring i slektsgransking og presenterer fagområdet. Den viser hva slektsgransking går ut på, hvordan vi starter opp og går fram, skritt for skritt. Den gir oversikt over arkivmateriale og andre kilder, taushetsplikt og personvern, digitale kilder og andre nettilbud, slektsprogram og produksjon av slekts bøker, slektsgranskingens kildebruk og metode, navn og navnetradisjoner og gotisk håndskrift.

Dag 18: Nytt i nettbutikken: En røst fra Østerdalene-festskrift til Lars Løberg

Festskrift som ble utgitt i forbindelse med at Lars Løberg ble 40-år. Denne inneholder flere faglige artikler om ulike historiske og genealogiske temaer, inkludert kildeavskrifter, innen middelalderen og 1600-tallet og som jubilanten interesserer seg for.

Dag 19: God pris på «Slektsgranskerens guide til utvandringen»

Boken tar for seg utvandringens historie. Den gir et innblikk i hva som skjedde med dem som reiste – hele veien fra Norge til de kom fram til målet for reisen. Den belyser også gjennomutvandringen via et mellomland, et tema som ikke tidligere har vært omtalt i særlig grad i utvandrerlitteraturen.
Boken gir praktisk veiledning for slektsgranskere som arbeider med utvandringen fra Norge. Den tar for seg kilder i Norge, England, USA og Canada og gir konkrete tips om hvordan vi kan gå fram for å finne utvandreren.

Dag 20: Tilbud på Milorg-posten 1946

Inneholder fakta om hjemmestyrkenes innsats og personhistoriske bidrag over bla. falne. Se også: Slektshistoriewiki

Dag 21: Lanseringstilbud på Skogfinska släktnamn i Skandinavien

Denne studien presenterer forekomster og kilder til skogfinske slektsnavn i Sverige og Norge. Studiet av slektsnavn gjør det mulig å følge og identifisere gruppen av skogfinner i Skandinavia. Rapporten starter med en introduksjon til skogfinsk kolonisering og nesten 350 slektsnavn med eksempler og kilder samt forslag til fortsatt forskning.

Dag 22: Lansering

Vi har nå også slektstavle-blokker til salgs i nettbutikken

Dag 23: Lansering

Vi har nå til salgs tingbokavskrifter for Ringerike.

Dag 24: Lansering av Middelalderbrev fra Ringerike

Ringerike Slektshistorielag har i løpet av tre år gjennomført et prosjekt, som har resultert i en samling av oversatte middelalderbrev fra perioden 1263 og 1570, som handler om gårder og personer på Ringerike. Med på prosjektet hadde de to professorer i norrønt språk, Eyvind Fjeld Halvorsen og Magnus Rindal, til å oversette innholdet i brevene til moderne norsk. Registeret i boken inneholder ca. 1600 steds- og personnavn med tilknytning til Ringerike. Boken inneholder også en del bilder fra områder som er omtalt, foruten oversiktskart som viser plasseringen av de gamle gårdene.
Prisene som annonseres her gjelder ut året, foreningen har redusert kapasitet i ferien, så beregn litt lenger leveringstid og svartid enn vanlig. Ved problemer med nedlasting eller andre problemer på nettsiden, ta kontakt på support@genealogi.no

Salgstid på en rekke tester

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Salgstid på en rekke tester


Det finnes mange selskaper som tilbyr DNA-analyser til oss som forbrukere, men det er viktig å tenke litt over hvilken nytte du ønsker å ha av å ta en slik test. For oss som slektsforskere er poenget med å ta en slik test å bekrefte og finne slekt. For å finne ukjent slekt og bekrefte slekt, så er det viktig å teste seg hos de selskapene som vil gi deg flest mulig relevante treff. Det er da ikke antallet som er viktig, men hvor stor sannsynlighet det er for å få nære treff.
For oss her i Norge er det da to selskaper som skiller seg ut og det er Familytreedna og Myheritage-DNA, disse selskapene bruker begge FTDNA sin lab, men har sine egne tolkningsmetoder. Forskjellen mellom disse to er at Myheritage er et ganske ferskt selskap på DNA-fronten, som de startet med i 2016. I likhet med 23andMe og Ancestry fokuserer MH på autosomalt-DNA og bruker kun det for å vise slektskap med andre (se artikkel om genetisk genealogi og på Norgesprosjektets nettsider). For å få mest utbytte av Ancestry og MH må man ha abonnement for å kunne se sine treff sitt slektstre, mens hos FTDNA er dette en gratis funksjon. 23andMe har ikke slektstrær og lite nytte for slektsforskere, de er et selskap som mange bruker for å kartlegge sykdomsrisiko og helse, men det er anbefalt å heller ta slike tester gjennom leger, da resultater kan lett mistolkes. Hvis det er mest amerikansk slekt man leter etter er også Ancestry et selskap å vurdere, da de er mye brukt i USA.
Familytreedna var en av pionerene innen bransjen og startet allerede i 2000. FTDNA er det selskapet som Norgesprosjektet (NIDNA) anbefaler å bruke, det er noen gode grunner til det: 1. Komplett utvalg av tester til bruk innen slektsforskning (Y-DNA, mtDNA og Familyfinder), 2. Strengeste personvernpolicyen i bransjen, 3. Gode prosjekter, både for nasjonale og haplogrupper, 4. DNA-prøven blir tatt vare på, slik at du kan starte med en billig test og utvide uten å sende inn på nytt, dessuten kan det komme nye og bedre analyser og da er det bra å ha DNA på lager for nye analyser. Dessuten kan DNA-testen overføres til Myheritage og omvendt vei.
For de som er interessert i å bekrefte og finne nær slekt er Familyfinder (autosomal-DNA) en god start og for de med interesse for å kartlegge og knytte sin fars eller morslinje tilbake til historiske hendelser, folkevandringer, arkeologiske funn eller få bekreftet at egen forskning stemmer, så er fars og morslinjer spennende. Her anbefales det å teste sin farslinje med minimum Y-DNA37 (helst Y-DNA67) og sin morslinje med mtDNA-fullsekvens, man kan starte lavere, men det anbefales ikke.
I disse dager har du kanskje lagt merke til at mange firmaer, har salg på abonnement og tester, så følg med! Det kan være mye å spare på å teste seg hos riktig selskap og til riktig tid. Det er Black Friday week og Cyber Monday nå, grunnen er jo at bransjen for det meste er amerikansk, men det er gjerne et julesalg også.
Til slutt kan nevnes at Norgesprosjektet nå også har opprettet lokalprosjekter og Lørdag 1. Desember blir det temalørdag om DNA i foreningens lokaler.
Og husk! les gjerne selskapenes vilkår og personvernpolicy,

Vi inviterer til kurs i gotisk skrift og bruk av digitalarkivet

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Vi inviterer til kurs i gotisk skrift og bruk av digitalarkivet


Foreningen inviterer til kurs i våre lokaler:

Kurs i gotisk skrift

Avholdes 13., 20. og 27. november kl. 18-20 i våre lokaler i Industriveien 6, Lørenskog.
Pris: kr 1 500,- for hele kurset
Medlemmer kr 1 000,-.
Kursprisen inkluderer boken «Den glemte skriften» av Knut Johannesen.
Minimum 10 deltakere for at kurset gjennomføres.
I kurset vil du lære å se forskjellen på bokstavene. Vi lærer å lese enkle tekster med små og store bokstaver fra 1800-tallet og er i siste del av kurset innom 1600 og 1700-talls skriftprøver.
Vi bruker eksempler fra relevant kildemateriale i tillegg til eksempler fra «Den glemte skriften» av Knut Johannesen.
Vi har fått nok deltakere og det betyr at kurset arrangeres 13, 20, 27 November kl 18-20:00, det er fortsatt mulig å melde seg på 😉
Betal og meld deg på kurset i slektsbutikken.

Kurs i slektsforskning på digitalarkivet

Avholdes 16. november (dagtid) kl 11–14 og 29. november kl 18–21
Pris kr 600,- (medlemmer kr 400,-)
I kurset vil du lære hvordan du finner fram på Digitalarkivet, hvordan du finner
kildene du er ute etter. Søking på personnavn i de transkriberte kildene og systematisert
leting i avfotografert materiale.
Kursholder er Rune Nedrud
Vi har ikke fått nok deltakere til å arrangere kurset, vi vurderer om det skal arrangeres på nytt over nyåret.
Betal og meld deg på kurset i slektsbutikken.

Genealogen og NST er på vei til våre medlemmer

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Genealogen og NST er på vei til våre medlemmer


Da er et nytt nummer av vårt medlemsblad Genealogen på vei, et rikholdig nummer med artikler om kilder, slekt, innbydelse til høstmøte, aktiviteter og kurs. I tillegg sendes ut et nytt nummer av vårt tidsskrift, denne gangen er det en artikkel om en mulig reisende slekt og om en slektskrets av prester, lensmenn og storbønder i Øst-Telemark på begynnelsen av 1600-tallet. Se mer om disse i Dag T. Hoelseths blogg.

Dersom du savner de siste numrene av NST og Genealogen, skyldes det sannsynligvis at kontingenten for 2018 ikke er betalt. Kontingent ble sendt ut 6. januar i år og ble purret den 8. april og 11. oktober. Dersom du vil motta tidsskriftene og være medlem må kontingenten betales. Deretter vil vi ettersende det du mangler.
2. Oktober sendte vi også ut et nyhetsbrev til våre medlemmer, hvis du heller ikke har fått dette, så kan det være at vi har feil epostadresse. Send oss gjerne en epost på support@genealogi.no Husk at flyttemeldinger og endring av epost-adresse skal sendes til kontor@genealogi.no

Nytt om Slektshistoriewiki

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Nytt om Slektshistoriewiki


Arbeidet med å innarbeide boken «Ordliste for ættegranskere» av Cato Krag-Rønne utgitt i 1946 er nå ferdigstilt. Boken inneholder rundt 2400 ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m. Se gjerne avsnittet «Prosjektbeskrivelse» for flere detaljer.
http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Ordliste_for_%C3%A6ttegranskere_(bok)

Messetilbudet utvides

Publisert den | av David Widerberg Howden | Legg igjen en kommentar på Messetilbudet utvides

I forbindelse med Myheritage-konferansen forlenger vi messetilbudet fra slektsforskerdagen på både medlemskap og enkelte produkter. Dette tilbudet vil gjelde både i nettbutikken, på stand og de som besøker oss i våre lokaler på Lørenskog, på Lørdag holder vi nemlig åpent og det blir tema: Slektsforskning i Solør, Eidsvoll, Hurdal og Feiring. DNA og skogsfinsk slektsforskning.

Jordegods som kilde til slektskap

Publisert den | av David Widerberg Howden


Med kjennskap til arverett og odelsrett mener Klaus Johan Myrvoll å kunne avlive flere av mytene knyttet til den kjente Aspa-ætta.
Randi Elisabeth Hagen/NSF – 30.09.2018
Til daglig arbeider Klaus Johan Myrvoll som førsteamanuensis i nordisk ved Universitetet i Stavanger. De som forsker på Aspa-ætta, kjenner ham som skribent i NSF, blant annet av artiklene «Eitkvart nytt um Aspa-ætti» (1998) og «Margrete i Aspa – løysing på floken» (2007). På slektslørdagen til NSF 29.09.18 hadde vi glede av å høre ham snakke om den aller siste forskningen på Aspa-ætta. Han arbeider nå med en ny artikkel der flere myter knyttet til ætta blir avlivet. 

Hoveddrag i arveretten

Myrvoll innledet foredraget med å skissere hoveddragene i arveretten.
– Det er tre ulike kronologiske sjikt i lovverket. Før 1274 hadde vi landskapslovene. I 1274 kom Magnus Lagabøtes landslov. Denne ble i hovedtrekk oversatt til Kristian IVs norske lov i 1604. I 1687 kom helt ny arverett, gjennom Kristian Vs norske lov, sa Myrvoll før han gikk nærmere inn på disse lovene med eksempler fra Aspa-godset.

Trond Ivarsson?

Myrvoll tok først tak i de aller eldste slektslinjene i Aspa. På 1400-tallet var både Aspa og Jøa (utenfor Smøla) delt i to eiendommer. Han spør seg hvordan et hovedbøle som Aspa kunne ha blitt delt i to, og hvordan slektsforholdene egentlig var fra 1300 til 1500. Vi vet at eierne av Aspa og Jøa var Aslak Jonsson (nevnt 1443) og Kristina Toraldesdotter (nevnt 1460), og at de hadde hver sin halvpart. I forsøket på å definere slektsforbindelsene mellom disse har to ulike hypoteser blitt levert slektsmiljøet knyttet til hvem som var foreldrene til erkebiskop Olav Trondsson (ca. 1405–1474) og Ivar Trondsson i Aspa:
Hypotese 1: Trond Toraldesson, sønn av herr Toralde «Smørhatt» Sigurdsson og hans første kone Ragnhild? Gift med Jorann Aslaksdotter.
Hypotese 2: Trond Ivarsson, rådsmann i Bremsnes. Frillesønn av en ukjent Ivar og den velstående Adalis Erlingsdotter? Gift med Jorann Aslaksdotter.
Myrvoll stiller seg kritisk til hypotese 2. Var Trond sønn av Adalis Erlingsdotter, ville han trolig ha vært tremenning med sin kone Jorann. Dette var ikke forenlig med ekteskapsreglene på 1400-tallet, sier han. Han mener derfor at arven fra Aspa er svært relevant for å avgjøre om Trond Ivarsson har en plass i Aspa-ætta. Av brev fra 1443 og Aslak Bolts jordebok vet vi at Aslak Jonsson, far til Jorann Aslaksdotter, eide halve Aspa og halve Jøa. Av brev fra 1460 og Aslak Bolts jordebok vet vi at fru Kristina «Smørhette» Toraldesdotter eide den andre halvdelen av både Aspa og Jøa. Størrelsen på godset som Kristina solgte til Olav i 1460, impliserer at enda flere av gårdene var halvparter.
– Når ble et hovedbøle som Aspa delt i to?, spør Myrvoll.
Adalis Erlingsdotter eide annet jordegods på Nordmøre, mens mannen Toralde Sigurdsson hadde sitt gods i Vestfold, Østfold og Båhuslen. Siden Kristina Toraldesdotter arvet Aspa-gods, må derfor dette ha vært fra moren, Adalis. Hun kan ikke ha hatt en ektefødt halvbror ved navn Trond Ivarsson, for da burde han ha arvet Aspa. At Adalis skal ha hatt en frillesønn før sitt ekteskap med ridderen og riksråden Toralde Sigurdsson, finner han svært lite sannsynlig. Med andre ord må det være Adalis som har vært i slekt med den andre eieren av Aspa og Jøa, Aslak Jonsson. Myrvoll mener de trolig var søskenbarn gjennom mødrene sine, og presenterer et nytt slektskart for disse grenene, der to døtre er arvinger av Aspa og Jøa m.m.

Hadde Jon Ivarsson barn?

Myrvoll presenterte videre en teori omkring Jon Ivarsson i Aspa og Veien (nevnt 1504–20, d. etter 1523), som var sønn av Ivar Trondsson i Aspa og morbror til Trond og Torstein Eirikssønner. Han viser til at det på Aspa-tavlen fra reformasjonstiden ikke er ført opp noen barn til Jon. Likevel har flere hevdet at Jon må ha vært far til Ivar Jonsson på Stokke, Kvernes-presten Peder Jonsson og Guru Jonsdotter gift med Torstein Eiriksson. Guru og Torstein hadde i så fall blitt søskenbarn, noe som var imot ekteskapsreglene på denne tiden.
Igjen bruker Myrvoll jordegodset for å understøtte hypotesen sin om at disse tre ikke var barn til Jon Ivarsson. I tiendepengeskatten 1520–21 la Jon Ivarsson en skatt på 37 lodd sølv for jordegods, noe som etter en omregning historikeren Audun Dybdahl har foretatt, kan regnes om til et jordegods på 12 spann og 1 øre. Dette gir stort sammenfall med skiftet i 1554 mellom Torstein Eiriksson og brorsønnen Jon Trondsson, der godset var på 12 spann og 2 1/2 øre. I godset var blant annet Aspa, Bogsaspa og Nastad, alt på Aspøya, gårder som Jon Ivarsson trolig må ha eid. Med andre ord gjelder skiftet i 1554 trolig arven etter Jon Ivarsson. Hans søster (av samme far) var Sunnive, gift med Eirik, som hadde sønnene Torstein og Trond og datteren Marita. Torstein og Trond må ha vært de nærmeste arvingene hans.

Hvor ble det av Torstein Audunsson?

Trygve Width nevner i sin artikkel om Aspa-ætta fra 1926 en student, Tostanus Ovendi Norwegus (Torstein Audunsson?), immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1592. Width gjetter på at han var en tredje sønn av Audun Torsteinsson i Aspa, i tillegg til Ivar i Aspa og Eirik på Kvalvåg. Det finnes ikke flere spor etter Torstein.
– Kan jordegodset hjelpe?, spør Myrvoll.
Mens Audun Torsteinsson døde før 1588, levde enken, hustru Lisbet, helt til 1623. Myrvoll har sett på hvordan godset fordeles etter hustru Lisbets død, der brødrene Ivar og Eirik Audunssønner arver over 11 spann hver. Flere av døtrene arver jordegods på mellom 3 og 3 1/2 spann. Siden dette ikke går opp med vanlige bror- og søsterparter, er det sannsynlig at Torstein var død før moren, og at han var barnløs. Arvereglene var den gangen slik at brødrene Ivar og Eirik ville arvet hans brorpart. Myrvoll mener at regnestykket med bror- og søsterlodder i dette skiftet er et sterkt argument for at Tostanus Ovendi Norwegus virkelig hørte til Aspa-ætta.

Jordegods nyttig kilde

Gjennom foredraget synliggjorde Myrvoll hvordan jordegods kan være en svært nyttig kilde for rekonstruksjon av slektssammenhenger. Jorann Aslaksdotter var gift med en Trond Toraldesson, ikke Trond Ivarsson. Jon Ivarsson i Aspa hadde ikke barn, så opphavet til søsknene Ivar, Peder og Guru må søkes et annet sted. Audun Torsteinson og hustru Lisbet hadde trolig en sønn Torstein, som ble student i 1592, men som døde ung uten etterkommere.
Vi takker Klaus Johan Myrvoll for en svært interessant slektslørdag hos NSF og venter spent på den kommende artikkelen!

Nyttige kilder:

Skogfinneforskeren

Publisert den | av David Widerberg Howden | 2 kommentarer til Skogfinneforskeren

 

Jan (til høyre) sammen med sin fjerne finske slektning Juha Pentikäinen foran huset på Finnskogen. Jans morsside tilhører denne slekta. Foto: Privat

I tillegg til styreverv i NSF og stort engasjement i flere foreninger, arbeider Jan Myhrvold nå med å relansere nettsidene til foreningen Skogfinsk genealogi.

Randi Elisabeth Hagen/NSF – 22.09.2018
Høsten er travel for Jan Myhrvold (54), styremedlem i NSF. Til daglig arbeider han som økonomisjef hos gartnerigrossisten LOG. For mange er han også kjent som mannen bak Fennia (lat. Finland), nettstedet med fokus på skogfinsk genealogi. Her presenterer Jan artikler basert på egen og andres kartlegging og analyse av finnebosettinger i Sverige og Norge. I disse dager arbeider han med den planlagte gjenåpningen av nettsidene, som skjer i oktober.
-Slektsforskning er en fin innfallsport til både generell og lokal historie. Samtidig har jeg en spesiell interesse for å finne ut hvorfor folk flyttet på seg og hvor de flyttet og kom fra, sier Jan engasjert.

Kartlegger hele Finnskogen

Interessen for nettopp skogfinsk slekt ble vekket da Jan fant det første finske slektsnavnet hos egne forfedre. Den gangen var Solør Slektshistorielag sine «Finneslekter»-hefter (1990-tallet) til stor motivasjon, sammen med bygdeboka «Grueboka Finnskogen» (1991).
Systematisering av kirkebøker i Grue ble så krevende og spennende at Jan allerede i 1993 begynte å kartlegge hele Finnskogen ved hjelp av oversikter i Excel.
– Det startet med at jeg måtte finne ut hvilken Marte Persdatter av fem mulige som var min. Alle var født nær 1780 og flere var på ulike steder da de ble døpt, konfirmert og viet. Etter at jeg fant den rette forsto jeg at jeg måtte gjøre det samme for å komme nærmere inn på hele det skogfinske området, for her flyttet folk mer enn ellers i samfunnet – både over sognegrenser og riksgrensen.
Jan har linjer til Finnskogen gjennom alle besteforeldrene sine. Tre av dem var fra Grue. Han har stor glede av å ha arvet sin fars hus på Grue Finnskog. Slektsinteressen har han kanskje også arvet derfra.
– Jeg hadde to bestefedre som var litt interessert i forfedrene sine og fortalte historier som fenget. Jeg noterte og fikk besteforeldre og noen oldeforeldre fra begge. Dermed var jeg tilbake til 1809 på den eldste i treet mitt nesten før jeg startet.

Spennende kilder

Gjennom slektsarbeidet har Jan blitt godt kjent med kilder til skogfinnene. Den siste tiden har han gjenoppdaget det finske «Generalregisteret over bosetninger», et register som dekker store deler av Finland og er basert på skattelister. Registeret ble satt sammen for hånd på 1900-tallet, men er nå digitalisert. Jan vil også trekke fram Carl Axel Gottlunds dokumenter fra besøk og brevveksling med folk på Finnskogen på 1800-tallet.
– «Folkmängden på Finnskogarne» (1823) er ei slags folketelling som det ikke finnes maken til. Dokumentet, som nå er gitt ut i bokform, inneholder finsk slektsnavn på over 3 000 personer. Den går over på svensk side og dekker området fra nordre del av sognene Eidskog og Eda i sør til Finnskogen i Elverum og Norra Finnskoga i Nord.

Fortsatt uløste problemer

Selv om store deler av Finnskogen i dag er godt gjennomforsket, mener Jan at det finnes mange uløste problemer. Han arbeider blant annet med å finne de foreløpig ukjente finske slektsnavnene til de tidligste bosetterne på Ringerike, Nes, Hadeland og Toten, samt i Finnemarka, Hurdalen og Aurskog. En utfordring knyttet til skogfinnene er i at man må forske godt på tvers av land og fylker.
– Det typiske er at i mange tilfeller kan løsningen på 1600-tallsproblemer ligge flere hundre kilometer unna. De bevegde seg mye på denne tiden, sier Jan.
DNA-testing har også vist seg å kunne løse opp i noen floker. De siste årene har Jan derfor investert mye tid i «Det skogfinske DNA-prosjektet». Sammen med en gruppe slektsforskere leter han blant annet etter mannslinjer fra finner på 1600-tallet.

Fennia.nu relanseres

Gjennom nettsidene Fennia.nu har Jan de siste årene organisert et flott samlingspunkt for slektsforskere med interesse for dette skogfinsk genealogi. I slektsbasen kan man finne informasjon om finske slektsnavn som mange møter på i slektsgranskingen. Oversikter knyttet til DNA-testing legges også frem her. For tiden revideres artikler og oversikter. Når de relanseres i oktober i år skal de igjen bli lett tilgjengelige for alle. Vi gleder oss!
****

Aktuelle lenker: