Nasjonalbiblioteket har etter at bevilgningene på nasjonalbudsjettet for 2023, kunngjort at de må kutte mer enn 20 millioner på budsjettet. Noe som fører til at en rekke tilbud til publikum må kuttes. Konsekvensene er også stans i mottak av private samlinger, og arkiv, samt innkjøp av norsk materiale fra utlandet. Det blir også kortere åpningstid og lengre ventetid på lån. En konsekvens er digitalisering av nytt materiale bremser opp, og at 100.000 digitaliserte bøker, nå blir utilgjengelig for publikum.
Dette kommer på toppen av at sperrereglene for digitalisert materiale på digitalarkivet endres. Dette gjøres for å følge gjeldene forskrifter for publisering og personvern. Endringene gjelder fra 23. februar, men har tilbakevirkende kraft, slik at alt publisert materiale må følge de nye retningslinjene.
Mens noe blir mer begrenset, er det også andre digitaliserte kilder som blir mer tilgjengelig:
- Konfirmerte var tidligere sperret i 100 år, nå er de sperret i 86 år.
- Trolovede og viede, var tidligere sperret i 60 år, men er nå sperret i 82 år.
- Flyttelister var tidligere åpne lister, mens de nå er sperret i 100 år.
- Innmeldte og utmeldte i statskirken, var tidligere sperret i 60 år, men er nå sperret i 100 år.
- Døde, dødfødte og begravde, er sperret i 80 år.
- Kommunikanter er sperret i 86 år.
I sum er det mye vi som slektsforskere nå mister tilgang til, og begynnelsen av 2023 lover dermed ikke gode tider for tilgjengelighet. Man kan jo spørre seg hvor sensitivt døde og begravde er, da andre dødslister er mer tilgjengelig, men her henger det nok sammen med at dødsårsak ofte nevnes. Det er særlig hensynet til personvern rundt rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt helseopplysninger, opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser som det nå strammes inn på.
Stengt for kommentarer.