Da har det vært ferietid en stund for foreningen, våre lokaler er stengt for vedlikehold og åpner igjen i August. De fleste tar nok da også fri fra slektsforskningen, men som webredaktør er det stadig noe å gjøre. Selv synes jeg sommeren faktisk er en tid for å forske, besøke slektninger eller steder der våre aner en gang bodde.
Men kanskje er det fortsatt slik at mange legger forskningen på hylla i sommerferien? Dette året har foreningen jobbet mye med å komme seg inn i nye lokaler etter flyttingen og vi er godt fornøyd med både besøk og aktivitet. Det betyr mye for oss som daglig har et ansvar for drift av foreningen.
Frivillige
Vi har fortsatt behov for frivillige som kan bidra med sitt engasjement til digitalisering av kilder, møteverter, bibliotek, nettressurser, artikler og arrangementer. Vi er et arbeidende styre, som utfører det meste av arbeidet og flere av oss vil jobbe med vedlikehold av lokalene i sommer, heldigvis har vi også flere frivillige som bidrar og uten dem ville vårt arbeide vært mye tyngre.
Prosjekter
Vi har flere digitaliseringsprosjekter på gang og skifteregisteret håper vi å få på plass snart. Som webredaktør har det også ikke manglet på jobb, da alle flip-bøker som før ble laget i Flash-format nå må lages på nytt i et annet format (HTML5) og pga. sikkerhetsvarsler i nettlesere har sidene nå fått SSL-sertifikat og jeg har måttet koble fra og flytte på en rekke ressurser fra de gamle nettsidene (ikke helt ferdig). Arbeidet med oppdatering av Folk på Agder 1500-1611 har nå blitt oppdatert før jul og nå før sommeren og slike omfattende kildeportaler er det mulig at vi kan få til for flere geografiske områder. Vi har på vent endel avfotograferte kilder for flere områder og vi ser på hvordan dette best kan presenteres på sidene og har du avfotograferte kilder eller transkriberte kilder du ønsker å få publisert er det bare å ta kontakt med webredaksjonen.
Som webredaktør har det vært mye arbeid i kulissene og dermed mindre synlig aktivitet på nettsiden i perioder. Selv har jeg i tillegg vært opptatt med avslutning av studier og bidrag til den norske DNA-boken, som jeg håper vil bli en god ressurs for slektsforskere i Norge.
Kontortelefonen vil være stengt i sommer, så hvis dere må ha tak i oss må dere sende en epost.
Ordre til vår nettbutikk vil bli effektuert og varene sendt en gang i uken.
Henvendelse til styret: kontor@genealogi.no vil bli besvart en gang i uken.
Henvendelse til webredaktør: webredaksjon@genealogi.no vil bli besvart en gang i uken.
Vi ønsker alle våre medlemmer og brukere av nettsiden en riktig god sommer!
Vi har lenge sett på mulighetene for å få skrevet en norsk DNA-bok, med norske eksempler og faguttrykk, som både kan brukes av de som er helt ukjente med temaet og de som har jobbet med DNA en stund. Men da vi fant ut at det ble for mye arbeid å gjøre dette helt fra grunnen av, begynte vi å se på mulighetene til å oversette en slik bok, det førte til at vi tok kontakt med Peter Sjölund om mulighetene til å bruke hans bok som skjelett for å skrive en norsk utgave. Boka har i Sverige vært en stor suksess og ført til mange nye oppdagelser.
Nå har vi endelig kommet i havn med prosjektet og vi har da også tatt med flere norske eksempler og mener at vi har fått en helhetlig norsk utgave, med gode eksempler og nye synsvinkler som ikke har vært publisert før, hverken på norsk eller i tidligere utgaver. Vi er også takknemlig for all god hjelp og innspill fra noen av Norges beste DNA-slektsforskere, uten disse og Peter Sjölunds bok, hadde dette vært en mye større oppgave å løse. Boka har nå ankommet og de fleste som forhåndsbestilte har nå mottatt bøkene, vi håper på gode tilbakemeldinger, mye ny lærdom og nye oppdagelser. For deg som ikke har bestilt ennå kan den bestilles i slektsbutikken eller kjøpes direkte fra foreningen i våre lokaler på Lørenskog (stengt i ferien).
Da begynner årsmøtet å nærme seg og snart sendes DNA-boka til trykking (1. juni), i det samme avslutter vi forhåndssalget og vi dekker da ikke lenger frakt. Men mens dere venter så finnes det mye interessant og variert lesestoff i nyeste utgave av Genealogen. Litt om dette nummerets innhold kan leses på Dag T. Hoelseths blogg.
Det innkalles herved til ordinært årsmøte i Norsk Slektshistorisk
Forening tirsdag 28. mai kl 19:00 i foreningens lokaler
i Industriveien 6 på Lørenskog.
Program
Rune Nedrud ønsker velkommen
Petter Molaug, arkeolog: Hjemmelagd eller importert? Nødvendig eller europeisk mote? Hvor mye var de selvforsynte på gårdene i middelalderen og i hvor stor grad var norske områder en del av europeiske handelsruter? Hvilke varer ble det handlet med i sen vikingtid og i middelalderen? Det var store endringer i både vareslag og handelsvolum i løpet av 500 år. Hvordan foregikk handelen og hvem var det som handlet?
Rasch-fondet: Presentasjon av beste artikkel i Genealogen/NST 2017-2018
Årsmøte:
a. Valg av møteleder
b. Valg av protokollfører og to medlemmer til å undertegne protokollen sammen
med protokollfører.
c. Årsberetning
d. Årsregnskap med revisjonsberetning
e. Fastsettelse av kontingent for 2020
f. Valg av styre, to revisorer og valgkomité (se innstillingene side 55)
Avslutning:
Medlemmenes 5-minutter
Sosialt med enkel servering
(Vi tar forbehold om endringer i programmet)
Nå har krigsseilerregisteret passert 50.000 navn. Registreringen ledes av Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) i partnerskap med Lillesand Sjømannsforening og har fått mange bidrag fra frivillige bidragsytere siden starten i januar 2016. Kvalitetssikring av registeret vil være ferdig i mai 2019, men det gjenstår også å registrere utenlandske krigsseilere som var en del av den norske handelsflåten under krigen og tilsammen vil registeret passere 70.000.
For å finne gode kilder om krigsseilere kan man kontakte arkivverket endel av opplysningene kan være sensitive og dermed må man søke om innsyn. For de som var i utenriksfart er det også gode kilder å finne på Ancestry (abonnement) og hvis du kjenner til hva skipet het, kan man gjerne finne interessante opplysninger på Warsailors. En annen og kanskje den viktigste kilden er brev som ble sendt hjem.
Min bestefars bror
Min bestefars bror Per Howden, var født i Egersund i 1917 og hadde sine barneår i Chicago, han ble tidlig opplært i barberfaget av sin far og da faren ble syk og døde i 1932, tok han over barbersalongen i Egersund. Men på 30-tallet var det dårlige tider og mye av betalingen ble isteden gjort med byttehandel, slik han gjorde for å få seg en dress hos Rabinowitz, Per barberte og klesbutikken skaffet dress og klær til familien. Men det var ikke mulig å brødfø en familie på det han tjente, i mai 1937 er han med på å stifte Egersunds arbeidsløses forening og i Desember 1938 vervet han seg inn i den amerikanske handelsflåten. Han dro fra Oslo og mønstret på oljetankeren M/T Ohio som da var på verftet i Hamburg.
Han sender et brev hjem datert 25 September 1939 og skriver at skipet hadde vært i Lisboa i 14 dager. M/T Ohio hadde vært på vei med bensin til England og Frankrike, da de hørte om krigsutbruddet 1 September. Først dro de i retning Norge, så til Boston, før de fikk beskjed om å ankre opp i Portugal som da var nøytral, der de ble til november 1939. Han skrev at han gledet seg til å komme hjem, men lite visste han og familien om at han aldri skulle komme hjem.
Så drar de videre til San Francisco i California, som sammen med Melbourne i Australia skulle bli hans base. Oljetankeren drar i skytteltrafikk mellom det amerikanske kontinentet og Australia, men er også innom New Zealand, Indonesia, Singapore, Shanghai i Kina, Fiji, Japan, Sør Afrika, Bahamas, Bombay i India, Iran, Bahrain og Venezuela.
I April 1945 blir Per syk og legges inn på et sykehus i Panama, men blir beordret ombord etter noen dager, da de skulle videre i retning Sydney i Australia. Men sent på kvelden 4. mai, bare noen dager før de hadde vært fremme, møtte han ikke opp på vakt kl. 20:00 og blir meldt savnet og det ble igangsatt leteaksjon ombord og i sjøen, men han hadde falt over bord i bråsjøen og i mørket ble han ikke funnet.
Hjemme i Norge ventet familien på at han skulle komme hjem, min bestefar hadde også gjort seg klar til å avløse sin bror og ble i August 1945 registrert som sjømann. Men da beskjeden kom ble det et sjokk for dem alle og sjømann på havet ble min bestefar aldri. Hos min bestefar hang alltid bildet av storebroren og utmerkelsen Frihetsmedaljen, ingen tvil om savnet og hvem som var familiens store helt.
Arkivverket har nå publisert at de skal få transkribert alle kirkebøkene fra perioden 1815-1900. Dette gjøres i samarbeid med Familysearch, Myheritage og Ancestry, som også legger ut de samme kildene i sine databaser. Dette samarbeidet startet med transkribering av folketellingen 1891, som nå er blitt søkbare. Det er positivt å tilgjengeliggjøre dette materialet og det blir spennende å følge med på prosjektene.
Mange nye utfordringer og interessante oppdagelser venter deg når du gir deg inn i DNA-slektforskningens spennende verden. Og du vil garantert finne nye slektninger, hvor noen vil bli dine nye trivelige slektsforskervenner.
DNA gir deg ikke alle svar vedrørende slekten din, men i kombinasjon med tradisjonell forskning i skriftlige kilder er DNA et kraftfullt verktøy som kan ta din slektsforskning til nye høyder.
Boken er skrevet av Peter Sjölund, en av pionérene innen svensk DNA-slektsforskning. I boken viser han hvordan DNA arves og hvordan du kan bruke DNA for å verifisere papirforskningen, identifisere ukjente forfedre og kartlegge slektskap i tiden lenge før det finnes skriftlige kilder. Boken er oversatt av Rune Nedrud i samarbeid med David W. Howden. Boken er utstyrt med norske eksempler og et nytt kapittel.
DNA i slektsforskning utkommer til sommeren. Vi regner med stor pågang og fare for at førsteopplaget på norsk raskt kan bli utsolgt. Bestill i vår nettbutikk Kun kr. 369,–
Hvis du opplever problemer med nettsiden, ikke får gjennomført kjøp eller ikke får tilgang til det som er lagt ut, så ta gjerne kontakt på support@genealogi.no
I det siste har vi jobbet med å skaffe SSL-sertifikat til nettsiden, dette på grunn av at nettlesere og virusprogrammer har strammet inn på sikkerheten, litt om forskjellen mellom https: og http: kan leses her.
Alt av aktivitet som skjer på våre nettsider www.genealogi.no er sikret og kryptert, men gamle filer (flipbøker publisert før oktober 2017) ligger under nettadressen old. noe som påvirker hvordan enkelte nettlesere vurderer sidene, det kan da føre til at man får opp et varsel om usikker side. Det jobbes derfor med å produsere nye flip-bøker, dette er et stort arbeid og det er mulig at enkelte filer i en periode vil være utilgjengelig frem til det er løst.
Obs! enkelte sider er nå utilgjengelig frem til alt er overført:
Mye av fremtidens og dagens slektsforskning beveger seg mer bort fra de tradisjonelle kildene. Har vi noen få opplysninger, kan vi ved hjelp av noen tastetrykk søke oss frem til forfedre i søkbare folketellinger og databaser som Historisk befolkningsregister. Det er ikke bare i Norge at vi har slike registre, også Danmark har et slikt prosjekt gående.
Kommersielle databaser
Men det er de store kommersielle databasene som kanskje er det største hodebryet for mange tradisjonelle slektsforskere. For her kan man legge inn sitt slektstre, så får man opp forslag på personer som kan være samme person, mange godtar disse forslagene blindt uten å sjekke nøye om det faktisk er samme person. Denne funksjonen hadde fungert bra, hvis flere tenkte at de bør brukes for å dobbeltsjekke at egne opplysninger stemmer og at de kan brukes for å sette deg på sporet til faktiske kilder. Men slik bruker mange ikke verktøyene, de brukes for å samle flest mulig personer. Skriftlige kilder, bilder, bumerker og DNA er i dag viktige kilder for slektsforskningen. Sammen bidrar disse kildene til å levendegjøre og bekrefte det vi finner om våre forfedre.
Vi har jo ofte hørt at grunnen til at eldre bygdebøker inneholder mye feil og mangler er at de ikke klarte å sammenligne store datamengder av opplysninger og navn. Det burde ikke være problemet for dagens slektsforskere, men allikevel tyr mange til lettvinte løsninger. Selv bruker jeg gjerne verktøyene, men da for å komme i kontakt med andre som driver med akkurat den samme grenen som meg eller å faktisk få et spor til en kilde jeg ikke selv hadde funnet.
Slektsforskning med DNA
I de siste årene har DNA blitt en viktig del av slektsforskningen, kanskje like viktig som bruk av data i slektsforskning har fått. Med DNA kan vi faktisk få bekreftet om det vi har forsket frem stemmer og om presten har fått registrert riktig i kirkebøkene. For DNA kan ikke lyve, men det er allikevel mange som overtolker DNA på samme måte som man kan gjøre med skriftlige kilder. Ja, for DNA er faktisk en god kilde hvis det brukes på riktig måte. Slekt kan bekreftes ved hjelp av Y-DNA (farslinjer), mt-DNA (morslinjer), X-DNA og autosomal-DNA.
Den typen DNA som vi kan bruke til å bekrefte de lange historiske linjene er de som følger mors og farslinjer. Men den typen DNA som mange bruker i sin forskning arves på tvers av disse linjene og kalles autosomalt-DNA. Vi har DNA fra alle våre forfedre opp til 2-tippoldeforeldre, men andelen vi deler med disse er svært varierende og vi skal ikke lenger tilbake enn 4-menninger før vi har slektninger vi ikke deler noe som helst DNA med. Lenger tilbake enn 2-tippoldeforeldre, er det svært mange forfedre som vi ikke arver noe som helst DNA fra. Går vi så langt tilbake som 1450 (18 generasjoner) vil vi ha hele 131.072 forfedre, men kun maksimalt 1090 av disse har vi DNA fra og da deler vi gjennomsnittlig omtrent kun 0,1% DNA med hver av disse.
Derfor er det ikke mulig å bruke autosomalt-DNA til å bevise noe som helst så langt tilbake i tid, skal vi være på den sikre siden må forbindelsen som skal bekreftes være innen 5-6 generasjoner og hvis man har triangulerte treff mulig noen generasjoner lenger. Det er derfor Y-DNA og mtDNA er så viktig for å bekrefte eldre slektslinjer, da dette er DNA som arves inntakt med noen endringer gjennom alle generasjoner og tilbys av et fåtall selskaper, der Familytreedna er det største.
Ancestry har lenge hatt en funksjon der man fikk tips om felles forfedre i slektstrærne, siden ble dette også en del av trefflisten på deres DNA-tester og nå har de tatt steget litt lenger. Nå får du gjennom funksjonen Thrulines opp en liste med dine forfedre og ved å trykke på en av disse kan du få opp et slektstre som viser om det er flere av dine treff som kan stamme fra denne anen. Mye av dette stemmer og her har man kombinert sammenligning av slektstrær med DNA-treff på en helt ny måte.
Men så har også Myheritage lansert omtrent det samme, men i annen innpakking, her kalles funksjonen Theory of Family Relativity. I dette verktøyet lages det en teoretisk forbindelse mellom to personer basert på at de har DNA-treff og navnelikhet i slektstreet. Men de tar det steget videre, hvis du og treffet ikke har fylt ut alt i treet, bruker de opplysninger fra flere slektstrær for å konstruere en mulig forbindelse. I begge tilfeller brukes det avansert ai-teknologi for å gjenkjenne mønstre og navn, men de er langt fra feilfrie og har noen godkjent noe som var feil i et annet slektstre har det konsekvenser for andre. Dette gjør sammen med andre typer «smart-matches» det lett å importere og spre videre feil, men da er det viktig at vi selv tar ansvar for hva vi har i våre egne slektstrær og tar kontakt der det åpenbart er noe feil.
Automatiske funksjoner
Heldigvis har noen av disse databasene også en funksjon som automatisk går gjennom slektstreet for å se etter feil, det kan være at fødselsår er etter at mor er over en viss alder eller død, eller at en person lever mye lengre enn det som er forventet. Nivået det søkes etter kan man også velge selv og da kan man begynne å tenke at kanskje noe av denne nye teknologien har noe for seg? Noe som også har begynt å komme er ansiktsgjenkjenning, jeg er vel ikke den eneste som har mye gamle bilder med ukjente ansikter?
Blir fremtidens slektsforskere arbeidsledige?
Fremtidens slektsforskning vil da kanskje utnytte mer av det arbeidet som allerede er lagt ned av andre, da vil man kanskje tro at slektsforskning blir utvannet og ikke nødvendig? For det er vel ikke slektsforskning å bare taste inn navnet sitt og få automatisk inn en hel slektstavle? Da vil kanskje slektsforskningen dreie seg mer om å finne de gode historiene, det som ikke passer inn i en database og de utallige kildene som fortsatt ikke er forsket på. For som mange sier, løser vi et spørsmål finner vi gjerne to til? Vi vil nok ikke bli arbeidsledige selv om mer blir transkribert og forbindelser blir automatisk funnet. Det vil alltid være mer å finne, men da blir kanskje slektsforskning mer for de som vil videre og dypere?
I år som tidligere arrangerer vi Data-LAN (LAN-party) 26-27. januar. Det blir en helg der du kan møte andre slektsforskere, dele erfaringer og lære av hverandre. Siden det arrangeres i våre lokaler på Lørenskog, har vi også tilgang til vår store boksamlig med kilder fra inn og utland. Det blir foredrag, konkurranser og tilgang til foreningens nettressurser bla. til vår sponsor Arkivdigital. Det er begrenset med plasser så meld deg på! For å få utbytte av helgen er det nødvendig å ha med egen PC. Lørdag
11:00 Åpning
12:00 Velkomst v/Rune Nedrud.
13:00 DNA-testing i 2019 v/Jan Myhrvold
15:00 Matservering
16:00 DNA paneldebatt, med ofte stilte spørsmål
17:00 Foredrag om den spennende kilden Danske kanselli v/Rune Nedrud
20:00 Slektsnøtter med pizza og medbrakt
22:30 Formannens Kahoot
Søndag
11:00 Verktøy til bearbeiding av DNA-resultater: DNA Painter, Gedmatch, ADSA v/David W. Howden, Randi Hagen og Sigmund Steinsbø
12:00 Lunsj
14:00 Møte med en arkivar
Sted: Det blir arrangert i våre lokaler på Visperud, Lørenskog. Mat: Det serveres mat gjennom arrangementet og Lørdag kveld blir det pizza. Dette er inkludert i prisen, men ta med egen drikke. Overnatting:Triaden hotell ligger like i nærheten, ellers er det bare å ta med seg sovepose og liggeunderlag for de som vil bli i lokalene. Parkering: Gratis parkering Antall plasser: 24.
Da har det vært ferietid en stund for foreningen, våre lokaler er stengt for vedlikehold og åpner igjen i August. De fleste tar nok da også fri fra slektsforskningen, men som webredaktør er det stadig noe å gjøre. Selv synes jeg sommeren faktisk er en tid for å forske, besøke slektninger eller steder der våre aner en gang bodde.
